prosjekter_knowles

Noen forslag til prosjekt/prosjektrområde:

1. Folkepsykologi versus vitenskapelig psykologi. I dagligdagse sammenhenger forklarer og predikerer vi hverandres handlinger ved å tillegge dem oppfatninger, ønsker, preferanser og andre mentale tilstander som ‘rimeliggjør’ disse handlingene. Hva er forholdet mellom denne typen folkepsykologi og det vi kan lære om atferd og hjernen via empirisk forksning og teoretiske betraktninger fra informatikk o.l.? Bør folkepsykologien være utangspunktet for en vitenskapelig teori om sinnet, eller er det mer å betrakte som såkalt ‘naiv fysikk’, som idag anses som avleggs ift. moderne vitenskapelig fysikk. Kan folkepsykologi gjøres vitenskapelig når den innebærer å postulere intensjonale tilstander, dvs. tilstander som karakteriseres i henhold til hva de er rettet mot – ting som kan være annerledes enn hvordan vi tror de er, eller ikke eksisterer i det hele tatt? Finnes det for øvrig folkepsykologiske lover, eller forklarer vi handlinger på en annen måter enn gjennom lover? Hvis folkepsykologien ikke kan integreres i vitenskap, må eller kan vi betrakte den som falsk på samme måte som naiv fysikk? Her er det mange beslektete problemstillinger å utforske, også i forhold til mer generelle problemstillinger om reduksjon og forklaring i vitenskap.
2. Epistemologi og normativitet: Det er tradisjonelt å anse epistemologi som en normativ disiplin, dvs. noe som forteller oss hvordan vi skal resonnere og slutte for å danne oss pålitelige oppfatninger om verden. Men det er flere betrakninger i nyere tenkning om kunnskap og hvordan vi erverver den som kan se ut til å true et et slik syn. For det første har Quine argumentert mot det han kaller ‘first philosophy’, dvs. ideen om en filosofisk teori som kommer forut for vitenskap og oppfatninger om verden, og som utgjør normene for oppfatningsdannelse. For det andre er det en bevegelse innen nyere epistemologi som heter ‘eksternalisme’, som argumenterer for at det å ha en begrunnet oppfatning ikke kan forstås bare i forhold til ens evidens eller andre bevisst tilgjengelige tilstander som i prinsippet kunne brukes til å kontrollere oppfatningsdannelse. For det tredje er det rimelig å tro at oppfatningsdannelse ikke er underlagt vår frivillige kontroll på samme måte som handlinger er det, dvs. at man ikke velger eller beslutter å tro noe slik man beslutter eller velger å gjøre noe, og dermed at denne prosessen ikke er mottagelig for normativ styring eller vurdering. Kan disse og andre utfordringer til epistemologiens normative karakter tilbakevises? Hva i det hele tatt er epistemiske normer og epistemisk normativitet? Kan epistemologi overlever uten en normativ dimensjon? Mange spørsmål knyttet til feltet ‘naturalised epistemology’ vil også berøres her.
3. Realisme, anti-realisme og naturalisme: En tradisjonell debatt i filosofi gjelder spørsmålet om verdens eksistens uavhengig av sinnet, der idealister har hevdet at verden på en eller annen måte er avhengig av sinnet, og realister det motsatte. I den moderne diskusjon snakker man gjerne om ‘anti-realisme’ heller enn ‘idealisme’, da det finnes mange ulike og subtilt forskjellige slike synspunkter, som for øvrig ikke bekjenner seg uten videre til et enkelt sinn-avhengig syn på virkelighet som (klassisk) idealisme representerer, selv om de også se begrensninger på en fullstendig realistisk forståelse av virkelighet. Denne debatten har aktualitet i forhold til mange områder, derav ett er vitenskapelig kunnskap og naturalisme. Mange som kaller seg naturalister betrakter vitenskapelig kunnskap som noe som gir oss tilgang til verden slik den er i seg selv, i hvert fall i prinsippet. De tenker for øvrig at sinnet eller språk kan forstås som et slags speil som gjenspeiler disse uavhengige saksforholdene. Imidlertid er det mange grunn til å være misfornøyd med dette bildet av språklig mening og representasjon, inkludert grunner som selv vitenskapen har avdekket, f.eks. at vår forståelse av verden alltid preges av den måten vi sansemessig og begrepmessig bearbeider våre sanseinntrykk på. Dette kan se ut til å gi støtte til en type anti-realisme om vitenskap, men er dette egentlig et koherent synspunkt, ikke minst for en naturalist? Spørsmålet om realisme versus anti-realisme omfatter mange grunnleggende filosofiske spørsmål som grenser mot både språkfilosofi, vitenskapsfilosofi og metafysikk.