Formidlingen av Tsjernobyl-nyhetene var en fullkommen fallitt i den kommunikative samhandlingen mellom myndigheter, medier og publikum. Informanter pekte ut flere faktorer som ledet til den kommunikative kollapsen: tvetydig og misvisende informasjon, forsøk på å manipulere og hindre informasjon, moralsk uakseptabel falskhet og løgnaktighet. Følgen var en tillitssvikt, og konfliktene hindrer fremdeles konstruktivt samarbeid mellom noen av hovedaktørene.

Dette skriver magister Soilikki Vettenranta i sin avhandling for dr. polit.-graden som hun forsvarte ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) i juni i år. Studien kombinerer flere forskningsfelter, med hovedvekt på medievitenskap. Dette er den første doktoravhandlingen om krise- og katastrofekommunikasjon som er skrevet av en medieforsker i Norge. Doktorgradsarbeidet bidrar til en klarere forståelse av kompleksiteten som ligger i formidling at katastrofenyheter i fjernsynet.

Så krisen på nært hold
Bakgrunnen for doktorgradsarbeidet har vært Vettenrantas egne erfaringer fra Tsjernobyl-ulykken. Hun var informasjonsleder i Direktoratet for naturforvaltning og hadde ansvaret for å informere om radioaktivitet i vilt, ferskvannsfisk og vegetasjon. Hun så på nært hold hvordan det oppstod en informasjonskrise mellom myndigheter, medier og publikum i 1986.

Avhandlingen bygger på en resepsjonsstudie av fjernsynsnyheter om Tsjernobyl-ulykken. MåIet var å undersøke hvordan respondenter som var berørt av ulykken i 1986, opplevde og fortolket nyhetene ni år etter. Respondentene representerte tre grupper: myndigheter og eksperter, medier og lekfolk som var spesielt utsatt under ulykken. Det ble undersøkt hvordan nyhetene har virket inn på deres virkelighets-oppfatninger i tilbakeblikk og i nåtiden, og hvilke tanker de har om fremtiden i lys av katastrofenyhetene.

Konflikt mellom sender og mottaker
Vettenranta har belyst problemstillingen ved teorier til filosofene Martin Heidegger og  Jürgen Habermas. Hun konkluderer med at Tsjernobyl-nyhetene var basert på den instrumentelle og tekniske formålsrasjonaliteten som myndighetene representerte, mens mottakerne ofte konstruerte mening i nyhetene ut fra et kultur- og omsorgsrasjonelt perspektiv.

Det var også en konflikt mellom senderens og mottakerens oppfatning av tid og rom, blant annet konstruerte senderen informasjon ut fra den fysiske og nåtidige tidsdimensjon, mens mottakere konstruerte den ut fra den antropologiske tidsdimensjon med en lengre tidsakse bakover og inn i fremtiden. Tidligere Tsjernobyl-undersøkelser har fokusert på den umiddelbare fare- og risikotenkningen, men Vettenranta argumenterer for at en kommer til en riktigere forståelse av meningen for mottakere hvis en tar hensyn til den metafysiske dimensjon og symbolske resonansen i et risikobudskap, og den fundamentale angsten som i ligger som en bunnstrøm i menneskets vesen, og som blir utløst når en blir konfrontert med truende informasjon.

Doktorgraden
Avhandlingen har tittelen "Making Sense of Chernobyl Nine Years After: TV News Reception Study of the Environmental Disaster." Hovedveilederen har vært professor Svein Østerud fra Pedagogisk Forskningsinstitutt ved Universitetet i Oslo. Arbeidet er utført med støtte fra Norges Forskningsråd, "Program for miljøbetinget livskvalitet".

Soilikki Vettenranta, som er finsk statsborger, er utdannet magister i journalistikk og medievitenskap ved Universitetet i Tammerfors. Hun har omfattende medieerfaring, blant annet som radio- og TV-journalist i Finland og som informasjonsleder i Direktoratet for naturforvaltning i Norge. Hun arbeider nå som førsteamanuensis i mediepedagogikk ved Pedagogisk institutt, NTNU.
 

.

NTNU       Info.avd.

Ansvarlig redaktør: Informasjonsdirektør Teknisk ansvarlig: web@adm.ntnu.no  Sist oppdatert: 14.5.1998