Lav i områder med skogsdrift

Hvorfor finnes ikke gammelskogsarter i yngre plantet skog, og hva er det som begrenser deres utbredelse? Cand. scient. Olga Hilmo (38) fra Tydal i Sør-Trøndelag har sett på dette i doktoravhandlingen sin ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet NTNU. Hun har også ønsket å øke kunnskapen om tidlige stadier i livssyklusen hos lav i granskog.

Mange lavarter i granskog har en begrenset utbredelse og er mest vanlig i eldre naturskog. Kommersielt skogbruk, hvor naturskog endres til kulturskog, har vært den største miljøtrusselen for disse lavartene, og mange arter har gått sterkt tilbake. I Norge er fremdeles bare ca. 1 prosent av det produktive skogarealet vernet. Det er derfor viktig å utarbeide hogststrategier som best mulig ivaretar artene, slik at artsmangfoldet kan opprettholdes også innenfor et miljø med aktivt skogbruk.

Hilmos hovedkonklusjon er at miljøbetingelsene i kulturskog ikke nødvendigvis er ugunstige for etablering og vekst hos de undersøkte gammelskogsartene. Små fragmenter fra de undersøkte artene etablerte seg og vokste like bra i plantefelt som i eldre naturskog. Dette tyder på at andre faktorer enn de spesielle miljøbetingelsene som finnes i gammel skog er viktige for å forklare artenes utbredelse. Dårlig spredningsevne er trolig en viktig faktor. Videre har arbeidet vist at etableringsfasen tidlig i livssyklusen er en flaskehals, og at utviklingen av en lav kan være svært langsom i granskog.

Ved utarbeidelse av hogststrategier bør det legges vekt på at avstanden mellom lavrik skog og ungskog mimimaliseres. Dette oppnås best ved lukkede hogstformer, småflatehogst eller igjensetting av grupper av eldre trær som kan fungere som spredningskilde. Denne hogstformen vil også motvirke opprettelsen av eksponerte hogstkanter som kan ha negative konsekvenser for lav. Hilmo har funnet en sterk tilbakegang i forekomsten av enkelte arter i hogstkanten. Stor vindpåvirkning og mekanisk slitasje er sannsynlige forklaringer.

Avhandlingen har tittelen "Lichen response to environmental changes in managed boreal forest systems" (Lav sin respons på miljøendringer i områder med skogsdrift). Den er utført ved Botanisk institutt, NTNU, med professor Håkan Hytteborn som hovedveileder og førsteamanuensis Yngvar Gauslaa, Norges Landbrukshøgskole (NLH), som medveileder. Arbeidet er utført med støtte fra Norges forskningsråd og Botanisk institutt, NTNU.

Olga Hilmo er cand. scient. (1990) fra Universitetet i Trondheim og er ansatt som forsker ved Botanisk institutt, NTNU.

Avhandlingen er innlevert til forsvar for graden dr.scient. Disputasen vil finne sted 4. mai.

Doktorgrader ved NTNU - kontinuerlig oppdatert