De profesjonelle kvinnebøndene har valgt landbruk som yrke og strever for å bli anerkjent som bønder. De sammenligner bondeyrket med andre yrker, og seg selv med andre yrkeskvinner. De profesjonelle kvinnebøndene representerer en ny bonderolle blant kvinner i landbruket, og utfordrer de dominerende kjønns-stereotypiene i landbruket  gjennom sin praksis.

Dette skriver sosiologen Marit S. Haugen i sin avhandling for dr. polit.-graden ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU). Hun har intervjuet 90 kvinnebønder som er ene- eller hovedansvarlige for driften på en gård, og en kontrollgruppe på 73 mannsbønder i ni kommuner. Avhandlingen rommer også kvalitative intervjuer med et utvalg av unge odelsjenter og odelsgutter i fire kommuner. Foreldrene deres er også intervjuet.

Tre idealtyper kvinnebønder
Avhandlingen viser at kvinnene har ulik tilknytning og tilpasning til bondeyrket. Haugen beskriver tre idealtyper kvinnebønder: den tradisjonelle, den administrative og den profesjonelle.

Den tradisjonelle kvinnebonden er gjerne eldre, og er blitt bonde gjennom enkestand. Hun har i liten grad valgt bondeyrket. Den profesjonelle kvinnebonden er yngre, har ofte landbruksutdanning og utfører alle typer arbeid  på  gården. Hun har valgt bondeyrket, og ofte har hun overtatt foreldrenes gård. Den administrative kvinnebonden er enslig. Hun har gjerne god utdanning og arbeid utenfor gården. Hun har valgt ikke å bli bonde, men vil gjerne beholde gården i slekta. Hun administrerer driften ved å leie inn nødvendig arbeidskraft.

Generasjonsskille
Undersøkelsen viser et generasjonsskille mellom disse idealtypene. Det er særlig de yngste kvinnene som har konstruert en profesjonell bonderolle. Et kontrollutvalg av mannsbønder viste ikke den samme generasjonsforskjellen, og det tyder på at denne endringen først og fremst er skjedd blant kvinnene. Landbrukskvinnenes endrede roller blir delvis tolket som et resultat av moderniseringen i jordbruket, og som et resultat av kvinnenes økte muligheter til selv å velge yrke.

Kjønnsforskjellene mindre
Kjønnsforskjellene er blitt mindre på noen områder. De unge kvinnene er blitt mer like mannsbøndene med hensyn til yrkesidentitet, kvalifikasjoner, organisasjonsdeltakelse og traktorkjøring. Kjønnsforskjellene opprettholdes imidlertid innen husarbeid og økonomi. Fortsatt har kvinnebøndene hovedansvar for husarbeid, deres inntekt er mindre viktig for husholdet enn ektefellens inntekt, og kvinnebønder har lavere inntekt til tross for at de driver like store gårder.

Jenter oppdras ikke til bonderollen
Odelslovendringen i 1974 likestilte kvinner og menn med hensyn til odel. Selv om vi her fikk en formell likhet mellom kvinner og menn, finner vi fortsatt et ideologisk etterslep i landbruket. Jenter blir ikke  på  samme måte som gutter oppdratt til en framtid som bonde. Foreldrene er mer forbeholdne i sin støtte til jentene enn til guttene, og jentene har fortsatt få kvinnelige rollemodeller som bønder. Jentene ser ut til å prioritere annerledes enn guttene når de skal ta stilling til gården. Mens guttene i større grad setter seg selv i sentrum og foretar valget ut fra egne interesser, gir jentene uttrykk for en andreorientering og vil ikke velge gården på bekostning av andres interesser.

De tradisjonelle kvinnebøndene
De eldste tradisjonelle kvinnebøndene konstruerte sin bonderolle basert  på  hardt arbeid, plikt, fleksibilitet og måtehold. De har tilpasset seg en situasjon som mer eller mindre ble pålagt dem i tråd med det som ble forventet av kvinner. Både gjennom praksis og holdninger opprettholdt de et skille mellom kvinne- og mannsarbeid, ved blant annet å avvise «typisk mannsarbeid», som traktorkjøring.

De administrative kvinnebøndene
De administrative kvinnebøndene utfordrer den tradisjonelle kvinnetilpasningen. De velger å administrere gården i tillegg til at de har arbeid utenfor gården. Gjennom sin praksis konstruerer de en ny gårdstilpasning, en strategi for å beholde gården uten selv å velge bondeyrket.

Doktorgraden
Avhandlingen har tittelen «Kvinnebonden» og er utført ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap, NTNU, med professor Reidar Almås som hovedveileder.

Marit S. Haugen er fra Frosta i Nord-Trøndelag og ble utdannet cand. polit. ved Fakultet for samfunnsvitenskap, Universitetet i Trondheim, i 1985. Hun er ansatt som forskningsleder ved Allforsk, Senter for bygdeforskning, i Trondheim.

.

NTNU       Info.avd.

Ansvarlig redaktør: Informasjonsdirektør Teknisk ansvarlig: web@adm.ntnu.no  Sist oppdatert: 14.5.1998