Barn må lære å mestre risiko i sine omgivelser

Barn må lære om risiko ved å erfare grensene for det som kan være farlig. En ensidig satsing på fysiske sikkerhetstiltak kan hindre barnet i å erfare risiko. Derfor bør større deler av det ulykkesforebyggende arbeidet også utvikle modeller for hvordan vi kan lære barn å mestre risiko i sine omgivelser, og ikke bare fokusere på formidling av kunnskap om risiko og fysiske tiltak.

Dette poengterer førsteamanuensis Marit Boyesen i sin avhandling for dr. polit.-graden ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU). I Norge har det vært mangel på studier som har fokusert på de sosiale forskjellene i risiko og risikoopplevelse. Mens arbeids-og trafikkulykker har vist en betydelig nedgang de siste tiårene, er hjemmeulykkene økt i omfang og topper fortsatt ulykkesstatistikken. Boyesens siktemål med avhandlingen har derfor vært å øke kunnskapen om sammenhengene mellom ulykker, foreldrenes sosiale status, forebygging og risikoopplevelse i hjem- og fritidsområdet.

Sosial klasse og utdanningsnivå

Ulykker skjer i en sosial og kulturell sammenheng. Det kan se ut til at større vekt bør legges på bakgrunnsfaktorer som sosial klasse og utdanningsnivå i forståelsen av ulykkesforekomst, forebygging og risikoopplevelse. Forebygging av ulykker har i stor grad vært rettet mot å fjerne opplagte risikopunkter i miljøet eller å beskytte barnet ved å bruke sikkerhetsutsyr. Effekten av disse tiltakene vil etter hvert kunne avta dersom bevisstheten om farene reduseres.

Flere ulykker blant gutter og lavstatusgrupper

Barn og unge er særlig utsatt for hjem-, skole- og fritidsulykker. I avhandlingen drøfter Boyesen forholdet mellom foreldres sosiale status, ulykkeserfaring, forebygging og risikoopplevelse. Studien omfatter ulykker blant barn og unge i alderen 0-14 år. Datagrunnlaget er hentet fra intervjuer med foreldre med barn som har vært utsatt for en ulykke, og en spørreskjemaundersøkelse blant et representativt utvalg foreldre. Ulykkesforekomsten er høyere blant gutter, og noe høyere blant lavstatusgrupper.

Størst risikobevissthet i middelklassen

Både barnets kjønn, ulykkeserfaring og ulykkesforebygging påvirker foreldrenes risikoopplevelse. Foreldre i middelklassen er bedre til å forebygge og er mer risikobevisste enn lav- og høystatusgrupper. Dette forklares ved at midtgruppene ofte har yrker der ulykkesforebygging utgjør en del av den praktiske hverdagen.

Foreldre opplever trafikken som farligst

Selv om den største ulykkesfaren er i hjemmet, opplever foreldrene hjemmemiljøet som minst farlig og trafikken som den farligste risikokilden for barn. Generelt mener foreldre at det er et dilemma å gi bamet tilstrekkelig beskyttelse og samtidig nødvendig stimulans og utfordringer. For sterkt fokus på fysiske sikkerhetstiltak, kan redusere barnets sansestyrte ferdigheter, og tryggheten kan i seg selv bli en trussel. Fordi hjem og nærmiljø ikke består av standardløsninger med hensyn til sikkerhet, er foreldre opptatt av å fjerne åpenbare risikokilder, men ønsker samtidig å utfordre og stimulere barnets naturlige evner til å kunne sanse fare i omgivelsene.

Marit Boyesen er fra Skien og tok graden dr. polit. ved NTNU i januar. Hun er utdannet cand. polit. ved NTNU og er ansatt som førsteamanuensis ved Senter for atferdsforskning, Høgskolen i Stavanger.

Avhandlingen har tittelen "Den truende tryggheten. Barneulykker, foreldres forebygging og risikoopplevelse". Den er utført ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap, NTNU, med professor Tore Lindbekk som hovedveileder og professor Knud Knudsen som medveileder. Arbeidet er utført med støtte fra Norges forskningsråd, "Program for forebyggende helsearbeid".