Lesefunksjon hos personer med netthinnesykdommen AMD


Optimalisering av leseforhold for mennesker med sykdommen AMD er tema i doktorarbeidet til cand.polit. Per Fosse (51) fra Levanger. I avhandlingen sin ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) har han også analysert hvordan sykdommen påvirker følsomheten for svart-hvitt- og fargekontraster. Som ledd i undersøkelsen har han utviklet en test som gjør det mulig å vurdere leseferdighet når lys- eller forstørringsforhold endres. Resultatene viser at lysbehovet under lesing gjennomgående er større hos AMD-gruppen enn for jevnaldrende med normalt syn.

Hva er AMD?
AMD (aldersrelatert makula-degenerasjon) fører til tap av skarpsynet og er den vanligste årsaken til synshemning blant eldre i den vestlige verden. 40-50 000 personer i Norge er synshemmet på grunn av AMD. Årsakene til sykdommen er ikke endelig avklart, men mye tyder på at flere forhold spiller inn, blant annet arv, kosthold og livsstil.

Uten gode rehabiliteringstiltak kan synshemningen føre til en funksjonell analfabetisme. De aller fleste vil bli selvhjulpne i lesing og skriving ved å lære seg å bruke hjelpemidler som spesialbriller, luper og/eller lese-TV i kombinasjon med lysteknisk utstyr. Selv om sykdommen fører til lavere lesehastighet, vil det å mestre selve lesingen ha stor betydning for livskvaliteten. For enkelte personer med AMD vil det være nødvendig med særskilt opplæring i å bruke hjelpemidler og beherske nye leseteknikker. Dette stiller både trygdeetat og utdanningssektor overfor store utfordringer.

Undersøkelser knyttet til rehabilitering
Fosses doktorgradsarbeid vil ha betydning for hvordan en gjennomfører synsfunksjonelle undersøkelser knyttet til rehabilitering. Testmateriellet som er utviklet og prosedyrene som er foreslått, vil gjøre det lettere å gjennomføre nødvendige målinger. Med enkle tilpasninger kan en også gjøre bruk av denne forskningsmetodikken overfor andre grupper av synshemmede i nye studier.

Arbeidet har dokumentert betydningen av at bestemte tester og prosedyrer anvendes når graden av synshemning skal fastsettes. Dette er særlig viktig for personer som er berettiget til støtte fra det offentlige med grunnlag i sin synshemning.

Større lysbehov

Det framgår av forskningsarbeidet at variasjonene i lysbehov er så store at det er vanskelig å gi generelle råd om lystilrettelegging. Lysbehovet varierer også med de oppgaver som skal løses. Det er bare gjennom individuell utprøving at gunstige betingelser for lesing kan identifiseres.

Kontrastfølsomhet
Personer med normalt syn har bedre kontrastfølsomhet når begge øyne benyttes samtidig enn når bare ett øye brukes. For noen av forsøkspersonene med AMD ble det påvist at kontrastfølsomheten reduseres når begge øyne benyttes samtidig. Dette kan ha konsekvenser for hvilke hjelpemidler og leseteknikker en tar i bruk under lesing. Det ble videre påvist at sykdommen rammer fargekontrastfølsomhet mer enn svart-hvitt-følsomhet.

Avhandlingen
Avhandlingen har tittelen «Psychophysics of Reading and Illumination Needs during Reading in Visually Impaired Subjects with Age-Related Macular Degeneration / Psykofysiske og belysningsmessige forhold som påvirker lesing for synshemmede personer med aldersrelatert macula-degenerasjon». Arbeidet er utført i et samarbeid med ulike fagmiljøer. Hovedsamarbeidspartner har vært Institutt for fysikk, NTNU, ved professor Arne Valberg. Medisinsk ansvarlig har vært øyelege Håvard M. Arnljot, Tambartun kompetansesenter. Arbeidet er finansiert av Norges Blindeforbund, Thonning Owesens legat, Glamox, Luxo A/S, EU, Tambartun kompetansesenter, og Institutt for fysikk, NTNU.

Syns- og lyslaboratoriet
Tambartun kompetansesenter, som er en del av det statlige spesialpedagogiske støttesystemet, har i en årrekke hatt et nært samarbeid med Institutt for fysikk ved NTNU. Senterets syns- og lyslaboratorium, rettet mot svaksynte i Norge, gjør det mulig å analysere synsfunksjon på en bedre og mer nøyaktig måte enn tidligere. I et samarbeid med Institutt for fysikk ble det valgt å starte det vitenskapelige arbeidet i tilknytning til AMD.
Per Fosse er cand.polit. (1992) fra NTNU med fagbakgrunn som lærer og synspedagog. Han er ansatt som seniorrådgiver ved Tambartun kompetansesenter i Melhus. Per Fosse disputerer for graden dr.philos. 11. mars.


 



Doktorgrader ved NTNU - kontinuerlig oppdatert

08.12.04

Ansvarlig redaktør: Informasjonsdirektør NTNU, Kontaktinformasjon