4. Håndtering av interessekonflikter

Case:
4.1: Bistilling og søknad om prosjektmidler fra NFR
4.2: Forskningsavtale om miljøfiendtlig forskning?
4.3: Interessekonflikter: Bukken og havresekken
4.4: Kommersialiserbart produkt og avbrutt doktorgrad

-----

Case 4.1: Bistilling og søknad om prosjektmidler fra NFR
En NTNU-ansatt professor har en bistilling (20 %) innen eget fagfelt ved en Høgskole i Nord-Norge. NFR lyser ut prosjektmidler innen dette fagfelt. Forskergruppen som vedkommende er en del av ved NTNU arbeider i fellesskap med en søknad til NFR. Bi-arbeidsgiveren ved Høgskolen har også tenkt å sende inn en søknad på de samme NFR- midlene. ”Vår” professor blir bedt om å bistå med å utarbeide søknaden til NFR også fra Høgskolen. Dermed er ”vår” professor med på to søknader på de samme NFR-midlene, en fra NTNU og en fra Høgskolen hvor vedkommende har bistilling.

Spørsmål: Bør denne situasjonen oppfattes som en interessekonflikt, og er det etisk akseptabelt å være med på begge søknadene? Er det greit å ha på seg to hatter?

Generell kommentar: Generelt gjelder at man skal være åpen om hvilke mulige interessekonflikter man kan komme til å oppdage I forhold til arbeidsgiver. Hvorvidt dette tilfellet skal oppfattes som en interessekonflikt eller bare et konkurrerende forhold er antakelig ikke helt opplagt.

Retningslinjer for naturvitenskap og teknologi, om "Åpenhet, oppdragsforskning og interessekonflikter".

 

---------------------------

 

Case 4.2: Forskningsavtale om miljøfiendtlig forskning?

Rektor Torbjørn Digernes skriver i sin blogg 7. november 2008 om forskning på utvinning av oljesand i Canada:

Forrige fredag kunne jeg lese eine grausame salbe på lederplass i Morgenbladet. Tittelen var «Rektor Digernes’ logikk». Bakgrunnen er at NTNU, sammen med tre kanadiske universiteter, har inngått en forskningsavtale med StatoilHydro i Canada om forskning på effektivisering og miljømessig forbedring av utvinning av olje fra oljesand. I den anledning ble jeg intervjuet i Under Dusken. Morgenbladets lederskribent grep fatt i en uttalelse i intervjuet som var tatt helt ut av sin sammenheng, og laget et retorisk resonnement som endte med gasskammer og masseødeleggelsesvåpen.

Det var lite hyggelig lesning. Jeg er heller ikke spesielt imponert over verken logikken eller etikken i lederen. Men det dreier seg om et viktig tema, og det var viktig å svare. I dagens utgave av Morgenbladet har jeg derfor fått spalteplass til rektor Digernes’ egentlige logikk.

Spørsmål: Hva slags og hvem sine interesser bør rektor og en institusjon som NTNU ivareta i dette tilfellet? Er noen interesser overordnet andre (individuelle, institusjonelle, samfunnsinteresser, andre?) I siste innlegg påstås at Digernes gjør god etikk avhengig av teknologiske fremskritt. Vil en slik kopling bidra til å redusere teknologi (og NTNUs interesser) til en snever forståelse av god teknologi?

Generell kommentar: Problemstillingen er dels om man skal forske på alt, og hvordan man skal avveie ulike typer risker mot hverandre. Her har vi jo åpenbart å gjøre med ulike interessenter: enkeltinstitusjon (særinteresser?), samfunns/-fellesinteresser, i tillegg til et spesifikt dilemma: felles energibehov som krever både beskyttelse og risktaking på samme tid. Dette tilfellet reiser også spørsmål om hvilke interesser bør som bør ha krav på størst lojalitet.

 

----------------------------

 

Case 4.3: Interessekonflikter: Bukken og havresekken
En NTNU-professor med bistilling i SINTEF har vært med på et forskningsprosjekt hvor målet var å utvikle en vaksine. Samtidig var han rådgiver for et legemiddelfirma, i tillegg til å være med i en ekspertgruppe for sosial- og helsedirektoratet (SH-dir). Forholdet ble tatt opp i media og kritisert fra fagmiljøet.

Spørsmål: Er denne situasjonen kritikkverdig, i så fall hvorfor?

Generell kommentar: Slike tilfeller svekker tilliten til forskningen, og trekker også forskerens troverdighet i tvil. Saken er et klart eksempel på uheldig interessekonflikt mellom individ og system(er).

Kommentarer fra pilotutprøverne:
Kommentar 1: Det mest kritikkverdige er vel forholdet til legemiddelfirmaet.

Kommentar 2: Koblingen mot legemiddelfirma er klart uheldig, spesielt i forhold til troverdighet.

Kommentar 3: Det er en viss sannsynlighet for at sterke økonomiske interesser er inne i bildet (legemiddelfirmaet), og at vedkommende dermed ikke uten videre kan ansees som nøytral i forhold til SH-dir.

Forskningsetisk artikkel som bl.a. foretar litt refleksjon om interessekonflikter i forholdet mellom forskningsetiske komiteer og legemiddelindustrien.
Se også artikkel i forskning.no.
Se også artikkel om klinisk utprøving av legemidler.

Samme typen resonnement kan også anvendes på andre relasjoner, spesielt med utgangspunkt i følgende passus om primær- og sekundærinteresser:

Interessekonflikter oppstår når primære interesser avløses av sekundære interesser. Primærinteressen til en forskningsetisk komité er å ivareta rettigheter, sikkerhet og velferd hos forsøkspersoner. Alle andre interesser er sekundære. Det være seg økonomisk gevinst, profesjonell status, makt eller anerkjennelse.

 

-------------------------

 

Case 4.4: Kommersialiserbart produkt og avbrutt doktorgrad
En phd-kandidat utviklet en kommersialiserbar programvare for analyse av biomedisinske data. Prosjektet var del av et samarbeid mellom teknologer og medisinere, og krevde arbeidsdeling mellom to fakultet. I dette tilfelle ble det et spørsmål om rettigheter til produktet. Saken fikk en juridisk oppfølging internt på NTNU, og løsningen ble at kandidaten ble løst fra kontrakten uten å få gjort ferdig doktorgraden. Veilederen satte i dette tilfellet en stopper for phd-kandidaten som gikk til en ekstern interessent med produktet, uten doktorgrad.

 

Spørsmål: Kunne det tenkes en alternativ løsning i dette tilfellet slik at kandidaten hadde blitt ferdig og rettighetene til produktet ikke hadde forvunnet fra NTNU?

 

Generell kommentar: Dette tilfellet dreier seg om uklare prosedyrer/kontrakt og om manglende rapportering om framdrift i veileder/kandidat-relasjonen. Samtidig berører det spørsmål om bruk og publisering av data, interessekonflikter, åpenhet og tillit. Samtidig viser det noe av sårbarheten ved store samarbeidsprosjekter der kravene til godt samarbeid er store og der mye kan stå på spill (menneskelig og økonomisk).

 

Kommentarer fra pilotutprøverne:
Kommentar 1: Det hadde nok vært mest økonomisk for NTNU at kandidaten hadde gjort ferdig doktorgraden og ikke forsvunnet fra NTNU.

Artikkel fra Innovasjon Norge om immaterielle rettigheter som kan omfatte patent, design og varemerke.