Bygdeungdom på flyttefot

De som kommer fra bygdenes øvre sosiale klasser er mer tilbøyelige til å flytte til byene, og de høster også den største gevinsten fra flyttingen. Det skriver cand.polit. Johan Fredrik Rye (35) fra Levanger i doktorhavhandlingen sin ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet NTNU.

Bygd eller by? 
For de fleste ungdommer som vokser opp på bygda, er valget av fremtidig bosted et av de alle mest grunnleggende veivalgene de står overfor i livet, ettersom bostedsvalget ofte også avgjør den fremtidige utdannings- og jobbkarrieren. 

Gjennom data fra folketellingene og flytteregistrene har Rye fulgt hele det norske bygdeungdomskullet som ble født i 1965 frem til 33-årsalderen i 1998. Studien viser at det er tydelige sammenhenger mellom bygdeungdommenes sosiale bakgrunn og hvordan de har flyttet mellom bygd og by. Foreldrenes økonomiske status – og enda viktigere: deres kulturelle kapital – legger føringer på ungdommenes valg av fremtidig bosted.

Idyll eller kjedsomhet?
Flyttevalgene må samtidig sees i sammenhengen med bygdeungdommenes forestillinger om bygd og by. I avhandlingen analyserer Rye hvilke refleksjoner elevene ved tre videregående skoler i Fjellregionen (Røros/Tynset-distriktet) gjør seg om bygde- og bylivet. Ungdommene slutter på den ene siden opp om tradisjonelle forestillinger om bygda som "idyllisk", men de vektlegger samtidig den "rurale kjedsomheten". Det interessante er likevel de klare strukturelle forskjellene i ungdommene betraktninger om bygdelivet, blant annet langs skillelinjer som kan føres tilbake til deres klassebakgrunn. 

Samtidig viser spørreundersøkelsen at det til tross for at mange bygdeungdommer ønsker å flytte til byen mens de er "unge voksne", så er deres bostedspreferanser langt mindre urbane når spørsmålet er hvor de ønsker å bo i senere livsfaser, for eksempel mens man er småbarnsforeldre eller pensjonister. 

Avhandlingen
Avhandlingen har tittelen "Geografisk og sosial mobilitet: Ungdoms bygd til by-flytting i Norge". Arbeidet er utført ved Norsk senter for bygdeforskning med professor Reidar Almås som hovedveileder. Arbeidet er finansiert av Norges forskningsråd.

Johan Fredrik Rye er cand.polit. (1999) fra Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse, NTNU. Han er ansatt som forsker ved Norsk senter for bygdeforskning.

Disputas for graden dr.polit. vil finne sted fredag 8. desember klokken 13.15 på Universitetssenteret Dragvoll (Aud. 3). Prøveforelesningen holdes kl. 10.15 samme sted. 

Kontaktinformasjon: Johan Fredrik Rye. Telefon: 99 27 30 88. Epost: Johan.Fredrik.Rye@bygdeforskning.no