9. Tverrfaglighetens dilemmaer

Case
9.1: Flerfaglig prosjekt og ulike bedømmelseskriterier
9.2: Økt tidsbruk på grunn av fragmentert veilederansvar
9.3: Veilederansvar og interessekonflikter ved flerfaglige prosjekter
9.4: Flerfaglige prosjekter

 

------------------------

 

9.1: Flerfaglig prosjekt og ulike bedømmelseskriterier
Et flerfaglig prosjekt var forankret i tre fagmiljøer: sosialantropologi, historie og medisin. Da det skulle oppnevnes komité for å bedømme avhandlingen fra prosjektet ble ingen fornøyd fordi det ikke ble tatt hensyn til annet enn formelle kriterier for sammensetning (kvinne og utlending i komiteen). Kandidatens opprinnelige fagbakgrunn var ikke representert i komitéen. Resultatet var at avhandlingen ble underkjent. Kandidaten hadde ikke anledning til å komme med merknader med mindre de gjaldt inhabilitet som altså ikke var et problem i dette tilfellet.

Spørsmål: Hvordan bør man sikre passende faglig sammensetning av komiteer i flerfaglige prosjekter, og hvordan skal man løse faglig uenighet om bedømmelseskriterier?

Generell kommentar: Både her og i flere andre saker har vi sett at tverr- og flerfaglige prosjekter er en stor utfordring for NTNU, det gjelder ikke minst forskningsetisk. I denne saken gjelder problemet å få til passende faglig sammensetning av komité. Ulike bedømmelseskriterier og faglig uenighet rammet i dette tilfellet kandidaten. Bedre innsikt hos komitémedlemmene i de ulike kriteriene ville kanskje hjulpet. Men en slik forpliktelse kan ikke være valgfri, det må nedfelles i egne retningslinjer om det skal få noen bindende kraft.

------------------------

 

Case 9.2: Økt tidsbruk på grunn av fragmentert veilederansvar
En stipendiat på et tverrfaglig prosjekt hadde veiledere fra flere fakultet: IME, NT og DMF. Prosjektet dro ut på tiden og stipendiaten trengte råd fra veileder om hvordan situasjonen burde håndteres. Siden flere fakultet delte på veilederansvaret var det uklart hvem hun skulle gå til.

Spørsmål: Hvordan bør man løse problemer med økt tidsforbruk på grunn av flerfakultær tilknytning og delt veilederansvar?

Generell kommentar: Vi vet ikke hvor utbredt problemet med økt tidsforbruk er, men mye tyder på at dette er en faktor som er mer kritisk i flerfaglige enn i monofaglige prosjekter. Mye viktig forskning ved NTNU er avhengig av samarbeid mellom ulike fakulteter. Samtidig er det mange eksempler som vitner om for svak beredskap for i organisasjonen. Dette er en utfordring som er viktig å følge opp av flere grunner: Dels er det viktig for den enkelte stipendiat, og samtidig er det like viktig for NTNU som organisasjon. Tverrfaglighet er i utgangspunktet et viktig fortrinn vi har gode muligheter for å profilere oss på.

 

-----------------------------

 

Case 9.3: Veilederansvar og interessekonflikter ved flerfaglige prosjekter
Et tematisk område lyser ut et stipend internt på fakultetet. Stipendiet lyses ut og håndteres via ett fakultet, og oversendes deretter for tilsetting ved et annet. Stipendiaten får problemer med retningen på prosjektet. En del av problemet er at veilederen ikke er klar over bindinger for prosjektet og aksepterer en vridning av det. I verste fall kan den som finansierer prosjektet trekke sin støtte.

Spørsmål: Hva består problemet i, og hvordan kan situasjonen bedres?

Generell kommentar: Her er det eksempel på uklar kommunikasjon, manglende åpenhet, og utilstrekkelig håndtering av interessekonflikter og veilederansvar. Som foregående sak viser også dette til sårbarhet i håndteringen av flerfaglige prosjekter. Kanskje trenger vi å lete frem de gode eksemplene på samarbeidsprosjekter og se nærmere på mulige overføringsverdier. Noen suksessfaktorer handler utvilsomt om god personkjemi, men enda flere handler om effektiv og god organisering. De gode eksemplene bør frem i lyset.

 

--------------------------

 

Case 9.4: Flerfaglige prosjekter
Mange prosjekt er et samarbeid mellom medisinske og teknologiske fag. Publiseringsnormene er imidlertid svært ulike innen disse to fakultetenes fagområder. Eksempelvis finnes det innen teknologiske fag ingen sterk tradisjon for at veileders rolle uttrykkes gjennom å være sisteforfatter på artiklene i avhandlingen., i motsetning til i medisinske fag. Det å være sisteforfatter innen medisin er eksempelvis mer meritterende enn å stå som nr. 2 eller 3 i en lang rekke av medforfattere. I tverrfaglige prosjekter leder dette til bedømmelsesproblemer, noe som i sin tur kan motvirke tverrfaglighet.

Spørsmål: Hvordan kan NTNU løse problemet med tverrfaglige satsninger og prosjekter som organisatorisk passer dårlig inn i linjestrukturen? Det gjelder alt fra kontrakt, veiledning og bedømmelse av professorkompetanse til publisering og merittering. (veileder/stipendiat, flerfaglige prosjekter, publisering, interessekonflikter)

Generell kommentar: Det grunnleggende dilemmaet her kan formuleres slik: Stipendiaten på et tverrfaglig prosjekt kan ikke tilsettes utenfor linjen, og presses samtidig inn i en linje som motvirker det tverrfaglige.