Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning (KRV)

På denne nettsiden vil vi legge ut informasjon om det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket for høyere utdanning (KRV) og om implementeringen ved Det medisinske fakultet.

Ta gjerne kontakt med medlemmene i styringsgruppen for KRV hvis du har spørsmål, kommentarer eller idéer.

AKTUELT:

  • "Kvalifikasjonsrammeverket - hensikt, mål og mening" (presentasjon av universitetslektor Marte Bratseth Johansen)  
     
  • Fredag 5. november kl. 1215 ble det arramgert en workshop for master- og ph.d.-programmene ved DMF. Professor Vidar Gynnild presenterte og la vekt på gjennomtenkt bruk av taksonomi.
    Presentasjonen er tilgjengelig her.
     
  • Anbefalinger: Google "European Qualifications Framework" - sammenlign  norsk oversetting av Kvalifikasjonsrammeverket med engelskspråklig original.
  • Bolognaprosessen og Framework for Qualifications:The official website for European Higher Education Area 
     
  • Mandag 4. oktober ble det arrangert et oppstartsseminar ved DMF. Presentasjonene fra seminaret er tilgjengelig her

 

Hva er KRV?

Et kvalifikasjonsrammeverk kan defineres som en systematisk beskrivelse av hvilket forventet læringsutbytte, i form av kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse, en student skal ha etter å ha fullført et studieprogram eller et emne.

Det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket for høyere utdanning (KRV) ble fastsatt av Kunnskapsdepartementet i mars 2009, og er den norske tilpasningen av det overordnede europeiske kvalifikasjonsrammeverket for høyere utdanning (se faktaboks til høyre).

Les mer om Hva er KRV?

Hvorfor KRV?

KRV har flere hensikter. Ved å definere studentens læringsutbytte og sluttkompetanse ved fullført grad kan vi:

  • Lette planleggingen av utdanningsløp for den enkelte student
  • Gjøre kvalifikasjonene mer forståelige for andre utdanningsinstitusjoner, for aerbeidslivet (potensielle arbeidsgivere) og for samfunnet mer generelt
  • Lette godkjenningen av kvalifikasjoner over landegrensene, og dermed mobiliteten av studenter og yrkesutøvere
  • Lette planleggingen for de som skal undervise
  • Sette hovedfokus på studentenes læringsutbytte istedenfor på innsatsfaktorene

Pilotprosjekt 2009/2010

I studieåret 2009/2010 ble det gjennomført et pilotprosjekt der et utvalg av studieprogram ved NTNU begynte prosessen med å utforme læringsutbyttebeskrivelser (deskriptorer) på studieprogramnivå. Ved DMF deltok profesjonsstudiet i medisin, MSc in Molecular Medicine og MSc in Neuroscience i piloten. Disse studieprogrammene har derfor allerede diskutert og definert studentenes forventede læringsutbytte, og resultatet av dette arbeidet kan brukes som en inspirasjonskilde for de øvrige studieprogrammene våre.

Rapport fra de utvalgte studieprogrammene

Implementering ved DMF

Prosessene for medisinstudiet og master-/ph.d.-programmene er noe ulik.

Les mer om implementering for profesjonstudiet i medisin

Les mer om implementering for master- og ph.d.-programmene

Nærmere informasjon om videreutdanninger og ikke-medisinske enkeltemner kommer senere.

Illustrasjon: Eple og bok

Styringsgruppe ved DMF

Følgende personer utgjør styringsgruppen for implementeringen av KRV ved Det medisinske fakultet:

KRV i et europeisk perspektiv

Et vesentlig element i Bologna-prosessen har vært å skape en utdanningsstruktur som, selv om den ikke er identisk, i alle fall er sammenlignbar fra land til land. Det er innført en felles europeisk gradsstruktur, en felles karakterskala (ECTS) og felles standarder og retningslinjer for kvalitetssikring av høyere utdanning. For også å kunne sammenligne innholdet i gradene, har en sett behov for å utvikle et felles begrepsapparat som fokuserer på kompetanse, og som er forståelig for andre land. Europeiske myndigheter har derfor forpliktet seg til å utarbeide nasjonale kvalifikasjonsrammeverk som er i samsvar med et felles europeisk rammeverk.

Studieprogram ved DMF

Det skal utformes læringsutbytte-beskrivelser for følgende studieprogram ved DMF:

  • Profesjonsstudiet i medisin
  • 2-årige masterprogram (klinisk helsevitenskap, molekylærmedisin, nevrovitenskap og treningsfysiologi)
  • Erfaringsbaserte masterprogram (barn og unges psykiske helse og helseinformatikk)
  • Ph.d.-program (klinisk medisin, medisinsk teknologi, molekylærmedisin, nevrovitenskap og samfunnsmedisin)
  • Videreutdanningsprogrammet i ultralydteknologi for jordmødre