Ny kommunestruktur

 

Den forrige Solberg-regjeringen presenterte i Sundvolden-erklæringen planer om en kommunereform. I erklæringen står det at målet med reformen er «å gi mer makt og myndighet til mer robuste kommuner». Dagens kommunestruktur har ligget fast de siste 50 år, mens kommunene har fått et betydelig større ansvar for velferdsoppgaver i samme periode. Regjeringen mener derfor det er nødvendig med en reform av sektoren i form av færre og større kommuner. Flere kommuner har vedtatt å slå seg sammen og noen er tvunget til å slå seg sammen. Landsbytemaet er dagsaktuelt og samfunnsnyttig siden en ny kommunestruktur vil reise en debatt om sentrale velferdsoppgaver bør organiseres på en annen måte enn i dag, og det kan stilles spørsmål ved lokaldemokratiet når kommuner tvinges til å slå seg sammen med andre. 

 

Relevant kompetanse

Spørsmål om hvordan offentlige velferdstjenester skal organiseres som for eksempel utdanning og helsetjenester krever bred kompetanse. Eksempler er kunnskap om politiske rammer, økonomiske virkemidler, medisin, pedagogikk, organisasjon og ledelse og teknologiske løsninger.


Om landsbyen

Kommunene i Norge har ansvaret for en svært stor del av velferdstjenestene i landet, i tillegg til at de også tilbyr andre tjenester. Kommuneinstitusjonen er et uttrykk for et ønske om lokalt folkestyre og det er et sentralt prinsipp at kommunene skal ha frihet til å gjøre prioriteringer ut fra lokale behov og ønsker. Samtidig har nasjonale mål som for eksempel likeverd i tjenestetilbud, rettssikkerhet, makroøkonomisk styring og hensyn til miljøet resultert i strenge statlige reguleringer av kommunenes tjenester. Eksempel på slike reguleringer er maksimumssatser for skatter og brukeravgifter, øremerking av inntekter og regler for omfang og organisering av ulike tjenester. Kommunene i dag er med hensyn til blant annet folketall og bosettingsmønster svært forskjellige, samtidig som alle har det samme oppgaveansvaret som tjenesteleverandører, myndighetsutøver og demokratisk arena. Målet med reformen er at større kommuner skal bedre og mer likeverdige tjenester over hele landet, de skal bli bedre i stand til å utnytte ressursene effektivt og de skal bli bedre i stand til å løse nasjonale utfordringer. På sikt er det også et mål om at kommunene skal gis flere oppgaver. 

Landsbytemaet åpner for mange ulike problemstillinger. Hvilke tjenester bør produseres lokalt, og hvilke bør være statens ansvar? Hvilken betydning har en slik reform for lokaldemokratiet, vil det svekkes eller styrkes? Åpner en slik reform for at kommunene skal få en viktigere rolle når det gjelder å nå mål i miljø- og klimapolitikken? Det er også mulig å velge ulike case der man ser på fordeler og ulemper ved vedtatte kommunesammenslåinger eller andre potensielle sammenslåinger. 

Wed, 20 Sep 2017 14:23:05 +0200

Emnekode: SØK3800
Landsbytittel: Ny kommunestruktur
Type: Intensiv
Språk: Norsk
Landsbyleder: Per Tovmo
Undervises: Vår 2018

Viktig informasjon om EiT:

  • Det unike med EiT er fokuset på samarbeidskompetanse og gruppeprosesser.
  • Undervisningsformen i EiT forutsetter at alle bidrar og er til stede hele semesteret. Derfor er det obligatorisk tilstedeværelse hver landsbydag.
  • I motsetning til mange emner er spesielt de første dagene viktig i EiT. Det er da dere i gruppa blir kjent med hverandre, og diskuterer hva hver enkelt kan bidra med. Dere skal også utarbeide den obligatoriske samarbeidsavtalen, samt begynne å utarbeide en felles problemstilling.
  • Utfyllende informasjon om Eksperter i team finner du på siden for studenter.