prosjekter_finke

Faglige interesser:

Mine interesser i filosofi tar utgangspunkt i overeleveringen av klassiske tekster og deres virkningshistorie, og omfatter så vel en orientering mot antikken (Platon og Aristoteles) som mot nyere filosofi. Men mest arbeide har blitt gjort i forhold til moderne europeisk filosofi, og i særlig grad i den tyske idealismen og dens innflytelse inn i det 20. århundre. Dette omfatter filosofien mellom Kant og Hegel, og deretter fenomenologi (Husserl, Heidegger, Merleau-Ponty) og hermeneutikk, men også språkfilosofi, og spesielt Wittgenstein og nå i senere årene post-Wittgensteiniansk språkfilosofi (Brandom, McDowell).

Jeg har mer spesielle interesser innenfor estetikk, både historisk og systematisk, og har i de senere årene arbeidet mye med hermeneutikk (Gadamer) i forhold til billedkunst, musikk og lyrikk (Rilke). Politisk filosofi må også kunne sies å utgjøre et av mine spesialfelt, og særlig i tradisjonen fra Kant og Hegel til Habermas.

For tiden arbeider jeg med et større prosjekt om Gadamer og Rilke, i tilegg til mindre arbeider om Adorno, Husserl, Hegel og Cassirer. Mine siste publikasjoner omhandler Kants politiske filosofi, kritikken av erkjennelsesteori hos Adorno og Husserl, modernismen i estetikken og post-analytisk språkfilosofi (Wittgenstein).

Skisser til masterprosjekter:

1. Hegels handlingsteori.

Oppgaven vil kunne ta utgangspunkt i den nyere diskusjonen omkring Hegels syn på handling, handlingsforståelse og anerkjennelse, og fremstille Hegels syn i Phänomenologie des Geistes og i rettsfilosofien. Dette vil kunne føre frem til en diskusjon av det moderne begrepet om “subjektiv frihet”, og Hegels politiske bestemmelse av dette innen den liberale rettsstaten. En slik oppgave vil berøre sentrale temaer i forholdet mellom aktørenes selvforståelse og handlingens realitet, sosialt og politisk, i tillegg til å berøre moderne diskusjoner innen normativ politisk teori.

2. Habermas og Hegel om forholdet mellom religion og sekularisert fornuft

Oppgaven vil måtte ta utgangspunkt i Habermas diskursteoretiske begrunnelse for et politisk og offentlig fornuftsbegrep, i tillegg til hans analyse av sivilsamfunnets plass i forhold til den politiske viljedannelse i en moderne rettsstat. I denne sammenhengen representerer tro og religiøse tradisjoner en spesiell utfordring til rettstatens sekulære normative grunnlag, og den offentlige fornuft som Habermas mener manifesterer seg i sivilsamfunnets etisk-politiske diskurs.

Både Habermas og Hegel forsøker å integrere de religiøse tradisjonene og deres tros- og utrykksformer i en pollitisk-rasjonell diskurs og dialog, ved å vise til en felles kjerne i religionen og den praktisk fornuft som utgjør et prepolitisk grunnlag for rettsstaten. Mer spesielt oppstår problemet omkring hvordan det religiøse innholdet kan la seg “oversette” eller omsette i innsikter som angår borgere av en moderne rettstat som sådanne. Oppgaven bestå i å fremstille det gjensidige forholdet mellom fornuftens sekularisering innenfor det politiske området og utviklingen av en praktisk-moralsk selvforståelse som de religiøse tradisjonene hermeneutisk må tilegne seg. Konklusjonene ville være særlig aktuelle i dagens debatter omkring grenseoppgangen mellom religiøse livsorienteringer og politiske forpliktelser på en moderne rettstat.

3. Hva er språkfilosofisk idealisme?

John McDowell har i de senere årene formulert en språkfilosofi som søker å forene det post-Wittgensteinianske (særlig med utgangspunkt i Sellars) synet på språklige praksiser og begrunnelse med tanken om at våre dommer svarer direkte overens med verden. Verden er allerede normativt integrert i språklige begrunnelsespraksiser (the logical space of Reasons), og på den måten mener McDowell å komme utover et epistemisk skille mellom sinn og verden (mind and world).

Denne formuleringen har sitt utgangspunkt i Hegels kritikk av Kant. Oppgaven vil måtte bestå i å undersøke forutsetningene for McDowells syn i Hegel kritikk av Kant (og særlig den transcendentale deduksjonen av kategoriene), i tillegg til å fremstille Hegels såkalte objektive idealisme. Spørsmålet er om McDowell forstår Hegel riktig, og også om ikke Hegels variant er å fortrekke fremfor McDowells empiristiske lesning av Hegel (særlig i synet på forholdet mellom språk og persepsjon). Drøftingen vil kunne ta utgangspunkt i den pågående debatten mellom bl.a. McDowell, Pippin, Brandom og Fried.