Reell sosial integrering av funksjonshemmede og fjernkulturelle innvandrere synes fortsatt å være vanskelig, selv i institusjoner som lenge har hatt dette som mål. Cand. polit. Borgunn Ytterhus fra Trondheim har gjort dette til tema for doktoravhandlingen sin, der hun fokuserer på de "nest minste" - barn i alderen 3-7 år - i norske kommunale barnehager. Ytterhus har disputert for graden dr. polit. ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet NTNU.
Integrering av funksjonshemmede og fjernkulturelle innvandrere har vært sterkt omdiskutert blant fagfolk og i mediene. Hva som skjer i hverdagslivets møter mellom barn har knapt vært studert hos oss.
Ved hjelp av deltakende observasjon og intervjuer har Ytterhus sett på når, hvordan og hvorfor samhandling i ansikt-til-ansikt-relasjoner mellom barn flest og funksjonshemmede eller fjernkulturelle blir lite fristende, tungdrevne eller bryter sammen. Funnene peker i retning av at barns samhandling er situasjonsbetinget, og at det er allmenne mekanismer som råder. Lite handler om negative holdninger eller aktiv avvisning.
Ytterhus' avhandling bidrar til å øke forståelsen for hvorfor sosial integrasjon er utfordrende. Den gjør det også lettere å forstå betydningen av å betrakte barn som viktige aktører og utformere av sosialt liv.
Avhandlingen har tittelen «De minste vil, og får det kanskje til… En studie av hverdagslivets segregering i integrerende institusjoner - barnehager». Den er utført ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap, NTNU, med professor Jan Tøssebro som hovedveileder. Arbeidet er utført med støtte fra Norges forskningsråd.
Borgunn Ytterhus ble utdannet cand. polit. i 1995 ved NTNU. Hun ble utdannet sykepleier ved Stavanger Sanitetsforenings Sykepleieskole i 1983. Hun er ansatt som forsker ved Institutt for sosialt arbeid, NTNU.
Doktorgrader ved NTNU - kontinuerlig oppdatert
  |
Ansvarlig redaktør: Informasjonsdirektør Teknisk ansvarlig: web@adm.ntnu.no |
 |