Seminarer våren 2013
Intuisjoner og filosofisk metodologi
Foreleser: Jussi Haukioja
Sted: D117
Tid: torsdag, 10.15-12.00
Intuisjoner synes å spille en sentral rolle i (analytisk) filosofi.
Flere av de mest omdiskuterte argumentene innenfor analytisk filosofi bygger på tankeeksperimenter. Det er naturlig å tenke på tankeeksperimenter som verktøy for å få frem våre filosofisk relevante intuisjoner. Men hvorledes skal vi forstå slike intuisjoner? Er intuisjoner belegg for våre filosofiske teorier? I så fall, hvorledes skal de undersøkes? Har intuisjoner en annen rolle i filosofisk argumentasjon? I så fall, hvilken? Enn videre, kan en nøye seg med ens egne intuisjoner, eller må en "forlate lenestolen" og gjøre empiriske undersøkelser?
Disse spørsmålene er idag gjenstand for stor interesse i (analytisk) filosofi. I dette seminaret skal vi først se på tre eksempler ('case studies') på bruk av intuisjoner i filosofisk argumentasjon (i kunnskapsteori, i etikk, og i språkfilosofi). Deretter skal vi se på debatten om intuisjoners rolle i filosofi.
Pensum vil bestå av artikler og bokkapitler som vil være elektronisk tilgjengelige. Studenter som skal ta 15 eller 22.5 studiepoeng skal også skrive et essay over selvvalgt tilleggslitteratur.
Nietzsche
Foreleser: Solveig Bøe
Sted: D151
Tid: fredag 10.15-12.00
Temaet for dette seminaret er Nietzsches filosofi, men vekt på grunnidéene hans (overmennesket, den evige gjenkomst, viljen til makt,..), slik vi finner dem presentert og behandlet i arbeidene fra og med Also sprach Zarathustra i 1885 inntil han ble syk i 1889. Vi vil særlig forsøke å lese fram den historie- og tidsfilosofien som er «vevd inn i» disse tekstene.
Avhengig av deltakernes interesse vil også andre tidligere tekster og tenkere påvirket av Nietzsche (som for eksempel Bataille) kunne bli aktuelle, og studentene vil få presentere innlegg om Nietzsche, gjerne knyttet til egne prosjekt. Studenter som følger seminaret kan ta det som spesialemne i filosofi på 7.5 eller 15 studiepoeng. I siste tilfellet skriver man et essay i tillegg til skriftlig eksamen, og man vil kunne få presentere temaet for essayet i seminaret.
Forslag til sekundærlitteratur:
Richard Schacht: Nietzsche, Routledge, 1983.
Bernd Magnus & Katleen Higgins: The Cambridge Companion to Nietzsche, Cambridge University Press, 1996.
Leslie Paul Thiele; Friedrich Nietzsche and the Politics of the Soul, Princeton University Press, 1990.
Gilles Deleuze: Nietzsche and Philosophy, Columbia University Press, 1983.
Klassowski: Nietzsche and the Vicious Circle, Continuum, 1997.
Georges Bataille: On Nietzsche, Athlone, 1992
Klassiske biografier:
R.J.Hollingdale: Nietzsche, The Man and His Philosophy, Cambridge University Press, 1965.
Walter kaufmann: Nietzxsche: Philosopher, Psychologist, Antichrist.Princeton University Press, 1974.
Einstein eller Heidegger? Perspektiver på tidens filosofi
Foreleser: Truls Wyller
Sted: D134
Tid: onsdag 15.15-17.00
Forelesningene vil presentere to høyst ulike tilnærminger til tidens filosofi: den moderne fysikkens, representert ved Albert Einstein, og eksistensfilosofiens, representert ved Martin Heidegger. Mens den første konsentrerer seg om tidsforholdet mellom registrerte, fysiske hendelser, konsentrerer den andre seg om individets forhold til tiden i en sosial og historisk verden. Etter en innføring i de to tilnærmingene problematiseres forholdet mellom dem: Hva knytter dem sammen, slik at begge kan sies å dreie seg om "tid"? Hvilken tidsforståelse er eventuelt den mest grunnleggende?
Hovedlitteratur:
Michael Inwood, Heidegger: A Very Short Intrduction, Oxford: University Press, 2000
J. B. Kennedy, Space, Time, and Einstein, Mcgill Queens University Press, 2003
Truls Wyller, Hva er tid, Oslo: Universitetsforlaget 2011
Tilleggslitteratur blir delt ut på forelesningene.
Kultus, mytos, metafysikk, religion: Etterslep eller ressurser for det moderne sekulariserte samfunnet?
Foreleser: Helge Høibraaten
Sted: D134 Første gang 16.1.2013
Tid: onsdager 18.15-20.00
Vi lever i et sekulært samfunn, men aldri har de vestlige samfunn gitt rom for så mange forskjellige religioner og livsanskuelser. Så viktig er dette blitt at Jürgen Habermas har begynt å skille mellom en sekulær stat og et post-sekulært samfunn (et skille som imidlertid må forstås riktig.) Vi lever i en tid der det må tenkes post-metafysisk, hevdes det (fra Carnap til Heidegger til Habermas), men siden 1900 har det ikke manglet på metafysiske forsøk både innenfor og utenfor fagfilosofi (Friedrich Nietzsche, Ludwig Klages, Henri Bergson, Georg Simmel), med innslag av irrasjonalisme.
Vi lever i opplysningens tidsalder, men er likevel oversvømt av myter (og kanskje opplysningen selv har antatt mytens form, spekulerer Horkhheimer og Adorno) – er det Mytos som har overlevd eller moderne former for nostalgi som likevel brukes til identitetsoppheng? Vi lever i et kultursamfunn uten sterk kontinuitet med opprinnelige kultur og riter, som likevel er besatt av all slags kultiske tendenser fra metallrock til Wagners og Nietzsches bruk av det kultisk-dionysiske.
Det moderne samfunnet har erstattet Gud med de nihilistiske pengene, hevdet Nietzsche og Georg Simmel utdypet det. Dertil kommer riktignok en sentral statlig eller overstatlig maktmekanisme som garanterer for dette "absolutte middel" og dets "rene indifferanse", dets åpenhet og utbyttbarhet mot alt annet. Nietzsches genealogiske undersøkelse av slaveoppstanden i moralen på vegne av en himmelsk etikk, ender med hans analyse av Guds død i nihilisme og i kravet om et overmenneske som kan omvurdere alle verdier. Simmel følger opp med en analyse pengenes og målrasjonelle tings (dvs. teknikkens) slaveoppstand, som gjør menneskelige midler om til mål og sender oss ut på en evig uavsluttet søken etter det definitive i oss selv. Han trodde likevel ikke på noen omvurdering av alle verdier, med et kort unntak for krigsbegeistringen høsten 1914.
Er det hellige midtpunktet gått tapt i det moderne samfunnet? (Sedlmayr.) Dreier det seg kanskje om en "world well lost"? (Richard Rortys uttrykk kan brukes til å fortolke Simmel og Niklas Luhmann liberalt, med en viss rett.) Marx' drøm om et kapital- og statsfritt samfunn har ikke kunnet orientere samfunnsteori og politikk på en måte som gir "orientering i tenkningen" (Kant.) Heller ikke drømmen om et samfunn bygd på rasjonelle, dennesidige verdier – samfunnet som vitenskapens fortsettelse med beslektede midler – har kunnet overbevise. Det vitner nettopp etterslepet av higen etter nye versjoner av kult, mytos, religion og metafysikk om. Må det likvideres kritisk eller kan det også til dels produktivt reddes?
Forelesningen vil ha eksplorerende og diskuterende karakter. Temaer må selvsagt velges, i samråd med deltakerne.
NB: Litteraturlista nedenfor er bare ment som et pekepinn om spennvidden, og som mulige pensuminnspill.
Litteratur.
Friedrich Nietzsche: Tragediens fødsel, Moralens genealogi, Altså talte Zarathustra.
Johann Jakob Bachofen: Das Mutterrecht.
Ferdinand Tönnies: Gemeinschaft und Gesellschaft (Community and Society.)
Henri Bergson: Den skapende utvikling.
Georg Simmel: Die Philosophie des Geldes (The Philosophy of Money, biblioteket.)
Karl Jaspers: Vom Ursprung und Ziel der Geschichte (The Origin and Goal of History.)
Max Horkheimer, Theodor Adorno: Opplysningens dialektikk.
Hans Sedlmayr: Verlust der Mitte. (Art. The Lost Center)
Martin Heidegger: Der Ursprung des Kunstwerkes (The Origin of the Work of Art), "Spørsmålet etter teknikken", "Die Zeit des Wektbildes (The Time of the World-Picture)".
Hans Blumenberg: Arbeit an Mythos (Work on Myth.)
Jakob Taubes: Vom Kult zur Kultur.
Niklas Luhmann: Økologisk kommunikasjon.
Victor Turner: The Ritual Process.
Richard Rorty: Irony, Contingency and Solidarity.
Jürgen Habermas: Der philosophische Diskurs der Moderne (The Philosophical Discourse of Modernity), Theorie des kommunikativen Handelns (Theory of Communicative Action), Faktizität und Geltung (Between Facts and Norms), Zwischen Religion und Naturalismus (Between Religion and Naturalism), Nachmetaphysisches Denken (Post-Metaphysical Thinking), Nachmetaphysisches Denken II.
Helge Høibraaten: "Finnes det et sentrum i det moderne samfunnet?", "Intellektualisme og anti-intellektualisme", "Secular Society: An Attempt at Initiation", "Post-metaphysical thought, religion and secular society"; "Religion, Metaphysik, Freiheit" (Habermas Handbuch.)
Frihet, faktisitet, språk og livsform – Sarte og Wittgenstein
Foreleser: Ståle Finke
Sted: D134
Tid: mandag 15.15-17.00
Seminaret vil ta opp og drøfte sentrale problemstillinger rundt Jean-Paul Sartres eksistensialistiske fenomenologi og Ludwig Wittgensteins grammatikalske tilnærming til språk, handling, selvet og den andre. I seminarets første del vil vi gå i gjennom sentrale deler av Sartres Væren og intet, og belyse kapitlene rundt frihet og situasjon (faktisitet), samt hans originale analyse av kroppen og erfaringene av den andre. Sartes tilnærming til selvet er grunnleggende forankret i hans analyse av et opprinnelig forhold til den andre, noe som gjør prosjektet om frihet i handling særdeles ambivalent: frihet innebærer er like mye en anerkjennelse av å være situert som å være uavhengig og selvbestemmende. Autentisk frihet dreier seg først og fremst om å komme i et nytt forhold til den andre.
Det å inneha eller komme til aksept for egen faktisitet og den menneskelige livsformen er også Wittgensteins hovedanliggende i Filosofiske undersøkelser. Ikke bare fører Wittgenstein våre filosofiske anliggender og problemer tilbake til språkets forankring i menneskelig handling og praksis, men det man kunne kalle språkets faktisitet, dets måter å utfolde men menneskelige livsformen på, er grunnleggende for vår dannelsen av vårt eget selv og vår streben etter uavhengighet. Som vi skal se ligger det en eksistensiell problematikk til grunn for filosofiske undersøkelser som ofte er underbetont, en streben etter autensitet og frihet i samsvar med de mulighetene som gir seg med den språklige livsformens situasjon. Både Sarte og Wittgenstein kretser rundt det Stanley Cavell har kalt en perfeksjonistisk forståelse av selvet, mot en åpen realisering av en selv som samtidig situert og avhengig.
Litteratur
- J.P. Sarte, Being and Nothingness.
- L. Wittgenstein, Filosofiske undersøkelser
Man kan med fordel lese Marie McGinns Wittgestein and the Philosophical Investigations som introduksjon til Wittgenstein. Øvrig litteraturliste vil bli gitt på seminaret
