Hva er Eksperter i team (EiT) - spørsmål og svar

Studenter som snakker sammen, mens en fasilitator tegner et diagram som viser verbal kommunikasjon mellom studentene.

Her kan du lese om ulike tema, som til sammen gir deg et inntrykk av hva studentene kan forvente å møte i EiT.


Tverrfaglig samarbeidskompetanse – hva lærer studentene i EiT?

Gjennom EiT utvikler studentene tverrfaglig samarbeidskompetanse.

Hver student vil være en del av en tverrfaglig gruppe som får bryne seg på store, reelle samfunnsutfordringer. Studentene skal utnytte den tverrfaglige kompetansen i gruppa til å løse et konkret prosjekt. Samtidig skal de, underveis i arbeidet, ta et metaperspektiv på hvordan selve samarbeidet om prosjektet fungerer. På den måten blir de bevisste hva det er de gjør i gruppa som fungerer godt eller dårlig. Etter å ha reflektert over dette kan de iverksette konkrete tiltak for å forbedre samarbeidet.

Noe av det studentene får i EiT:

  • trening i å analysere et samarbeid og iverksette tiltak som videreutvikler det
  • trening i å gi og ta i mot konstruktive tilbakemeldinger
  • erfaringer med å utnytte kompetansen i en tverrfaglig gruppe
  • et utvidet perspektiv på egen fagkompetanse
  • et utvidet perspektiv på hvordan en selv og andre påvirker hverandre i et samarbeid
  • en større forståelse av forutsetningene for et godt tverrfaglig teamarbeid

Dette bidrar til studentenes tverrfaglig samarbeidskompetanse.

«I EiT møter studentene utfordringen med å dele den kunnskapen de har med andre - og bruke både sin egen og de andres kompetanse til å løse oppgaver i fellesskap. Med andre ord: Det handler om relasjonskompetanse, om evne til samarbeid og til å spille hverandre gode. Det moderne arbeidslivet etterspør nettopp disse ferdighetene. Effektivt samarbeid er en forutsetning for å lykkes med komplekse oppgaver.»
Gunnar Bovim, Rektor på NTNU

Erfaringsbasert læring og refleksjon – hvordan foregår undervisningen?

EiT har en erfaringsbasert læringsform, hvor studentene aktivt reflekterer over egne samarbeidserfaringer gjennom semesteret.

Alle studenter har tidligere erfaringer fra gruppearbeid, men har ikke nødvendigvis reflektert over og analysert selve samarbeidet. Refleksjon over samarbeidet i EiT innebærer at studentene tar utgangspunkt i erfaringene de gjør seg «her og nå»; de setter ord på det som skjer og reflekterer over dette. Hvorfor er det sånn at noen snakker mer enn andre? Hvordan påvirker det samarbeidet? Hvordan tok vi egentlig avgjørelsen om at vi skulle jobbe på denne måten? Hvordan utnytter vi hverandres kompetanse for å løse dette problemet? Hva kan vi gjøre for hindre at vi aldri greier å holde tidsfrister?

Tverrfaglige samarbeidsferdigheter læres altså gjennom praksis heller enn i forelesningssalen. Det er fordi samarbeid er noe man gjør, og det er dermed praktiske ferdigheter man trener. Kombinert med økt kunnskap om seg selv og sin egen gruppe spesielt, og gruppeteori generelt, gir disse ferdighetene kompetanse studentene tar med seg i fremtidige samarbeid.

Les mer:

  • Fasilitering – hva gjør fasilitatorene i EiT? (se spørsmål under på denne siden)
  • Refleksjonsskriving, tilbakemeldinger og samspillsøvelser - hvorfor er dette sentrale aktiviteter i emnet? (se spørsmål under på denne siden)
  • Erfaringer fra tidligere studenter

Prosjektarbeid – hvilke prosjekt kan studentgruppene arbeide med?

I EiT skal hver studentgruppe samarbeide om et prosjekt, som de selv har definert innenfor landsbyens tema.

I oppstarten av landsbyen får studentene en presentasjon av landsbytemaet – om reelle utfordringer og spennende problemområder innenfor dette. Presentasjonen blir gitt av landsbyleder og/eller aktører fra arbeidslivet eller forskningsmiljø som landsbyen samarbeider med. Deretter er det studentene på hver enkelt gruppe som selv bestemmer hvilket prosjekt de ønsker å arbeide med, innenfor landsbytemaet.

Hvert enkelt medlem på gruppa bidrar med sin fagkompetanse i prosjektet. Noen på gruppa kjenner kanskje til landsbyens tema fra før, mens andre kan bringe inn nye og spennende perspektiver ved å ta i bruk kunnskap og kompetanse fra sitt fagfelt.

I EiT har studentgruppene frihet til å definere hvilket prosjekt de ønsker å arbeide med, knyttet til landsbytemaet. Noen eksempler på hva tidligere studentgrupper har utarbeidet i EiT: kronikker, bøker, utredninger, tekniske hjelpemidler, apper, brettspill, prototyper, kurs og forestillinger.

Les mer:

Fasilitering - hva gjør fasilitatorene i EiT?

I hver landsby er det to fasilitatorer (læringsassistenter) som står utenfor gruppene og observerer dem mens de arbeider. Fasilitatorene deler med gruppa det de ser og hører fra samarbeidet, slik at gruppa får en anledning til å reflektere over dette.

Her er et eksempel på hvordan det kan foregå:

Studentene på gruppa utveksler ulike synspunkt og alle sitter lent fremover. Plutselig sier en av studentene: «Jeg synes denne diskusjonen er helt annerledes enn forrige gang vi diskuterte framdrift».

Elsa er fasilitator og står like utenfor gruppa og observerer dem mens de snakker. Hun hører hva de sier og ser hva de gjør. Hun går bort til gruppa og sier: «Jeg hørte at Åse sa at denne diskusjonen er annerledes sammenlignet med forrige gang dere diskuterte framdrift. Hva tenker dere om det?»

Studentgruppa begynner å snakke sammen om det Elsa har sagt. Gabriella mener at denne samtalen er mye mer engasjert i forhold til den forrige og hun tror det skyldes at de har blitt flinkere til å stille hverandre spørsmål for å inkludere alle. De andre gruppemedlemmene deler sine tanker om temaet. Elsa har trukket seg tilbake for å la gruppen selv reflektere over det hun har delt med dem.

Fasilitatoren deler ikke sin vurdering av gruppas samarbeid med dem. Fasilitatoren gjør studentene oppmerksomme på noe ved samarbeidet, og hensikten er å gi studentene muligheten til å reflektere over dette. Det er altså gruppa som selv skal vurdere hva som fungerer godt i samarbeidet, og hva som kan forbedres.

Les mer:

Refleksjonsskriving, tilbakemeldinger og samspillsøvelser – hvorfor er dette sentrale aktiviteter i emnet?

Å skrive refleksjonsnotater, å gi og motta tilbakemeldinger og å gjennomføre samspillsøvelser er sentrale aktiviteter i EiT. Dette legger til rette for refleksjon over samarbeidet i studentgruppene.

Refleksjonsskriving

Jevnlig og oppriktig refleksjonsskriving er et svært nyttig ledd i utviklingen av tverrfaglig samarbeidskompetanse. Individuelt skriver gruppemedlemmene ned hendelser fra dagen som i noen grad har påvirket dem, og tankene de gjør seg om disse. Dette danner grunnlaget for en felles muntlig refleksjon i gruppa, som ender med et felles grupperefleksjonsskriv. Daglig refleksjonsskriving bidrar til å bevare tanker og reaksjoner som ellers ville forsvunnet, og gir en fast rutine i gruppas refleksjon over samarbeidet.

De daglige grupperefleksjonene danner grunnlaget for gruppas prosessrapport. I prosessrapporten viser studentene hvordan gruppa har utviklet seg, med noen konkrete eksempler fra samarbeidet, og rapporten teller 50 % av sluttkarakteren i emnet.

Tilbakemeldinger

Personer som har tilbragt mye tid sammen ser mer av hverandre enn det de vanligvis formidler. Konvensjoner, frykt for å såre og lignende gjør at vi lett holder tilbake våre observasjoner og vurderinger. Bevissthet om hvordan man kommuniserer og samhandler er imidlertid viktig for godt gruppearbeid, og tilbakemeldinger kan bidra til å øke forståelsen av en selv i samspill med andre.

I EiT får studentene trening i å gi og ta imot tilbakemeldinger om hverandre på konstruktive måter. Tilbakemeldingene rettes både mot en selv, andre gruppemedlemmer, og gruppa som helhet. Våre studentundersøkelser viser at tilbakemeldinger er viktig for studentenes læringsutbytte i emnet.

Samspillsøvelser

Studentgruppene i EiT gjennomfører flere øvelser i løpet av semesteret. I oppstarten handler øvelsene om at studentene skal bli kjent med hverandre og hverandres kompetanse. Etter hvert vil hensikten med øvelsene være å legge til rette for refleksjon om ulike sider ved samarbeidet, og gi trygge rammer for å gi direkte og ærlige tilbakemeldinger (nevnt over).

Les mer:

Arbeidsliv og forskningsmiljø – hvordan knyttes EiT-studentene til ulike samfunnsaktører?

Mange landsbyer i EiT har eksterne samarbeidspartnere.

Dette kan være aktører innenfor universitetet (for eksempel bestemte forskningsmiljø eller miljøene rundt NTNUs tematiske satsingsområder) eller aktører utenfor universitetet (for eksempel bedrifter fra det private næringsliv, virksomheter fra offentlig sektor og frivillige organisasjoner).

Samarbeidspartnerne er tilknyttet landsbyene gjennom hele semesteret. De bidrar til å belyse landsbytemaet i oppstarten og er i dialog med studentgruppene underveis i arbeidet. Ved slutten av semesteret presenterer studentgruppene sine resultater for de eksterne samarbeidspartnerne.

Vi har gode erfaringer med vårt samarbeid med Eksperter i team. Prosjektene til studentgruppene gir oss muligheten til å få nye innspill og tenke litt annerledes, som gjør oss mer bevisste på egen drift.
Ole Oxhovd Svalesen, Prosjektansvarlig Mot og Mestring, Kirkens Bymisjon Trondheim

For oss var det motiverende at vi hadde en reell mottaker av vårt prosjekt, og det var inspirerende å arbeide med et prosjekt som noen faktisk har nytte av.
Studentgruppe i landsbyen Urban dyrking – takhager i Trondheim

I noen landsbyer hvor det ikke er etablert samarbeid med eksterne partnere så tar studentgruppene selv kontakt med én eller flere aktører de tror har en interesse for sitt prosjekt.

Les mer:

Oppmøte – når foregår undervisningen?

EiT foregår i vårsemesteret. I timeplanen er det satt av tid til arbeid med EiT fra kl 08.00 til kl 16.00 hver landsbydag, og det er en forutsetning av studentene er til stede (obligatorisk oppmøte).

Det finnes to landsbytyper: intensive og langsgående. Intensive landsbyer har undervisning mandag til fredag tre uker i januar, mens langsgående landsbyer går hver onsdag gjennom semesteret. I begge landsbytyper arbeider studentene sammen i grupper i til sammen 15 dager.

Les mer:

Landsby og landsbytema – hva er dette?

I EiT deles studentene inn i landsbyer («klasser» på 25-30 studenter).

Hvert vårsemester tilbyr NTNU om lag 80 landsbyer med hvert sitt unike tema, såkalte landsbytema. Felles for landsbytemaene er at de er tilknyttet problemområder fra samfunns- og arbeidslivet. Studentene prioriterer de fem landsbyene med tema de helst ønsker å arbeide med, og tildeles plass i en av disse.

I landsbyen deles studentene inn i mindre grupper på normalt 5-6 personer, som arbeider sammen gjennom hele semesteret. Knyttet til landsbyens tema definerer studentgruppene selv sine prosjekter. Ved å anvende sin samlede kompetanse løser de ulike problemstillinger.

Les mer:

Sluttarbeid og vurdering – hva leverer studentgruppene ved semesterslutt?

Ved semesterslutt leverer hver studentgruppe to rapporter: en prosessrapport og en prosjektrapport. Hver rapport teller 50 % av karakteren i emnet, og hver studentgruppe får én felles karakter.

Prosessrapporten inneholder studentenes beskrivelser av konkrete situasjoner fra eget samarbeid og deres refleksjoner over disse i etterkant. Den inkluderer også drøftelser av egne erfaringer i lys av teori og evaluering av tiltak gruppa har gjort for å videreutvikle eget samarbeid.

I prosjektrapporten beskriver og diskuterer studentene prosjektet sitt (problemstilling, metoder og resultater), i tillegg til at de vurderer samfunnsnytten av prosjektet og diskuterer hvordan det kan videreføres. Videre vurderer de hvordan hvert enkelt gruppemedlem har bidratt med sin fagkompetanse og hvordan gruppa har utnyttet sin samlede kompetanse.

Til sammen viser rapportene hvordan studentene har utviklet tverrfaglig samarbeidskompetanse.

NTNU – hva er omfanget av EiT og hvordan er emnet organisert på universitetet?

EiT er et signaturemne på 7,5 studiepoeng på NTNU, som er obligatorisk for alle master- og profesjonsstudentene.

Hvert år gjennomfører om lag 2200 studenter emnet. Antallet er forventet å stige til nærmere 3000 studenter når EiT innføres i mastergradene på de tidligere høyskolene, som i 2016 ble en del av NTNU.

Studentene fordeles i landsbyer og med 2200 studenter så utgjør dette om lag 80 landsbyer.

Hver landsby har en egen emnekode og kan slik sett betraktes som ett eget EiT-emne, men alle landsbyene har en felles emnebeskrivelse og i praksis kan man dermed si at landsbyene er det samme emnet.

Det er rektor som eier emnet, og bestemmer emnebeskrivelsen, mens EiT-leder er ansvarlig faglærer for alle landsbyene. Hver enkelt landsby har imidlertid en faglærer (landsbyleder) og to fasilitatorer (læringsassistenter), som sammen har ansvaret for planlegging og gjennomføring av undervisningen den aktuelle landsbyen.

Alle fakultetene ved NTNU tilbyr et antall landsbyer.

Les mer:

  • Landsby og landsbytema - hva er dette? (se spørsmål over på denne siden)

Eksperter i team brosjyre

Brosjyre som presenterer EiT gjennom utsagn og erfaringsfortellinger fra tidligere studenter og personer fra næringsliv, offentlig forvaltning, frivillige organisasjoner og akademia. Brosjyren viser også noen utvalgte studentprosjekt.

Lenke til nedlastbar EiT-brosjyre

(Nedlastbar pdf, 1750 kB)