Vi forestiller oss gjerne at fag og kunnskaper er kjønnsnøytrale og derfor fungerer likedan for kvinner og menn når de utdanner seg innenfor en profesjon. Det finnes begrensninger i en slik forståelse, går det fram av en doktoravhandling ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet NTNU.

Fag er sosiale og kjønnede konstruksjoner, påpeker cand. polit. Trine Annfelt, som  har disputert for graden dr. polit. ved NTNU. Hun har villet undersøke forestillingen om at utdanninger er kjønnsnøytrale. I hvilken grad blir for eksempel innholdet i medisin og faglærerutdanning forstått som kjønnsnøytralt? Hva skal til for at innholdet i utdanningen blir forstått på denne måten? Hun har også villet  undersøke hva det innebærer å være student og kvinne eller mann i utdanninger som mer og mindre tydelig blir assosiert med, og er preget av «maskuline» og «feminine» verdier og interesser.

Forestillinger om kjønn
I avhandlingen viser Annfelt omfanget og kompleksiteten i hvordan forestillinger om kjønn
«produseres» og påvirker utdanningsinnhold og profesjonsutøvelse. Dette har ulik betydning for kvinnelige og mannlige studenter.
     Utdanningsforhold er underlagt politisk styring. For å ta utdanningspolitiske avgjørelser må man ha kjennskap til ulike krefter og hvordan de påvirker utdanningers innhold og kultur. Avhandlingen viser at forståelser som er knyttet til kjønn er slike krefter. Konkret viser avhandlingen blant annet at forhold som assosierer til maskulinitet er utviklingsdrivende. Dette kan ha konsekvenser som fortjener nærmere refleksjoner, ikke minst innenfor yrker eller deldisipliner som assosierer til kvinnelighet.

Medisinerutdanning og fagutdanning
Annfelt har studert to utdanninger som tidligere ble søkt av hvert sitt kjønn: medisiner-utdanning og faglærerutdanning i ernæring, helse og miljøfag, tidligere faglærerutdanning i husstell.

Det maskulint assosierte
Arbeidet undersøker hvordan menn og kvinner i et historisk løp har skrevet inn sine verdier, interesser og forståelsesformer i de respektive utdanningene. I medisin avdekkes det man kan kalle hegemonisk maskulinitet. Annfelt framhever den status og vekt som det maskulint assosierte tillegges innen de ulike medisinske fagområdene og i legerollen. Også forståelser og interesser som assosieres med kvinnelighet tillegges verdi. I en valgsituasjon gis likevel det maskulint assosierte prioritet, og blir slik utviklingsdrivende. Tilsvarende prosesser gjenfinnes i faglærerutdanningen, til tross for at denne har forankring i det man kan kalle «kvinnekultur».
     I de senere årene har det vært stor tilstrømning av kvinner til medisin, og noen få menn har søkt seg til faglærerutdanningen. Kvinner øker sin status gjennom medisinsk utdanning; i faglærerutdanningen håper man at utdanningen kan øke status gjennom mer oppmerksomhet fra menn.

Doktorgraden
Avhandling har tittelen «Kjønn i utdanning. Hegemoniske posisjoner og forhandlinger om yrkesidentitet i medisin- og faglærerutdanning». Den er utført ved Institutt for tverrfaglige kulturstudier, NTNU, med professor Petter Aasen som hovedveileder og professor Kari Melby som medveileder.

Trine Annfelt er fra Trondheim og ble utdannet cand. polit. med hovedfag i pedagogikk ved Universtitetet i Oslo i 1988. Hun er ansatt som forsker ved Institutt for tverrfaglige kulturstudier, NTNU.
 

NTNU   Info.avd.

Ansvarlig redaktør: Informasjonsdirektør Teknisk ansvarlig: web@adm.ntnu.no