Lokalpolitikere negative til kjønnskvotering

Hvorfor er kvinner fortsatt underrepresentert i lokalpolitikken når "alle" er for likestilling mellom kjønn, og når kjønnskvotering har vært praktisert i en årrekke? Kjønnskvotering er et virkemiddel som tar sikte på å endre kjønnsbalansen i politikken - til fordel for kvinner. Når kvotering står på dagsordenen, er lokalpolitikerne lite villige til å tematisere maktfordelingen i samfunnet og økt innflytelse for kvinner i politikken, går det fram av doktorgradsarbeidet til cand.polit. Ingrid Guldvik (49) fra Lillehammer. Hun disputerer for graden dr.polit. ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet NTNU.

Politikere gir negative framstillinger
Flertallet av politikerne framstiller kjønnskvotering som en trussel mot lokaldemokratiet, som tvang overfor de politiske partiene og/eller som negativt for kvinnelige representanter. En slik overvekt av negative framstillinger gjør det problematisk å komme på banen for aktører som ønsker å argumentere for kjønnskvotering og å tematisere kjønn og makt i politikken.

Strategier for å rekruttere kvinner til politikken
Det vitenskapelig bidraget fra Guldviks avhandling er at det gir nye innsikter i sammenhengen mellom oppfatninger av kjønnsrettferdighet og framstillinger av kjønnskvotering som fenomen. Studien gir kunnskap om styrker og svakheter ved kvoteringsregimet i kommuneloven, og kan få stor betydning for utvikling av strategier for å rekruttere kvinner til politikken.

Kjønn og rettferdighet i debatten om kjønnskvotering
Avhandlingen bygger på et forskningsprosjekt finansiert av Norges forskningsråds program "Kommunale beslutningsprosesser og statlig intervensjon". Studien setter kommunelovens regler om kjønnskvotering i politiske utvalg under lupen. Hensikten er å belyse konstruksjoner av kjønn og rettferdighet i norske debatter om kjønnskvotering og kvinners politiske representasjon. Kvoteringsreglene er studert som et helhetlig politisk system, det vil si både som ideologisk og praktisk-politisk felt. Kvoteringsmeninger brettes ut på ulike institusjonelle nivåer, og kontroverser saumfares i overgangen mellom sentral lovgivning og lokal implementering.

Avhandlingen
Avhandlingen har tittelen «Takt og utakt, sagt og usagt. Kjønnsrettferdighet og kvotering i lokalpolitikken». Arbeidet er utført ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap, NTNU, med professor Beatrice Halsaa som hovedveileder og professorene Elin Kvande og Per Arnt Pettersen som medveiledere. Norges forskningsråd og Østlandsforskning har bidratt til finansieringen.

Ingrid Guldvik er cand.polit. (1995) fra Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Universitetet i Tromsø.  Hun er ansatt som forskningsleder ved Østlandsforskning, Lillehammer.
Disputasen vil finne sted 21. september kl.13.15 i Auditorium D 13.