Fotocollage med tre bilder av studentgrupper som samarbeider.

Tidligere studentprosjekter

Her finner du eksempler på ulike prosjekter som tidligere er gjennomført av studentgrupper i Eksperter i team.
 

Trykk på prosjekttitlene under for å lese om prosjektene.


Prosjekter

CarryBear

Bilde av CarryBear prototypen og en arbeidsskisse av denne.

Landsby: Biomaterials: Body Parts of the Future

Gruppa utviklet et produkt, CarryBear, som gjør det mulig for barn med langsiktige helseproblemer å kommunisere med sine venner, noe som igjen kan redusere risikoen de syke barna har for å bli isolerte og utvikle psykiske helseproblemer. CarryBear er et robust, holdbart og vanntett produkt som gjør det mulig for det syke barnet å kommunisere med sine venner via telefon, nettbrett eller datamaskin, selv om vennene er ute. I løpet av EiT-semesteret laget gruppa en fungerende prototype av CarryBear.

Studentene bak prosjektet: Rebeca Garcia Alvarez (bioteknologi), Lars Borge Hellesylt (kybernetikk og robotikk), Mette Stausland Istre (bioteknologi), Ken Siva Lie (datateknologi), Per Kristan Pöcher (kybernetikk og robotikk) og Henri Ruul (global helse).

BæggLåkk

Bilder av produktet BæggLåkk i bruk.

Landsby: forbruk | design | livsstil

Gruppa gjennomførte en spørreundersøkelse og intervjuer knyttet til bruk av sykkelhjelm, og de fant ut at det er et tydelig behov for en enklere oppbevaring av sykkelhjelmen når sykkelen er parkert. Det at hjelmen må bæres rundt etter sykkelturen, eller henge på styret utsatt for vær og vind, gjør at mange kvier seg for å ta med hjelm. Som en løsning på dette utviklet gruppa BæggLåkk, som er en hjelmoppbevaringspose med sykkellås. Løsningen gjør det enkelt å oppbevare sykkelhjelmen på sykkelrammen, slik at hjelmen holdes tørr og sykkelen låst. Gruppa laget en enkel prototype av BæggLåkk.

Studentene bak prosjektet: Anne Kirstine Berger (bygg- og miljøteknikk), Astrid Oline Almli Ressem (energi- og miljø), David Tollnes Flem (produktutvikling og produksjon), Mathieu Remaut Lund (industriell økonomi og teknologiledelse) og Truls Tveitdal (industriell design).

Bestelampen

Illustrasjoner av et barnebarn som holder Bestelampen og en bestemor som ser på at Bestelampen lyser.

Landsby: forbruk | design | livsstil

Gruppa har laget et konseptdesign, og en enkel prototype, for et sett med interaktive lamper som skal fremme en følelse av nærvær mellom besteforeldre og sine yngre barnebarn. Besteforeldrene har én hovedlampe som er koblet sammen med én eller flere små lamper som tilhører deres barnebarn, og ved berøring vil de små lampene sende et signal som får hovedlampens lys til å endre seg, og omvendt. Lampene kan, på en enkel måte, gi følelsen av tilknytning på tvers av familiegenerasjoner. Gruppa har kalt sitt konsept "Bestelampen".

Studenter bak prosjektet: Camilla Dahlstrøm (industriell design), Jørgen Sirhaug (informatikk), Ola Iuell Høklie (industriell design), Siv Iren Kjørsvik (bygg- og miljøteknikk) og Susanne Irgens Gravdal (industriell økonomi og teknologiledelse).

Big Data anvendt på historiske personer – en innflytelsesgraf

Skjermbilde av hvordan brukergrensesnittet til innflytelsesgrafen ser ut.

Landsby: Big Data

Gruppa har utviklet en interaktiv nettside som grafisk fremstiller hvordan historiske personer har påvirket hverandre. På nettsiden kan brukerne utforske en tidsakse med historiske personer, samt søke etter bestemte personer. Personene vises som sirkler på tidsaksen og personer som har påvirket hverandre er visuelt koblet sammen med linjer mellom sirklene. Datakilden er Wikipedia. Gruppa omtaler denne visualiseringen som en innflytelsesgraf og tror den kan være en nyttig verktøy for historieinteresserte og for ulike utdanningsinstitusjoner.

Studenter bak prosjektet: Ahmed Ahmedov (ingeniørvitenskap og IKT), Ivar Arning Flakstad (informatikk), Ingvild Forseth (kybernetikk og robotikk), Magnus Mellem (industriell økonomi og teknologiledelse), Reidar Kjøs Lien (datateknologi) og Sindre Solheim (kommunikasjonsteknologi).

Mathworld

Skjermdump fra VR-applikasjon teamet laget.

Landsby: Virtuell og utvidet virkelighet (VR/AR) i læring og trening

Studentteamet har utviklet VR-applikasjonen MathWorld, som er et modulbasert spill med quiz-elementer somunderviser og tester kunnskap innenfor geometri. Spillet tar deg med til Egypt og lar deg utforske en åpen verden. Problemstillingen de har arbeidet med er:

“Hvordan kan VR brukes i læring av geometri hos ungdom på 8.-10. trinn?»

Studentene bak prosjektet: Caroline Enevoldsen (fysikk og matematikk), Eirik Fosse (informatikk), Sophie Østli (profesjonsstudiet i psykologi), Petter Bakkan Johansen (datateknologi), Simen T. Vadseth (industriell økonomi og teknologiledelse), Sindre Fossen (simulering og visualisering)

pHus

Illustrasjon: 3D-modell av gruppas powerhouse-design

Landsby: Powerhouse

Gruppen har jobbet med å designe et Powerhouse for Brøset i Trondheim, som produserer mer fornybar energi enn det bruker i løpet av en levetid på 60 år. Oppgaven inneholder beregning av energiforbruk til materialer, oppføring av bygget og oppvarmingsbehovet, i tillegg til strømproduksjon fra fornybare kilder og arkitektonisk utforming. Dette prosjektet presenterer et bygg for 60 beboere, som er innenfor Powerhouse-betingelsene.

Studentene bak prosjektet: Elisabeth Marie Opsahl (marin teknikk), Ingrid Børve (fysikk og matematikk), Emil Wenstad Einarsrud (bygg og miljøteknikk), Sarah Warloe (industriell kjemi og bioteknologi), Jan-Magnus Neverdal (industriell design), Vegard Jørgenvåg Bjerkestrand (materialteknologi)

Nister som frister

Bilde av to matpakker delt på gruppas Instagram-konto.

Landsby: Folkehelse og sosial ulikhet

Målet med prosjektet var å motivere elever i ungdomsskolen til å lage en sunn, økonomisk, og miljøvennlig matpakke, slik at de får et selvstendig forhold til matlaging. Gruppa lagde en brosjyre med forslag til sunne og fristende matpakkeoppskrifter, som ble delt ut til elever i en skoleklasse. De holdt også kurs for klassen i en «Mat og helse»-time, der elevene fikk lage egne fristende matpakker. Kurset ble evaluert med en spørreundersøkelse før og etter, som viste at elevenes matpakkevaner var forbedret.

Gruppa opprettet en instagram-konto med bilder av elevenes fristende nistepakker: @nistersomfrister

«Dere fikk meg til å innse at det er lett å lage en god matpakke.»

Deltaker på kurset

Studentene bak prosjektet: Frida Berglund (energi og miljø), Eirik Aas Levang (industriell økonomi), Julie Aspesletten (psykologi profesjon), Eivind Lystad Grimstad (produktutvikling og produksjon)

Sensor i tog

Landsby: Punktlig og effektiv jernbane

Gruppa utviklet et konsept for å redusere tiden passasjerene bruker til av- og påstigning når toget står ved stasjonen. Bevegelsessensorer i togets vogner registrerer hvor i toget det allerede er ganske fullt, og hvor det er bedre plass. Lyssignaler på perrongen viser deretter ventende passasjerer hvor det er mest gunstig å stå for å komme fort på toget.

I møte med NSB lærte gruppa at en stor del av forsinkelsene i jernbanen oppstår ved av- og påstigning, og at forsinkelser for ett tog kan medføre større følge-forsinkelser i hele systemet. Potensialet for konseptet er altså stort.

Studentgruppa testet en prototype med bruk av radarsensorer på et lokaltog i rushtiden. De erfarte imidlertid at konduktørens bevegelser gjennom vognsettet forstyrret beregningene med denne sensoren, og anbefaler heller å bruke annen sensorteknologi til dette formålet.

Studentene bak prosjektet: Nicklas L. Eriksson (bygg og miljø), Tor Høisæter (teknisk kybernetikk), Emanuel Nordbrenden (produktutvikling og produksjon), Håkon Solbjørg (informatikk)

MONS – Mobile Origami Noise Silencer

Bildecollage med logoen til MONS og en skisse av hvordan veggen kan legges sammen.

Landsby: Innovation in Health Care

Gruppa har kommet opp med ideen om en mobil og sammenleggbar støyreduserende skillevegg, som kan brukes i flersengsrom på sykehus. Studentene på gruppa ser for seg å lage veggen med støydempende materialer og ved å bruke et design inspirert av origamikunst, slik at veggen kan strekke seg fra gulv til tak. De argumenterer for at veggen vil redusere støynivået i rommet, og dermed bidra til å sikre pasientkonfidensialitet. I tillegg vil veggen gjøre det mulig for pasientene å ha private samtaler og også gi økt privatliv.

Studentene bak prosjektet: Magnus Bjørnøy (økonomi), Emilie Marie Glas (idrettsvitenskap), Marius Lyngstad (arkitektur), Benedikte Smenes (medisin) og Nike Welander (nevrovitenskap).

Nanopedia

Bilde fra den første videoen "Nanopedia besøker Renrommet"

Landsby: Nanoteknologi, smått og godt?

Gruppa innleder med å fastslå at det er lite formidling og promotering av nanoteknologi i Norge, på tross av at nanoteknologi vil spille en betydningsfull rolle for samfunnet i fremtiden. Som et svar på dette har gruppa utviklet en nettside som skal fungere som en formidlingsplattform for nanoteknologi. Målgruppen for nettsiden er elever på videregående skole. Gruppa har produsert følgende innhold til nettsiden: Tekster om nanoteknologi (med hovedvekt på tekster om nanobiosensorer) og videoer av besøk på Renrommet.

Studentene bak prosjektet: Anna Ulvensøen (industriell kjemi og bioteknologi), Anders Hutcheson (kjemi), Kim Robert Tekseth (fysikk og matematikk), Philipp Ehlert (industriell kjemi og bioteknologi), Henrik Malvik Halvorsen (kybernetikk og robotikk) og Astrid Fagertun Gunnarshaug (kjemi).

Erfaringer fra EiT

Her finner du intervjuer av ulike personer om deres erfaringer med EiT: Fra tidligere EiT-studenter, landsbyledere, og læringsassistenter.

Trykk på navnene under for å lese om deres erfaringer.


Studenter

Bjørnar Berli

Bilde av Bjørnar BerliBjørnar Berli

Landsby: forbruk | design | livsstil
Landsbytype og språk: Langsgående norsk
Fagfelt: Psykologi

 

Om det å være student i EiT

Det beste med EiT var at det var en avkobling fra mine øvrige studier. For det første var det vi jobbet med i EiT (landsbytemaet) noe helt annet enn det fagfeltet jeg studerer til daglig. Og for det andre er måten man jobber på i EiT annerledes enn på mitt fagfelt psykologi. På studiet mitt leser vi pensum, fordøyer det som står og gjør oss klare til eksamen hvor vi skriver en oppgave. I EiT skjer arbeidet mellom kl 08.00 og kl 16.00 på onsdager, og er litt mer som en vanlig skoledag med gruppeaktiviteter. Det nærmeste du kommer gruppearbeid på psykologi er kollokvie. Dessuten er det greit å huske at EiT blir du ferdig med før eksamenstiden.

I starten var det slitsomt med mye prosessfokus. Det var frustrerende med stadige evalueringer av gruppearbeidet, fordi jeg opplevde at jeg ikke visste nok til at jeg kunne evaluere på en god måte (at vi ikke hadde noe grunnlag så tidlig i semesteret). Prosessfokuset gjorde i tillegg at vi ikke kom noen vei med prosjektarbeidet, noe som også bidro til frustrasjonen. Men når vi først hadde kommet i gang med prosjektet så synes jeg at det var ålreit å fokusere på prosessen. Det var vel så lærerikt.

Fasiliteringen var "smooth" og jeg syntes ikke det var noe styr å bli fasilitert. Læringsassistentene var ikke i veien eller la seg for mye opp i gruppearbeidet. I starten så ble jeg litt frustrert over at det var så mye prosessfokus, men etter hvert så var det kult å lære om fasilitering og at gruppa ble mer selvfasiliterende. I landsbyen så opplevde jeg at landsbylederen og læringsassistentene var på "vårt lag" og gruppa mi så på dem som en ressurs.

Utbytte av EiT

Hovedsaklig så har jeg blitt mer bevisst på min rolle i et team. Jeg vil ikke si at jeg har blitt overraska over hvem jeg er, men heller at jeg har blitt mer bevisst på hva jeg bør gjøre eller ikke bør gjøre i den rollen jeg har.

Råd til nye EiT-studenter

Før EiT starter kan du tenke over hva du kan gjøre for å få en god start på gruppearbeidet og hvordan du kan påvirke gruppa i en positiv retning. Vær klar over at du har stor innvirkning på hvordan gruppa blir. Hvis du er positiv og ser lyst på arbeidet så vil folk trives, og du bidrar til å danne et godt grunnlag for resten av semesteret. Sett en god standard tidlig gjennom å gjøre det du sier du skal gjøre i større grad enn i andre fag og meld deg frivillig til å bidra slik at du inspirerer andre til å ta tak i oppgaver som gruppa må løse. På denne måten så bidrar du til å lage en ålreit gruppe og da kommer det til å gå bra.

Hvis jeg skulle tatt EiT en gang til så skulle jeg vært mindre resultatorientert – prosjektet er ikke det sentrale. Dessuten ser jeg ettertid at det var overraskende enkelt å komme i mål med prosjektet og dermed ingen grunn til å stresse med det. Et råd til framtidige studenter kan være å ikke bli så frustrert over prosessfokuset i starten.

Ingrid B. Gjerde

Bilde av Ingrid B. GjerdeIngrid B. Gjerde

Landsby: Helsefremmende bomiljø og byutvikling
Landsbytype og språk: Langsgående norsk
Fagfelt: Psykologi

 

Om det å være student i EiT

I starten synes jeg at det var litt merkelig å bli observert og fasilitert, men jeg ble vant til det. Etterhvert ville vi ha mer og mer fasilitering. Gruppa mi syntes det var spesielt nyttig med sosiogram (vi fikk blant annet sosiogram som viste at "noen i gruppa så på alle, mens andre bare så på én" og sosiogram som viste "hvor mange ganger medlemmene tok ordet"). Sosiogrammene var veldig visuelle og gjorde det enklere å forstå noe av det som foregikk i gruppa, og da kunne vi snakke om hvorfor det er sånn og hva vi kunne gjøre med det. En gang fikk vi et sosiogram som viste at jeg var en av de som var dominerende i gruppa i form av at jeg snakket mye. Først opplevde jeg det som litt ubehagelig, men det ble tatt godt imot i gruppa og gjorde meg mer bevisst på meg selv i fortsettelsen.

Min gruppe var veldig tverrfaglig sammensatt med en student fra bygg, en fra industriell økonomi, en fra HMS, en fra energi og miljø, og meg fra psykologi. Vi brukte mye tid på å definere vårt felles prosjekt. I starten hadde vi veldig mange ulike ideer, sannsynligvis fordi hver enkelt av oss så på landsbytemaet ut fra eget fagfelt, noe jeg tror er naturlig siden vi ikke har noen annen referanse. Etter hvert fant vi et prosjekt hvor vi alle kunne bidra med noe (at vi skulle utvikle et bygg som skulle inspirere til fellesskap og samvær i et boområde), men det krevde forhandlinger oss imellom. Et eksempel på slike forhandlinger var at studenten fra bygg blant annet ønsket et basseng i bygget, men det konkluderte studenten fra industriell økonomi med at ble for dyrt. I EiT erfarte jeg at prosjektet ble bredere når hele vår tverrfaglige gruppe samarbeidet om det, sammenlignet med om hver enkelt av oss hadde gjennomført det alene. For eksempel: Dersom jeg hadde jobbet alene så ville jeg skrevet en rapport om relasjoner, men med samarbeidet med de andre på gruppa gjorde at rapporten også omhandler selve bygget, økonomi, markedsføring og drift.

Utbytte av EiT

At det finnes flere aspekt ved et prosjekt enn det jeg umiddelbart tenker at er det viktigste når jeg ser det på det ut fra mitt fagfelt. Du blir klar over slike andre aspekt når du hører at noen med andre "fagbriller" snakker om prosjektet. Da tar du et skritt tilbake og får helhetsbildet. 

Gjennom EiT fikk jeg erfaring med å gi og motta tilbakemeldinger, og lærte at dette er viktig for at gruppemedlemmene skal forstå hvordan man selv bidrar i et samarbeid. Mange i gruppa mi var veldig selvkritiske, derfor fokuserte vi på å gi positive tilbakemeldinger for å forsterke god adferd. Men vi fikk også veldig mye ut av de konstruktive tilbakemeldingene, selv om de er vanskeligere å gi. Etter hvert ble vi bedre til å gi tilbakemeldinger til hverandre. Vi ble flinkere til å ta utgangspunkt i konkrete eksempel og vise til spesifikke situasjoner når vi grunnet tilbakemeldingene vi ga, dermed unngikk vi at den som mottok tilbakemeldingene tok det personlig.

Råd til nye EiT-studenter

Forsøk å være bevisst fra starten av på hvilken rolle du pleier å innta i gruppearbeid og bruk EiT til å gå ut av den rollen. I EiT er ingen roller satt på forhånd, ingen kjenner hverandre fra før eller vet hva dere skal jobbe med, og du er en del av et helt nytt samarbeid. Dermed gir EiT en unik mulighet til å utforske og teste ut andre roller. Kan jeg være en annen enn den jeg alltid er i en gruppe? Kanskje du kan prøve å ta mer plass hvis du ofte er tilbakeholden? Jeg inntar ofte en lederrolle i gruppearbeid og benyttet muligheten til å teste ut andre roller i løpet av EiT-arbeidet, noe jeg opplevde var veldig lærerikt.

Suzana Zoric

Suzana ZoricBilde av Suzana Zoric

Landsby: Improving Quality of Life through the Focus on Silence
Landsbytype og språk: Intensiv engelsk
Fagfelt: Arkitektur
 

Om det å være student i EiT

Det var spennende at landsbyen var flerkulturell og at det var stor tverrfaglig spredning. Jeg var student i en internasjonal landsby og bare i min gruppe var det folk fra Norge (halvt kroatisk), Aserbajdsjan og Sør-Korea. Fagfeltene var medisin, musikk, petroleum, childhood studies og arkitektur.

Til tross for at vi kom fra veldig ulike fagfelt gikk det overraskende lett å finne en felles problemstilling. Det hadde nok noe med kurset (landsbytemaet) å gjøre. Det er nemlig litt sært å ha stillhet som landsbytema. Jeg ønsket å samarbeide med studenter som var åpne og positive, og antok at studenter som søkte seg til dette landsbytemaet, og som i tillegg var internasjonale, kom til å ha slike holdninger. Dette viste seg å stemme, og jeg tror det var akkurat disse holdningene til alle som gjorde at det gikk fint.

Læringsassistentenes fasilitering var litt rar i starten, fordi vi ikke visste hva det gikk ut på. Den andre landsbydagen fikk vi utdelt et sosiogram som viste at to stykker i gruppa ikke hadde snakket, uten at vi var bevisste det. Vi lærte av dette å være mer bevisste og aktive i å gi ordet til alle i gruppa. Etter hvert gikk det helt greit å bli fasilitert, og det var interessant å høre deres observasjoner og spørsmål. Å bli fasilitert er noe man blir vant til.

Utbytte av EiT

EiT er et nødvendig emne. For meg var det kanskje ikke et behov faglig sett, men EiT er et fag man har behov for for å leve et bra liv i et samfunn, fordi du får erfaring med å samarbeide med folk som er annerledes og tenker annerledes. Vanligvis kan du samarbeide med dem du liker, mens i EiT har man ikke tid til å ikke like noen. Du må samarbeide med dem du er på gruppe med. Hvis man tar EiT seriøst så lærer man mye om mellommenneskelige relasjoner i arbeidslivet, hva man skal ta opp, og hvordan man skal si det.

I tidligere gruppearbeid har jeg ofte vært den som har tatt på meg oppgavene og gjort det meste selv. Etter å ha tatt EiT har jeg blitt mer selvreflekterende, og har lært å ta opp problemer med eksempelvis gruppemedlemmer med lave ambisjonsnivå, heller enn å «kaste inn håndkleet» og gjøre alt selv.

Råd til nye EiT-studenter

Ikke søk fritak fra EiT, for da gjør du deg selv en bjørnetjeneste. Det man lærer i EiT er ikke det samme man lærer i arbeidslivet. I EiT får du tid og mulighet til å reflektere over samarbeidet på en helt annen måte enn i arbeidslivet, der resultatene er viktigere enn prosessen. Du kan kanskje få til et godt samarbeid intuitivt, men du er kanskje ikke bevisst hva som gjør det bra.

Læringsassistenter

André Nydegger Wermundsen

Bilde av Andre Nydegger WermundsenAndré Nydegger Wermundsen

Landsby: Biofuels - A solution or a problem?
Landsbytype og språk: Langsgående engelsk
Fagfelt: Teknisk kybernetikk

 

Å bli læringsassistent i EiT

Utgangspunktet var at jeg ville finne meg en jobb. Etter en blesting på Stripa oppdaget jeg læringsutbyttet som lå i stillingen. Jeg møtte også på tidligere faddere som hadde tatt EiT selv. De overbeviste meg med at det så bra ut på CV-en, at du får en mulighet til å hjelpe andre å forstå og lære noe nyttig. Etter hvert ble det en vridning fra å tjene penger til at dette faktisk var interessant for meg. Selv om jeg studerer teknisk kybernetikk synes jeg også at psykologi og adferd er interessant.

Om opplæringa

Det kan være vanskelig å gripe EiT på selve opplæringen. Seminaret som gikk over to hele dager var litt tungt. Det var på grunn av et høyt tempo, og det var først uken etterpå at jeg koblet sammen trådene og forstod hva jeg hadde lært. Når vi startet undervisningen så vi at studentene satte pris på de samme øvelsene som vi gjennomgikk: tilbakemeldingsøvelsen Lapp i hatt, Kompetansetrekanten og gi og ta imot direkte tilbakemeldinger.

Seminaret om de internasjonale landsbyene var nyttig. Særlig poenget med ulikt kvinnesyn i ulike kulturer ble et poeng i en av våre studentgrupper allerede andre landsbydag, så det var greit å ha en bevissthet om dette på forhånd.

Hvordan det var å være læringsassistent

I begynnelsen var det litt tøft å ta styringen. De tre første landsbydagene var rollen litt uvant: det var vanskelig å få studentene til å slappe av og samtidig være en som ikke skulle gi svarene («å være en ekspert»). Fra rundt fjerde landsbydag ble jeg varmere i trøya og spontanfasiliterte mer. Studentene var mer åpne til dette enn jeg hadde trodd, og de forsvarte i liten grad overfor meg hvorfor de gjorde det de gjorde.

LA-jobben er en jobb med betydning. Jeg har lært mye om meg selv, og tar med meg det jeg lærer hjem. Det hender faktisk at jeg fasiliterer meg selv og evaluerer mye mer enn tidligere. 

Samarbeidet med landsbyleder

Jeg synes samarbeidet med landsbyleder var fint. Landsbyleder hadde en plan fra tidligere, men vi kunne være med å endre det vi ville. Vi fikk være med på planlegginga og vi har fått stå foran landsbyen og prate. Jeg har følt meg verdifull som læringsassistent, og vi har hele tiden vært et team. Landsbyleder har mye å si, blant annet for et godt arbeidsmiljø.

Utbytte av å ha vært læringsassistent

Jeg har blitt mer analyserende i hverdagen, på en positiv måte. Fasilitering kan brukes både i guttegjengen og i utdannelsen ellers.

Råd til nye læringsassistenter

Eksperter i team er en læringsprosess for læringsassistentene også. Gjør en innsats, men vær avslappet. Ikke bekymre deg for tanker som: «tenk hvis jeg gjør feil» eller «tenk om jeg er for direkte». Du kan gjøre mye «feil» uten at det blir noen krise, og du kan «rette opp» disse neste gang du fasiliterer.

Gå inn i deg selv før du snakker: få rene observasjoner uten antagelser, før du intervenerer i studentgruppene. Alle medlemmer i en gruppe har med seg bagasje fra utenfor gruppene som det kan være vanskelig å vite noe om. Fasiliteringssirkelen som vi blir introdusert for på opplæringen viser dette godt.

Ronny Fevåg

Ronny FevågBilde av Ronny Fevåg

Landsby: Concrete Innovation
Landsbytype og språk: Langsgående norsk
Fagfelt: Samfunnsøkonomi

 

Å bli læringsassistent

Jeg ble oppmerksom på jobben i forbindelse med at det var blesting på campus. I utgangspunktet visste jeg ikke noe særlig om læringsassistentjobben, men jeg er interessert i mennesket og psykologi, og når jeg hørte mer om jobben så synes jeg at det fristet å prøve ut teori i praksis. På en måte var det en jobb hvor du fikk betalt for personlig utvikling.

Om opplæringa

Du får prøve deg i soner du ikke er vant med gjennom opplæringa og jobben som læringsassistent. For min del begynte opplæringa allerede på rekrutteringa, hvor jeg måtte gå ut av min komforsone. På fasiliteringsseminaret fikk vi et bilde av hva læringsassistentjobben gikk ut på før jobbinga i landsbyen. Todagersseminaret opplevde jeg som intensivt og når du sitter midt oppi det så skjønner du ikke hvorfor det må være så intensivt. Det er først når du reflekterer over det etterpå at du skjønner hva læringa er.

Om det å være LA

Følelsen av å være læringsassistent er god, du er en del av et større opplegg.

Jeg har også sett at det er enkle ting som hjelper og at det er viktig å ikke tenke for avansert. Et eksempel er sosiogram, som på en enkel måte kan fortelle gruppa at en person ikke snakker. En gang undervisningsassistenten fasiliterte en gruppe så la jeg også merke hvor effektivt det var at hun stilte enkle, fremfor innviklede spørsmål.

Siden jeg var læringsassistent både i en intensiv og i en langsgående landsby denne våren så fikk jeg oppleve at landsbyledere kan ha ulike måter å gjøre ting på.

Samarbeidet med landsbyleder

Landsbyleder har respektert vår rolle som læringsassistenter, han hever seg ikke over oss, men spør oss om hjelp med prosess. I landsbyen har oppgavene våre vært adskilte. Landsbyleder har latt oss ta oss av våre oppgaver uten å blande seg inn, men har vært interessert i hvordan det går med oss og prosessen.

Utbytte av å være LA i EiT

Jeg har lært at du ikke ser resultatet av det du gjør med en gang, men at du «sår det berømte frøet». Jeg har også lært at det er viktig å være nøytral, men at det kan være vanskelig å være nøytral når du står oppi situasjonen.

Jeg har også gjort meg noen tanker om fasilitering. For det første: at hvis jeg skulle vært læringsassistent igjen så skulle jeg spontanfasilitert mer i starten. I tillegg har jeg erfart at det er frustrerende å skulle fasilitere i ferdigstillingsfasen fordi det er lite interaksjon i gruppene. Jeg liker ikke sluttfasen like godt, fordi jeg får ikke gjort så mye. Så et tips til nye læringsassistenter kan være å legge mye av tiden i starten.

Når det gjelder øvelser generelt så har jeg erfart gjennom dette semesteret at det er viktig å sette av tid til refleksjon etter øvelsene, slik at studentene kan snakke om hva de har lært.

Råd til nye læringsassistenter

Alltid utfordre deg selv, gå ut av komfortsonen! Et annet, mer konkret råd er å alltid avdekke hensikten med øvelsene du gjennomfører.

Isabelle Aimee Gabarro

Bilde av Isabelle Aimee GabarroIsabelle A. Gabarro

Landsby: Building Resilience to Urban Disasters
Landsbytype og språk: Intensiv engelsk
Fagfelt: Rådgivning og voksnes læring

 

Å bli læringsassistent i EiT

Jeg hadde hørt mye positivt om jobben av en venn. I tillegg har jeg alltid vært glad i, og har en personlig interesse for, gruppeprosesser. Jeg leste også mer om jobben på nettsidene og så at den var relevant med tanke på studiet mitt.

Om opplæringa

Opplæringa var veldig bra. Den gjorde at jeg følte meg forberedt på situasjoner og den gjorde at jeg forberedte meg mentalt på jobben. Når det gjelder todagersseminaret så var det nyttig å selv bli fasilitert, slik at man «kjenner på det stikket det innebærer». Det gjør at man forstår studentene bedre og får mer respekt for dem. Ellers kan jeg si om todagersseminaret at det var lange dager med fullt fokus. Jeg fikk energi av seminaret og det var en fin måte å bli kjent i fasilitatorteamet på en intensiv måte. I tillegg var det mye å lære av å fasilitere de andre.

Om det å være læringsassistent

Den landsbyen jeg jobbet i var internasjonal (studentene kom fra Europa, Afrika og Sør-Amerika) og mitt inntrykk var at det kom fram en annen dynamikk på grunn av de kulturelle og språklige forskjellene. Omtrent alle i landsbyen snakket et fremmedspråk, og selv om studentene jevnt over hadde gode ferdigheter i engelsk, så ble det misforståelser når det gjaldt betydningen av ord og begreper. En kulturell ulikhet som lot seg gjeldende var ulik definisjon av tid og tidsbruk: Ofte kom internasjonale studenter sent, noe de selv oppfattet som greit og «innenfor», mens det var noe de norske studentene ble frustrerte over.

Samarbeidet med landsbyleder

Landsbyleder var engasjert og satte av tid til at vi som var læringsassistenter fikk spillerom. Samtidig var det krevende med fordelig av arbeidsoppgaver. Jeg kunne ønsket meg mer tid til forberedelser og planlegging.

Utbytte av å ha vært læringsassistent

Gjennom læringsassistentjobben har jeg lært å være tålmodig og objektiv. Jeg har også blitt bevisst på hvor viktig det er å lytte, og tenker at det er nyttig siden man vanligvis i team fokuserer på å få fram sin egen mening, istedenfor å lytte.

Jeg har lært at feiling også er læring og at det er viktig å prøve fordi det er mye å lære av det. Der er det noe spesielt med rammene rundt læringsassistentjobben som er annerledes enn det man er vant til. Ellers er det et stort press på at «alt skal være perfekt», mens i læringsassistentjobben er det et spillerom for å tørre å prøve, satse og hive seg uti. Kanskje gjør du feil, men det er ikke så farlig.

Jeg har oppdaget at det du lærer i EiT, «å se hvordan de andre tenker» og «det å kunne sette seg i den andres sted», er nyttig kunnskap som kan brukes i andre sammenhenger ellers i livet.

Råd til nye læringsassistenter

Studentene kan være skeptiske til, og bli irriterte over, å bli avbrutt av læringsassistentene, men da må du være tålmodig med deg selv. Ikke frik ut hvis studentene har motstand. De vil forstå etter hvert.

Bruk med-LA! Det er mye læring i samarbeidet med den personen du er læringsassistent sammen med. Vedkommende kan gi deg mye støtte og engasjement, og det er gull verdt å kunne snakke ut med en som er i samme posisjon som deg selv dersom det oppstår en situasjon i en gruppe som du ikke vet hvordan du skal håndtere.

Landsbyledere

Lars Ursin

Bilde av Lars UrsinLars Ursin

Landsby: Folkehelse og sosial ulikhet
Landsbytype og språk: Langsgående norsk
Fagfelt: Medisinsk etikk

 

Å bli landsbyleder i EiT

Som nytilsatt forsker ved Institutt for samfunnsmedisin ble jeg spurt om å overta instituttets EiT-landsby «Folkehelsa». Folkehelselandsbyen hadde bestått i flere år. Jeg bestemte meg for å videreføre folkehelsetemaet, men introduserte et nytt krav til studentprosjektene, nemlig at gruppene selv skulle gjennomføre et folkehelsetiltak i løpet av prosjektperioden. Med andre ord skulle studentgruppene selv identifisere en viktig folkehelseutfordring, designe et tiltak rettet mot denne utfordringen, finne en samarbeidspartner, sette tiltaket ut i livet, og deretter evaluere virkningen av tiltaket.  

Om opplæringen på høsten

Det var personlig og profesjonelt utfordrende å være med på todagersseminaret, og samtidig givende. Jeg innebar for meg å bli tatt inn i en ny måte å tenke undervisning og læring på. Det var spennende å komme inn i dette tankesettet.  

Om å være landsbyleder i EiT

Det er stas! Jeg har lagt mye tanker og følelser ned i utviklinga og gjennomføringa av opplegget i denne landsbyen, og har blitt involvert i dette på en annen måte enn andre fag jeg har hatt ansvaret for. Man kommer veldig tett på hverandre i dette opplegget. Så vel prosjektdelen som prosessdelen stiller tøffe og uvante krav til studentene, og særlig første året var det nesten litt for spennende å følge prosessen og håpe at de landet på beina til slutt.

Som landsbyleder er jeg i rommet hele dagen. Jeg sitter ikke på kontoret. Det er noe av det viktigste i dette faget: Å være tilstede. Ved å være tilstede og oppmerksom hele tiden lærer du og bruker du energi på en annen måte, både som lærer og student.

Samarbeidet med læringsassistentene

Det er veldig greit å samarbeide med læringsassistentene. De LA-ene jeg har hatt har vært veldig forskjellige, ved at de har løst sine oppgaver på veldig ulik måte. Jeg ser på EiT som et prosessfag, og dermed blir LL og LAs rolle er egentlig veldig lik. Vi holder på med mye av det samme, men med ulikt endepunkt. For dem avsluttes prosessen med perspektivsamtalene, mens for meg er det sensuren.

Utbytte som landsbyleder

Jeg har fremfor alt lært mye om gruppeprosesser, og blitt mer observant, reflektert og bevisst på det å arbeide i grupper. Jeg arbeider mye i ulike grupper ellers, både på jobb og i fritiden, og tar med meg det jeg lærer i EiT andre sammenhenger. Ellers har jeg lært en del om trivsel. Jeg tenker mer på hvordan skape gode læringsfellesskap og læringsbetingelser. I den sammenheng er det viktig å fokusere på å bli kjent og gjøre ting sammen.

Råd til nye landsbyledere

Eksperter i team er en unik mulighet til å gå i dybden på prosessarbeid. Et råd er dermed å legge mye energi på å få studentene til å forstå hva prosessdelen dreier seg om, og til å utnytte denne spesielle muligheten til å lære og eksperimentere i det sosiale rommet for alt den er verdt.

Et annet viktig element er timing av informasjon om hensiktene med de oppgavene og øvelsene som gis, og sammenhengen disse står i. Ikke kom med informasjon for tidlig, og ikke for sent.

Det siste rådet er å la studentene finne eksterne samarbeidspartnere selv. Det er krevende, men gir studentene selvtillit og en god mestringsfølelse når de lykkes.

Aoife Houlihan Wiberg

Bilde av Aoife Houlihan WibergAoife Houlihan Wiberg

Landsby: The School of the Future
Landsbytype og språk: Langsgående engelsk
Fagfelt: Arkitektur

 

Å bli landsbyleder

I entered Experts in Teamwork as a successor after Annemie Wyckmans. I accepted the role as village supervisor even though I knew very little about EiT.

Om opplæringa

The biggest positive was that you are put in the shoes of the students during the seminars. You are put together in groups, and have to complete many tasks that you yourself will give to the students during the spring. This makes you understand the students’ vulnerability during the start-up better.

Om å være landsbyleder

It is great! As a village supervisor, you have to explain the topic clearly and concisely, since many of the students know very little about the particular academic field. This means that you have to be explicit. In return, you get new perspectives, and see research questions in new ways. The students that do not have prior experience with the village topic bring unique perspectives. I expected to have quite a lot of architect students in my village, but ended up with many students from computer science. They bridged the gap between design and emissions; ICT was the missing link, which was an unplanned outcome!

I think it is interesting that you as a village supervisor are not lecturing the students, as much as "feeding them seeds", and letting them develop their own research questions.

The process part of the course was also very interesting. You can have the best skills or knowledge, but if the team does not function, it does not work. You also get to know something about yourself, and you are never too old to have someone turn the mirror. The students in my village enjoyed learning about how to communicate and work with people from different subject areas.

The biggest challenge for me was that I had never done this before. I was a bit insecure in the beginning, but had an open dialogue with the students that we were all going through this for the first time, and that worked out well.

Om samarbeidet med læringsassistentene

Fantastic! We are all on the same page. I gave them the responsibility for the process part of the course. In hindsight, I divided the course maybe a bit too much. I think that I should be more involved in the process part next year. The learning assistants and I have worked out really well as a team.

Læringsutbytte

You have to be adaptable and flexible. It is your job to provide a roadmap for the students in the beginning, but the course has to be unplanned to a certain extent. You have to have the right attitude, and being rigid is not good.

There is a fine line between guiding the groups and standing back. This can be a bit unnatural, especially since you naturally want to help the groups. You should also not give advice in process issues, unless you see that someone suffers in the situation.

Råd til fremtidige landsbyledere

Do not worry so much! You cannot plan everything. Have a good topic that is interesting enough for the students. Create a good atmosphere in the entire village. It paid off to focus on this in the beginning, so that we avoided five “mini villages” later on.

Svein-Olaf Hvasshovd

Bilde av Svein-Olaf HvasshovdSvein-Olaf Hvasshovd

Landsby: IT-styring av moderne biler og Bruk av IT-teknologi til gjenfinning av tapte gjenstander
Landsbytype og språk: Intensiv norsk og langsgående norsk
Fagfelt: IT

 

Å bli landsbyleder

Jeg ble spurt av min instituttleder og syntes det hørtes ut som en interessant jobb. Det er artigere å være landsbyleder enn å undervise grunnkurs i programmering.

Opplæringa

Opplæringa har fungert veldig bra. Jeg har vært gjennom den tre ganger nå, så jeg kan mye, men plukker opp nye ting hvert år.

Om å være landsbyleder

Jeg har lang erfaring som prosjektleder fra industrien, der jeg hadde ansvaret for langt flere ansatte enn antall studenter jeg har i EiT i dag. Sammenliknet med dette er det å være landsbyleder ganske behagelig. Jeg leder landsbyen som en prosjektleder i industri, men i EiT blir jeg en annennivås-prosjektleder. Det innebærer at jeg er prosjektleder for 5 underprosjekt (studentgrupper), som hver har sin ledelse. Jeg har møter med alle gruppene minst én gang hver dag, med en avslappet og ustresset holdning.

En viktig oppgave for landsbylederen er å stille spørsmål til gruppene for å finne ut om de har gjort det de skal til de tidspunktene de skal. Studentene har en tendens til å glemme prosessrapporten, mens arbeidet med prosjektrapporten går av seg selv. Jeg tilbyr veiledning på begge rapportene underveis, og en gjenganger er at studentene må gå dypere og skrive mer detaljert om gruppeprosessen.

Samarbeidet med læringsassistentene

Samarbeidet med læringsassistentene går veldig greit. En av læringsassistentene har vært med alle tre årene så langt, og det har vært en godt støtte for meg siden jeg kjører både en intensiv og en langsgående landsby samme semester. Jeg har vært heldig med å få dyktige læringsassistenter, men samtidig handler det også om hvordan de imøtekommes. Jeg gir dem et inntrykk av at de kan styre mye, og jeg sier dette siden det er jeg som sitter på ansvaret til sist. Når læringsassistentene blir tildelt ansvar, og får veiledning, ser jeg at de vokser i løpet av semesteret.

Læringsutbytte

Det å være prosjektleder i EiT er ikke veldig annerledes enn å være prosjektleder i industrien. Studentene får erfaring med realistiske prosjekt som de møter i industrien etter endt utdannelse.

Eksperter i team er totalt forskjellig fra annen undervisning der du «står og messer». Her er det intensivt arbeid hele tiden.

Ved oppstarten er det mange studenter som ikke forstår hensikten med emnet, og hvorfor det kjøres mange øvelser. Det er viktig å legge vekt på hva som motiverer studentene, og sørge for at de forstår hvorfor de må gjennomføre bestemte oppgaver.

Råd til fremtidige landsbyledere

Opptre naturlig og bruk sunn fornuft! Ikke bare fortell studentene hva de skal gjøre, men begrunn hvorfor. Bruk gjerne en rett-frem-argumentasjon. Studentene blir motiverte av å være koblet på eksterne bedrifter og/eller institusjoner, så det er lurt å involvere slike. Aller sist vil jeg si at Eksperter i team er gøy, og at det er riktig av NTNU å satse på EiT.