Bosetter seg på bygda og finner den trygg og god

De som bosetter seg på bygda opplever den som trygg og god. Dette er et sentralt funn, som i stor grad går på tvers av individuelle livsløp og motiv for å bosette seg på bygda. Å bosette seg på bygda er særlig et trygghetsprosjekt for barnefamilien. Det skriver cand.polit. Mariann Villa (41) fra Daugstad i Vestnes, Møre og Romsdal, i doktoravhandlingen sin ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet NTNU. Hun har intervjuet noen som har flyttet mot strømmen og til bygda. Det er både tilbakeflyttere, innflyttere og bofaste i intervjumaterialet.

Bygd og by utfyller hverandre
Avhandlingen gir økt forståelse for kvalitative sider ved bygda som bosted som en del av bosetningsspørsmålet, og en forståelse for at bygda og byen like mye utfyller hverandre som å være i konflikt i den enkeltes livsløp.

Villa peker på at bygdebosetting kan være et livsfaseprosjekt og en veksling mellom bygd- og byliv basert på egne ønsker om å  oppleve «begge deler». Flytting til bygda er blant annet et spørsmål om arbeid, karriere, slekt, ekteskap og barn. Bøndene står i en særstilling med sitt forhold til odel og arv; de er i ferd med å bli en minoritet, og forventningene til jordbruket som livsform er endret. Dette oppleves både i form av et ytre press på livsformen og mer individuell frihet i overdragelsesprosessene.

Avhandlingen
Avhandlingen har tittelen «Bygda som bustad». Arbeidet er utført ved Norsk senter for bygdeforskning / Institutt for sosiologi og statsvitenskap, NTNU, med professor Reidar Almås som veileder. Arbeidet er finansiert av Norges forskningsråd, Stiftelsen for Helse og Rehabilitering, Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse (NTNU), og Norsk senter for bygdeforskning.

Mariann Villa er cand.polit. i sosiologi  (1990) fra Universitetet i Trondheim og disputerer for graden dr.polit. 8. april. Hun er ansatt som forsker ved Norsk senter for bygdeforskning.