Langtidseffektene av mobbing undersøkt:
Sammenheng mellom mobbing og psykiske plager

Ca. halvparten av pasientene som kom til en voksenpsykiatrisk poliklinikk var mobbet av og til eller oftere under oppveksten. De mobbete pasientene var oftere ugift, fikk trygd og hadde lavere utdannelse. Det var tydelige sammenhenger mellom graden av mobbing og de psykiske plagene som de søkte hjelp for. Det påviser overlege Gunilla Klensmeden Fosse fra Östersund i doktoravhandlingen sin ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet NTNU, der hun disputerer for graden dr.med.

Lav selvfølelse
Mobbete pasienter slet med lav selvfølelse. Dessuten opplevde de liten kontroll over sin tilværelse. Mobbete mannlige pasienter var oftere vokst opp uten sine biologiske fedre, mens kvinner som var mobbet, angav at fedrene hadde gitt lite omsorg. Blant de kvinnelige pasientene var det også en sterk sammenheng mellom mobbing i skolen og bulimi. 
 
I Norge angir ca. 15 prosent av barna at de blir mobbet av og til eller oftere i barneskolen. Undersøkelser blant barn viser også sammenheng mellom mobbing og psykiske symptomer, lav selvfølelse og kroppslige plager. Oppfølgende undersøkelser tyder på at mobbing fører til mer depresjon og angst, samt redusert selvfølelse. Svært få studier har vurdert langtidseffektene av mobbing — fra barndom til voksen — slik som Fosses studie.
 
Barn uten venner er mest utsatt 
Den direkte sammenhengen mellom grad av mobbing og grad av psykiske plager tyder på at det er viktig at ansatte i voksenpsykiatrien spør om mobbing. Det kan gi mulighet til å bearbeide mobbeepisoder. 

Sammenhengen mellom mobbing og grad av psykiske plager understreker at det er viktig å forebygge mobbing i skolen. Konkrete tiltak kan være å hjelpe ensomme, isolerte barn til å få venner, ettersom barn uten venner er mer utsatt for mobbing. Dette ser ut til å være spesielt viktig for barn som har liten støtte hjemmefra.  

Avhandlingen
Avhandlingen har tittelen ”Mental health of psychiatric outpatients bullied in childhood / Psykisk helse hos voksne psykiatriske pasienter som ble mobbet i barndommen”. 
Arbeidet er utført ved Institutt for nevromedisin, NTNU, med professor Are Holen som hovedveileder og professor K. Gunnar Götestam som medveileder. Arbeidet er finansiert av Rådet for psykisk helse.
   
Gunilla Klensmeden Fosse er cand.med. (1986) fra Karolinska Institutet, Stockholm. Hun er ansatt som forsker og overlege ved St. Olavs Hospital, Psykisk helsevern.

Disputasen vil finne sted 20. november kl. 12.15 i Auditoriet, Medisinsk Teknisk Forskningssenter i Trondheim.

Kontaktinformasjon: Gunilla Klensmeden Fosse. E-post: gunilla.fosse@ntnu.no