Etikkportalen - Forskningsprosessen
6. Forskningsprosessen. Kontrakter og rapporteringsrutiner
6. Forskningsprosessen. Kontrakter og rapporteringsrutiner
Her finner du eksempler på problemer og dilemmaer som kan oppstå i ulike faser av kontraktsforholdet (master og ph.d.).
Case
Startfasen:
6.1: Mangelfull kontrakt og avtalebrudd
6.2: Uoversiktlig ansvars- og rollefordeling: Interessekonflikt og vridning av prosjekt
6.3: Inngåelse av forskningskontrakt på tvilsomme premisser
6.4: Uklar kontrakt med hensyn til pliktarbeid
Midtveis:
6.5: Vriding av prosjekt og kontraktsbrudd med finanskilde
6.6: Uklart ansvar med hensyn til skifte av veileder
Avslutningsfasen:
6.7: Standarder for medforfatterskap
6.8: Ulike normer for veileder som medforfatter i flerfaglige prosjekter
---------------------------------
Startfasen
---------------------------------
Case 6.1: Mangelfull kontrakt og avtalebrudd
En stipendiat som skal arbeide mye med eksperimenter er uvillig til å jobbe mer enn fra kl 8-16. Veilederen ser at det ikke går å bli ferdig uten mer finansiering. Dermed brytes kontrakten. En del av problemet er at eksperimenter styrer personen, ikke omvendt. Det er imidlertid ikke skriftlig nedfelt i kontrakten at dette ikke er en 8-16 jobb og at man må basere seg på kompensasjon i form av fritid senere. På den ene siden tilsier situasjonen en oppsigelsesprosess på grunn av avtalebrudd, men ingen gjør noe. Det hele skurer og går til pengene tar slutt, og prosjektet går i vasken.
Spørsmål: Hvordan bør kontrakten håndheves, hvem har ansvar for at det skjer?
Generell kommentar: Denne saken ser ut til å handle om mangelfull kontrakt, men også mulig avtalebrudd, handlingsvegring. For øvrig kan det ser ut til å foreligge forpliktelser som ikke er skriftlig nedfelt i kontrakt, eventuelt er de formidlet muntlig.
Kommentarer fra pilotutprøverne:
Kommentar 1: Er det ikke veileders ansvar å håndheve kontrakten, i tillegg til å gi nødvendig informasjon på forhånd for å unngå slike hendelser?
Kommentar 2: Dette burde vel vært nedfelt i kontrakten? Hvorfor er kandidaten uvillig? Kan hende det er en kandidat med små barn, som er avhengig av barnehageåpningstider eller SFO? Da burde det også gått frem i utlysningsteksten at dette er en stilling som forutsetter ukurant arbeidstid, og som dermed ikke passer for alle?
PhD-kontrakten gir generelle retningslinjer, men sier ingenting spesifikt om ukurant arbeidstid.
Likestilling ved NTNU.
---------------------------------
Case 6.2: Uoversiktlig ansvars- og rollefordeling: Interessekonflikt og vridning av prosjekt
Forskningsrådet delfinansierer et doktorgradsprosjekt sammen med fakultetet. Underveis i arbeidet ønsker stipendiaten ny veileder. Dette resulterer i vridning av prosjektet, noe veileder er med på. Prosjektet oppfattes som at det var et åpent stipend, og de føringer som ligger i kontrakten underkommuniseres eller overses. Det blir en interessekonflikt mellom stipendiat/veileder og oppdragsgiver. Fakultetet får et problem når prosjektet ikke lenger oppfyller oppdragsgivers grunnlag for finansiering. Det resulterer i at fakultetet må overta finansieringsansvaret for at kandidaten skal bli ferdig med avhandlingen.
Spørsmål: Hvorfor innebærer denne interessekonflikten et etisk dilemma?
Generell kommentar: I dette eksemplet har det vært underkommunisering av føringer i prosjektet, manglende åpenhet, uklar kontrakt, samt uklar og uoversiktlig ansvars- og rollefordeling. Som i flere andre case er manglende åpenhet og uklar ansvars- og rollefordeling en gjenganger. Dels kan dette være et eksempel på uklare ansvarslinjer, men det kan også være uttrykk for interessekonflikter.
Kommentarer fra pilotutprøverne:
Kommentar 1: Klassisk eksempel på manglende informasjon, forventninger og krav knyttet opp mot prosjektet.
---------------------------------
Case 6.3: Inngåelse av forskningskontrakt på tvilsomme premisser
En av kandidatene som ble innkalt til intervju for en 4-årig NFR-finansiert PhD med undervisningsplikt var gravid, og visste det selv uten å informere om det i intervjuet. Veileder vet om graviditeten, og oppfordret likevel kandidaten til å søke. Hun vurderes likt med en mannlig søker. Prosjektet har en tidsavgrenset ramme.
Spørsmål: Burde graviditeten telt med i avgjørelsen, og burde den kvinnelige søkeren dermed informert om saken? Eller er det riktig å legge inn begrensninger i noen prosjekter?
Generell kommentar: Det er ikke opplagt om dette bør betraktes som underkommunisering viktig informasjon og kritikkverdig mangel på åpenhet.
Kommentarer fra pilotutprøverne:
Kommentar 1: Har det vært god nok informasjon om tidsaspektet, undervisningsplikt etc.. burde kandidaten informert om dette. Det bør ikke være noen begrensinger i forhold til hvem som kan søke. Det er fortsatt kun kvinner som føder barn og det skal være mulig å kombinere karriere og familieliv. Derfor er åpenhet i slike sammenhenger spesielt viktig. Tidsaspektet er også viktig, et 4-årig prosjekt med 1 års permisjon bør kunne kombineres.
Kommentar 2: Det er ikke så mange ukene en nybakt mor må ta ut selv (det er mulig for barnefar å ta ganske stor del av permisjonstiden). Kanskje kandidaten ser for seg at en slik deling er aktuell, og at det dermed ikke er relevant å nevne graviditet? Eller at det faktisk ikke skal spørres om slikt i forbindelse med jobbintervju.
--------------------------------
Case 6.4: Uklar kontrakt med hensyn til pliktarbeid
En stipendiat ble spurt av veilederen om å arrangere en konferanse. Han opplevde at han ikke kunne si nei på grunn av antatt dårlig forhold til veileder. Kandidaten fikk imidlertid ikke regnet dette som pliktarbeid. Stipendiaten opplevde dette som uklar regulering av kontrakten, og manglende vilje i systemet til å sørge for klar nok regulering med hensyn til definering av pliktarbeid. Konsekvenser for stipendiaten var at dette gikk utover både forskning og fritid.
Spørsmål: Hva kan gjøres for å bedre slike forhold?
Generell kommentar: Dette tilfellet gjelder uklarhet og ulike fortolkninger hos veileder og ph.d.-kandidat om hva som kan pålegges av oppgaver uten at det regnes som pliktarbeid. Kandidaten opplevde selv at dette ikke bare var et problem i forholdet til veileder, men like mye et systemproblem som det var vanskelig å gjøre noe med.
Kommentarer fra pilotutprøverne:
Kommentar 1: Er vi tjent med et regelverk som er så detaljert at man unngår slike hendelser?
Kommentar 2: Problemer med hensyn til hva som kan regnes som pliktarbeid er vel ikke så uvanlig? Antagelig lurt å få nedfelt mest mulig konkret i kontrakt.
Her er en lenke til DION som bl.a. tar opp pliktarbeid. Her fremgår det at det er store forskjeller mellom instituttene, og at det sannsynligvis foregår mye usynlig pliktarbeid.
Se også forskrift om stipendiaters pliktarbeid og ansettelsesforhold.
Universitetet i Tromsø, SV-fakultetet, klare retningslinjer.
---------------------------------
Midtveis
---------------------------------
Case 6.5: Vriding av prosjekt og kontraktsbrudd med finanskilde
(klinisk medisinsk prosjekt som ble endret til basalforskningsprosjekt underveis)
Et klinisk forskningsprosjekt var finansiert av NFR, Helse/ rehabilitering, Kreftforeningen og samarbeidsorganet for Helse Midt-Norge/NTNU. Underveis i prosjektet ble det gjort endringer i forhold til opprinnelig forskningsprotokoll, en endring ingen hadde kontroll over. Fra å være et klinisk forskningsprosjekt ble det dreid mot et basalforskningsprosjekt. Forutsetningen for finansiering var dermed brutt. Flere problemer følger av denne vridningen av prosjektet.
Spørsmål:
- Det var mange søkere til prosjektet, hva med forholdet til andre søkere?
- Veilederen hadde større interesse av basalforskning enn av klinisk forskning, hva med ansvaret for vridningen av prosjektet?
- Hva med kandidatens lojalitet til finanskilde og veileder?
- Hvem er kompetent til å definere forskningsbehov – kanskje er veilederens vridning motivert av en vurdering av allmenninteressen?
Generell kommentar: Denne saken reiser mange viktige problemstillinger vedrørende kontrakter, forholdet veileder/kandidat, interessekonflikter, og åpenhet.
Retningslinjer for naturvitenskap og teknologi.
ph.d.-kontrakt, se spesielt § 3 om informasjonsplikt.
Kandidat og veileder plikter gjensidig å holde hverandre løpende informert om alle forhold av betydning for gjennomføringen av veiledningen. Partene plikter aktivt å følge opp i forhold som kan medføre fare for at veiledningen ikke blir gjennomført slik det er avtalt i § 5 nedenfor.
---------------------------------
Case 6.6: Uklart ansvar med hensyn til skifte av veileder
Dette gjelder bl.a. tilbakemeldingsrutiner med hensyn til kandidatens egnethet for forskning Skifte av veileder kan være problematisk, spesielt fordi bekymringsmeldingene kommer for sent. Problemet er ofte dårlig personkjemi. Fakultetet forsøker å få til en 3. semesters vurdering av veilederfunksjonen hvor prodekan, leder for ph.d.-utdanningen, veileder og kandidat er med. En viktig vurdering kan være om kandidaten bør anbefales å avslutte. Dette er imidlertid også juridisk problematisk. Fra fakultetsperspektiv er dette også et sentralt instituttlederansvar, knyttet til at instituttene og ikke fakultetet får intensivmidlene for ferdige avhandlinger.
Spørsmål: Hva bør avgjøre hvorvidt kandidaten bør rådes til å avbryte avhandlingsarbeidet, og hva bør man gjøre når personkjemien fungerer dårlig – hvem bør ha ansvar for å gjøre hva?
Generell kommentar: Skifte av veileder er en av de vanskeligste sakene når det først har oppstått problemer. Dels kan det dreie seg om interessekonflikter, men veldig ofte er det personkjemi som er det største problemet. De rapporteringssystemer som fins er ofte ikke god nok ved NTNU, det trengs klarere prosedyrer for å håndtere slike saker, ikke minst å senke lista for når man tar affære. Et første viktig steg vil være å skape større åpenhet og samtidig avdramatisere
Kommentarer fra pilotutprøverne:
Kommentar 1: Det er på alle måter instituttets interesse at veilederforholdet fungerer bra, både faglig og økonomisk. Derfor skulle de sørget for veilederskifte, egentlig et felles ansvar, kandidaten må si ifra til instituttledelsen og instituttledelsen ta affære.
Lenke til informasjon om skifte av veileder.
Problemet er imidlertid ofte å ta dette skrittet selv, det er her skoen oftest trykker.
---------------------------------
Avslutningsfasen
---------------------------------
Case 6.7: Standarder for medforfatterskap
Noen avhandlinger er artikkelsamlinger, også ved fakulteter som fra tidligere har en tradisjon for monografier. Når bør veilederen være medforfatter i stedet for bare å avtakkes i forordet? Dette spørsmålet er i økende grad relevant for flere fakulteter ettersom medforfatterskap oppmuntres. Det kan dessuten spores en potensiell budsjettmessig premiering til visse fakultetet dersom flere forfattere er inkludert.
Spørsmål: Bør humanistiske og samfunnsvitenskapelige fag ha en enhetlig standard som regulerer medforfatterskap (á la Vancouverreglene innen medisinske fag), og hvilke kriterier bør i så fall legges til grunn?
Kommentarer fra pilotutprøverne:
Kommentar 1: Dersom dr-avhandlingen består av artikler der veileder er medforfatter, blir det kanskje vanskelig for en komité å vurdere kandidatens prestasjon?
Kommentar 2: Det er ulik praksis ved ulike fakultet; spørsmålet er om det bør være mer enhetlige standarder?
Artikkel om medforfatterskap, se artikkel om medforfatterskap i Tidsskrift for den norske lægeforening.
Regelverk, se Vancouverreglene, omtale av dem av forskningsetiske komiteer.
---------------------------------
Case 6.8: Ulike normer for veileder som medforfatter i flerfaglige prosjekter
Mange prosjekt er et samarbeid mellom medisinske og teknologiske fag. Publiseringsnormene er imidlertid svært ulike innen disse to fakultetenes fagområder. Eksempelvis finnes det innen teknologiske fag ingen sterk tradisjon for at veileders rolle uttrykkes gjennom å være sisteforfatter på artiklene i avhandlingen., i motsetning til i medisinske fag. Det å være sisteforfatter innen medisin er eksempelvis mer meritterende enn å stå som nr. 2 eller 3 i en lang rekke av medforfattere. I tverrfaglige prosjekter leder dette til bedømmelsesproblemer, noe som i sin tur kan motvirke tverrfaglighet.
Spørsmål: Hvordan kan NTNU løse problemet med tverrfaglige satsninger og prosjekter som organisatorisk passer dårlig inn i linjestrukturen? Det gjelder alt fra kontrakt, veiledning og bedømmelse av professorkompetanse til publisering og merittering.
Generell kommentar: Ulike publiseringsnormer er ikke nødvendigvis et problem, men kan komme til å bli det i tverrfaglige/flerfaglige prosjekter. En gjenganger er problemer knyttet til publisering, her kan det ofte oppstå interessekonflikter, og uklarheter i forholdet mellom ph.d.-kandidat/masterstudent og veileder. Det meste av virksomheten ved NTNU styres av linjestrukturen, men denne greier ikke alltid å fange opp sårbare punkter i flerfaglige prosjekter. Mangelfull kommunikasjon mellom ulike veiledere kan ofte være hovedproblemet.