Langs kysten fra Jærenkysten til Midt-Norge foregår det kommersiell høsting av stortare. Denne høstingen er til dels kontroversiell, og det er påstander om store negative konsekvenser. Sivilingeniør Stig Magnar Løvås (37) fra Støren i Sør-Trøndelag har sett nærmere på dette i doktoravhandlingen sin ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet NTNU.

Arbeidet er en del av prosessen med å skaffe bedre kunnskap om de reelle konsekvensene av taretråling, og Løvås har spesielt fokusert på påstanden om at taretråling fører til redusert bølgedemping, og at dette igjen fører til økt erosjon, særlig av sanddyner langs kysten av Jæren. Arbeidet har blant annet fremskaffet ny kunnskap om hvordan neddykket vegetasjon som stortare påvirker vannets bevegelse. Resultatene av arbeidet vil også ha betydning for forvalting av ressursen stortare.

Den sentrale delen av doktorgradsarbeidet er en lang serie laboratorieeksperimenter der det blant annet er bygd opp et tverrprofil i skala 1:10, som er representativt for forholdene langs Jærenkysten. Det øvre laget av tverrprofilet består av sand. For å simulere effekten av stortare er det brukt en kunstig tareskog. Denne kunstige tareskogen består av fem tusen plastplanter, der hver plante har en form som virkelig stortare og er laget av plast med tilsvarende materialegenskaper som virkelig stortare. Eksperimentene viser at stortare påvirker vannets bevegelse og bidrar til demping av bølger på grunt vann, men at taren har liten effekt på erosjon av sanddyner. Årsaken til dette er at høyt vannivå (stormflo) har mye større virkning på erosjon av sanddyner enn bølgehøyden. Løvås har også laget en semiempirisk numerisk modell for demping av bølger på grunn av tare.

Avhandlingen har tittelen «Hydro-Physical Conditions In Kelp Forests And The Effect On Wave Damping And Dune Erosion/Hydro-fysiske forhold i tareskog og effekt på bølgedemping og erosjon av sanddyner». Den er utført ved Institutt for konstruksjonsteknikk, NTNU, med professor II Alf Tørum som hovedveileder og førsteamanuensis Øivind Arntsen som medveileder. Arbeidet er utført med støtte fra Norges forskningsråd.

Stig Magnar Løvås ble utdannet sivilingeniør ved Fakultet for bygningsingeniørfag, Norges tekniske høgskole, i 1987 og har disputert for graden dr. ing. Han er ansatt som forsker ved SINTEF Bygg og miljøteknikk.

Doktorgrader ved NTNU - kontinuerlig oppdatert

NTNU   Info.avd.

Ansvarlig redaktør: Informasjonsdirektør Teknisk ansvarlig: web@adm.ntnu.no