Les festivalens omtale «Science on the Verge: The Next 10 Years of Nanomedicine»

World Science Festival vil finne sted i New York City den 29. mai til 2. juni 2013. Festivalen bærer overskriften «Infinite Ideas. Infinite Inspiration».

Festivalens presentasjon av Bjørn Torger Stokke.

Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab (DKNVS) feirer den store danske fysikeren Niels Bohr og kvantefysikkens store gjennombrudd med den første atombeskrivelse i 1913. Vilhelm Bohr, Niels Bohrs sønnesønn kommer fra USA for å fortelle om sin farfar og hans hustru Margrethe, kjent også fra skuespillet og filmen "Copenhagen." Fra NTNU kommer fysikkprofessor Jan Myrheim og forklarer og spør om vi kan forstå kvantefysikk. Kunstviteren Nina Lager Vestberg (NTNU) har besøkt Bohr-arkivet og forteller hva hun fant der.
Les mer om Niels Bohr, en vitenskapens gigant

Suhmhuset 24. mai kl 1900. Fri adgang

Hundre år med Niels Bohrs atommodell

Av  Emil J. Samuelsen, Institutt for fysikk, NTNU

Det skjedde mykje på naturvitskapsfronten dei første åra av 1900-tallet, slik at det no 100 år seinare er noko å jubilere for omtrent kvart år. For oss i Norden er det i år verdt å markere 100-årsjubileet for danske Niels Bohr sin berømte modell for strukturen av atomet. Arbeidet fekk stor merksemd og gjorde den unge forskaren berømd, berre 28 år gamal (fødd 1885). Bohrs modell fekk avgjerande innverknad på utviklinga av vår forståing av den fysiske verda gjennom den disiplinen av fysikken som blir kalla kvantefysikk.
Les mer om Hundre år med Niels Bohrs atommodell

Kristian Fossheim er professor emeritus ved Institutt for fysikk (NTNU) og Preses i Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab (DKNVS).

Les mer om «New book on superconductivity by Kristian Fossheim»

Redaksjonsstaben i tidsskriftet består av professor Øyvind Grøn, Fysisk institutt UiO, og Høgskolen i Oslo (redaktør), professor Emil J. Samuelsen, Institutt for fysikk NTNU (redaktør), og cand. real. Karl A. Måseide, Fysisk institutt, UiO (redaksjonssekretær).

"Fra Fysikkens Verden"blir utgitt av Norsk Fysisk Selskap og kommer ut ved Universitetet i Oslo. Bladet har knytt til seg en redasjonskomité med medlemmer fra landets universitetsmiljøer.  NTNUs representant er Per Chr. Hemmer, professor em. ved Institutt for fysikk.

• Tidligere utgaver av Fra Fysikkens Verden

Søknaden er et samarbeid mellom Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU), Universitetet i Oslo (UiO), Universitetet i Bergen (UiB), og Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB).

Prosjektet "Norwegian Advanced Light Microscopy Imaging Network" søker om instrumentering for ikke-lineær optisk avbilding og Coherent Anti-stokes Ramman scattering (CARS).

Forskningsrådet har besluttet at 36 av de 70 mottatte søknadene om midler til forskningsinfrastruktur holder så høy faglig kvalitet og har så stor strategisk betydning for norsk forskning at de går videre. Midler kommer fra Nasjonal satsing på forskningsinfrastruktur.
Les mer om NT-prosjekter videre i kampen om infrastrukturmidler

Storskalasøknader til forskningsinfrastruktur

• 36 søknader skal konkurrere om en halv milliard (Forskningsrådet)
• Storskalaprosjekter som går videre til trinn 2 [pdf]

Arbeidet dreier seg om direkte målinger av båndstruktur til en todimensjonal elektrongass som er "begravd" to nanometer ned i et bulkmateriale. Båndstrukturen er funnet ved vinkeloppløst fotoemisjonsmålinger.

Det er såvidt vites første gang en har målt båndstrukturen direkte i et slikt "begravd" system.

Research highlights

Two-dimensional electron gases: Digging up band structures (Nature Nanotechnology)
Research highlights Nature Nanotechnology 8, 310 (2013) [pdf]

Publikasjon

Direct Measurement of the Band Structure of a Buried Two-Dimensional Electron Gas (Physical Review Letters)

Mange nysjerrige 2. års studenter tok turen innom utstillingen for å se nærmere på faget de har mulighet for å velge til neste år. De erfarne tredjeårs studentene anbefalte faget og den praktiske tilnærmingen til fysikkfaget på det varmeste.

Prosjektutstillingen fant sted i laboratoriene B3-151/155 i Realfagbygget tirsdag 7. og onsdag 8. mai. Den populære fysikklaben er utviklet og drevet av Lise Kvalø, en dyktig og dedikert  avdelingsingeniør ved Institutt for fysikk.

Glimt fra instrumenteringslab'en

Er du en spilledåse? Ikke Singstar, men Playstar
Her gjelder det å treffe de riktige tonene. 1) For å høre sangen, trykk start. 2) Legg sangen bak øret. 3) Gjør klar til opptreden. 4) Trykk start. Spill sangen! 5) Er du en SPILLEDÅSE?

 

Best in show

Alle besøkende ble oppfordret til å stemme på prosjektet de likte best og seieren gikk til utviklerne av spillet "Smash it" . Dette spillet fikk en stemme mer enn prosjektet "Det syngende vinglasset" som kom på en hederlig 2. plass. Premie gikk til vinneren.

Mer om prosjektutstillingen på facebook

Les mer om Hva driver studentene med på laben i emnet Instrumentering i Fakultet for naturvitenskap og teknologi sin facebook side

Astronomi laborative moment er et tilskudd til undervisningen og gir mulighet for eksperimenter innenfor temaet astronomi. Flere av forsøkene er "klassiske" og viser hvordan astronomer brukte sine kunnskaper både i matematikk og fysikk for å utforske verdensrommet. Forsøkene  vil også være av vitenskapshistorisk interesse i tillegg til det realfaglige.

Eksempler på oppgaver er måling av størrelse og avstand til månen og sola, størrelsen til sola og ikke minst jordas diameter. Avstanden til sola var f.eks. en viktig størrelse som skaleringsfaktor for resten av solsystemet.

Heftet omtaler også bruk av moderne målemetoder, digitale hjelpemidler som planetarieprogram og videoanalyseprogrammet Tracker.

Forfatter av heftet er Jonas Persson ved Institutt for fysikk, NTNU. Astronomi-laborativa moment (Jonas Persson).

Oversikt over publikasjoner i SL-serien (Program for lærerutdanning, Skolelaboratoriet)

Kontaktperson: Peter Berg

Magnus Lilledahl er førsteamanuensis ved Institutt for fysikk og her du kan lese mer om hans forskningsaktivitet; Clinical applications of nonlinear microscopy.

Bildene er så vakre at de har vært på utstilling. Kroppstokt - bildebrev fra det indre rom viste bilder fra kroppens bittesmå bestanddeler, og de medisinske bildene framsto som abstrakte kunstverk.

Les mer om Mikrobilder gir svar om gikt (Gemini)

Stoffene som legges til kan for eksempel være magnesium og silisium. Det trengs gjerne mindre enn én prosent innblanding.

Randi Holmestad, professor ved Institutt for fysikk, leder et prosjekt der forskerne modellerer og regner på disse nålene for å gi industrien bedre kunnskap og styrke modelleringer av aluminiumslegeringer. Regnejobben utføres av forsker Flemming Ehlers, som tar for seg kvantemekaniske vekselvirkninger mellom atomene, noe som er ekstremt tungt å regne på for datamaskinene.

Les mer om Prøver å forstå styrken til aluminium (Teknisk ukeblad)

Les også Avkoder styrken i aluminium (forskning.no)

Les mer om NTNUs nye dekaner og VM-direktør

• Flere kvinner i NTNU-ledelsen
• Nye ledere ved NTNU 2013

Forskning innen medisinsk avbildning spenner fra naturvitenskapelig- og matematisk teori, utvikling av ny teknologi og anvendelse av nyvinningene i klinisk forskning. Målet er å fremskaffe kunnskap som gir sikrere diagnoser og bedre behandling.
Les mer om utstillingen "Kroppstokt - bildebrev fra det indre rom" (Trondheim folkebibliotek )

Fotoutstilling i regi av NTNU

Medisinsk teknologi er ett av NTNUs tematiske satsingsområder. NTNUs teknologi og forskning er internasjonalt ledende innen medisinsk avbildning. Bildene er laget av forskere ved Det medisinske fakultet, St. Olavs Hospital og Fakultet for naturvitenskap og teknologi. Forskningsmiljøene Medical Imaging Laboratory, Institutt for kreftforskning og molekylær medisin, Klinikk for bildediagnostikk og Medical physics. Førsteamanuensis Magnus Lilledahl ved Institutt for fysikk har laget flere av bildene i utstillingen.

Tid og sted for utstillingen: 7. til 20. januar 2013 i Hovedbiblioteket 1. etasje

Noen av bildene i utstillingen

Ved hjelp av moderne teknologi som gjør det mulig å se ørsmå detaljer inne i kroppen løser forskerne stadig nye medisinske gåter. Når teknologien blandes med spesialutviklede farge- og bildeteknikker skapes vakre visuelle uttrykk ved hjelp av bildene fra MR og mikroskopteknikker. 

	Byggtegning Nettverk av kollagenfibre i brusk som dekker leddflater lager en sterk struktur som motstår krefter som oppstår når vi går, løper og hopper. Sykdommer kan føre til endringer i dette nettverket. Slike detaljerte bilder gir innsikt i sykdomsprosesser, og kan brukes som "byggetegninger" når man prøver å gjenskape brusk med stamceller. Foto: Magnus Lilledahl
	Epleskog Brusk som dekker leddflatene er utsatt for store krefter. Kollagenfibrene (grønne) må derfor være sterkt forankret. I bildet er leddflaten under nedre kant og "røttene" til kollagenfibrene ser ut som trekroner der de fester seg i den underliggende strukturen. De røde "eplene" er celler som vedlikeholder brusken med ny kollagen når den blir slitt. Foto: Magnus Lilledahl
	Nonstop Dette er chondrocyter, cellene som vedlikeholder brusk i leddflatene. Bildet er egentlig tre bilder hvor hver farge er tatt i litt ulik dybde i vevet. Man kan se tydelig at cellene bor i små grupper, og slik 3D-informasjon om strukturen er viktig for å forstå hvordan cellene "snakker sammen" og styrer hverandres aktivitet ved å sende beskjeder (molekyler) til hverandre. Foto: Magnus Lilledahl