Samlet regelverk


Regelverk ved NTNU

NTNUs regler for melding av avvik (pdf)

PhD-kontrakt PhD-kontrakt (pdf)

Etikk ved NTNU

Etiske retningslinjer for anskaffelser ved NTNU

Etiske retningslinjer for bidrags- og oppdragsfinansierte aktiviteter ved NTNU

Likestilling ved NTNU.

NTNUs varslingsveiledning

Behandling av personopplysninger i forsknings- og studentprosjekt.

Universitetsbibliotekets fagside for anvendt etikk.


---------------------------

Diverse nasjonale regelverk

Forskningsetikkloven,
lov om behandling av etikk og redelighet i forskning. Loven er en rammelov som hjemler det eksisterende systemet. Loven trådte i kraft 1. juli 2007. Det innebærer blant annet at forskningsprosjekter i Norge som innebærer forsøk på mennesker, skal legges fram for De regionale komiteer for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK) til godkjenning.
Lovvedtaket innebærer at Den nasjonale forskningsetiske komité for medisin og helsefag blir klageinstans for vedtak i REK.

Retningslinjer for naturvitenskapelig og teknologisk forskning (NENT)

Forskningsetiske retningslinjer for samfunnsvitenskap, humaniora, juss og teologi (NESH)

Forskningsetiske retningslinjer for internettforskning.

Standardkontrakt for oppdragsforskning

Forskningsetiske retningslinjer for naturvitenskap og teknologi, varsling og etisk ansvar.

Åpenhet, oppdragsforskning og interessekonflikter.

Kunnskapsdepartementets NOU 2006: 19, om akademisk frihet.

Pressens "Vær varsom"-plakat.

Åndverksloven

Helseforskningsloven

Statens retningslinjer for varsling.

Arbeidsmiljøloven.

Etiske retningslinjer for statstjenesten

Lov om statens tjenestemenn, spesielt § 20.
Forbud mot gaver i tjenesten m. v .

Forvaltningslovens regler for inhabilitet


---------------------------


Internasjonale regelverk

 

Helsinkideklarasjonen

Vancouverreglene:
Direkte lenke til reglene.
Fra Håndbok for god forskningsetikk, UiO.

Bernkonvensjonen

 

---------------------------

 


Forskningsetisk lenkebibliotek

Bioetisk forskergruppe ved NTNU. Nettstedet inneholder bokanmeldelser, informasjon om kommende konferanser, oversikt over andre etikkenheter samt en rekke lenker til aviskronikker og tidsskriftartikler.

Bioteknologinemnda. Rådgivende organ i bio- og genteknologiske spørsmål i Norge.

Center for Bioetik og Risikovurdering, Danmark. Utfører tverrfaglig forskning som kombinerer bioetikk, samfunnsvitenskap og biologisk basert risikoveurdering. Arbeider med etiske spørsmål i tilknytning til bruk av genteknologi og annen moderne bioteknologi. Fokus på bruk i forhold til mat, planter, dyr og mikroorganismer.

The Council for International Organizations of Medical Sciences (CIOMS)

Codex. Omfattende svensk nettsted om forskningsetikk. Tilknyttet Universitetet i Uppsala.

Datatilsynet. Datatilsynet behandler og avgjøre søknader om konsesjon for personregistre og for annen bruk av personopplysninger og kontrollerer at lover og regler som gjelder for personregistre og bruk av personopplysninger blir fulgt.

De nasjonale forskningsetiske komiteer

Den nasjonale forskningsetiske komité for medisin og helsefag, NEM

Den Centrale Videnskabsetiske Komité (CVK), Danmark. Tilsvarende organ som norske NEM, men er forvaltningsorgan og ankeinstans for avgjørelser i de regionale vitenskapsetiske komiteer i Danmark.

Det Etiske Råd, Danmark. Rådgivende organ overfor Folketinget og helsemyndighetene samt debattskaper om etiske spørsmål innen medisin og helse.

Etikkprogrammet ved Universitetet i Oslo. Etikkprogrammet (2002-2011) er et interfakultært forskningsprogram og et av Universitetet i Oslos satsningsområder. Etikkprogrammets mål er å fremme og å støtte etikkforskning og normativ refleksjon ved Universitetet i Oslo.

European Group on Ethics in Science and New Technologies. Rådgivende EU-organ for etiske spørsmål i vitenskap og ny teknologi.

Forskningsetisk bibliotek (FBIB) Åpen Internett-ressurs i forskningsetikk. Satsning fra De nasjonale forskningsetiske komiteer, og er virkeliggjort i samarbeid med alle landets syv universiteter.

International Bioethics Committee, UNESCO.

Nasjonalt nettverk for forskning og forskerutdanning i etikk. Nettsted som vil skape et nettverk av og for for etikkforskere, hvor man kan finne informasjon om bl.a. forskerkurs, etikknyheter av ulike slag og personer som arbeider med etikk.

Nordisk komité for bioetikk. Samarbeidsforum for representanter for ulike instanser som arbeider med etiske spørsmål innen bioteknologi. Komiteen har sekretariat i Finland og er initiert av Nordisk Ministerråd.

Nuffield Council on Bioethics, Storbritannia. Uavhengig, rådgivende organ innen etiske spørsmål innen medisin og bioteknologi.

Nürnbergrettsakene. Deler av dokumentene fra rettsoppgjøret etter krigen tilgjengelige på Internett. Biblioteket ved Harvard Law School har lagt ut flere tusen sider fra en av rettsakene mot nazileger som var anklaget for å ha utført dødelige eksperimenter på både fanger og sivile.

Personvernombudet for forskning. Daglig leder ved Norsk samfunnsvitenskapelige datatjeneste er utpekt som personvernombud av alle universitetene, de statlige høyskolene, de vitenskapelige og private høyskolene, en rekke helseforetak og andre forskningsinstitusjoner. Forskere og studenter som er tilknyttet disse institusjonene og som skal gjennomføre prosjekt som medfører behandling av personopplysninger, har meldeplikt til Personvernombudet for forskning i stedet for til Datatilsynet. Mer informasjon og meldeskjema finnes på Personvernombudet for forskning sine nettsider.

Rådet for dyreetikk. Rådgivende organ oppnevnt av Landbruksdepartementet. Gir råd om de prinsipielle etiske sider ved dyrehold og husdyrproduksjon.

Senter for medisinsk etikk (SME). SME er et nasjonalt senter for forskning, undervisning og formidling innen medisinsk etikk og er ansvarlig for undervisningen i medisinsk etikk for medisinstudentene ved Universitet i Oslo.

Statens medicinsk-etiska råd, Sverige.

Verdens helseorganisasjon, WHO -research ethics. Sider om forskningsetikk og oversikt over en rekke retningslinjer.

 

---------------------------

 

Nyttige lenker som gir informasjon om ulike referansesystemer:

APA (American Psychological Association) brukes mye innen både samfunnsfag og humaniora, men også medisin og naturvitenskap.

Samfunnsvitenskap, teknologi og naturvitenskap: Harvardsystemet brukes innenfor både samfunnsfag, teknologi og naturvitenskap.

Medisin og naturvitenskap: Vancouver og APA-systemene.

Humaniora og samfunnsfag, Cambridge University Press.

Ulike referansesystemer.

Artikkel om medforfatterskap i Tidsskrift for den norske lægeforening.