Nyskaping i meieri kan forbedres

Arbeidet med nyskaping i lokale meieribedrifter kan forbedres. I første rekke handler det om å skape rom for nye måter å arbeide på og å forbedre organiseringen av arbeidet. En bedre bruk av ressursene kan bidra til å styrke nyskaping innen meieribransjen og i matbedrifter mer generelt. Det skriver sivilagronom Egil Petter Stræte (44) fra Trondheim i avhandlingen sin for graden dr.polit. ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet NTNU.

Arbeider «motstrøms»
Nyskaping innebærer ofte en brytning med gammel praksis, enten det er nye produkter eller prosesser som utvikles, nye råstoffer som tas i bruk, ny markeder som møtes eller nye organisasjonsmodeller som innføres. Flere av bedriftene som er studert, arbeidet med radikale skifter, eller i det minste "motstrøms" de dominerende strategiene i bransjen. En organisasjon som behersker flere sett av konvensjoner og legitimeringsregimer, og som er fleksibel både i forhold til konfrontasjoner og til å finne nye kompromisser, vil ha lettere for å endre seg og dermed ha et større nyskapingspotensial. Dette er i stor grad tause prosesser og vanskelige å planlegge, men de kan stimuleres.

Den nyskapende meieribedriften og verdikjeden for melk
I verdikjeden for melk er det utviklet en dominerende praksis, standardisert masseproduksjon, for hvordan produksjon, distribusjon, produktutforming og markedsføring skal foregå. Industrialiseringen i meierisamvirket (Tine) la grunnlaget for dette, mens dagligvarekjedene har overtatt som pådrivere. Gjennom kjededannelsen er dagligvarehandelen i en posisjon hvor de fungerer som dørvoktere til forbrukerne. Det betyr at den nyskapende meieribedriften er helt avhengige av de andre leddene i verdikjeden. Dette gjelder ikke bare for få å produktene ut til forbruker, men også på hvilken måte dette skal skje og hvilke kvaliteter ved produktene som skal framheves.

Avhandlingen
Avhandlingen bygger på seks artikler og er knyttet til faget økonomisk geografi. Den har tittelen «Brytninger mellom konvensjoner i meieribransjen - om hvordan meieribedrifter arbeider med nyskaping». Arbeidet er utført ved Geografisk institutt, NTNU, med professor Britt Dale som hovedveileder og professor Asbjørn Karlsen som medveileder. Arbeidet er finansiert av Norges forskningsråd.

Egil Petter Stræte er sivilagronom (1987) fra  Norges landbrukshøgskole, nå Universitetet for miljø- og biovitenskap. Han er ansatt som forsker ved Norsk senter for bygdeforskning.

Disputasen vil finne sted 12. mai på NTNU Dragvoll.