Cand.polit. Rune Halvorsen (33) fra Rælingen i Akershus viser hvordan forholdet mellom utsatte samfunnsgrupper og det øvrige samfunn, spesielt offentlige myndigheter og mediene, kan ses som et samspill av reaksjoner og motreaksjoner. Dette gjør han i sin doktoravhandling i sosiologi ved Norges teknisk-naturviten-skapelige universitet (NTNU).
Avhandlingen bygger på et sammenlignende studie av selvorganiseringsforsøk blant to sosiale kategorier som har representert klare brudd med det sosialdemokratiske idealet for medborgerskap: romanifolket (tatere) og mottakere av økonomisk hjelp i arbeidsfør alder (sosialhjelps- og trygdemottakere).
Tidligere har en i stor grad antatt at utsatte samfunnsgrupper var passive ofre for andres bekymring, hjelp, kontroll og overvåkning. Halvorsen viser at forholdet er mer variert og tvetydig. Han utvikler flere begreper for at vi bedre skal kunne forstå samspillet mellom utsatte samfunnsgruppers mestringsstrategier og deres samfunnsmessige betingelser.
Halvorsens funn antyder også tilvante tenkemåter hos politikere og byråkrater i de sosiale og politiske eliter i Norge i måten å tenke om det integrerte samfunn. Dette syntes å bidra til gjendanning av organisasjonenes handlingsmuligheter.
Det anbefales at norske myndigheter oppmuntrer og gir økonomisk og praktisk støtte til organisasjoner for mottakere av offentlige økonomiske ytelser og personer med en svak tilknytning til arbeidsmarkedet. Dermed kan de lettere hevde egne interesser og i større grad delta i samfunnet på egne premisser.
Avhandlingen har tittelen "The Paradox of Self-Organisation among Disadvantaged People: A Study of Marginal Citizenship" (Paradokset ved selvorganisering blant utsatte samfunnsgrupper). Den er utført ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap, NTNU, med professor Bjørn Hvinden som veileder. Prosjektet har mottatt økonomisk støtte fra Norges forskningsråd, forskningsprogrammet Velferd og samfunn.
Rune Halvorsen er cand.polit. (1995) fra Universitetet i Oslo. Han er nå ansatt som post doc i et nytt treårig prosjekt, finansiert av Velferdsprogrammet til Norges forskningsråd.
Avhandlingen er innlevert til forsvar for for dr.polit.-graden. Disputasen
vil finne sted 18. januar.
Doktorgrader ved NTNU - kontinuerlig oppdatert
