Strategiplan

Filosofi og Filosofisk institutt

Filosofi er et unikt fag av flere grunner. Filosofisk refleksjon er historisk sett utgangspunktet for alle spesialvitenskapene, mens filosofien i dag tar opp grunnlagsspørsmål som ingen av disse spesialvitenskapene gjør: Hva er kunnskap? Hva er sannhet? Hva er godhet? Hva er skjønnhet? osv. Et videre særtrekk er filosofiens metareflektive og dermed iboende tverrfaglige natur. Den har ofte ikke noe studieobjekt som sådan, men reflekterer i stedet over annen refleksjon, i hverdagen eller i vitenskapen for øvrig. Selv om den uttrykkes på mange forskjellige måter og gjennom mange ulike tradisjoner, er filosofien også enhetlig i sin metode for så vidt som den søker synoptisk erkjennelse, noe som kommer til uttrykk bl.a. ved at svarene man gir på et område (f.eks. kunnskapsteori) legger sterke føringer på hva som konsistent kan sies på andre (f.eks. metafysikk, etikk). I kraft av disse universaliserende trekkene hører filosofifaget til selve kjernen i universitetsbegrepet – i alle fall det tradisjonelle. NTNU er ett av de fire tradisjonelle breddeuniversitetene i Norge og har dermed et spesielt ansvar for å ivareta filosofisk aktivitet over et bredt spekter, både når det gjelder forskning, undervisning og formidling.

Filosofisk institutt er plassert ved HF-fakultet, ettersom det er et fag der språk og tolkningspørsmål står sentralt. Men fagets identitet må forstås bredere enn som så. For det første er filosofi like relevant for samfunns- og realfag som for de humanistiske fagene. Filosofi er også av natur et utpreget internasjonalt fag, der landegrenser og lokale forhold i liten grad spiller inn på problemstillingene den beskjeftiger seg med. På et mer konkret plan har vi innenfor NTNU ansvar for Examen philosophicum, et obligatorisk emne for alle studenter som tar en bachelor- eller siv.ing.-grad i Norge. Filosofisk institutt er dessuten vertsinstitutt for NTNUs Program for anvendt etikk, som har som mål å stimulere til etisk refleksjon på tvers av faggrensene innad på universitetet. Vitenskapsteoretisk forum har en lignende målsetting med et bredt faglig nedslagfelt. Til slutt har Filosofisk institutt en rolle i det bredere samfunnet, et sted der folk som har bruk for filosofi i sin hverdag, f.eks. i læringssammenhenger, kan henvende seg for å hente av vår ekspertise.

Vi tilstreber å være virksomme innenfor et bredt spekter av filosofiske delområder. Et filosofisk institutt som er spisset imot bare én bestemt retning, fortjener knapt navnet. I tråd med en tradisjon som stammer fra Aristoteles og Kant deler vi vår kjernekompetanse inn i tre brede områder (som for øvrig ikke er skarpt adskilte i og med at de overlapper og innvirker på hverandre på ulike måter): Teoretisk filosofi (metafysikk, sinnsfilosofi, kunnskapsteori, vitenskapsfilosofi, logikk og språkfilosofi), Praktisk filosofi (handlingsteori, etikk og politisk filosofi) og Estetikk (inkludert kunstfilosofi). Litt på siden av disse kommer i tillegg eksistens/religionsfilosofi (i dette dokumentet regnes denne med teoretisk filosofi hvis ikke annet oppgis). Instituttets kompetanse i disse områdene spenner over både den såkalte kontinentale og anglo-amerikanske (analytiske) tradisjonen, og både systematiske og historiske tilnærminger. På tvers av disse inndelingene kan vi så skille (igjen omtrentlig) mellom grunnlags- og mer anvendte problemstillinger. En solid basis i grunnleggende aspekter av faget, både historisk og systematisk, er en forutsetning for å drive med anvendt filosofi eller bidra tverrfaglig på et høyt nivå. Samtidig vil anvendelse og funn fra andre fag ofte virke tilbake på de filosofiske grunnlagsproblemstillingene: hvordan disse formuleres og søkes besvart.

Vi står for et ideal om frihet innen forskning. En slik frihet er en forutsetning for filosofisk virksomhet, i og med at faget ikke er og ikke skal være lukket og definert på forhånd – ikke ha gitte ‘paradigmer’. Denne åpenheten i faget skal også prege hvordan studenter legger opp sitt pensum på høyere nivåer.

Personalpolitikk og organisasjon

Fast vitenskapelige ansatte

Instituttet er lagt opp etter et ideal om likeverd når det gjelder rett og plikt til å utføre forskning og undervisning. I tillegg har vi som mål at hver stilling skal være en forskerstilling, siden et unversitet skal kjennetegnes av forskningsbasert undervisning. En stor grad av kollegial solidaritet er for øvrig en forutsetning for å lykkes som institutt, noe som fordrer en mer eller mindre lik fordeling av tid til forskning, undervisning og administrasjon.

Når det gjelder konkrete undervisningsoppgaver, finnes det ikke lenger noe prinspielt skille mellom de som en gang var ansatt på Exphil-senteret på Låven og de som sitter på ’Instituttet’ på Dragvoll. Forskjeller i erfaring og/eller egnethet teller likevel med i fordelingen av konkrete oppgaver. Felles arbeidsplaner brukes for alle.

Gitt fagets egenart vil de ansattes samarbeidspartnere ofte ligge utenfor NTNU. Samtidig er det et mål å opprettholde et kollegialt felleskap innad på instituttet gjennom instituttseminarer, inviterte foredrag og seminarer med inviterte gjester. Økt deltagelse på sistnevnte betrakter vi som et viktig mål i og med at det gir innblikk i større forskningsprosjekter som også har en forankring på instituttet.

Stipendiater

PhD-stidendiater skal ha fokus på sin forskning og utdannelse, spesielt avhandlingen. Det forventes tett oppfølging av veileder. I tillegg har stipendiater medarbeidsamtale med instituttleder. Et særskilt mål for oss er å integrere stipendiatene i miljøet generelt, noe som oppnås ved å oppmuntre til f.eks. deltagelse på instituttseminarer/andre seminarer og workshoper, samt å holde kurs over egne interessefelt.

Post-doc-stipendiater er å betrakte mer på linje med de faste vitenskapelige, bortsett fra at deres virksomhet er mer utelukkende forskningsbasert.

(Se også Fremtidige behov og rekruttering, nedenfor.)

Administrativt ansatte

De administrativt ansatte skal ha ansvar for førstelinjetjeneste samt gi kontorstøtte til instituttets aktiviteter innen forskning, undervisning og formidling. En gjensidig oppgave for de administrativt ansatte og ledelsen er å sørge for at kompetansen i administrasjonen til enhver tid holdes oppdatert. Administrativt ansatte har medarbeidersamtale med instituttlederen.

Timelærere/læringsassistenter

Til enhver tid har instituttet behov for læringsassistenter, samt timelærere (særlig for exphil). Vi ser gjerne at diskusjonsgrupper blir ledet av motiverte mastergradsstudenter, noe som er viktig for miljøet i og med at det tjener både en faglig og sosial brobyggingsrolle mellom nye studenter og instituttet som helhet. Samtidig er det viktig at dette ikke går utover studentenes egne studier.

Ved exphil er bruk av timelærere også nødvendig, men her har vi et mål om å begrense timelærerbidrag til å dekke behovet skapt av permisjoner/sykdom hos de fast ansatte. (For mer om exphil, se nedenfor.) Timelærer/læringassistentstillinger skal alltid utlyses.

Ledelse

Instituttet opererer med et lederteam som i hovedsak består av lederen, nestlederen og kontorsjefen; studentrepresentantene innkalles ved behov. Instituttlederen utfører medarbeidersamtale med alle ansatte annethvert år (og holder også kontakt med timelærere). Et eksplisitt mål for ledelsen er mest mulig åpenhet når det gjelder ledelsens aktiviteter og beslutninger, inkludert hvilke prosesser som har ført fram til disse beslutningene.

Instituttet har et instituttråd, som er viktig for å spre informasjon om instituttets aktiviteter og planer og for å forankre beslutninger på en mer demokratisk måte enn det linjeledelsesmodellen legger opp til (uten at dette nødvendigvis må oppfattes som en kritikk av linjeledelse som sådan). Det tas sikte på å ha ett møte hvert semester.

Samlokalisering

Instituttet har fortsatt som langsiktig mål at de to, geografisk adskilte enhetene en gang i fremtiden skal bli samlokalisert.

Undervisning

Bachelor og Master

Den grunnleggende strukturen for bachelor- og mastergradene vi har idag har vært mer eller mindre uforandret i løpet av de siste fem årene (siden kvalitetsreformen). Selv om vi har prøvd ut en del forskjellige måter å ‘innkode’ undervisningen på, samt rekkefølgen av emnene, har grunnideen om en systematisk og historisk innføring på basisnivå, sammen med valgfrie spesialemner på 2000-nivå, vært en konstant faktor. Valgfriheten i forbindelse med 2000-emnene ”begrenses” av seminarene vi tilbyr, samt de ansattes forskningsinteresser. Seminarene som tilbys deles inn i fire hovedgrupper: Etikk og politisk filosofi, estetikk og teoretisk filosofi, samt en del frie seminarer. Alle kan også brukes av studenter på masternivå. I estetikk og etikk/politisk filosofi er det laget helhetlige kurs som går over to semestre, i teoretisk filosofi rulleres det ulike innføringskurs som bevissthetsfilosofi, metafysikk og kunnskapsteori.

Studieløpet frem til en mastergrad i filosofi går over to semestre. Etter innføringskurset ”Teori og metode” er masterstudiet langt på vei basert på et valgfritt pensum. Det er viktig at veilederen har en fremtredende rolle, bl.a. i å styre kandidaten mot realiserbare mål, og ikke minst for å sørge for gjennomføring innenfor normert tid.

Vi har utviklet gode rutiner for evaluering og kvalitetssikring på basisemnene, med utstrakt bruk av referansegrupper. Tilbakemeldinger på spesialemner og masteremne gis på en mindre systematisk, men, likevel effektiv måte, sett i lys av studentgruppenes størrelse.

Exphil

Generelt kan det nok sies at studentene er mindre fornøyd og inspirerte av exphil enn de burde være, både når det gjelder det faglige innholdet og undervisningsformene. Én av årsakene til dette er manglende ressurser. På grunn av bl.a. en ufordelaktig finansieringsmodell som ikke tar høyde for at exphil undervises (og etter vår mening absolutt bør undervises) av førsteamanuenser/professorer, blir det pedagogiske opplegget skåret ned til et minimum og mulighetene for fakultetsrettet undervisning svært begrenset. Vi følger for tiden nøye med i både studentenes prestasjoner og oppfatninger om kurset (gjernnom evalueringer), samt NTNUs sentrale bestemmelser.

En mer positiv side ved exphil de siste semestrene er utviklingen av en egen variant for utøvende kunststudenter, som tilbys studenter på Kunstakadamiet og Institutt for musikk. Dette nye tilbudet har blitt tatt vel imot av studentene ved disse institusjonene.

Det er ca 10 år siden den siste store exphilreformen ved NTNU, og det er på tide å gå gjennom emnet på nytt, særlig med henblikk på å få prøve å få tildelt flere ressurser fra sentralt hold, men også for å utvikle et pensum som vil oppleves som mer relevant og meningsfullt for studentene. Det bør diskuteres bl.a. om vi ønsker å gå inn for fakultetsspesifikke opplegg, og også hvorvidt pensum skal ha en historisk eller systematisk vinkling. Instituttet nedsetter vårsemesteret 2008 en komité for å utrede disse problemstillingene, og dennes konklusjoner vil danne et grunnlag for den videre saksgangen.

Andre innføringsemner

Instituttet jobber i samarbeid med IAR og IHK mot et nytt exfac som skal integreres med HFs planer om en såkalt Humstart for alle HF-studenter. I denne exfac skal argumentasjonsteori stå sentralt istedenfor humanvitenskapenes historie som idag (sistnevnte er da tenkt tatt vare på gjennom exphil, evt. andre bacheloremner på filosofi). Etikk tilbys som et perspetivemne for Gløshaugen-fakultetene og medisinerne (det kan også taes som en del av filosofifordypningen av filosofistudenter og andre HF/SVT-studenter). Vi har også et perspektivemne i bioteknologi og etikk på masternivå.

Annen undervisning

¿ Instituttet har deltatt i utviklingen av den tverrfaglige mastergraden Kunst og Kritikk, og tilbyr et 15sp emne i forbindelse med dette.

¿ Instituttet bidrar til et kurs i vitenskapsteori for doktorgradsstudenter på HF i regi av Institutt for tverrfaglige kulturstudier. (Flere ansatte har luftet tanken om å utvikle et alternativt kurs rettet spesielt mot estetiske fag, i regi av vårt institutt.)

¿ Program for anvendt etikk tilbyr undervisning på flere ulike kurs rundt omkring på universitetet. Programmet har også ansvar for en internasjonal Erasmus Mundus mastergrad (se nedenfor).

¿ Instituttet har også eksterne undervisningsoppdrag innenfor nevrovitenskap og globalisering.

Etter- og videreutdanning

Instituttet tilbyr distriktsvarianter av exphil og exfac for studenter utenfor NTNU. I tillegg har vi gitt kurs i filosofi for lærere ved videregående skole som underviser i det nye Historie og Filosofi programfaget. Mulighetene for videre satsing på dette området er langt på vei avhengig av eksterne ressurser.

Forskning

Generelt

Som det går frem av innledningen og avsnittet om personalpolitikken, betrakter vi forskning som en nødvendig bestanddel av vår virksomhet og av hver enkelt ansattes rolle som filosof på instituttet. I tillegg må denne forskningen være ‘fri’ (innenfor rimelighetens grenser), i særdeleshet ikke bestemt ovenifra, men drevet fram av forskerens egen nysgjerrighet og faglige kontakter. Dette utelukker ikke en viss grad av ’spissing’ av ressurser på områder der instituttet besitter en sterk kompetanse, men en slik eventuell spissing må alltid begrenses av det ufravikelige behovet for faglig bredde og friheten som ligger i fagets vesen.

Å finne tilstrekkelig tid og arbeidsro til forskning og særlig til endelig ferdigstilling av artikler og bøker, er ofte vanskelig innenfor den hektiske hverdagen. Instituttet ønsker derfor å legge til rette for at ansatte skal kunne organisere sine undervisningplikter slik at det gir tid til konsentrert forskningsaktivitet. I tillegg vil vi oppmuntre til bruk av hjemmekontor en til to dager i uken. FoU-permisjon er også en viktig kilde til konsentrert tid til forskning, som må utnyttes i størst mulig utstrekning. Til slutt er det viktig at man har kontakt med andre forskere, og derfor oppmuntrer vi til at ansatte søker støtte til vitenskapelige reiser (fra HF), samt bruk av annum (+ ev. insentivmidler).

Vi ønsker videre å stimulere til mer formalisert prosjektarbeid finansiert av eksterne aktører, gjerne med internasjonale forbindelser. Foruten å være en viktig kilde til inspirasjon og nytenkning, er dette i økende grad en viktig måte å rekruttere stipendiater på – som i sin tur er uunnværlige for at faget skal kunne ”fornyes” med jevne mellomrom. Prosjektutvikling kan støttes av forskningsmidlene/Småforskmidlene som utlyses av HF-fakultet hvert år (som også kan brukes til oversettelsesarbeid og publisering). Det er avgjørende at vi benytter oss i størst mulig grad av disse midlene.

Forskningsaktivitet og kvalitet av denne er svært vanskelig å måle direkte. Forskning omfatter mange typer aktiviter, slik som nettverksbygging, prosjektdeltagelse, faglig oppdatering, såvel som mer synlige aktiviter som publisering og prosjektledelse. I tillegg må forskningsandelen i stillingen også dekke tid til formidling og annet samfunnsrettet arbeid. Vi ser behovet for et system for registrering og belønning av forsknings- og formidlingsresultater (selv om det fortsatt gjenstar en del arbeid i å forbedre det eksisterende ”tellekant”-systemet). Publisering (herunder også formidling) er en forutsetning for fremragende faglig virksomhet og må stimuleres. Likevel utgjør publisering bare en del av det som faktisk utføres i forskningsdelen av stillingen. For delvis å bøte på dette har instituttet gjeninnført årlig forskningsrapportering, der hver ansatt skriver om hva de har gjort og/eller produsert i det foregående året, og gjerne også noe om kommende planer. Rapporten er gjort tilgjenglig på nettsidene.

Publikasjoner og publisering på filosofisk institutt

Etikk i praksis er et nytt, fagfellvurdert tidskrift for det nordiske området, som er redigert og drevet av ansatte på Filosofisk institutt /Program for anvendt etikk. Tidsskriftet har som mål å stimulere til en type tverrfaglig refleksjon over anvendte etiske problemstillinger som det hittil har manglet publikasjonskanaler for. Instituttet innehar for tiden også redaksjonelt ansvar for Norsk Filosofisk Tidsskrift.

Vi ønsker generelt å stimulere til mer og hyppigere publisering av våre ansattes forskningsresultater, og dermed ser vi også postivit på HFs nylige inngåtte avtale med Tapir, som kan gi økte muligheter for publisering (det samme gjelder forsknings/Småforskmidler omtalt over). Instituttet vil også stille opp med redaksjonell bistand i forbindelse med denne avtalen.

I tillegg har vi et mål om større publisering på nivå 2, og oppmuntrer til at hver ansatt skal sende én artikkel til et nivå 2-tidsskrift minst én gang annethvert år. Selv om man ikke alltid oppnår publisering, kan dette føre til nyttige tilbakemeldinger av høy kvalitet og dermed faglig utvikling.

Program for anvendt etikk

Siden 2001 har Filosofisk institutt og HF-fakultet vært vertsinstitutt for Program for anvendt etikk (PFAE), som har to førsteamanuneser og en stipendiatstilling per dags dato. PFAE finansieres foreløpig av SO-midler, men søker nå om å få en mer permanent basis i NTNUs budsjett. PFAE styres av et interfakultært styre og har en viktig rolle å spille overfor NTNU som helhet, samtidig som programmet faglig sett er forankret i filosofi og dennes tradisjonelle disipliner. Selv om temaene som taes opp av PFAE er av en mer anvendt karakter enn filosofien for øvrig, er det bare i en bredere filosofisk kontekst at de fruktbart kan forfølges. Flere av de øvrige ansatte på instituttet har forskningsinteresser der anvendte etiske problemstillinger inngår, som eksempel kan nevnes nanoteknologi og etikk, CRS (’corporate social responsibility’), bioteknologi og medisinsk etikk. Flere av prosjektene passer utmerket inn i NTNUs tematisk satsingsområde Globalisering.

PFEA tilbyr for tiden, sammen med universitetene i Linkjöping og Utrecht, en EU-støttet internasjonal Eramsus Mundus Master in Applied Ethics. Kurset er foreløpig på ett år, men det kan være aktuelt å utvide det i fremtiden til et to-årig kurs. PFAE vil søke NTNU sentralt om støtte til en undervisningsstilling (i første omgang over SO-midler) for å øke undervisningsresurssene som trengs til dette kurset, i tillegg vil det søkes om midler til en eller flere stipendiater. Et tettere samarbeid med instituttet på Erasmus-kursene er også mulig, med utgangspunkt i de kurs vi allerede tilbyr.

Til tross for disse samarbeidsmulighetene er det helt avgjørende at PFAE har sin egen økonomi og strategi, uavhengig av instituttets. Forholdet må forstås dithen at instituttet og dets aktiviteter er først og fremst som en nødvendig bakteppe for PFAEs anvendte og tverrfaglige prosjekter.

Fremtidige behov og rekruttering

Per dags dato besitter instituttet en sterk kompetanse innenfor etikk og politisk filosofi, både på grunnleggende nivå og spesielt på det anvendte, med prosjekter innenfor bioetikk, nanoetikk og medisinsk etikk, foruten aktiviteten på PFAE (se over). Denne styrken gjenspeiles også hos stipendiatene, da de fleste jobber innenfor dette feltet (se nedenfor). Estetikk er også godt representert blant de fast ansatte, dog i liten grad hos stipendiatene. Flere ansatte er involvert i tverrfaglige estetiske satsinger. Filosofihistorien står også relativt sterkt, i og med at de fleste ansatte har god kjennskap til en eller flere historiske skikkelser. I og med denne historiske kjennskapen står også eksistens/religionsfilosofi relativt trygt.

Teoretisk filosofi – som er det bredeste og mest grunnleggende av alle de tre tradisjonelle delområdene – har også en sterk forankring på instituttet, og det har også vært en del tverfaglig aktivitet i og med HFs involvering i DMFs Master i Nevrovitenskap. Ikke desto mindre er dette et område der vi trenger å satse mer fokusert i årene fremover hvis vi skal opprettholde et faglig solid fundament ved instituttet – noe som er en forutsetning for anvendt, og egentlig all annen virksomhet ved instituttet. Her er det to store problemer vi står overfor:

1. Svak rekruttering til stipendiatstillinger i teoretisk filosofi. Dette er noe som delvis kan skyldes lettere tilgang til eksterne midler for anvendte/etiske prosjekter. En større grad av ørermerking kan være et middel til å bøte med problemet på.
2. Avgang av tunge og sentrale fagfolk på instituttet – en prosess som allerede er i gang og vil fortsette de nærmeste årene. Sverre Sløgedal (nå emeritus) gikk av i 2001, og spesialiserte seg på sinnsfilosofi/vitenskapsteori, eksistensfilosofi og Schopenhauer. Hans stilling ble ikke lyst ut på ny. Magne Dybvig pensjonerte seg 40% i 2005, og heller ikke dette tapet er blitt kompensert for. I august 2008 går Audun Øfsti av, og i løpet av de kommende 5 årene vil Dybvig også avslutte fullt. Disse tapene er det avgjørende å erstatte så raskt som overhodet mulig for å kunne opprettholde instituttets kompetanse innenfor teoretisk filosofi. Stillingene bør derfor lyses ut på ny. De nytilsatte bør ha en bred orientering i faget slik at de kan brukes på ulike områder av fagstudiet, evt. også exphil. I tillegg trenger vi å opprettholde, og forhåpentligvis også styrke, vår kompetanse innenfor spesielt språkfilosofi, sinnsfilosofi (med vekt på koblinger til kognisjonsvitenskap) og fenomenologi.

I forhold til spørsmålet om utlysning må vi ta stilling til om det skal betraktes som et krav til de nytilsatte at de har oppnådd professor- eller bare førsteamanuensisnivå.

Likestilling

Vi legger til rette for at våre kvinnelige førsteamanuenser skal oppnå professorkompetanse, og oppmuntrer dem til å søke ved nye utlysninger. Per dags dato har tre av våre kvinnelige førsteamanuenser mottatt kvalifiseringsstipend, og den siste vil ha dette i høst 2008. Én av disse har søkt professoropprykk i 2006, og en planlegger søknad om opprykk i høst 2008.

Vi betrakter ikke kvinneandelen på instituttet som et kritisk problem i og med at den per dags dato ligger på ca 25%. Imidlertid har vi som langsiktig mål en jevn, dvs. 50-50 fordeling. Som et ledd i å oppnå dette skal vi undersøke mulighetene for å fange opp flere kvinnelige søkere til våre nye stillinger, f.eks. ved å lyse dem ut som førsteamanuensisstillinger.

Studenter

Studentene er en sentral og integrert del av vårt institutt. De er vår mest direkte ”kundegruppe”, og vi er avhengige av studentenes interesse for filosofifaget, både når det gjelder inspirasjon til egen forskning og til den videre forankringen og legitimeringen av faget i samfunnet. For at filosofistudentene skal få gode muligheter til å fordype seg i faget, er det avgjørende at det gjøres så stimulerende som mulig, med god undervisning og tilgjengelighet, interessante seminarer, inviterte foredrag osv. Vi ser med glede på gjenopprettelsen av linjeforeningen Apeiron og opprettelsen av studentbladet Anabasis. Vi ønsker på alle måter å støtte foreningens aktivitet, som f.eks. ”aporetiske aftener”, der flere ansatte, så vel som masterstudenter og andre, bidrar med innlegg.