Bruk av helsedata i jakten på sykdomsårsaker
Årsaksmekanismene for store folkesykdommer som kreft, hjerte/kar sykdom, diabetes, kroniske betennelsessykdommer som leddgikt, psoriasis, kronisk tarmbetennelse osv er ikke klarlagt. Det som synes felles for dem alle er at arv, miljø og atferd spiller inn.
Økt kunnskap om hvilke faktorer som spiller inn i sykdomsutvikling vil gi bedre forutsetning for forebygging.
Helseundersøkelser av befolkningen med spørreskjema om atferd og miljø kombinert med biobanker som inneholder biologisk og genetisk informasjon kombinert med sykdomsregistre og sykdomsbiobanker av de samme individene representerer viktige kunnskapskilder i jakten på sykdomsårsaker.
Disse kunnskapskildene representerer hver for seg sensitive opplysninger om det enkelte individ. Bruken av kunnskapskildene og koblingen mellom dem vil altså danne grunnlag for et etisk dilemma - risikoen med hensyn til ivaretaking av individets integritet og muligheten for kunnskapsutvikling i sykdomsforebyggende arbeid i et globalt perspektiv.
Mulige problemstillinger vil kunne være:
- Hvordan vil helseundersøkelser kunne bidra til å fremme helse for den enkelte og samfunnet?
- Har Norge et globalt ansvar med hensyn til medisinsk årsaksforskning?
Hvilke etiske dilemmaer står vi overfor i medisinsk årsaksforskning og hvordan kan vi overkomme disse? - hvilke etiske dilemmaer står vi overfor i medisinsk årsaksforskning og hvordan kan vi overkomme disse?
- Hvordan skal den nye kunnskapen formidles for å fremme god helse - lokalt og globalt?
Hvem passer til denne landsbyen?
Alle kan søke, men landsbyens prosjekter er særlig relevant for studenter innen fagområdene biologi, etikk, helsevitenskap, informatikk, molekylærmedisin, nevrovitenskap, samfunnsvitenskap og treningsfysiologi / idrettsvitenskap.
Ta gjerne kontakt med landsbyleder for nærmere informasjon.
