Politikk for eksternt finansiert etter- og videreutdanning ved NTNU 2016 - 2020

Vedtatt av rektor 15.12.2015

 

Visjon, mål og veivalg/ tiltak

 

 

Politikk for etter- og videreutdanning

En økende andel av utdanning gis i form av etter- og videreutdanning (EVU). For de aller fleste er motivet økt kompetanse for å møte de yrkesutfordringer eller -krav som de står overfor, enten dette gjelder eksisterende eller endret arbeidssituasjon.

NTNU har et ansvar for å tilby slik utdanning ut fra de behov samfunnet har. Med sin teknisk-naturvitenskapelige hovedprofil må NTNU ta et særlig ansvar overfor disse fag-områdene. Behovet for kompetansepåfyll går ofte både i bredde og dybde. Dette innebærer at alle fakultetene ved NTNU må tilby EVU, og at de må samarbeide om tverrfaglige EVU-tiltak.

Gjennom sin politikk for EVU skal NTNU bidra til å oppfylle sin visjon om kunnskap for en bedre verden. Dette dokumentet angir mål og veivalg/tiltak for videreutdanning, etterutdanning samt vitenskapelige og faglige konferanser. Politikken omfatter ikke alle former for videreutdanning, men begrenser seg til videreutdanning basert på ekstern finansiering ut over NTNUs grunn­finansiering.

 

Visjon for NTNUs EVU-virksomhet
 

  • NTNU er det beste og mest attraktive universitet for videreutdanning i Norge. NTNU har tette koblinger til arbeidslivet og bidrar til å skape et grunnlag for et konkurransedyktig norsk arbeidsliv samt til å løse globale utfordringer. NTNU samarbeider med velrennomerte universiteter internasjonalt.
  • NTNUs EVU er forskningsbasert. Med en teknisk-naturvitenskapelig hovedprofil, faglige bredde og tverrfaglige kompetanse til å møte de store, sammensatte utfordringene Norge og verdenssamfunnet står overfor gir NTNU et unikt, tverrfaglig EVU-tilbud tilpasset arbeids­livets behov.
  • NTNUs EVU-virksomhet er preget av høy kvalitet og leveres på en måte som gjør det mulig å kombinere utdanning med en yrkeskarriere. NTNU er ledende på å ta i bruk teknologistøttede undervisningsformer.
  • EVU-virksomheten styrker NTNUs omdømme. Den er organisert på en måte som profilerer NTNU og samtidig gjør det attraktivt for NTNUs ulike fagmiljøer å engasjere seg.
  • NTNU tiltrekker seg toneangivende internasjonale konferanser innenfor naturviten­skap, teknologi, helse, lærerutdanning, samfunnsfag og humaniora.

 

Hovedmål: NTNU skal tilby videreutdanning av høy kvalitet tilpasset arbeidslivets behov

EVU inngår i den ordinære virksomheten ved NTNU. Det innebærer at EVU-virksomhet skal inkluderes i de faste oppgavene ved fakultet og institutt. NTNUs kurs og program­portefølje for EVU har et tilbud på tre nivåer (figur 1).

Oversikt over EVU-tilbud på tre nivåer

 

Figur 1 Kurs- og programportefølje.

 

Kurs er et frittstående enkeltkurs. Det kan være etterutdanning eller videreutdanning (emne). Videreutdanningskurs skal ligge på samme nivå og ha samme faglige kvalitet som emner som tilbys i grunn­utdanningen. Omfanget skal vurderes i forhold til ECTS-normen (25-30 arbeidstimer per studiepoeng).

Ved bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet der kunden deltar med egne krefter, skal studiepoeng beregnes ut fra de deler av undervisningen som er faglig relevant og anbefalt av emne-ansvarlig. Kunden kan i tillegg ønske opplæring ut over dette (for eksempel orientering om egne interne systemer eller rutiner), men dette skal det ikke gis studiepoeng for.

Kursene bør tilpasses den aktuelle leveransemetoden samt ta hensyn til at kursdeltakerne normalt har yrkeserfaring. Det kan være ønskelig å kombinere videre­utdanningskurs med undervisning i ordinære emner slik at et kurs/emne både har eksterne kursdeltakere og interne studenter, men dette krever endringer i eksisterende regelverk om egenbetaling.

EVU fagprogram er en serie eller samling av kurs mot en bestemt målgruppe og/eller innenfor et avgrenset fagområde som normalt går på tvers av institutt eller fakultet. Det danner grunnlag for et faglig fellesskap og samarbeid som har tett og god kontakt med nasjonale og internasjonale fagmiljø innen sitt område, gjør en løpende vurdering av behovet for EVU innen området, har tett markedskontakt og tar initiativ til utvikling av kurs og læremateriell. Et EVU fagprogram foreslår kurs som kan inngå i en grad. Det kan også foreslå en kursserie med flere kurs som gir spesiell kompetanse innenfor fagområdet. En slik serie kan utgjøre en spesialisering i en mastergrad.

Masterprogrammer er egne studieprogram som leder frem til en mastergrad. En mastergrad basert på videreutdanning er som oftest erfaringsbasert. Den vil typisk omfatte en basisdel som er obligatorisk samt et antall valgfrie spesialiseringer i tillegg til selve masteroppgaven.

NTNU bør ha en fleksibel struktur i oppbyggingen av sine masterprogrammer for videre­utdanning. Ofte er det behov for kurstilbud som er tverrfaglig sammensatt. Eksempelvis kan det være aktuelt å kombinere kurs innenfor teknologi med kurs i økonomi og ledelse, etikk, etc. Dette kan lett innpasses i den fleksible modellen som er vist i figur 1.

Ulike videreutdanningstilbud bør ha en modulær struktur etter et «byggeklosseprinsipp». NTNUs portefølje av masterprogrammer basert på videreutdanning bør være begrenset i antall (kun et fåtall ved hvert fakultet) og ha tilstrekkelig bredde til at ulike behov kan tilgodeses gjennom en fleksibel ordning med valgmulighet av spesialiseringer. En slik modell gjør det enkelt å tilpasse videreutdanningstilbud til behov i markedet uten å foreta omfattende nyutvikling, og det åpner mulighet for å tilby skreddersydde utdanningsløp uten å opprette nye masterprogrammer.

NTNU kan inngå samarbeid med eksterne aktører for utvikling og gjennomføring av EVU. Samarbeid med andre utdanningsinstitusjoner er ønskelig der dette kan utfylle NTNUs fagtilbud eller der hvor det kan gi økt markedstilgang. Samarbeid med kunde for oppdragsfinansiert aktivitet kan innebære at kunden ønsker innpasset opplæring i sine interne systemer. NTNU kan ikke gi studiepoeng for slik opplæring. Det kan også være tilfelle at kunden ønsker å bidra med egne lærerkrefter. Dette må i så fall vurderes ut fra vanlige kriterier for bruk av gjesteforelesere og timelærere. Det faglige ansvaret må uansett ligge hos NTNU ved emneansvarlig. Samarbeid med private kursarrangører kan være aktuelt når NTNU har hele det faglige ansvar, og hovedtyngden av undervisningen gis av NTNU i samsvar med NOKUTs studietilsynsforskrift.

NTNU skal øke sitt omfang av videreutdanning. Drivkreftene for økt etterspørsel er å finne i følgende faktorer:

  • Behov for omstilling i næringsliv og forvaltning
  • Fremvekst av nye næringer
  • Anvendelse av ny teknologi
  • Større fokus på oppdatering av kompetanse

Det er et stort behov for videreutdanning av lærere da lærernes undervisningskompetanse er styrt gjennom en nasjonal forskrift med visse minimumskrav for å få fast stilling. Også innenfor helseområdet kan det forventes stor etterspørsel. Det kan forventes stigende etterspørsel innenfor nye områder som fornybar energi, bærekraft, miljø, serviceproduksjon, velferdsteknologi etc. Ledelsesfag (herunder prosjektledelse) synes å være særlig etterspurt fra ingeniører i næringsliv og forvaltning. Ofte er det aktuelt å kombinere teknologi med andre fag som ledelse og økonomi. Det innebærer at NTNU må legge vekt på utvikling av tverrfaglige tilbud.

Et EVU-kurs er forankret hos det institutt hvor emneansvarlig er tilsatt. Instituttet er ansvarlig for innhold, gjennomføring og kvalitetssikring av kurset. EVU fagprogram og masterprogram basert på videreutdanning er forankret hos et fakultet eller institutt. Både kurs, fagprogram og masterprogrammer følger de samme regler som ordinære emner og studieprogram med hensyn til ledelse, opprettelse og kvalitetssikring.

Mål

  • Alle fakultet skal ha videreutdanning som en del av sine faste utdannings­oppgaver. Planer for dette skal foreligge innen utgangen av 2016.
  • Videreutdanningstilbudet ved NTNU skal ha høy kvalitet og være forskningsbasert.
  • Omfanget av videreutdanning (målt i årsenheter) skal økes med minst 75% innen 2020 i forhold til 2014.
  • Innen 2020 skal NTNU (alene eller i samarbeid med andre utdanningsinstitusjoner) være samarbeidspartner i minst 15 oppdragsfinansierte programmer av omfang på minst 15 studiepoeng.
  • Videreutdanningsvirksomheten skal være profesjonell og markedsorientert i møtet med arbeidslivet.
  • NTNU skal opprettholde sin posisjon som den viktigste aktør på videreutdanning innenfor teknologi og teknologi i kombinasjon med økonomi og ledelse.
  • NTNU skal innen 2020 være størst i Norge på videreutdanning for lærere.
  • NTNU skal innen 2020 være størst i Norge på videreutdanning i helse- og velferdsfag.

Veivalg/tiltak

  • Videreutdanning skal inngå som en del av den helhetlige porteføljeutviklingen av NTNUs studietilbud.
  • NTNUs videreutdanning skal i hovedsak være basert på et tilgjengelig eller fremtidig marked.
  • Fakultetsledelsen må fremme en markedsorientert kultur for å tilby videreutdanning.
  • NTNU skal anvende og videreutvikle innovative læringsformer.
  • Alle videreutdanningstilbud skal kvalitetssikres i samsvar med NTNUs system for kvalitetssikring av utdanning. Studiepoeng skal tildeles ut fra ECTS-normen basert på antatt arbeidsmengde.
  • NTNUs videreutdanningstilbud bør ha en fleksibel struktur med valgmuligheter. Hvert enkelt program bør ha tilstrekkelig bredde slik at behovet for separate masterprogrammer tilpasset et avgrenset marked eller en bestemt bransje reduseres.
  • NTNU skal samarbeide med velrennomerte universiteter (nasjonale og internasjonale) om videreutdanning både i Norge og internasjonalt.
  • NTNU skal samarbeide med ledende organisasjoner i norsk arbeidsliv gjennom tilbud på virksomhetsintern videreutdanning i samarbeid med organisasjonen selv.
  • NTNU skal ha en organisasjon som fremmer videreutdanningstilbud på lik linje med grunnutdanning.
  • Betenkninger for vitenskapelige stillinger skal reflektere at videre­utdanning er en del av de faste arbeidsoppgavene.
  • NTNU skal ha egnede kursfasiliteter på campus.

 

Hovedmål: NTNU skal tilby etterutdanning innenfor områder som fakultetene/ instituttene prioriterer

Det er tre typer av etterutdanning:

  • Kurs som kan gi studiepoeng dersom kunden ønsker det
  • Kurs som tilbys uten studiepoeng, men hvor det finnes en opptaksordning hvor studenten er identifisert
  • Helt åpne kurs

Den første typen er i realiteten videreutdanningskurs og skal derfor følge de samme krav som for videreutdanning. Kurs med opptaksordning, men hvor det ikke gis studie­poeng representerer et tilbud som kan benyttes mot spesielle målgrupper, gjerne i form av et EVU-program. Helt åpne kurs representerer et stort mangfold av etter­utdanning. Det er ikke hensikts­messig å utvikle egne opplegg for slike kurs som ikke gir studiepoeng. Det overlates til fakultetene og instituttene å gjennomføre etterutdanning ut fra de behov de ser, de ressurser de disponerer og med de samme krav til kvalitet som for studiepoenggivende utdanning.

. Ny teknologi for læring åpner nye muligheter for etterutdanning. Det forventes en vekst i dette markedet, særlig basert på MOOC-konseptet. For denne type etterutdanning er markedet globalt. Det innebærer at NTNU konkurrerer på like fot med de beste internasjonale universitetene.

Mål

  • Fakultet/institutt som ønsker å satse på omfattende etterutdanning, skal utarbeide planer for dette. Planer skal foreligge innen utgangen av 2016.

Veivalg/tiltak

  • NTNU skal anvende og videreutvikle innovative læringsformer.
  • NTNU skal velge samarbeidspartnere for etterutdanning med komplementær kompetanse og som kan bidra til å styrke NTNUs omdømme.
  • NTNU skal samarbeide med velrennomerte organisasjoner om etterutdanning.
  • Etterutdanning skal ikke fortrenge videreutdanning.

 

Hovedmål: NTNU skal tiltrekke seg velrennomerte vitenskapelige og faglige konferanser

Vitenskapelige konferanser og fagkonferanser anses som viktig for nasjonal og inter­nasjonal omdømmebygging. De to konferanseformene har ulike karakteristika:

  • Vitenskapelige konferanser. Disse har normalt internasjonal deltagelse med presentasjon av foredrag basert på en generell invitasjon («Call for papers»). De kan ha et opplegg med fagfellevurdering av bidragene. Ofte utgis det en publikasjon med de foredragene som er antatt og presentert.
  • Fagkonferanser. Disse er normalt nasjonale eller internasjonale konferanser med faglig innhold som er rettet mot et bredere publikum. Det er ikke vanlig med fagfellevurdering, men det kan utgis konferansedokumentasjon i forskjellige format.

I tillegg gjennomføres det en rekke seminarer og møter i regi av fakultet og institutt hvor det ikke anses å være behov for en sentral politikk.

Satsing på konferanser betinger tilstedeværelse av fire grunnleggende faktorer:

  • Garantiordning – Det er som regel forbundet med et økonomisk ansvar å påta seg arrangement av en større konferanse. Det kan også være behov for tilskudd for å kunne hente de mest attraktive internasjonale vitenskapelige konferansene.
  • Profesjonelle støttetjenester i form av systemer for påmelding, registrering, administrasjon av konferansebidrag og fagfellevurdering av disse, fakturering og regnskap, sosialt program etc.
  • Publiseringskanal – for vitenskapelige konferanser er det viktig med tilgang til en publiseringskanal. NTNU kan inngå avtale med et forlag om dette eller opprette en egen publiseringskanal («NTNU Press») etter mønster av det andre anerkjente universiteter har.
  • Tilgang på egnede lokaler og fasiliteter for kurs og konferanser – NTNU må ha egnede rom med tilhørende nødvendige servicefasiliteter.

Ansvaret for konferanser må ligge hos fakultetene som bør ha planer for hvilke konferanser de ønsker å arrangere. Konferanser som berører flere fakultet bør være forankret hos et vertsfakultet.

Mål

  • NTNU skal hvert år stå som arrangør for minst 20 større (mer enn 200 deltakere) vitenskapelige konferanser beregnet for et internasjonalt forskerfellesskap.
  • NTNU skal stå som arrangør for minst 10 større (mer enn 200 deltakere) fagkonferanser hvert år.
  • NTNU skal opprette egen publiseringskanal med mulighet for «open access».

Veivalg/tiltak

  • NTNU skal satse på internasjonale konferanser av god kvalitet og som det er knyttet prestisje til.
  • NTNU skal utvikle egne fagkonferanser som oppnår status som anerkjente nasjonale eller internasjonale faglige møteplasser samtidig som eksisterende fagkonferanser skal videreutvikles.
  • Resultater fra konferanser skal publiseres i henhold til akseptert vitenskapelig praksis innenfor fagfeltet
  • NTNUs konferanser skal fortrinnsvis arrangeres på campus.
  • NTNU skal inkludere behov for egnede kurs- og konferansesenter med nødvendige fasiliteter i sitt campus­prosjekt.
  • NTNU skal ha et profesjonelt administrativt apparat for arrangement av større konferanser.
  • NTNU skal ikke stå som medarrangør for konferanser hvor NTNU ikke er aktivt med i utformingen av programmet.