Mosjonister har mindre vondt

Professor Stein Kaasa(23.12.2011) Fysisk aktive har mindre kronisk smerte og bedre psykisk helse. Til og med kreftpasienter har godt av mosjon. Alle bør komme seg opp av sofaen og bevege seg, mener forsker. Forskningsrådet har intervjuet professor Stein Kaasa fra NTNU.

Mosjonister har mindre vondt

Professor Stein Kaasa(23.12.2011) Fysisk aktive har mindre kronisk smerte og bedre psykisk helse. Til og med kreftpasienter har godt av mosjon. Alle bør komme seg opp av sofaen og bevege seg, mener forsker. Forskningsrådet har intervjuet professor Stein Kaasa fra NTNU.

.

Utfordringer for barn med lupus

Marite Rygg(08.12.2011) En ny studie, som er presentert i  tidsskriftet Annals of the Rheumatic Diseases, viser at 22 prosent av jentene med lupus har en forsinket første menstruasjon. 46 prosent av jentene har også uregelmessige menstruasjoner. Gutter med lupus har også ofte forsinket pubertet.

Utfordringer for barn med lupus

Marite Rygg(08.12.2011) En ny studie, som er presentert i  tidsskriftet Annals of the Rheumatic Diseases, viser at 22 prosent av jentene med lupus har en forsinket første menstruasjon. 46 prosent av jentene har også uregelmessige menstruasjoner. Gutter med lupus har også ofte forsinket pubertet.

- Forsinket vekst og pubertet kan både føre til skade og påvirke livskvaliteten. I tillegg gir det en økt byde for pasienten som prøver å leve med sykdommen, sier forsker Marite Rygg ved Institutt for Laboratoriemedisin, Barne- og kvinnesykdommer.

15- 20 prosent av lupuspasienter er barn. Barn med lupus er ofte hardere og mer tydelig rammet, noe som resulterer i mer aggressiv behandling. Både guttene og jentene i studien hadde en økt BMI (Body Mass Index, en skala for å måle overvekt), noe som antakeligvis skyldes bruk av stereoider i medisiner.

Den autoimmune sykdommen lupus er en kronisk revmatisk sykdom der ulike organer, som for eksempel hud, ledd, nyrer, hjerte, blod og hjerne, kan bli rammet.

Ryggs studie er en av få studier som tar for seg effektene av lupus og sykdommens innvirkning på vekst og utvikling hos barn.


Wed, 27 Jun 2012 10:02:47 +0200

TV2: Nettbrett hjelper kreftpasienter

Professor Stein Kaasa(06.12.02011) Helse Midt-Norge satser millioner på selskap som utvikler helseteknologi. Det var professor Stein Kaasa ved Det medisinske fakultet, NTNU, som hadde idéen til denne løsningen.

TV2: Nettbrett hjelper kreftpasienter

Professor Stein Kaasa(06.12.02011) Helse Midt-Norge satser millioner på selskap som utvikler helseteknologi. Det var professor Stein Kaasa ved Det medisinske fakultet, NTNU, som hadde idéen til denne løsningen.


Wed, 27 Jun 2012 10:03:14 +0200

Studentene markerte verdens AIDS-dag

Medisinernes seksualopplysning delte ut kondomer(01.12.2011) Medisinernes seksualopplysning (MSO) markerte AIDS-dagen 1. desember med å dele ut kondomer til medstudenter ved NTNU.

 

Se bilder fra standen deres på Gløshaugen.

 

Antallet HIV-smittede i Norge går opp. I dag er 4368 personer smittet med HIV.

Studentene markerte verdens AIDS-dag

Medisinernes seksualopplysning delte ut kondomer(01.12.2011) Medisinernes seksualopplysning (MSO) markerte AIDS-dagen 1. desember med å dele ut kondomer til medstudenter ved NTNU.

 

Se bilder fra standen deres på Gløshaugen.

 

Antallet HIV-smittede i Norge går opp. I dag er 4368 personer smittet med HIV.

- Nordmenn er dårligst i verden på kondombruk. Vi føler oss alt for trygge når det gjelder kjønnssykdommer. Klamydia, herpes og HIV blir mer og mer vanlig i Norge, forteller leder i MSO, Hanne Beate Solberg.

Medisinstudentenes budskap på årets AIDS-dag var derfor klart: Bruk kondom!

MSO driver seksualopplysning for ungdom, og drar ofte ut på skoler for å lære elevene om sex og samliv. Les mer på deres nettsider.


Wed, 27 Jun 2012 10:03:41 +0200

Desembers mest sporty adventskalender

Nisser(01.12.2011) Hver dag fram til julen ringer inn 24. desember stilles et nytt spørsmål på julekalenderen til treningsforskerne på CERG.

Desembers mest sporty adventskalender

Nisser(01.12.2011) Hver dag fram til julen ringer inn 24. desember stilles et nytt spørsmål på julekalenderen til treningsforskerne på CERG.

.


Wed, 27 Jun 2012 10:04:03 +0200

Studentenes forskningspris 2011

vinnere av forskningspris(24.11.2011) Barn med HIV-infeksjon, jumpers knee, VitaePro, beintetthet, nefrotisk syndrom og hukommelse var tema for de seks hovedfagsoppgavene for kull 2006 som i dag ble hedret med forskningspris fra Det medisinske fakultet.

Studentenes forskningspris 2011

vinnere av forskningspris(24.11.2011) Barn med HIV-infeksjon, jumpers knee, VitaePro, beintetthet, nefrotisk syndrom og hukommelse var tema for de seks hovedfagsoppgavene for kull 2006 som i dag ble hedret med forskningspris fra Det medisinske fakultet.

Hvert år kåres de beste hovedfagsoppgavene innen kategoriene basal, klinisk og epidemiologi, samt  en egen pris for forskerlinjestudenter. Nytt av året var en egen kategori innen global helse, som er et felt fakultetet ønsker å satse mer på.

 

I tillegg ble det ut fra vinnernes presentasjoner av sin oppgave kåret en vinner for beste presentasjon. Denne prisen, på 3000 kroner, gikk til Nina Kjenstadbakk med oppgaven "Beintetthet, en markør for kreftrisiko?", som også var vinner i kategorien epidemiologi.

 

De andre vinnerne var:

- Global helse: Marianne Lund og Ruth Eig med oppgaven "HIV infection and nutrituon – a study of HIV positive children and their caregivers in Loitikitok, Kenyo".

- Basal: Martha Vorkinn med oppgaven "VitaePro-Cytochrome P-450 (CYP3A4) – in vitro Metabolic Interaction".

- Klinisk 1: Eirik Salvesen med oppgaven "Oppfølging av pasienter operert for patellar tendinopati – "Jumpers knee".

- Klinisk 2: Ingvill Marie Tryti Isaksen med oppgaven "Nefrotisk syndrom – kliniske manifestasjoner og forløp anskueliggjort ved en klinisk studie".

- Forskerlinje: Carl Pintzka med oppgaven "Adapting neuropsychological tests for online administration".

Hver kategori ble premiert med 3000 kroner, diplom og blomster.

 

På bildet, øverst fra venstre: Ruth Eig, Marianne Lund, Nina Kjendstadbakk.

Nede fra venstre: Eirik Salvesen, Carl Pintzka og Ingvill Marie Tryti Isaksen.


Wed, 27 Jun 2012 10:04:23 +0200

Samhandlingsreformen: Hva skjer?

FredagVeivalg 25. november er det fagmøte ved HUNT forskningssenter på Levanger. Tema er blant annet samhandlingsreformen. Hva er status i Nord-Trøndelag?

Samhandlingsreformen: Hva skjer?

FredagVeivalg 25. november er det fagmøte ved HUNT forskningssenter på Levanger. Tema er blant annet samhandlingsreformen. Hva er status i Nord-Trøndelag?

11:30-12:45 (Møterommet 1. etasje):

 

Fagmøte for forskere: Flerblinding i kliniske og epidemiologiske studier

 

Hvordan bør data ideelt sett analyseres i randomiserte kontrollerte studier, og hvordan kan dette overføres til epidemiologiske studier med tanke på at funnene som presenteres i størst mulig grad er basert på reelle funn og ikke et resultat av "fisketurer"? Finnes det en "Code of conduct" som kunne gjelde både randomiserte og epidemiologiske studier? Kan Midt-Norge gå foran som en nasjonal og internasjonal spydspiss?

 

Sven Magnus Carlsen, professor, avdeling for anvendt klinisk forskning, NTNU

 

13:00-15:00 (Allrommet/foajéen 1.etasje):

 

Aktuell samfunnsmedisin: Samhandlingsreformen: Hva skjer?

 

Samhandlingsreformen trer i kraft fra januar 2012. Bl.a. en leder i Tidsskrift for den norske legeforening uttrykte nylig bekymring, under tittelen: "Ja til samhandling, nei til hastverk". Så hvordan er status i vår region? Er kommunene forberedt og utstyrt med tilstrekkelig kompetanse og kapasitet? Hvordan vil det fungere når sykehusene definerer når en pasient er utskrivingsklar, mens kommunene enten får overta pasienten eller betale? Hvor er fastlegene, helsesøstrene og jordmødrene i samhandlingsplanene? Dette er noen av spørsmålene vi håper å få belyst i møtet.

 

Innledere ved møtet vil være:

 

Kommuneoverlege Ragnhild Aunsmo, Innherred samkommune

 

Overlege Dagfinn Thorsvik, Helse Nord-Trøndelag

 

Begge møtene er åpne for alle interesserte.


Wed, 27 Jun 2012 10:04:54 +0200

Fagevalueringene klare

Målebånd

(18.11.2011) Forskningsrådet gjennomførte i perioden 2010-2011 en fagevaluering av forskningen i biologi, medisin og helsefag. Forskningsmiljøene ved Det medisinske fakultet ble delt i evalueringsenheter som ble evaluert av til sammen 7 internasjonalt sammensatte fagpaneler. I forbindelse med evalueringen ble forskningsgruppene bedt om å levere skriftlige egenvurderinger til fagpanelene.

Fagevalueringene klare

Målebånd

(18.11.2011) Forskningsrådet gjennomførte i perioden 2010-2011 en fagevaluering av forskningen i biologi, medisin og helsefag. Forskningsmiljøene ved Det medisinske fakultet ble delt i evalueringsenheter som ble evaluert av til sammen 7 internasjonalt sammensatte fagpaneler. I forbindelse med evalueringen ble forskningsgruppene bedt om å levere skriftlige egenvurderinger til fagpanelene.


Wed, 27 Jun 2012 10:05:26 +0200

55 982 kroner i velferdsmidler

studentkoret bilyd(01.11.2011) Studentrådet ved DMF har fordelt høst-potten med velferdsmidler til studentorganisasjoner og -grupper ved fakultetet. Linjeforeningen MF Placebo fikk den største tildelingen med 11 500 kroner, mens studentkoret Bilyd (bidlet) og fotballaget Placebo FC fikk 8000 kroner hver.

55 982 kroner i velferdsmidler

studentkoret bilyd(01.11.2011) Studentrådet ved DMF har fordelt høst-potten med velferdsmidler til studentorganisasjoner og -grupper ved fakultetet. Linjeforeningen MF Placebo fikk den største tildelingen med 11 500 kroner, mens studentkoret Bilyd (bidlet) og fotballaget Placebo FC fikk 8000 kroner hver.

Se hele lista på studentrådets hjemmeside.

Fakultetet har stor studentaktivitet. I alt søkte hele 13 studentorganisasjoner om en samlet sum på 75 700 kroner. 55 982 kroner ble fordelt på 11 søkere. Én tildeling er utsatt, mens initiativstyret kull'11 ikke fikk innvilget pengene de søkte om.

- Velferdsmidlene er støtte til studentsosiale aktiviteter. Det er et bidrag til å fremme og støtte oppunder et godt studentmiljø her på fakultetet, sier velferdsmiddelansvarlig i studentrådet, Emilie R. Skytøen

Velferdsmidlene bevilges årlig fra fakultetet og deles ut av Studentrådet to ganger i året; høst og vår. Neste søknadsfrist er 1. februar. Studenter kan søke om penger til konkrete prosjekter eller utstyr, eller søke om driftsutgifter for foreninger.

Personer med hjertesvikt søkes til treningsstudie

Hjerte(10.10.2011) Forskere ved Det Medisinske Fakultet ved NTNU og Klinikk for Hjertemedisin ved St. Olavs Hospital ønsker å undersøke hvordan tre ulike former for trening påvirker hjertefunksjon hos pasienter som har hjertesvikt

"SMARTEX – HF studien "

Personer med hjertesvikt søkes til treningsstudie

Hjerte(10.10.2011) Forskere ved Det Medisinske Fakultet ved NTNU og Klinikk for Hjertemedisin ved St. Olavs Hospital ønsker å undersøke hvordan tre ulike former for trening påvirker hjertefunksjon hos pasienter som har hjertesvikt

Til dette prosjektet søker vi personer med hjertesvikt der diagnosen er stilt av lege og behandlet med medisiner i stabil dose, som har :

  • Et hjerte med nedsatt pumpefunksjon
  • Redusert fysisk kapasitet
  • Som ikke har vært innlagt på sykehus siste seks måneder
  • Som ikke har planlagt inngrep i nær fremtid
  • Bosatt i Trondheimsområdet

Prosjektet er godkjent av Regional komite for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk, Midt-Norge.

Studien består av 12 uker med trening og 3 medisinske undersøkelser av hjertefunksjon fordelt over 1 år. Studien skal undersøke hjertefunksjon med ultralyd og MR, kondisjon, spørreskjema og blodprøver. Som deltaker vil du bli trukket til en av 3 ulike treningsgrupper.

For å få mere informasjon om studien ta kontakt med Hjertemedisinsk Poliklinikk, St Olavs Hospital. Trondheim på telefon 72827145 (telefonen er betjent på dagtid mellom 08:00-15:00)


Wed, 27 Jun 2012 10:06:46 +0200

Hjernens kjemi på nett

(08.10.2011) Nå kan du se hele Researchers' Night 2011 fra Rockheim på nett. Årets tema var hjernens kjemi. Helge og Arne Klungland

Hjernens kjemi på nett

(08.10.2011) Nå kan du se hele Researchers' Night 2011 fra Rockheim på nett. Årets tema var hjernens kjemi. Helge og Arne Klungland


Wed, 27 Jun 2012 10:07:17 +0200

15 millioner til Kreftforskning på NTNU

(08.10.2011) Kreftforeningen delte i går ut hele 147,7 millioner kroner til kreftforskning. 15 millioner av dem ble gitt til 11 forskere ved NTNU og 1 forsker fra St. Olavs Hospital. Totalt ble 153 søknader innvilget, fordelt på 12 institusjoner fra hele landet.

15 millioner til Kreftforskning på NTNU

(08.10.2011) Kreftforeningen delte i går ut hele 147,7 millioner kroner til kreftforskning. 15 millioner av dem ble gitt til 11 forskere ved NTNU og 1 forsker fra St. Olavs Hospital. Totalt ble 153 søknader innvilget, fordelt på 12 institusjoner fra hele landet.

– Forskning har høy prioritet i Kreftforeningen, sier assisterende generalsekretær i Kreftforeningen, Ole Alexander Opdalshei i en pressemelding.

- For å kunne gi bedre behandling til kreftpasientene må vi forstå de grunnleggende mekanismene som ligger til grunn for sykdommen, sier professor ved Institutt for kreftforskning og molekylær medisin (IKM) Hans Einar Krokan.

Krokans forskning på molekylære mekanismer ved mammalsk DNA reparasjon var ett av prosjektene som fikk forskningsmidler fra Kreftforeningen.

- All kreft skyldes skader i arvematerialet vårt. Slike skader oppstår hele tiden, både som følge av ytre påvirkning og av hendelser inne i cellene. Cellene våre har mekanismer som kan reparere skader etter hvert som de oppstår, men reparasjonsmekanismene kan svikte og føre til utvikling av kreftsykdom, sier han til Kreftforeningen.

I tillegg til Krokan, fikk også disse forskerne fra Det medisinske fakultet, NTNU penger til forskning fra Kreftforeningen: Marit Anthonsen, Magne Børset, Catharina de Lange Davies, Terje Espevik, Ingrid Gribbestad, Marit Otterlei, Geir Slupphaug, Anders Sundan, Pål Sætrom og Helge Waldum. Constatin Jianu fra St. Olavs Hospital fik også forskningsmidler.


Wed, 27 Jun 2012 10:07:41 +0200

Mer fokus på global helse

Nepalsamarbeid(01.11.2011) En intensjonsavtale mellom Det medisinske fakultet og Dhulikhel Hospital, Kathmandu Universitetssykehus i Nepal er undertegnet av begge parter.

Mer fokus på global helse

Nepalsamarbeid(01.11.2011) En intensjonsavtale mellom Det medisinske fakultet og Dhulikhel Hospital, Kathmandu Universitetssykehus i Nepal er undertegnet av begge parter.

- Global helse er et fokus her på Det medisinske fakultet, sa dekanus Stig Slørdahl under Global helsedag.

Dekanus har nettopp vært i Nepal for å underskrive intensjonsavtalen og for å åpne molekylærmedisinsk laboratorium. I april ble nemlig ett tonn laboratorieutstyr gitt til Dhulikhel Hospital av Det medisinske fakultet og St. Olavs Hospital.

For tiden er to PhD-studenter og flere masterstudenter fra vårt fakultet i Nepal. Den nylig undertegnede intensjonsavtalen mellom Dhulikhel Hospital og DMF forplikter begge parter til å se på mulighetene for samarbeid innen global helse. Det skal nå legges opp til fells forskningsaktiviteter, der man skal oppmuntre til tverrfaglighet. Vårt og deres fakultet skal sammen utvikle et internasjonalt trenings- og utdanningsprogram innen global helse. Et felles senter for global helse skal opprettes i Dhulikhel.


Wed, 27 Jun 2012 10:09:08 +0200

Søvnløshet og hjerteinfrakt

søvn og hjerteinfarkt(01.10.2011) En ny studie, basert på data fra HUNT-studien (Helseundersøkelse i Nord-Trøndelag), viser at søvnproblemer øker risikoen for hjerteinfarkt. Personer med søvnproblemer har mellom 27 og 45 prosent økt risiko for å få hjerteinfarkt.

Søvnløshet og hjerteinfrakt

søvn og hjerteinfarkt(01.10.2011) En ny studie, basert på data fra HUNT-studien (Helseundersøkelse i Nord-Trøndelag), viser at søvnproblemer øker risikoen for hjerteinfarkt. Personer med søvnproblemer har mellom 27 og 45 prosent økt risiko for å få hjerteinfarkt.

Stipendiat Lars Laugsand fra Institutt for samfunnsmedisin, NTNU, står bak studien, som er den største av sitt slag i verden. Funnene er publisert i Circulation.

Ler mer om studien i Dagbladet


Wed, 27 Jun 2012 10:08:26 +0200

22. juli – gjennomgang av helsesektorens innsats

(31.10.2011) Helsedirektoratet skal gå gjennom og oppsummere helsesektorens innsats etter terrorhendelsene i Oslo og på Utøya 22.juli 2011, etter oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet. Prosjektet ledes av prof. Dr. med Inggard Lereim, Det medisinske fakultet, NTNU.

22. juli – gjennomgang av helsesektorens innsats

(31.10.2011) Helsedirektoratet skal gå gjennom og oppsummere helsesektorens innsats etter terrorhendelsene i Oslo og på Utøya 22.juli 2011, etter oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet. Prosjektet ledes av prof. Dr. med Inggard Lereim, Det medisinske fakultet, NTNU.

Gaveforsterkningsordning viktig for medisinsk forskning

Mindre penger til forskning uten gaveforsterkningsordningOm Regjeringen fjerner gaveforsterkningsordningen, slik de foreslår i statsbudsjettet, vil det gå ut over medisinsk forskning mener de fire dekanene ved de medisinske/helsevitenskapelige fakultetene i Norge.

Gaveforsterkningsordning viktig for medisinsk forskning

Mindre penger til forskning uten gaveforsterkningsordningOm Regjeringen fjerner gaveforsterkningsordningen, slik de foreslår i statsbudsjettet, vil det gå ut over medisinsk forskning mener de fire dekanene ved de medisinske/helsevitenskapelige fakultetene i Norge.

Stig A. Slørdal, dekan ved Det medisinske fakultet ved NTNU har, sammen med Arnfinn Sundsfjord, fra Det helsevitenskapelige fakultet ved UiT, Nina Langeland fra Det medisinsk- odontologiske fakultet ved UiB og Frode Vartdal ved Det medisinske fakultet ved UiO skrevet et leserinnlegg i Aftenposten der de ber Regjeringen revurdere sitt forslag om å fjerne gaveforsterkningsordningen.

Gaveforsterkningsordningen går ut på at Kunnskapsdepartementet gir et påslag på 25 prosent dersom private aktører gir mer enn tre millioner til forskning ved universitetene og høgskolene. Ordningen kom i stand i 2006 etter forslag i Stortingsmelding 20 (2004-5) "Vilje til forskning". Hensikten var å styrke innslaget av privat finansiering av forskning og motivere bedrifter, organisasjoner og privatpersoner til å gi mer til forskning.

Uten denne ordningen, frykter de fire dekanene at store private donasjoner til medisinsk forskning vil forsvinne.

- Dersom man nå fjerner denne ordningen, vil et viktig insitament til private store donasjoner til forskning forsvinne, mener de.

Derfor vil en eventuell fjerning av gaveforsterkningsordningen kunne få en langt større negativ effekt enn det aktuelle beløpet som kuttes.

Leserinnlegget i Aftenposten

28.oktober 2011

NORBRAIN-prosjektet får 80 millioner

NORBRAIN-prosjektet får 80 millioner Norges forskningsråd har tildelt NORBRAIN-prosjektet 80 millioner kroner. Bevilgningen går til senter for hukommelsesbiologi ved...

NORBRAIN-prosjektet får 80 millioner

Edvard MoserNorges forskningsråd har tildelt NORBRAIN-prosjektet 80 millioner kroner.

Bevilgningen går til senter for hukommelsesbiologi ved NTNU, MI lab ved NTNU og senter for molekylærbiologi og neuroscience ved Universitetet i Oslo. Disse regnes blant Norges mest  kjente forskningsmiljøer internasjonalt.

- Vi samarbeider når det gjelder oppgraderingen av laboratoriefasiliteter, og er nå klare for å etablere en samlet nasjonal infrastruktur for nevroforskning, sier Edvar Moser.


Wed, 27 Jun 2012 10:10:12 +0200

- Global helse er en bro

Dr. Biraj Karmacharya fra NepalDr. Biraj Karamacharya fra Dhulikhel Hospital ved Kathmandu Universitet i Nepal ønsker å definere begrepet "global helse" som en bro.

- Noe som knytter oss sammen, ikke bare mellom landegrensene, men også innad i land, sa Dr. Karmacharya under sitt foredrag under dagens Global helsedag i Laboratoriesenteret.

Nepal og mental helse var de to hovedtemaene for dagen.

- Global helse er en bro

Dr. Biraj Karmacharya fra NepalDr. Biraj Karamacharya fra Dhulikhel Hospital ved Kathmandu Universitet i Nepal ønsker å definere begrepet "global helse" som en bro.

- Noe som knytter oss sammen, ikke bare mellom landegrensene, men også innad i land, sa Dr. Karmacharya under sitt foredrag under dagens Global helsedag i Laboratoriesenteret.

Nepal og mental helse var de to hovedtemaene for dagen.

 

Utvikling
Dr. Karmacharya fortalte om prosessen med å bygge Dhulikhel Hospital, fra idé og kun et landeområde til dagens sykehusområde og universitetssykehus. Han håper deres erfaringer, i denne prosessen, med prøving, feiling for å komme fram til gode løsninger, kan brukes i et globalt helseprogram.

- Global helse krever ulike og tverrfaglige innfallsvinkler. I tillegg er setningen "hvordan kan jeg gjøre en forskjell" viktig, fortalte Dr. Karmacharya.

Dr. Biraj Karamacharya har vært hovedkoordinator for samarbeidet mellom Dhulikhel Hospital og Det medisinske fakultet ved NTNU.

Etter Dr. Karmacharya innledning på temaet "Nepal", fortsatte Sunila Shakya med temaet kvinner og screening av livmorhalskreft i Nepal. Medisinstudentene Liv Guro Engen Hanem og Andrea Dobloug fortalte om sin studentoppgave om spedalskhet som de skrev i Nepal, og ga et innblikk i arbeidet med forebygging og informasjon som foregår ved et leprasenter i landet.


Mental helse i et globalt perspektiv
Magne Raundalen, psykolog ved senter for krisepsykologi i Bergen, fortalte om arbeidet med krigstraumatiserte barn, både her hjemme og i utlandet. Som president i den norske UNICEF komiteen har han besøkt krigsherjede land og hjulpet traumatiserte barn. Stipendiat Håkon Stenmark, snakket om hvilke konsekvenser seksualisert vold har for befolkningen og hvordan vi kan hjelpe, mens professor Heidi Hjelmeland tok opp temaet selvmord i Ghana og Uganda.


Se flere bilder fra dagen på Flickr

 


Wed, 27 Jun 2012 10:10:54 +0200

En annerledes undervisningsuke

Kursukadeltakerne Stine og MaartjeStudentene ved DMF bytter denne uka ut vanlig undervisning med kurs innen ulike helsetema. Her får de mulighet til å utvide horisonten, selv velge tema de kan fordype seg i og bli kjent med andre studenter på tvers av kullene.

- Dette er en gylden mulighet til å se hva som rører seg rundt omkring på sykehuset, og ellers i helse-Norge, sier student Janne Limandvik i Kursukakomiteen.

En annerledes undervisningsuke

Kursukadeltakerne Stine og MaartjeStudentene ved DMF bytter denne uka ut vanlig undervisning med kurs innen ulike helsetema. Her får de mulighet til å utvide horisonten, selv velge tema de kan fordype seg i og bli kjent med andre studenter på tvers av kullene.

- Dette er en gylden mulighet til å se hva som rører seg rundt omkring på sykehuset, og ellers i helse-Norge, sier student Janne Limandvik i Kursukakomiteen.

 

Global helsedag, med fokusområdene global og mental helse, på torsdag inngår i kursprogrammet medisin- og masterstudentene kan velge mellom. I tillegg finnes kurs i blant annet hjernedisseksjon, rettsmedisin og kriminalteknisk etterforskning, meditative teknikker, ernæringslære, ultralyd og mikroskopi. Hospitering hos eksempelvis luftambulansen og deltagelse/observasjon under operasjon er også mulig å velge for studentene.

 

Livstilsendring på planen

Overlege Gunnhild Bagøien holdt tirsdag kurs i kunsten å motivere til livsstilsendring, der medisinstudentene selv fikk øvd seg på intervjumetoder som skal motivere pasienten til å endre livsstil.

- Denne type intervju har dokumentert effekt, også på korte intervjuseksjoner, forteller Bagøien.

I dagens samfunn har vi mange livsstilsrelaterte sykdommer, og livsstilsendring er viktig for forebygging. Studentene selv synes det er nyttig å lære mer om hvordan de kan stille spørsmål for å få fram nyttig informasjon fra pasienten og hvordan de kan gå fram for å skape en endring i pasientens livsstil.

- Dette er noe jeg har bruk for. I allmennpraksis er det nyttig å vite hva man kan gjøre med livsstilsrelaterte problemer hos pasienten, sier andreårsstudent Maartje.  

 

Les mer om programmet

 

18. oktober 2011

”LITT alkohol i svangerskapet - er det så farlig da?”

Fredag 28. oktober arrangeres det åpent fagmøte ved HUNT forskningssenter. Tema er alkohol i svarngerskGravid kvinneapet.

”LITT alkohol i svangerskapet - er det så farlig da?”

Fredag 28. oktober arrangeres det åpent fagmøte ved HUNT forskningssenter. Tema er alkohol i svarngerskGravid kvinneapet.

Sted: HUNT Forskningssenter, Forskningsveien 2, 7600 Levanger

11:30-12:45 (Møterommet 1. etasje):

 

Fagmøte for forskere: www.Helsebiblioteket.no

 

Hvilke ressurser kan Helsebiblioteket tilby og hvilke oppgaver vektlegger Helsebiblioteket?

 

Hva er Helsebiblioteket for forskere?

 

Presentasjon av Sigrun Espelien Aasen, forskningsbibliotekar, Helsebiblioteket.no, Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten

 

13:00-15:00 (Allrommet/foajéen 1.etasje):

 

Aktuell samfunnsmedisin: "LITT alkohol i svangerskapet - er det så farlig da?"

 

Med endrede drikkevaner blant unge kvinner er dette et aktuelt og kontroversielt spørsmål. Hvor mye vet vi egentlig om risikoen, og hvor mye er synsing? Er dette noe jordmødre og leger trenger å bry seg med? Og eventuelt hvordan?

 

Innledere: Overlege dr. med. ASTRID ALVIK, Ullevål sykehus, som har studert dette feltet i flere år, pluss en opponent "fra huset"

 

Begge møtene er åpne for alle interesserte.

 

18. oktober 2011

Utdeling av Jahre-prisen

Edvard og May-Britt MoserProfessorene May-Britt og Edvard Moser får i dag, fredag 14. oktober, utdelt Jahre-prisen for 2011 under en seremoni i aulaen ved Universitetet i Oslo. Seremonien begynner kl 17.30 og er åpen for alle.

Utdeling av Jahre-prisen

Edvard og May-Britt MoserProfessorene May-Britt og Edvard Moser får i dag, fredag 14. oktober, utdelt Jahre-prisen for 2011 under en seremoni i aulaen ved Universitetet i Oslo. Seremonien begynner kl 17.30 og er åpen for alle.

 

Anders Jahres medisinske priser belønner fremragende forskning innen basal og klinisk medisin. Dette er noen av de strøste medisinske prisene i Norden, og Moser-paret tildeles hovedprisen som er på én million kroner. May-Britt og Edvard Moser leder Senter for hukommelsesbiologi/Kavli-instituttet ved DMF/NTNU. De får prisen for sine oppdagelser av hjerneceller som behandler og lagrer informasjon som gjør det mulig for et individ å orientere seg - funn som har vakt stor internasjonal oppsikt.

 

Anders Jahres pris til yngre forskere går til professor Johanna Ivaska  fra universitetet i Turku, Åbo og professor Søren Paludan fra Universitetet i Aarhus.

 

14. oktober 2011

Forskningstorget: For barn, barnebarn og barnslige

Fredag 23. og lørdag 24. september arrrangeres det årlige Forskningstorget 2009Forskningstorget på Trondheim Torg. I år er Det medisinske fakultet representert med hele fem ulike aktiviteter. Det er ny rekord for oss.

Forskningstorget: For barn, barnebarn og barnslige

Fredag 23. og lørdag 24. september arrrangeres det årlige Forskningstorget 2009Forskningstorget på Trondheim Torg. I år er Det medisinske fakultet representert med hele fem ulike aktiviteter. Det er ny rekord for oss.

Menno Witter fra Kavli-instituttet har ansvaret for en stand om hukommelse og navigasjon. Du kan få se et snitt av hjernen gjennom et mikroskop, spille dataspill om hjernen og se bildeutstilling.

 

HUNT skal ha en stand der du kan lage smykke av ditt eget DNA. Her blir det nok kø, så vær tidlig ute!

 

På standen til Reginonsenter for barn og unges psykiske helse (RBUP) kan du lære deg å mestre stress. Ved hjelp av et biofeedbacksystemet EmWave, får du tilbakemelding på et skjermbilde om hvor stresset du er.

 

Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk stiller opp med ultralydapparat, og her får barna (og kanskje voksne) mulighet til å se innsiden av kroppen sin.

 

Kroppstokt, heter den siste standen fra Det medisinske fakultet. Dette er en samling spektakulære bilder tatt ved hjelp av medisinsk bildeteknologi.

 

Forskningstorget er åpent for alle.

Åpningstider

23.09.2011 fra 09:00 til 15:00
24.09.2011 fra 11:00 til 15:00
 
 
20. september 2011

Vanlige genetiske varianter bidrar til psykiske lidelser

Faksimile Nature GeneticsOslo – Trondheim. Et internasjonalt forskningskonsortium ("Psychiatric Genome-Wide Association Study Consortium", PGC) har vist at 11 genetiske regioner har en sterk assosiasjon med schizofreni og bipolar lidelse.  Flere av disse DNA variantene bidrar til begge sykdommene. PGC rapporter dette i to publikasjoner i tidsskriftet Nature Genetics, funnene representerer store fremskritt i forståelsen av årsakene til disse alvorlige psykiske lidelsene.

Vanlige genetiske varianter bidrar til psykiske lidelser

Faksimile Nature GeneticsOslo – Trondheim. Et internasjonalt forskningskonsortium ("Psychiatric Genome-Wide Association Study Consortium", PGC) har vist at 11 genetiske regioner har en sterk assosiasjon med schizofreni og bipolar lidelse.  Flere av disse DNA variantene bidrar til begge sykdommene. PGC rapporter dette i to publikasjoner i tidsskriftet Nature Genetics, funnene representerer store fremskritt i forståelsen av årsakene til disse alvorlige psykiske lidelsene.

Etablert i 2007, PGC er det største konsortium noensinne i psykiatri. Over 250 forskere fra mer enn 20 nasjoner har samarbeidet for å kartlegge genetiske årsaker til mental lidelse. En viktig suksessfaktor er at alle forskerne har delt data mellom som de har samlet inn gjennom mange års arbeid. Fra Norge har Srdjan Djurovic, Ingrid Melle og Ole A. Andreassen (Oslo Universitetssykehus, Universitetet I Oslo), Ingrid Agartz (Universitetet i Oslo), Gunnar Morken (St. Olav og NTNU), samt Morten Mattingsdal (Sørlandet Sykehus, Universitetet i Oslo.) deltatt.

 

Ole A. Andreassen, som har deltatt i styringsgruppen til studien, forteller at flere av genene ser ut til å peke i retning av forstyrrelse i signalsystemer mellom hjerneceller, forstyrrelse i immunregulering samt modning av hjernen er involvert.

 

Schizofreni og bipolar lidelse er vanlige, alvorlige psykiske lidelser. Sentrale symptomer ved schizofreni er vrangforestillinger, hallusinasjoner og kognitive problemer. Bipolar lidelse (eller manisk-depressiv lidelse) er karakterisert av episoder med alvorlig humørproblemer, inkludert mani og depresjon. Begge affiserer omtrent 1 prosent av verdens befolkning, og oppstår gjerne i tidlig voksenalder. Sykdommene har ofte et kronisk eller tilbakevendende forløp, mange pasienter  har funksjonsfall og mye lidelse. Den nye oppdagelsen styrker oppfatningen av at sykdommene skyldes en rekke gener (medfødt sårbarhet), som sammen med miljøfaktorer (stress) bidrar til sykdomsutvikling. 

 

Forskingen er støttet av en rekke Europeiske, Amerikanske og Australske forskningsråd. I Norge har prosjektet blitt støttet av Norges Forskningsråd, Helse Sør-øst og Helse Midt-Norge.

Nature Genetics:

Large-scale genome-wide association analysis of bipolar disorder identifies a new susceptibility locus near ODZ4

 

19. september 2011

Stor delegasjon fra DMF til global helsekonferanse i Oslo

Totalt 9 ansatte fra DMF og St.Olavs Hospital deltok denne Klodenuka på den sjette konferansen for global helse- og vaksinasjonsforskning, som i år hadde tittelen Contributions to Global Health Research, Capacity Building and Governance.

Stor delegasjon fra DMF til global helsekonferanse i Oslo

Totalt 9 ansatte fra DMF og St.Olavs Hospital deltok denne Klodenuka på den sjette konferansen for global helse- og vaksinasjonsforskning, som i år hadde tittelen Contributions to Global Health Research, Capacity Building and Governance.

 

Hensikten med denne årlige konferansen er å samle helseforskere fra hele verden og sette søkelys på de globale helseproblemene vi står overfor i dagens samfunn. Forskningsfunn viser at 90% av de medisinske forskningsmidlene i verden blir brukt på sykdommer som hovedsakelig rammer de 10% rikeste i befolkningen (det såkalte 90/10-gapet). Et hovedtema på denne konferansen var å tydeliggjøre betydningen av gjensidig kapasitetsbygging og hvordan norske og internasjonale helseaktører sammen kan bidra til å minske dette gapet.

 

Dekanus Stig Slørdahl deltok under konferansen på paneldebatt sammen med de andre norske universitetene med medisinutdanning, Forskningsrådet og Helse Sør-Øst. Tema for paneldebatten var strategier og aktiviteter for å styrke global helseforskning. Under paneldebatten understreket Slørdahl viktigheten av at universitetene bidrar i arbeidet med å løse de store globale utfordringene. Dette er et viktig mål i den nye strategien til NTNU, og DMF har et spesielt ansvar for å bidra til bedre helse også i lavinntektsland.

 

Fra DMF og St.Olavs Hospital deltok 3 rådgivere, 3 forskere, en student og to klinikere i tillegg til dekanus. Førsteamanuensis Jan Egil Afset bidro på konferansen med en poster om forskning på diaré hos barn i Nepal. De to ansatte fra St.Olavs Hospital bidro med en poster om kirurgisk utdanning i Sierra Leone.

 

Dette er en årlig konferanse som blir arrangert av Norges forskningsråd i samarbeid med UiO, Norsk Forum for Global Helseforskning og Norad. I år var Den norske legeforening medarrangør, som en del av foreningens 125-års jubileum. Det er bestemt at neste års konferanse vil bli arrangert i Trondheim, og DMF ser fram til å være vertskap for dette arrangementet.

 

Nye utlysinger fra NFR og Norad høsten 2011
Forskningsrådet informerte på konferansen om den kommende utlysingen på GLOBVAC-programmet (Global Health and Vaccination Research). Første utlysing vil komme i september med frist for å melde sin interesse i november. Informasjon om denne utlysingen vil bli lagt på nettsidene til NFR.

 

Norad lanserte på konferansen det nye finansieringsprogrammet NORHED (The Norwegian Program for Capasity Building for Higher Education and Research), som skal etterfølge de tidligere programmene NUFU og NOMA. Norad lovte å komme med mer informasjon om dette i løpet av oktober måned.

 

Forskere som er interessert i global helse kan dermed glede seg over en høst med nye satsinger og søknadsmuligheter. Forskningsrådet vil også presentere de nye søknadsmulighetene på fagdagen om global helse som arrangeres ved DMF/St.Olavs Hospital den 20.oktober i år.

 

16. september 2011

Bli med på kroppstokt!

Ved hjelp av moderne teknologi som gjør det mulig å se bitte små detaljer inne i kroppen, løser forskerne stadig nye medisinske gåter. Fotoutstillingen "Kroppstokt - bildebrev fra det indre rom" er en samling medisinske bilder som brukes i forskning og behandling, og som samtidig er vakre og kunstneriske.

Bli med på kroppstokt!

- Når medisinsk bildeteknologi skaper vakre visuelle uttrykk.

Ved hjelp av moderne teknologi som gjør det mulig å se bitte små detaljer inne i kroppen, løser forskerne stadig nye medisinske gåter. Fotoutstillingen "Kroppstokt - bildebrev fra det indre rom" er en samling medisinske bilder som brukes i forskning og behandling, og som samtidig er vakre og kunstneriske.

 

Medisinsk teknologi er ett av NTNUs tematiske satsingsområder. Når det gjelder utvikling av teknologi til bruk innenfor medisinsk avbildning, er flere av våre forskere og forskningsmiljøer i verdensfronten. Forskerne som jobber med medisinsk avbildning utvikler og lager sine egne farge- og bildeteknikker for å forstå medisinske gåter i kroppen. Mange av disse bildene er svært spesielle, og kan på mange måter ligne på kunst.

Fotoutstillingen er en del av Forskningsdagene, og vises både på Forskningstorget (på torget) og Laboratoriesenteret på St.Olavs Hospital.

23.9: Forskningstorget (9-15)
24.9: Forskningstorget (11-15)

27. - 30.9: Laboratoriesenteret, St. Olavs (8-16)
1. og 2. oktober: Laboratoriesenteret, St. Olavs (10-16)

Les mer på Facebook.

 

15. september 2011

Åpent for abstracts til World Research Congress Palliative Care

Professor Stein KaasaFor syvende gang samles verdens ledende forskere innen lindrende behandling til kongress, denne gang i Trondheim 7. - 9. juni 2012. Abstractinnleveringen har nettopp åpnet, og her finner du informasjon om innsending.

Åpent for abstracts til World Research Congress Palliative Care

Professor Stein KaasaFor syvende gang samles verdens ledende forskere innen lindrende behandling til kongress, denne gang i Trondheim 7. - 9. juni 2012. Abstractinnleveringen har nettopp åpnet, og her finner du informasjon om innsending.

Den europeiske organisasjonen European Association for Palliative Care (EAPC) arrangerer kongressen, World Research Congress of The European Association for Palliative Care, i samarbeid med NTNU og St. Olavs Hospital i Trondheim.

Abstractinnleveringen har nettopp åpnet. Den vitenskapelige komiteen håper på mange innsendte abstracts fra Norge og Norden, med fokus på forskning og lindrende behandling fra mange ulike profesjoner og med god tematisk bredde.

Leder av vitenskapelig komité, Per Sjøgren (Danmark), oppfordrer alle forskere innen feltet til å skrive abstracts.

– Dette er en unik mulighet til å være med å forme innholdet i det faglige programmet og til å presentere egen forskning, sier Sjøgren.

Fristen for abstractinnlevering er 15. oktober, og registrering til kongressen starter i november. All informasjon finnes på www.eapcnet.eu/research2012.


Verdensledende forskere
Det øvrige programmet vil bestå av foredrag holdt av internasjonale eksperter som presenterer de nyeste forskningsresultatene innen vanlige symptomer, for eksempel smerte, kakeksi, kognitiv svikt og depresjon. I tillegg vil det bli presentasjoner som omhandler både genetikk og medikamentell behandling. Forskningsmetode og organisering av det palliative helsetilbudet vil også bli belyst.


Universitetssykehuset i Trondheim viktig drivkraft
I Trondheim er planleggingen av kongressen godt i gang. Det palliative miljøet ved NTNU og St. Olavs Hospital er en viktig drivkraft i dette arbeidet, med professor Stein Kaasa i spissen.

– Personer fra mange profesjoner arbeider til daglig både i klinikk og forskning innen palliasjon. Forskningsmiljøet er et godt eksempel på samarbeid mellom klinikere og basalforskere og mellom ulike forskningsmiljø lokalt, nasjonalt og internasjonalt, sier Kaasa, som er leder for forskningsnettverkene EAPC Research Network og European Palliative Care Research Centre (PRC), i tillegg til å være klinikksjef for Kreftklinikken ved St. Olavs Hospital.

Christina Yvonne Olsen, St. Olav

 

14. september 2011

Seminar for Valdemar Grill

Torsdag 8.september ble professor Valdemar Grill som fylte 7Valdemar Grill0 år i januar, feiret med et eget symposium. Flere internasjonalt anerkjente foredragsholdere var kommet til Trondheim for å hedre jubilanten med presentasjoner innenfor Grills hovedinteresseområde; diabetes.

Seminar for Valdemar Grill

Torsdag 8.september ble professor Valdemar Grill som fylte 7Valdemar Grill0 år i januar, feiret med et eget symposium. Flere internasjonalt anerkjente foredragsholdere var kommet til Trondheim for å hedre jubilanten med presentasjoner innenfor Grills hovedinteresseområde; diabetes.

Instituttleder Magne Børset ved Institutt for kreftforskning og molekylær medisin, hvor Grill har vært tilknyttet i professorat siden 1995, åpnet symposiet og ga deretter ordet til Førsteamanuensis II Bård Kulseng som ledet symposiets første del. Professor Errol Cerasi fra Jerusalem holdt åpningsforedraget med tittelen: Risk Factors in Diabetes, a Changing Perspective.

Rundt 30 tilhørere deltok på symposiet som ble avholdt i ærverdige omgivelser i seminarrommet i 1902-bygget.

 

12. september 2011

Friskere pasienter med halvert cellegift

Dagens testikkelkreftpasienter får bare halvparten så mye Torgrim Tandstad Foto: Privatcellegift som tidligere til forebyggende behandling, uten at faren for tilbakefall har økt. Det kan overlege ved St. Olav og stipendiat ved Det medisinske fakultet Torgrim Tandstad (37) ta æren for.

Friskere pasienter med halvert cellegift

Friskere pasienter med halvert cellegift

Dagens testikkelkreftpasienter får bare halvparten så mye Torgrim Tandstad Foto: Privatcellegift som tidligere til forebyggende behandling, uten at faren for tilbakefall har økt. Det kan overlege ved St. Olav og stipendiat ved Det medisinske fakultet Torgrim Tandstad (37) ta æren for.

Friskere pasienter med halvert cellegift

 

7. september 2011

Nordiske land har gode helsekort på hånden

De nordiske landene bør samarbeid mer om forskning med utgangspunkt i biobanker og registerdata og innenfor klinisk forskning. Her ligger vi nemlig langt fremme.

Nordiske land har gode helsekort på hånden

De nordiske landene bør samarbeid mer om forskning med utgangspunkt i biobanker og registerdata og innenfor klinisk forskning. Her ligger vi nemlig langt fremme.

 

Det mener Nordisk samarbeidsorgan for medisinsk forskning, som er består av representanter fra de nordiske forskningsrådene. I et strateginotat som legges frem i dag, peker utvalget på særlig to konkrete muligheter for å styrke det nordiske medisinske forskningssamarbeidet: Biobanker og klinisk forskning.

 

- Med de rette grepene kan de nordiske landene ta en ledende rolle i Europa innenfor medisinsk forskning, sier Norges forskningsråds representant i det nordiske samarbeidsorganet og leder av gruppen, professor og dekan Stig Slørdahl ved NTNU.

 

To viktige konkurransefortrinn
De store helsemessige utfordringene er de samme i de nordiske landene som i resten av den vestlige verden: en aldrende befolkning, nye livsstilsykdommer, antibiotikaresistens og den raske spredningen av infeksjonssykdommer i en global verden, kompliserte etiske spørsmål som følge av nye teknologi og sosial ulikhet i helse. I møtet med disse utfordringene har de nordiske landene to spesielt gode kort på hånden:

 

Det første er gode helseregistre og store biobanker. Kombinert med at hver innbygger i de nordiske landene har et personnummer, er dette et utmerket utgangspunkt for banebrytende, medisinsk forskning.

 

– I de norske biobankene ligger et stort, uutnyttet potensial for medisinsk forskning av høy kvalitet, sier Slørdahl. Klinisk utprøving av nye medikamenter, genetisk forskning og studier av hvordan ulike miljøfaktorer påvirker folks helse er noen eksempler på aktuell forskning med utgangspunkt i biobankene.

 

Det andre gode kortet de nordiske landene har på hånden er den offentlige helsetjenesten. Helsetjenesten i Norden holder høy standard, er godt organisert, har høyt kvalifisert personal, utstyr av høy kvalitet og er tilgjengelig for hele befolkningen. I tillegg er universitetene og universitetssykehusene eid av det offentlige. Sammen åpner dette en rekke dører innenfor klinisk medisinsk forskning.

 

- Klinisk forskning av høy kvalitet er en forutsetning for å utdanne dyktige leger og drive helsetjenesten effektivt. Enda sterkere koblinger mellom grunnforskning og klinisk forskning, og nytt fokus på karriereveien for kliniske forskere er viktig. Forskningsresultater bør telle positivt i en klinikers karriere – og klinisk erfaring bør slå ut positivt i en forskerkarriere, heter det i rapporten.

 

Kan bøte på svakheter ved å være små land
Mange likheter mellom de nordiske landene og lang tradisjon for politisk samarbeid på nordisk plan øker sjansen for samarbeidssuksess på forskningsfronten. Faktisk er et nordisk samarbeidsprosjekt for å utvikle en felles forskningsinfrastruktur for biobanker og utnytte potensialet i de nordiske biobankene planlagt med oppstart i 2011.  I første omgang blir dette et pilotprosjekt med fokus på tykktarmskreft. Norges forskningsråd bevilget allerede i 2010 80 millioner kroner til å ruste opp utstyret og samordne biobankene til én nasjonal biobank i 2010 gjennom den tiårige, nasjonale satsingen for forskningsinfrastruktur.

 

Nordic White Paper on Medical Research

 

Synnøve Bolstad/Norges Forskningsråd

 

2. september 2011

Hjernens kjemi

Hvor mye av hjernen er arv og hvor mye er miljø? Hvor er Professorene Arne og Helge Klungland Foto: Geir Mogenstedsansen og hukommelsen? Hvordan kan kjemiske stoffer påvirke hjernen? Disse og flere spørsmål blir stilt og besvart under årets Researchers' Night 23. september på Rockheim.

Hjernens kjemi

- Researchers' Night, Rockheim

Hvor mye av hjernen er arv og hvor mye er miljø? Hvor er Professorene Arne og Helge Klungland Foto: Geir Mogenstedsansen og hukommelsen? Hvordan kan kjemiske stoffer påvirke hjernen? Disse og flere spørsmål blir stilt og besvart under årets Researchers' Night 23. september på Rockheim.

Professor i genetikk Helge Klungland, NTNU og professor i genetikk Arne Klungland, UiO vil diskutere hvor mye av hjernen er arv og hvor mye er miljø. Noe av vår personlighet er til stede ved fødselen, noe av den skapes gjennom livet. Helge og Arne Klungland er begge professorer i genetikk og eneggede tvillinger. Gjennom sin faglige kunnskap og sine erfaringer som tvillinger, vil de belyse hvor mye av genene som er medfødt og hvor mye som skyldes ytre påvirkning. Og genene – hvilke utslag har de på hjernens kjemi?

Professor Asta Håberg vil gi en kort innføring i hvordan hjernens kjemi fungerer. Hun vil også fortelle oss hva som skjer i hjernen når vi spiser sjokolade eller er forelska.

Professor May-Britt Moser er en internasjonalt anerkjent hjerneforsker, som blant annet står bak funnet av stedsansen og andre sentrale funn innen hukommelsesforskning. Hun vil blant annet fortelle om hvorfor vi ikke alltid kan stole på hukommelsen.

Kvelden blir lydsatt av sangeren Eldbjørg Raknes. Hun er ogsåEldbjørg Raknes underviser ved Jazzlinja, Institutt for musikk, NTNU. I sommer fikk Eldbjørg Raknes Radka Toneff Minnepris med begrunnelsen: "Prisvinneren er en kompromissløs sanger, komponist og bandleder innenfor den ikkekommersielle vokalmusikken og hun er en inspirerende pedagog og lærer. Med sin selvstendighet, pågangsmot og utforskervilje nyter hun stor respekt både nasjonalt og internasjonalt for sitt arbeid som utøver."

Arrangementet har 18 års aldersgrense.

Sted: Rockheim, Brattørkaia 14, Trondheim

Tid: 23. september, 19:00-21:00

Facebook event

 

31. august 2011

Jahre-prisen til Moser og Moser

Professorene May-Britt Moser og Edvard I. Moser er tildelt Anders Jahres medisinske pris for 2011. Prisen er på 1 million kroner. De to arbeider med hjerneforskning ved Senter for hukommelsesbiologi/Kavli-instituttet  ved DMF/NTNU.

Jahre-prisen til Moser og Moser

Professorene May-Britt Moser og Edvard I. Moser er tildelt Anders Jahres medisinske pris for 2011. Prisen er på 1 million kroner. De to arbeider med hjerneforskning ved Senter for hukommelsesbiologi/Kavli-instituttet  ved DMF/NTNU.

I begrunnelsen for prisen heter det at de to professorene har gjort en rekke banebrytende funn knyttet til hjernens struktur og funksjon.

– Funnene har vakt stor internasjonal oppsikt fordi de åpner for en bedre forståelse av hvordan hjernen fungerer, skriver priskomiteen.

Anders Jahres pris til yngre forskere på kr 400.000 deles mellom professor Johanna Ivaska, Universitetet i Åbo (Åbo) og professor Søren Paludan, Universitetet i Aarhus. Professor Ivaska får prisen for sin forskning på hvordan kreftceller spres og professor Paludan for sin forskning på kroppens forsvar mot virusinfeksjoner.

 

26. august 2011

Nyhetsbrev fra RBUP

Regionsenter for barn og unges psykiske helse (RBUP) Midt-Norge er ute med nytt nyhetsbrev. Denne gangen fant de det naturlig å velge et tema som er relevant til den grufulle hendelsen på Utøya. De valgte derfor tema med tittelen «Når verden blir utrygg».

Les blant annet førsteamanuensis Turid Suzanne Berg Nielsens refleksjoner rundt de dagene hun stilte som radiopsykolog på P3 og «Hva skaper trygghet? fra et vitenskapleig perspektiv».

 

 
11.08.2011

Nyhetsbrev fra RBUP

Regionsenter for barn og unges psykiske helse (RBUP) Midt-Norge er ute med nytt nyhetsbrev. Denne gangen fant de det naturlig å velge et tema som er relevant til den grufulle hendelsen på Utøya. De valgte derfor tema med tittelen «Når verden blir utrygg».

Les blant annet førsteamanuensis Turid Suzanne Berg Nielsens refleksjoner rundt de dagene hun stilte som radiopsykolog på P3 og «Hva skaper trygghet? fra et vitenskapleig perspektiv».

 

 

 

11. august 2011

Bedre psyke med trening

- Den mentale helsen er bedre hos de som er fysisk aktive enn de som er inaktive, sier Gro F. Bertheussen, til DN Aktiv. Løpebånd

Bedre psyke med trening

- Den mentale helsen er bedre hos de som er fysisk aktive enn de som er inaktive, sier Gro F. Bertheussen, til DN Aktiv. Løpebånd

Laboratorieutstyr fra NTNU og St.Olavs til Nepal

I disse dager tar laboratorieansatte og leger ved Kathmandu University/ Dhulikhel Hospital i bruk et molekylærmedisinsk laboratorium, "flydd inn" fra Trondheim. Adm. dir ved Dhulikhei Hospital Dr. Koju, Trude Helen Flo og Jan Egil Afset innvier det nye laboratoriet.

Laboratorieutstyr fra NTNU og St.Olavs til Nepal

I disse dager tar laboratorieansatte og leger ved Kathmandu University/ Dhulikhel Hospital i bruk et molekylærmedisinsk laboratorium, "flydd inn" fra Trondheim. Adm. dir ved Dhulikhei Hospital Dr. Koju, Trude Helen Flo og Jan Egil Afset innvier det nye laboratoriet.


Om lag ett tonn laboratorieustyr fra Det medisinske fakultet og St.Olavs Hospital ble i april fraktet ned til Nepal. Det "nye" utstyret vil ha stor betydning for analyse og diagnostisering og vil på sikt forenkle forskningssamarbeidet mellom DMF det nepalesiske universitetssykehuset, som er ett av fakultetets viktigste samarbeidsinstitusjoner i Asia.

Ideen om å gi bort utstyret ble til like før flyttingen til nye St. Olavs Hospital. Forsker ved Institutt for kreftforskning og molekylærmedisin, Trude Helen Flo, hadde nettopp vært på besøk i laboratoriene ved Kathmandu University. Her hadde hun blant annet diskutert mulighetene for å få i gang et masterstudium i Nepal.

- Da jeg kom hjem så vi at det var en del fullt brukbart utstyr vi kunne klare oss uten i den nye lokalene på Gastrosenteret. Da jeg lanserte ideen, ble den godt mottatt, forteller Flo.

Etter at Dekanus hadde godkjent prosjektet ble også Jan Egil Afset, som er førsteamanuensis ved LBK og overlege ved Avdeling for medisinsk mikrobiologi, involvert i arbeidet. Med god hjelp fra laboratorieansatte, samlet Flo og Afset sammen komplett ustyr til metodene PCR og ELISA for analyse av biologisk materiale, og noe generelt labutstyr.

I forrige uke var Flo og Afset i Nepal for å se på resultatet og holdt samtidig kurs i metode og bruk av utstyret.

- Det har gått over all forventning, sier Flo, som legger til at prosjektet ikke hadde vært mulig uten giverglede fra Institutt for kreftforskning og molekylær medisin ved DMF og Avdeling for medisinsk mikrobiologi ved St.Olavs Hospital.

 

1. juli 2011

Rekordhøye søkertall til DMF

Rekordhøye søkertallAlle de fire masterprogrammene ved DMF opplever en økning i antall søkere. Det nyopprettede "Klinisk helsevitenskap – fedme og helse" er det programmet som er mest populært: Hele 247 personer har søkt opptak til de 10 studieplassene.

Rekordhøye søkertall til DMF

Rekordhøye søkertallAlle de fire masterprogrammene ved DMF opplever en økning i antall søkere. Det nyopprettede "Klinisk helsevitenskap – fedme og helse" er det programmet som er mest populært: Hele 247 personer har søkt opptak til de 10 studieplassene.


Det er tydelig at mange ønsker en utdanning innenfor treningsfysiologi, molekylærmedisin, nevrovitenskap og klinisk helsevitenskap. Økningen i antall søkere har vært jevn de siste årene.

- Vi har lykkes med å skape masterutdanninger som ikke bare er etterspurt i samfunnet, men som også oppleves som en naturlig og ønsket forlengelse av mange med bachelorgrader, sier leder for studieseksjonen ved DMF, Tore Romundstad.

I 2011 ble 10 studieplasser opprettet i det nye masterprogrammet "Klinisk helsevitenskap – fedme og helse". Mye tyder på at dette var en riktig satsing: Hele 247 personer har søkt om opptak. Også den andre retningen innenfor dette programmet "Klinisk helsevitenskap – anvendt klinisk forskning", opplever en oppgang i antall søkere, fra 77 i 2010 til 150 søkere i år.  

Økende interesse for de internasjonale studieprogrammene
Ved DMF er det tre internasjonale masterprogram.  I et internasjonalt masterprogram foregår all undervisning på engelsk og programmet har egne opptakskvoter for utenlandske søkere hvor noen er selvfinansierte, mens andre mottar stipend fra norske bistandsmidler.

Det ene programmet, "Molecular Medicine", opplever en sterk økning i internasjonale søkere: I 2010 hadde de 28 søkere fra andre land, i år er antallet internasjonale søkere oppe i 75. Dette programmet har 25 studieplasser.

De andre to internasjonale masterprogrammene, "Exercise Physiology and Sport Sciences" og "Neuroscience" opplever en oppgang i antall norske/nordiske søkere. Antall norske/nordiske søkere til "Exercise Physiology and Sport Sciences" i 2010 var 51, i år har 92 søkt om opptak til de 11 studieplassene. "Neuroscience" hadde 39 norske/nordiske søkere i 2009, 75 søkere i 2010 og 84 i 2011. Dette programmet har 19 studieplasser.

 

1. juli 2011

Are Sende Osen får hjelp før F16-tur

NRKs Are Sende Osen er en "vanlig" mann på rundt 40 år som Are Sende Osentilfeldigvis skal opp i et F16-fly i august. Utfordringen hans er å nå en del fysiske krav før den spesielle flyturen. For å sikre raske resultater, veiledes han av flere eksperter ved Det medisinske fakultet.

Are Sende Osen får hjelp før F16-tur

NRKs Are Sende Osen er en "vanlig" mann på rundt 40 år som Are Sende Osentilfeldigvis skal opp i et F16-fly i august. Utfordringen hans er å nå en del fysiske krav før den spesielle flyturen. For å sikre raske resultater, veiledes han av flere eksperter ved Det medisinske fakultet.


Etter jul starter NRK opp med dokumentarserien "Redd menig Osen", hvor Are Sende Osen skal undersøke hva som rører seg bak det norske forsvarets linjer.  Noe av det han skal foreta seg er å fly et F16. For å kunne være med på en slik tur, stilles en del fysiske krav som en "vanlig" mann på rundt 40 år normalt sett ikke fyller.

Ved hjelp av et åtte ukers helseprogram utviklet av flere medisinske eksperter innenfor trening og kosthold, vil han forhåpentligvis komme i sitt livs form i løpet av sommeren – og opp i et F16. Ekspertene er: Lege og professor Bård Kulseng, professor Ulrik Wisløff og forskerne Dorthe Stensvold og Magnus Strømmen.

- Osen representerer så absolutt den "vanlige mannen": Han trener, men ligger innenfor "komfortsonen", prøver å spise sunt, men har kanskje en litt høy fettprosent og litt for dårlig kondisjon. Ved å trene etter 4x4-metoden kommer han raskt i form, sier Dorthe Stensvold, som er en av forskerne som veileder Osen i trening.

"Redd menig Osen" kan du lese mer om på seriens Facebookside.

 

24. juni 2011

Åpning K. G. Jebsen senter for hjertetrening

Forretningsfører Kåre Rommertveit fra K. G. Jebsen stiftelsen

 

Den 15. juni åpnet K.G Jebsen - Senter for hjertetrening dørene. Anledningen ble behørlig feiret med omvisning i lokalene, champagne og trønderrock.

Åpning K. G. Jebsen senter for hjertetrening

- 17.06.2011

Forretningsfører Kåre Rommertveit fra K. G. Jebsen stiftelsen

 

Den 15. juni åpnet K.G Jebsen - Senter for hjertetrening dørene. Anledningen ble behørlig feiret med omvisning i lokalene, champagne og trønderrock.

Les mer i Universitetsavisa.

 

17. juni 2011

Det medisinske fakultet i 1000

1. juni rundet Det medisinske fakultet 1000 ansatte, og dette ble markert med blomsteroverrekkelse fra dekanus.

10.06.2011

Det medisinske fakultet i 1000

1. juni rundet Det medisinske fakultet 1000 ansatte, og dette ble markert med blomsteroverrekkelse fra dekanus.

- Dette er en merkedag for fakultetet. Det er spesielt hyggelig at ansatt nr. 1000 er en barnelege som skal drive pasientnær klinisk forskning i det integrerte universitetssykehuset, sier Stig Slørdahl.

 

Ansatt nummer 1000 er Nina Moe, som har begynt i en 50% stilling som ph.d.-stipendiat ved Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer. Resten av arbeidstiden er hun barnelege ved St. Olavs hospital.

 

- Jeg var overrasket av at det er en så stor arbeidsplass, og hyggelig å være ansatt nummer 1000 og å få blomster, sier den nyansatte legen og stipendiaten.

 

10. juni 2011

 

- Dette er gledelig, sier Nils Kvernmo, direktør for St. Olavs Hospital, Universitetssykehuset i Trondheim.  - Forskning er et av universitetssykehusets fremste oppgaver, og sikrer kvaliteten på behandlingen vi tilbyr. Det krever ressurser, og det er viktig at disse ivaretas med kompetent personell, sier han.

Nettmøte med Ulrik Wisløff

Ulrik WisløffLurer du på noe om trening og hjertehelse? Tirsdag den 7. juni kl. 12 - 14 stiller professor Ulrik Wisløff til nettmøte på Adressa.no.

Nettmøte med Ulrik Wisløff

Ulrik WisløffLurer du på noe om trening og hjertehelse? Tirsdag den 7. juni kl. 12 - 14 stiller professor Ulrik Wisløff til nettmøte på Adressa.no.

 

Ulrik Wisløff er ekspert på trening og hjertehelse og leder en forskningsgruppe som jobber med blant annet den kjente 4x4 metoden.

Tirsdag den 7. juni kan du stille ham spørsmål via Adresseavisens nettsider.

Wisløff leder også det nye K.G Jebsen Center of Exercise in Medicine (CERG) som åpner den 15. juni.

 

1. juni 2011

Åpning av K.G Jebsen - senteret

K.G JebsenI desember 2010 ble det kjent at Ulrik Wisløff og hans forskningsteam får 16 millioner kroner av K.G.Jebsen til å etablere ett nytt senter innenfor medisinsk forskning: K.G.Jebsen Center of Exercise in Medicine (CERG). Den 15. juni åpner senteret.

Åpning av K.G Jebsen - senteret

K.G JebsenI desember 2010 ble det kjent at Ulrik Wisløff og hans forskningsteam får 16 millioner kroner av K.G.Jebsen til å etablere ett nytt senter innenfor medisinsk forskning: K.G.Jebsen Center of Exercise in Medicine (CERG). Den 15. juni åpner senteret.

Forskningsaktiviteten ved CERG  vil dreie seg om kunnskap om trening og hjertefysiologi rettet mot både mosjonister, toppidrettsutøvere og hjertepasienter. Forskerne jobber blant annet med kliniske studier av ulike pasientgrupper, og jobber for å bedre behandling av livsstilssykdommer som hjerte- og karsykdom, overvekt og diabetes.

Forskerteamet er kjent for å ha utviklet 4x4-metoden, som både brukes for å gi friske personer en bedre hjertehelse og til å hjelpe pasienter tilbake til et friskere liv.

Den offisielle åpningen av senteret finner sted den 15. juni kl. 12.00 – 16.00, i 1902-bygget, St.Olavs Hospital.

Dagen etter åpningen arrangeres et fagseminar hvor forskere og flere av CERGs samarbeidspartnere bidrar. Formålet med seminaret er å diskutere nye funn og ideer knyttet til hjerte- og treningsforskning, og å diskutere treningsmetoder som kan ha effekt for de ulike pasientgruppene. Seminaret er åpent for alle.
Påmelding: send e-post til Morten Andre Høydal

 

26. mai 2011

Kultur gir god helse!

Dancing girlHittil har ingen kunnet si med sikkerhet at kultur er godt for helsa. Nå har forskere ved HUNT funnet flere overraskende sammenhenger mellom helse og deltagelse i kulturlivet.

Kultur gir god helse!

Dancing girlHittil har ingen kunnet si med sikkerhet at kultur er godt for helsa. Nå har forskere ved HUNT funnet flere overraskende sammenhenger mellom helse og deltagelse i kulturlivet.

 

En tur i teateret, klimpring på pianoet, digging på rockekonserter og brøling på fotballkamper har helsebringende effekt!

– Fysisk aktivitet har fram til i dag vært måleenheten for god helse. Vår studie viser at andre dagligdagse aktiviteter kan gi god helse, i et helhetlig perspektiv. Dette kan bety at kulturaktiviteter bør tas med som en viktig ingrediens når vi jobber for å fremme bedre folkehelse, sier forsker Koenraad Cuypers ved Det medisinske fakultet til Forskning.no

 

24. mail 2011

Nobelprisvinner og hjerneforsker blir æresdoktor ved NTNU

Eric R. KandelDet startet med forskning på sneglehjerner. Så ble det nobelpris. På tirsdag utnevnes professor Eric R. Kandel til æresdoktor ved NTNU.

Nobelprisvinner og hjerneforsker blir æresdoktor ved NTNU

Eric R. KandelDet startet med forskning på sneglehjerner. Så ble det nobelpris. På tirsdag utnevnes professor Eric R. Kandel til æresdoktor ved NTNU.

Eric R. Kandel (født 7. november 1929 i Wien) er en av de mest anerkjente hjerneforskere i det siste århundre, og arbeider i dag ved Columbia University i New York. I 2000 ble han tildelt Nobelprisen i fysiologi eller medisin sammen med Paul Greengard og Arvid Carlsson for sine funn om signalsubstanser i nervesystemet.

Kandel viste at læring og hukommelse oppstår ved styrking og svekking av kontaktpunkter mellom nerveceller, såkalte synapser. Dette gjennombruddet i hukommelsesforskningen kom etter at Kandel tidlig på 1960-tallet bestemte seg for å bruke havsneglen Aplysia Californica til å forstå mekanismene for hukommelse (denne sneglenhar få men store nerveceller som er lett tilgjengelige for eksperimentelle studier). Mye av det vi vet om læring og hukommelse i dag har rot i Kandels Aplysia-forskning på 1970- og 80-tallet.

I seinere tid har Kandel brukt kunnskapen fra Aplysia til å lete etter hukommelsesmekanismer hos pattedyr, hvor han har påvist betydelige likheter. I en alder av 81 år går Kandel fremdeles nye veier: Hans nyeste forskning dreier seg om det genetiske og molekylære grunnlaget for langtidshukommelsen.

Som en av de mest betydningsfulle hukommelsesforskere gjennom tidene har Kandel har lenge hatt kontakt med miljøet ved Senter for hukommelsesbiologi ved NTNU. Kandel ga to større forelesninger i forbindelse med utdelingen av Kavliprisen i 2008 og 2010, og han samarbeider med May-Britt og Edvard Moser om de cellulære mekanismene for stedsans.

Det er NTNU-styret som har utnevnt Kandel til æresdoktor ved NTNU. Utnevnelsen foregår i Studentersamfundet den 24. mai. I forbindelse med utnevnelsen holdes det en åpen forelesning den 23. mai kl. 15:00 i Medisinsk Teknisk Forskningssenter, 1.etg. Forelesningen har tittelen "The Multiple Roles of Different Classes of Small RNAs Regulating Memory Related Synaptic Plasticity".

Gir bedre brystkreftbehandling

Ingrid GribbestadProfessor Ingrid Gribbestad og hennes forskergruppe har funnet en metode som gjør det mulig å dele opp brystkreft i flere undergrupper. Dette gir legene mulighet til å gi pasientene en mer tilpasset behandling.

Gir bedre brystkreftbehandling

Ingrid GribbestadProfessor Ingrid Gribbestad og hennes forskergruppe har funnet en metode som gjør det mulig å dele opp brystkreft i flere undergrupper. Dette gir legene mulighet til å gi pasientene en mer tilpasset behandling.

 

Les mer om den nye metoden hos Forskningsrådet.


Les mer om Ingrid Gribbestad og MR Cancer Group

Friske studenter søkes til studie om søvn, smerte og matlyst

StudentNasjonalt kompetansesenter for hodepine søker etter studenter som kan delta i en studie som skal vise eventuelle sammenhenger mellom søvn og smerte.

 

 

Friske studenter søkes til studie om søvn, smerte og matlyst

StudentNasjonalt kompetansesenter for hodepine søker etter studenter som kan delta i en studie som skal vise eventuelle sammenhenger mellom søvn og smerte.

 

 

Som forsøksperson vil du bidra til å gi økt forståelse av sykdom som er til plage for mange, og du vil få sjansen til å lære om nevrofysiologiske metoder.

Tidligere studier har vist en sammenheng mellom søvn og smerte. I denne studien ønsker vi å studere dette nærmere ved bruk av tre nevrofysiologiske tester: termotest, responstest og baroreflekstest.

Vi vil også undersøke hvordan søvnlengde påvirker matlyst gjennom et enkelt spørreskjema.

Som deltaker må du sove med påmontert søvnutstyr hjemme i 2 påfølgende netter. Ved tilfeldig loddtrekning vil du bli bedt om å sove 4 eller 9 timer. Du må også møte opp til undersøkelse 3 påfølgende dager. Undersøkelsene vil ta cirka 1 time en av dagene, og cirka 4 timer de to andre.

For å bli med i studien, må du ikke ha migrene eller være mye plaget av annen hodepine og ellers stort sett være frisk. Som forsøksperson vil du få 500 kr for deltakelse.

Du kan være med nå eller i sommer. Vi trenger forsøkspersoner fra mai til slutten av juli.

Om du er interessert, ta kontakt med Gøril Gravdahl (goril.gravdahl@stolav.no).

Gøril Gravdahl

Nasjonalt kompetansesenter for hodepine

Kandelforelesningen 2011

Eric R. KandelProfessor Eric R. Kandel blir utnevnt til æresdoktor ved NTNU den 24. mai og i den forbindelse holder han en åpen forelesning dagen før. Forelesningen har fått tittelen "The Multiple Roles of Different Classes of Small RNAs Regulating Memory Related Synaptic Plasticity".

Kandelforelesningen 2011

Eric R. KandelProfessor Eric R. Kandel blir utnevnt til æresdoktor ved NTNU den 24. mai og i den forbindelse holder han en åpen forelesning dagen før. Forelesningen har fått tittelen "The Multiple Roles of Different Classes of Small RNAs Regulating Memory Related Synaptic Plasticity".

Eric R. Kandel er en amerikansk nevrolog og nobelprisvinner. Han ble tildelt Nobelprisen i fysiologi eller medisin (sammen med Paul Greengard og Arvid Carlsson) for sine funn om signalsubstanser i nervesystemet.

Under doktorpromosjonen den 24. mai utnevnes Kandel til æresdoktor ved NTNU.

Forelesningen avholdes 23. mai kl. 15:00 i Medisinsk teknisk forskningsenter, auditoriet i 1. etg.

Mer info om forelesningen finner du her.

Utlysning av forskningsmider fra Samarbeidsutvalget

SamarbeidsutvalgetDet er et mål for Samarbeidsutvalget ved Helse Midt-Norge og NTNU å styrke forskning i hele regionen. Nå utlyses treårige forskningsprosjekter til en verdi av 10 millioner kroner.

Utlysning av forskningsmider fra Samarbeidsutvalget

SamarbeidsutvalgetDet er et mål for Samarbeidsutvalget ved Helse Midt-Norge og NTNU å styrke forskning i hele regionen. Nå utlyses treårige forskningsprosjekter til en verdi av 10 millioner kroner.

Helse Midt-Norge RHF (HMN) har siden 2003 gjennom Samarbeidsorganet HMN-NTNU avsatt betydelige midler til styrking av forskning og faglig utvikling innenfor medisin og helse i regionen.

For 2011 har Samarbeidsorganet HMN-NTNU vedtatt å avsette 10 millioner til utlysning av 3-årige forskningsprosjekter.

Les mer om utlysningene her.

Årsrapport fra MI Lab

MIMI Lab har hatt et innholdsrikt år, med blant annet evaluering fra et internasjonalt ekspertpanel. Resultatene fra evalueringen og andre hendelser i 2010 kan du lese mer om i årsrapporten.

Årsrapport fra MI Lab

MIMI Lab har hatt et innholdsrikt år, med blant annet evaluering fra et internasjonalt ekspertpanel. Resultatene fra evalueringen og andre hendelser i 2010 kan du lese mer om i årsrapporten.

Last ned årsrapporten 

Les mer om MI Lab på deres nettsider.

ISO-sertifisering til HUNT

Iso logoSom det første forskningssenteret ved NTNU er nå HUNT sertifisert etter kvalitetsstandarden ISO-9001. HUNT er også den første humane biobanken i Norge som er sertifisert etter denne omfattende kvalitetsstandarden.

ISO-sertifisering til HUNT

Iso logoSom det første forskningssenteret ved NTNU er nå HUNT sertifisert etter kvalitetsstandarden ISO-9001. HUNT er også den første humane biobanken i Norge som er sertifisert etter denne omfattende kvalitetsstandarden.

HUNT forskningssenter, Institutt for samfunnsmedisin ved Det medisinske fakultet, NTNU, har innført et gjennomgående kvalitetssystem etter ISO-9001 standarden. Kvalitetssystemet omfatter datainnsamling, forvaltning av data, kvalitetssikring og lagring i HUNT-databank og HUNT-biobank.

Den 5. april 2011 utførte Teknologisk institutt en ekstern revisjon av HUNT med tanke på offisiell sertifisering. Revisjonen avdekket ingen avvik.

- Dette er et bevis på at vi har lyktes med å utvikle en spesiell kompetanse for kvalitetsstyring i organisasjonen, sier leder for HUNT, Steinar Krokstad.

Arbeidet med å bli ISO-sertifisert er omfattende og ressurskrevende og har i hovedsak pågått de siste tre årene. En kort periode ble en ekstern konsulent leid inn, men det aller meste av utviklingsarbeidet er gjort av HUNTs egne ansatte. Krokstad ser på arbeidet som en investering, og mener at sertifiseringen vil spille en viktig rolle for HUNT i framtiden med tanke på god utnyttelse av datamaterialet og internasjonal konkurransedyktighet.

HUNT forvalter et historisk unikt og svært verdifullt data- og biomateriale. Både med tanke på å kunne følge helseutviklingen i befolkningen, og som forskningsplattform for hele NTNU og andre forskningsinstitusjoner nasjonalt og internasjonalt. Kvalitet i alle ledd er derfor et meget sentralt anliggende for sentret.

- HUNT-biobank er den første humane biobanken i Norge som er ISO-sertifisert etter den omfattende kvalitetsstandarden. Det kan få stor betydning for forskningssamarbeidet internasjonalt, både for HUNT-forskere og for HUNT biosciences AS, sier leder av HUNT biobank, Kristian Hveem. 

I tillegg til at hele virksomheten nå er sertifisert, kan det være aktuelt å akkreditere spesielt utvalgte prosedyrer i HUNT biobank, der kvaliteten er avgjørende for korrekte resultater.


 

Ekspert på TV2 Sporty

PhSiri Marte Hollekimd-stipendiat Siri Marte Hollekim ved
Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk er en av flere eksperter som deltar i TV2s nye satsing TV2 Sporty. Hun er programmets spesialist på treningsfysiologi og ernæring.

Ekspert på TV2 Sporty

PhSiri Marte Hollekimd-stipendiat Siri Marte Hollekim ved
Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk er en av flere eksperter som deltar i TV2s nye satsing TV2 Sporty. Hun er programmets spesialist på treningsfysiologi og ernæring.

Siri Marte Hollekim er tilknyttet både NTNU og Olympiatoppen og er for mange kjent som tidligere fysisk trener for Rosenborg.

En av oppgavene Hollekim har i serien, er å gi råd om hvordan "maratonmannen" Ole Johannes Øvretveit skal komme seg i form slik at han kan løpe maraton til høsten.  Her kan du se hvordan testingen i NTNUs laboratorium foregikk.

Programmet sendes på TV2 kl. 19.00 - 19.30 i kveld, i morgen og mandag, tirsdag, onsdag og torsdag neste uke. Serien starter for fullt opp igjen til høsten.

Helsefabrikken vises på NRK onsdag

HelsefabrikkenNRK-dokumentaren «Helsefabrikken» vises onsdag 30. mars klokken 22.30. Filmen er laget under betydelig medvirkning av ansatte ved St. Olav og NTNU,

Helsefabrikken vises på NRK onsdag

HelsefabrikkenNRK-dokumentaren «Helsefabrikken» vises onsdag 30. mars klokken 22.30. Filmen er laget under betydelig medvirkning av ansatte ved St. Olav og NTNU,

Blant de som medvirker fra St.Olav og NTNU finner vi Jens Hammerstrøm, Nils Eriksson, Steinar Westin og flere jordmødre ved sykehuset. Dokumentaren er i sin form nyskapende og grensesprengende på flere måter.

Les mer om Helsefabrikken på St.Olavs nettsider.

Vi søker kvinner med leddgikt

TreningKvinner med revmatoid artritt (RA) søkes til treningsstudie hvor forskere skal undersøke effekten av høy intensiv intervalltrening.

Vi søker kvinner med leddgikt

TreningKvinner med revmatoid artritt (RA) søkes til treningsstudie hvor forskere skal undersøke effekten av høy intensiv intervalltrening.

Hovedformålet med studien er å se på inflammasjon i kroppen etter trening, i tillegg vil tradisjonelle risikofaktorer for hjerte- og karsykdom bli undersøkt. Forskerne vil også undersøke om denne type trening har noen effekt på livskvalitet. Medisinsk ansvarlig for studien er Mari Hoff, Revmatologisk avdeling, St Olavs Hospital.

Hvem kan delta?
Kvinner mellom 20 til 50 år som har fått diagnosen RA av en revmatolog. Du må ikke ha sykdommer eller tilstander som er uforenelig med trening.

Hva innebærer studien?
Det vil bli utført tester før og etter ti uker med intervalltrening. Etter første test-runde vil du bli tilfeldig plassert i en treningsgruppe eller kontrollgruppe. Treningsgruppa vil trene to ganger i uken i ti uker. En treningsveileder vil være tilstede under hver trening, og alle treningene gjennomføres ved St. Olavs Hospital.

Hvis du er interessert kan du ta kontakt med:
Janne Sandstad, tlf. 917 41 830
(e-post: jannesa@stud.ntnu.no)
Anja Bye (e-post: anja.bye@ntnu.no)
Dorthe Stensvold (e-post: dorthe.stensvold@ntnu.no).

Er du en kvinne med god luktesans?

SmellEr du en ikke-røykende kvinne i alderen 20 - 35 år som mener at dine evner til å identifisere lukter, er gode? Da har vi bruk for deg som forsøksperson i et forskningsprosjekt.

Er du en kvinne med god luktesans?

SmellEr du en ikke-røykende kvinne i alderen 20 - 35 år som mener at dine evner til å identifisere lukter, er gode? Da har vi bruk for deg som forsøksperson i et forskningsprosjekt.

Forsøkspersonene deltar i en studie som har til hensikt å undersøke det nevrobiologiske grunnlaget for luktefunksjonen i hjernen. I denne post-studien skal forskerne undersøke evnen til å identifisere lukter samtidig som de måler respirasjon.

Deltagelse i forskningsprosjektet innebærer at du skal ligge i 30 minutter på en benk og puste rolig samtidig som forskerne måler respirasjonen (med et magebelte), og du får lukteoppgaver å løse.

Forsøkene skal foregå i uke 14 ved Nevrosenteret, St.Olavs Hospital.

Om du er interessert i å delta, ta kontakt med
G.Kjelvik
fMRI-gruppa ved Det medisinske fakultet, NTNU
Tlf. 971 68 322/73 59 86 14
E-post kjelvik@ntnu.no

Hjerneuken 2011/Brain Awareness Week

Brain

Den internasjonale Hjerneuken har som mål å føre til økt oppmerksomhet omkring hjernen og dens sykdommer. Ved St.Olav/NTNU inviterer Nevroklinikken til åpent foredrag om alzheimer, parkinson og hjerneslag.

Hjerneuken 2011/Brain Awareness Week

Brain

Den internasjonale Hjerneuken har som mål å føre til økt oppmerksomhet omkring hjernen og dens sykdommer. Ved St.Olav/NTNU inviterer Nevroklinikken til åpent foredrag om alzheimer, parkinson og hjerneslag.

Sted: Auditoriet, Kvinne-Barn-Senteret, St.Olavs Hospital
Tid: torsdag 17. mars kl 18.00

Program:

18.00    
Velkommen
Overlege dr.med. Geir Bråthen, Avdeling for nevrologi og klinisk nevrofysiologi, St. Olavs Hospital

Parkinsons sykdom – er vi nærmere gåten?
Lege i spesialisering, Ph.D. Krisztina Kunszt Johansen

Spørsmålsrunde

18.50    
Hjerneslag – Det gjelder å være FAST!
Overlege og post-doc stipendiat Ph.D. Anne Hege Aamodt

19.30
Pause med frukt og kaffe

19.45
Alzheimers sykdom – en gammel sykdom med nye utfordringer
Overlege, post-doc stipendiat Ph.D. Sigrid Botne Sando

Spørsmålsrunde

20.45
Avslutning

Liverpool og RBK-trenere deltar på fotballseminar

FotballDen 29. mars arrangeres seminaret "Spillerutvikling, fysisk og mental trening i fotball". Hit kommer verdensledende forskere og praktiere for å dele sine resultater og erfaringer rundt treningsarenaene.

Liverpool og RBK-trenere deltar på fotballseminar

FotballDen 29. mars arrangeres seminaret "Spillerutvikling, fysisk og mental trening i fotball". Hit kommer verdensledende forskere og praktiere for å dele sine resultater og erfaringer rundt treningsarenaene.

Det er trenerne Barry Drust (forskningsansvarlig) og Alan McCall (fysisk trening) fra Liverpool  som kommer hit for å lære med om hvordan fotballspillere kan trene mer effektivt for å prestere bedre. RBK`erne Jan Jönsson og Geir Håvard Hjelde og tidligere Atlethic Club Bilbao-personlighet Inigo Mujika skal også delta.

Idrettspersonlighetene skal også besøke Ulrik Wisløff og hans forskningsmiljø K.G Jebsen Center for Exercise for å se hvordan de forsker på treningskapasitet og -metoder.

Arrangementet finner sted på Øya Helsehus kl. 17.00 - 21.15. 

Spørsmål om arrangementet rettes til Ulrik Wisløff.

Se hele programmet her.

Les sak om besøket hos nrk.no

Utrente menn søkes til studie

MannUtrente menn i alderen 30 - 50 år med en body mass index (BMI) under 30 søkes til treningsstudie. Forskerne skal se nærmere på hvordan tre forskjellige treningsregimer påvirker forsøkspersonenes hvilestoffskifte og kroppssammensetning.

Utrente menn søkes til studie

MannUtrente menn i alderen 30 - 50 år med en body mass index (BMI) under 30 søkes til treningsstudie. Forskerne skal se nærmere på hvordan tre forskjellige treningsregimer påvirker forsøkspersonenes hvilestoffskifte og kroppssammensetning.

I tillegg skal forskerne undersøke hvordan disse treningsformene påvirker kjente risikofaktorer for hjerte-karsykdom.
Prosjektet er godkjent av Regional komite for medisinsk og helsefaglig forskning, REK-vest. Ttreningsperioden vil vare i 8 uker.

For å få mer informasjon kontakt:
Nina Zisko: ninazisko@hotmail.com
Trine Karlsen: trine.karlsen@ntnu.no, tlf. 92644422
Dorthe Stensvold: dorthe.stensvold@ntnu.no, tlf. 92092856


 

HUNT 1-2-3

HUNT 1 2 3 En ny rapport fra Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT) viser at folkehelsa er i overraskende stor endring til tross for stabile levekår og en stødig befolkningssammensetning. Med data fra tre tiår i HUNT databank kan vi på en meget god måte beskrive hvor det bærer.

HUNT 1-2-3

HUNT 1 2 3 En ny rapport fra Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT) viser at folkehelsa er i overraskende stor endring til tross for stabile levekår og en stødig befolkningssammensetning. Med data fra tre tiår i HUNT databank kan vi på en meget god måte beskrive hvor det bærer.

Utviklingen av folkehelsa i Nord-Trøndelag fylke og i Norge følger hverandre tett. Dette gjelder for eksempel endringer i årsaksspesifikk dødelighet og endringer i uføretrygding. Derfor er befolkningen i fylket som en indikatorpopulasjon å regne i nasjonal sammenheng. Nasjonalt er det forskjeller i helse mellom fylkene. I Nord-Trøndelag finner vi igjen tilsvarende forskjeller mellom regioner, kommuner og grunnkretser. Gjennomsnittet kan avvike noe fra det nasjonale, men utviklingen går i samme retning. Rapporten er derfor av stor interesse for både lokale, regionale og nasjonale myndigheter. I tillegg er vi en del av Europa. I mange henseende er data fra HUNT gyldige i denne sammenhengen også.

Utvalget av resultater som presenteres i denne rapporten, er tatt med fordi vi mener det er av stor betydning for folkehelsearbeidet. Vi viser forekomst av forskjellige helseforhold, endringer over tid og geografiske forskjeller der vi mener de er av betydning. Mer utfyllende data og statistikk for hver enkelt kommune eller region har vi valgt å publisere på våre hjemmesider http://www.ntnu.no/hunt/kommunedata.

Å skaffe seg god oversikt over helseutviklingen i befolkningen er et viktig felles anliggende og en utfordrende oppgave. Mange har bidratt i HUNT-dugnaden. Vi retter en stor takk til befolkningen i Nord-Trøndelag, kommunene, bidragsytere, politikere, Helsedirektoratet og forskere for innsatsen.

Last ned rapporten "Folkehelse i endring. Helseundersøkelsen Nord-Trøndelag. HUNT 1 (1984-86) – HUNT 2 (1995-97) – HUNT 3 (2006-08)" [pdf].
Redaktører: Steinar Krokstad og Margunn Skjei Knudtsen.

Jostein Holmen slått til ridder

Jostein HolmenHeller ikke under utdelingen av sitt eget ridderskap, tok Jostein Holmen helt fri fra jobben. - Når det gjelder folkehelse skjer det store ting på kort tid. Det er derfor ingen tvil om at det må bli en HUNT 4, var ett av professorens budskap til gjestene.

Jostein Holmen slått til ridder

Jostein HolmenHeller ikke under utdelingen av sitt eget ridderskap, tok Jostein Holmen helt fri fra jobben. - Når det gjelder folkehelse skjer det store ting på kort tid. Det er derfor ingen tvil om at det må bli en HUNT 4, var ett av professorens budskap til gjestene.

Det var fylkesordfører Inge Ryan som stod for tildelingen av St.Olavs orden til Holmen, som fikk æresbevisningen for sin innsats for norsk folkehelse. I sin tale gav Ryan et omfattende bilde av hovedpersonen, og det var spesielt betydningen for Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT) som ble trukket fram.
- HUNT hadde ikke vært mulig uten Jostein Holmens initiativ, utrettelige innsats og utholdenhet siden 1982, sa Ryan.


Takket for formidabel dugnadsinnsats
Svær mange av Holmens kolleger og samarbeidspartnere var til stedet under markeringen, som foregikk på Stiklestad hotel fredag den 18. februar. Mange av dem tok ordet og overbrakte varme hilsener og gode ord. Holmen ble beskrevet som et forskerforbilde, en stayer og en person som det er lett å bli glad i. Beskrivelser som "Askeladden", "Kjerringa mot strømmen" og "Mr. Nord-Trøndelag" ble også nevnt. Selv sammenlignet Holmen seg med Hans Rotmos Johannes Johansen:
- Det som er typisk for det jeg har gjort er lagarbeid. Noen ganger har jeg vært en slags arbeidsformann, andre ganger har jeg brukt slegga, sa Holmen, som avsluttet sin lange takkeliste med å takke alle nordtrøndere for å ha deltatt i det han kalte "en formidabel dugnadsinnsats".


Lokalt engasjement av global betydning
I sin tale fortalte Dekan ved Det medisinske fakultet Stig Slørdahl, at han ble emosjonelt rørt da han mottok beskjeden om at Holmen skulle få St.Olavs Orden. Slørdahl la heller ikke skjul på sin store respekt for det Holmens arbeid.
- Du har bidratt til at NTNU har fått en identitet i Nord-Trøndelag, samtidig som det du har gjort er av global betydning, sa Slørdahl.
Fylkesråd i Nord-Trøndelag, Alf Daniel Moen fulgte opp med å si at når en nordtrønder får tårene til å trille på Gløshaugen, sier det sitt.
- Dette begynner å ligne på fotavtrykkene til Olav den Hellige, sa Moen. 

 

Helseundersøkelse i verdensklasse
Holmen fikk St. Olavs orden for sin innsats for norsk folkehelse. Gjennom hans yrkeskarriere har han oppnådd oppsiktsvekkende resultater, og det er på grunn av hans innsats at Nord-Trøndelag og Norge er blitt satt på det helsemedisinske kartet, både nasjonalt og internasjonalt: HUNT er i dag anerkjent som en omfattende og viktig helseundersøkelse i internasjonal sammenheng.

Les med om bakgrunnen for tildelingen her.
 

Forsøkspersoner søkes til studie om kondisjon og venefunksjon

TreningFriske menn og kvinner søkes til studie hvor sammenhengen mellom venenes funksjon og kondisjonstallet  sammenlignes.

Forsøkspersoner søkes til studie om kondisjon og venefunksjon

TreningFriske menn og kvinner søkes til studie hvor sammenhengen mellom venenes funksjon og kondisjonstallet  sammenlignes.

Til studien søkes friske menn og kvinner i aldersgruppen 40 år og oppover. Alle forsøkspersonene må ha en kroppsmasseindeks (BMI) opp til 25.

Ved hjelp av ulralyd skal forskerne se på funksjonen av venene og om det er noen sammenheng mellom denne funksjonen og kondisjonstallet hos forsøkspersonene.


Prosjektet skal starter opp i løpet av februar og det kreves oppmøte av forsøkspersonene totalt tre dager. For å få mere informasjon, ta kontakt med

 

 

Øystein Grønnevik
Tlf. 415 17 793
E-post eyzteinn@hotmail.com

Ingeborg Megård Leinan
Tlf. 476 57 647
E-post ingeborg.m.leinan@ntnu.no

  

Jostein Holmen får St. Olavs Orden

Jostein DolmenH.M. Kongen har utnevnt professor dr. med Jostein Holmen til Ridder 1. klasse av Den Kongelige Norske St. Olavs Orden for hans innsats for norsk folkehelse.

Jostein Holmen får St. Olavs Orden

Jostein DolmenH.M. Kongen har utnevnt professor dr. med Jostein Holmen til Ridder 1. klasse av Den Kongelige Norske St. Olavs Orden for hans innsats for norsk folkehelse.

Dekorasjonen vil bli overrakt ved et arrangement på Stiklestad Nasjonale kultursenter og hotell i Verdal, fredag 18. februar klokken 14:00.

Jostein Holmen (f. 1947) er professor i anvendt samfunnsmedisin ved Det medisinske fakultet ved Norges teknisk naturvitenskapelige universitet (NTNU). Han var med på å grunnlegge Norges største helseundersøkelse, Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT) i 1982 og ledet HUNT fram til 2008.
 

Holmen kommer fra en gård i Verdal, og i denne bygda bor han fortsatt. Han studerte medisin ved Universitetet i Oslo og avla medisinsk embetseksamen i 1973. Gjennom yrkeskarrieren har han oppnådd oppsiktsvekkende resultater, og det er på grunn av hans innsats at Nord-Trøndelag og Norge er blitt satt på det helsemedisinske kartet, både nasjonalt og internasjonalt: HUNT er i dag anerkjent som en omfattende og viktig helseundersøkelse i internasjonal sammenheng. Publikasjoner og resultater fra HUNT bringer sammen forskere fra svært mange fagdisipliner og bidrar i dag til å løfte NTNU internasjonalt.


Holmen har først og fremst bidratt til at andre kan publisere vitenskapelige artikler, men han har selv vært medforfatter på over 100 vitenskapelige arbeider. Han har skrevet en rekke bokkapitler, og vært redaktør i lærebøker. De senere årene har han holdt mellom 10 og 25 inviterte foredrag årlig. Holmen har også en egen evne til å bygge tillit og har hatt en bred kontaktflate mot beslutningstakere i offentlige institusjoner. 

 

En doktorgrad som ble til HUNT

I 1980 startet Holmen på en doktorgrad som hadde som hensikt å se om de store summene som ble brukt til behandling av høyt blodtrykk i Norge, hadde tilsiktede effekt. Med studien kom også behovet for en  stor befolkningsundersøkelse. Daværende fylkeslege Edvard Fjærtoft i Nord-Trøndelag fikk overbevist professor Peter F. Hjort, om at en slik stor helseundersøkelse burde legges til Nord-Trøndelag. Etter at ideen også fikk velsignelsesrunde hos sentrale myndigheter, ble undersøkelsen igangsatt, og i 1984 var den i utgangspunktet beskjedne blodtrykksstudien utviklet til HUNT 1. 85 000 nordtrøndere ble invitert til å delta – oppsiktsvekkende 88 prosent av de inviterte møtte opp.

I 1992 tok Holmen sin doktograd med tittelen "Blodtrykkspasienten, legen og samfunnet. Utprøving av intervensjons- og evalueringsstrategier i Nord-Trøndelag 1980-1990".

 

Bredt faglig interessefelt
I tilegg til interesse for blodtrykk og blodtrykksbehandling har Holmens interesse vært knyttet til samfunnsmedisin og helsetjenesteforskning generelt, og til sykdommer og tilstander som hjerneslag, hjertesykdommer, nyresykdommer og overvekt spesielt.

I de siste årene har han også engasjert seg i religionen og kulturdeltakelsens betydning for folkehelsa, for demensforskning og for hvordan samfunnsmedisinsk kunnskap bedre skal komme til praktisk nytte i kommunene gjennom kunnskapsbaserte politiske vedtak. På flere av disse forskningsfeltene har han utviklet - og deltatt i – internasjonale forskernettverk.

 

HUNT i dag
HUNT har utviklet seg fra en forskningsidé i et fylke uten universitet til et satsingsområde på Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU). I dag karakteriseres prosjektet som ett av seks fremragende forskningsmiljøer ved Det medisinske fakultet ved NTNU.
HUNT Forskningssenter har i dag avtaler med rundt 290 forskjellige forskergrupper som benytter data fra helseundersøkelsen, det er avlagt 60 doktorgrader fra materialet og flere hundre vitenskapelige arbeider er publisert – flere av dem i verdens mest prestisjetunge medisinske tidsskrifter. Kunnskapen kommer til nytte i forståelsen av sykdommers årsaker, behandling av sykdommer i helsetjenesten og i folkehelsearbeidet.

 

HUNT er med andre ord en fantastisk suksesshistorie fra forskningens verden – som ikke hadde blitt skrevet uten Holmens initiativ, utrettelige innsats og utholdenhet siden 1982.

 

 

 

Kreftforskere med viktig teknologiavtale

MRLabNTNU har inngått en unik avtale med Bruker BioSpin GmBH, verdens største leverandør av utstyr til MR Metabolomics. Avtalen innebærer et tett forskningssamarbeid for å utvikle en spesiell metode til bruk i diagnostikk av kreftpasienter.

Kreftforskere med viktig teknologiavtale

MRLabNTNU har inngått en unik avtale med Bruker BioSpin GmBH, verdens største leverandør av utstyr til MR Metabolomics. Avtalen innebærer et tett forskningssamarbeid for å utvikle en spesiell metode til bruk i diagnostikk av kreftpasienter.

I forrige uke åpnet professor Ingrid Gribbestad ved Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk, et av verdens mest avanserte MR-laboratorium. I dag ble det kjent at Bruker og NTNU også undertegnet en helt spesiell forskningsavtale under åpningen.

Avtalen innebærer at NTNU skal være med å utvikle, optimalisere og implementere MR-ustyret for medisinske analyser. Målet er at det skal bli rutine å bruke MR teknologien for å diagnostisere og forbedre behandling av kreftpasienter.
-  NTNU er i front når det gjelder å kombinere bioinformatikk og medisinsk ekspertise med avansert teknologi for å utvikle innovative verktøy for framtida, sier Manfred Spraul, som er direktør ved Bruker BioSpin i Rheinstetten, Tyskland.
- Brukers suksess er basert på å utvikle rene forskningssystemer til unik teknologi. St.Olavs hospital er et universitetssykehus med lange tradisjoner for å utvikle og integrere ny medisinsk teknologi. Dette er en svært god start for nye innovasjoner som potensielt sett kan forbedre pasientbehandlingen og redusere kostnader. Vi ser fram til å starte samarbeidet, sier Spraul.

 I forrige uke ble altså to av verdens mest avanserte MR spektrometere (høyoppløselig magnetisk resonans) installert ved MR-laboratoriet hos Det medisinske fakultet, NTNU. Instrumentene skal brukes til å gi metabolsk profilering ("fingeravtrykk") av vevsprøver og biovæsker (urin og blod) fra kreftpasienter.

Ingrid Gribbestad og hennes MR Cancer group bruker en helt spesiell analysemetode som kalles MR Metabolomics til å kategorisere og diagnostisere kreftsvulster. De har allerede fått stor oppmerksomhet for sitt pionerarbeid innenfor karakterisering av brystkreftsvulster. MR Metabolomics kan på sikt gi en mer detaljert diagnose for hver pasient, og dermed en bedre tilpasset behandling.

 - De tette båndene mellom klinikere og forskere og det sterke fokuset på medisinsk teknologi, gir oss helt spesielle muligheter for å drive slik nyutvikling ved NTNU og St.Olavs universitetssykehus. Teknologien har kort vei inn til sykehuset, sier Ingrid Gribbestad.

Her kan du lese pressemeldingen fra Bruker.  

Nytt studietilbud i fedme og helse ved NTNU

Fedme og helseSom det første universitet i Norge starter NTNU et studietilbud i fedme og helse fra høsten 2011. Studietilbudet organiseres som en fordypning innenfor 2-årig master i klinisk helsevitenskap, og er åpent for søkere med 3-årig helse- eller ernæringsfaglig utdanning.

Nytt studietilbud i fedme og helse ved NTNU

Fedme og helseSom det første universitet i Norge starter NTNU et studietilbud i fedme og helse fra høsten 2011. Studietilbudet organiseres som en fordypning innenfor 2-årig master i klinisk helsevitenskap, og er åpent for søkere med 3-årig helse- eller ernæringsfaglig utdanning.

Fedme er et økende problem i Norge og verden for øvrig. Konsekvensene for folkehelsen og assosierte sosioøkonomiske kostnader er enorme, ettersom fedme gir økt dødelighet og er en risikofaktor for flere sykdommer. Primærhelsetjenesten ser dessuten at det stadig oftere blir behandlet tilstander som direkte eller indirekte er et resultat av fedme. Dette gir et økt behov for spesialkompetanse om fedme blant helsepersonell.

Forskningsbasert utdanning
Det medisinske fakultet ved NTNU og Regionalt senter for sykelig overvekt ved St. Olavs Hospital har i en årrekke forsket på fedmerelaterte spørsmål, og kan vise til svært gode resultater. Deres forskning vil prege utdanningen, og studentene vil tilegne seg kompetanse som igjen kan omsettes i en mer kunnskapsbasert klinisk praksis.

Tverrfaglig tilnærming
Det vil bli lagt vekt på at studentene skal tilegne seg en bred forståelse av fedmeproblematikken. Studiet tar for seg fedmens årsaker og konsekvenser, samt forebygging og behandling av fedme. Blant områdene som vil dekkes er atferdsterapi, ernæring, trening, farmakoterapi og kirurgi i forbindelse med fedme hos både voksne og barn. I tillegg vil studentene få en generell forskningsmetodisk kompetanse og kunnskap til å gjennomføre egne forsøk i klinikken.

Mer informasjon
I tillegg til fordypningen i fedme og helse, tilbyr NTNU også en fordypning i anvendt klinisk forskning. For mer informasjon, se www.ntnu.no/dmf/studier.
Søknadsfrist er 15. februar.

Kontaktpersoner
Førstekonsulent Ingrid Ofstad Dahl
Tlf. 73 59 89 12, e-post ingrid.o.dahl@ntnu.no


Overlege Bård Kulseng
Tlf. 72 82 54 08, e-post bard.kulseng@stolav.no

Trenger forsøkspersoner til migrenestudie

HeadacheNasjonalt kompetansesenter for hodepine søker etter personer med migrene til deltagelse i studie. Alle deltagere får sin hodepine vurdert av nevrolog og prøvd behandling som kan redusere plagene.

Trenger forsøkspersoner til migrenestudie

HeadacheNasjonalt kompetansesenter for hodepine søker etter personer med migrene til deltagelse i studie. Alle deltagere får sin hodepine vurdert av nevrolog og prøvd behandling som kan redusere plagene.

Nasjonalt kompetansesenter for hodepine søker etter personer som har sterkt sjenerende migrene mer enn to ganger i måneden. 

Målet med studien er sammenligne effekten av forebyggende medisiner for å finne ut hva som fungerer best. Deltagerne kan derfor ikke ha prøvd de vanligste forebyggende medisinene tidligere. Studien innebærer oppfølging gjennom et helt år.

Har du lyst til å være med og lurer på om du kan delta?

Ta kontakt med Gøril Gravdahl,
Tlf. 72 57 51 47 mellom kl. 08.30 -15
E.post: goril.gravdahl@stolav.no

Helge Waldum ridder av St.Olavs Orden

H.M. Kongen har utnevnt professor dr.med Helge Waldum til Ridder 1. klasse av Den Kongelige Norske St. Olavs Orden for hans innsats innen medisinsk forskning og klinisk medisin.

Helge Waldum ridder av St.Olavs Orden

H.M. Kongen har utnevnt professor dr.med Helge Waldum til Ridder 1. klasse av Den Kongelige Norske St. Olavs Orden for hans innsats innen medisinsk forskning og klinisk medisin.

Dekorasjonen vil bli overrakt ved St. Olavs Hospital i Trondheim, 1902-bygget, 2.etasje, rom 02S-21, onsdag 1. februar 2011 klokken 13.

Yngste professor i medisin
Helge Waldum avla medisinsk embetseksamen ved Universitetet i Oslo i 1971, og ble spesialist både i indremedisin og i fordøyelsessykdommer i 1980. Han disputerte for den medisinske doktorgraden ved Universitetet i Tromsø i 1980 på en studie om fordøyelsesenzymene pepsinogen og sekretin. Samme år ble han den yngste professor i medisin ved Universitetet i Tromsø.

Etablerte forskningsmiljø
Waldum kom til Regionsykehuset i Trondheim (nå St. Olavs Hospital, Universitetssykehuset i Trondheim) som overlege og amanuensis i 1981. Fra 1986 har han vært professor ved Det medisinske fakultet, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU), og overlege i bistilling ved St. Olavs Hospital, Medisinsk klinikk, Avdeling for fordøyelses- og leversykdommer.

Waldum etablerte tidlig på 80-tallet et forskningslaboratorium innen gastroenterologi, og bygget gradvis opp et meget sterkt forskningsmiljø ved Det medisinske fakultet ved NTNU. Fra hans forskningsgruppe har det utgått rundt 300 artikler som er publisert i anerkjente internasjonale tidsskrift. Han har veiledet 16 kandidater fram til doktorgrad, og er p.t. veileder for ytterligere et par kandidater. Han har også mottatt fire priser for fremragende forskning.

Bygget opp sterkt klinisk miljø
Ved å rekruttere leger i klinisk stilling til sin forskningsgruppe, har Waldum lyktes med å styrke den forskningsbaserte kliniske medisin. Dette har da også ført til at han har bygget opp et sterkt klinisk miljø innen hele bredden av faget fordøyelsessykdommer. Dette har sikret høy kvalitet i pasientbehandlingen. Som avdelingsoverlege ved Avdeling for fordøyelses- og leversykdommer har han hatt ansvaret for drift av en sykehusavdeling med lokal- og universitetssykehusfunksjon, både sengepost og en stor enhet innen endoskopisk diagnostikk og behandling for pasienter med alle typer fordøyelsessykdommer. Denne enheten har han drevet meget effektivt og har klart å gi befolkningen et godt tilbud uten lange ventetider. Han deltar også selv i stor grad i pasientbehandlingen.

Pådriver for forskerutdanning
Waldum har i hele sin karriere sett viktigheten av og vært en utrettelig talsmann for at medisinsk basalforskning må ha sitt tyngdepunkt i klinisk medisin og den medisinske profesjon. Det var derfor naturlig at han engasjerte seg sterkt og var en av pådriverne for og den første leder av forskerutdanningen ved Det medisinske fakultet ved NTNU.

Han har også vært leder av eller medlem av en rekke forskningsutvalg og faggrupper både ved NTNU, NAVF og NFR. Han er medlem i Det Kongelige Norske Videnskapers Selskab og i Editorial Board for Scandinavian Journal of Gastroenterology. Helge L Waldum er en profilert foredragsholder og foreleser som nyter stor respekt både hos studenter og kolleger.

Synlig i samfunnet
Helge Waldum er en uredd debattant som ytrer seg både i fagtidsskrifter og i dagspressen. Han er et godt eksempel på en framtredende forsker og kliniker som uavhengig av industri og andre eksperter kjemper for sitt syn. Han var tidlig ute og påpekte mulig uheldige bindinger som kan oppstå mellom forskere og farmasøytisk industri, og som dermed kan true den frie forskningen.

Tekst: Christina Yvonne Olsen/St.Olavs Hospital

Forskning nytter-prisen til Thomas Jozefiak

JozefiakFørsteamanuensis Thomas Jozefiak ved Regionsenter for barn og unges psykiske helse (RBUP) er  tildelt Forskning nytter-prisen av Rådet for psykisk helse.

Forskning nytter-prisen til Thomas Jozefiak

JozefiakFørsteamanuensis Thomas Jozefiak ved Regionsenter for barn og unges psykiske helse (RBUP) er  tildelt Forskning nytter-prisen av Rådet for psykisk helse.

Jozefiak får prisen for sitt arbeid med å la barn og unges stemme bli hørt, både i psykiatrien og i barnevernet. Han har blant annet gjennom forskningsprosjektet "Livskvalitet og psykisk helse hos barn og unge" vist at det ikke er samsvar mellom hvordan barn selv og deres foreldre vurderer barns livskvalitet.

Prisen består av 50.000 kroner og et diplom. Det er første gang Rådet for psykisk helse deler ut prisen, som er innstiftet for å anerkjenne og synliggjøre god forskning innen psykiatri og psykisk helsearbeid.

Les mer om tildelingen og Forskning nytter-prisen hos Rådet for psykisk helse.

Internasjonal grunnforskningspris til hjerneforskere

MoserEdvard og May-Britt Moser blir tildelt Louis-Jeantet prisen i medisin for 2011 for sitt pionerarbeid knyttet til oppdagelsen av gridcellene og mekanismene bak stedssansen i hjernen. Prisen går også til den tyske biologen Stefan Jentsch, direktør for Max-Planck Institute of Biochemistry in Martinsried.  

Internasjonal grunnforskningspris til hjerneforskere

MoserEdvard og May-Britt Moser blir tildelt Louis-Jeantet prisen i medisin for 2011 for sitt pionerarbeid knyttet til oppdagelsen av gridcellene og mekanismene bak stedssansen i hjernen. Prisen går også til den tyske biologen Stefan Jentsch, direktør for Max-Planck Institute of Biochemistry in Martinsried.  

Prisen, som gir NTNU-forskerne i overkant av 4,2 millioner kroner (700 000 sveitsiske Franc), deles ut av Louis-Jeantet – stiftelsen i Sveits. Totalt er prisen på 1,4 millioner sveitsiske franc. Formålet er å rette fokus mot hvordan biologisk grunnforskning kan ha betydning innenfor medisin og medisinsk forskning.  

Edvard og May-Britt og Moser, som også er leder og nestleder Kavli Institute for Systems Neuroscience, får Louis-Jeantet prisen for sin oppdagelse av gridcellene i hjernen og for å kartlegge stedssansen, som er lik for alle pattedyr.

Moser-ekteparet forteller at prisen skal brukes til å fortsette jakten etter stedsansen med spesielt fokus på hvordan gridcellene arbeider sammen med andre celler i entorhinal cortex og hippocampus.

De to er svært takknemlige for den anerkjennelsen som ligger i tildelingen av denne prisen. – Det er en stor gruppe av forskere som har jobbet med å kartlegge grunnlaget for stedsansen, og alle fortjener en bit av æren. Vi er også svært glade for den økonomiske siden ved prisen. Det gir oss muligheten til å sette i gang ambisiøs forskning som det er vanskelig å finne ordinær finansiering for, sier de.

Rektor ved NTNU, Torbjørn Digernes, gratulerer professorene og sier at prisen gjør ham stolt. – May-Britt og Edvard Moser er dyktige dedikerte forskere som gang på gang plasserer Trondheim på verdens forskningskart.

Selve pristildelingen skjer i Genève tirsdag 14. april

Kontaktinformasjon:
Edvard Moser: +47 73 59 82 78
May-Britt Moser: +47 73 59 82 77

E-post
edvard.moser@ntnu.no
may-britt.moser@ntnu.no

Web
http://www.ntnu.no/cbm/

Lenker
Gridceller
Louis-Jeantet-prisen

Antibiotika til spedbarn øker risiko for astma

AstmaForsker og overlege Kari Risnes har dokumentert at det å gi antibiotika til barn under 6 måneder og risiko for å utvikle astma, har en klar sammenheng.

Antibiotika til spedbarn øker risiko for astma

AstmaForsker og overlege Kari Risnes har dokumentert at det å gi antibiotika til barn under 6 måneder og risiko for å utvikle astma, har en klar sammenheng.

– Vi fant at risikoen for at barna hadde astma som seksåringer, var 50 prosent høyere når de hadde fått antibiotika som spedbarn. Det er en betydelig økning, sier Risnes til Adresseavisen.

Kropp og helse i Kunnskapsbyen

Steinar KrokstadHUNT 1, 2 og 3 har gitt oss fantastiske data på hvordan helsetilstanden i Norge er. Under et Kunnskapsbyen-arrangement onsdag 26. januar vil HUNT-sjef Steinar Krokstad fortelle hvordan det egentlig står til med oss.

Kropp og helse i Kunnskapsbyen

Steinar KrokstadHUNT 1, 2 og 3 har gitt oss fantastiske data på hvordan helsetilstanden i Norge er. Under et Kunnskapsbyen-arrangement onsdag 26. januar vil HUNT-sjef Steinar Krokstad fortelle hvordan det egentlig står til med oss.

Les mer om arrangementet "Hvordan står det til med den norske kroppen" her.

 

Global tuberkulose – utfordringer og muligheter

tubDr. Donald Enarson er en av verdens fremste eksperter innenfor behandling og forebygging av tuberkulose. Den 27. januar holder han en åpen forelesning om de globale helseutfordringer som er knyttet til sykdommen.

Gjesteforelesning ved Dr. Donald Enarson:

Global tuberkulose – utfordringer og muligheter

tubDr. Donald Enarson er en av verdens fremste eksperter innenfor behandling og forebygging av tuberkulose. Den 27. januar holder han en åpen forelesning om de globale helseutfordringer som er knyttet til sykdommen.

På verdensbasis er en av tre personer smittet av tuberkulose. Denne ”gamle” lungesykdommen utgjør fortsatt en alvorlig trussel i mange land, og også i Norge er antall nye tilfeller av tuberkulose stabilt eller lett økende. Ny og oppdatert kunnskap om forebygging og behandling av sykdommen er derfor viktig, både i et nasjonalt og globalt perspektiv.

Dr. Donald A. Enarson er adjunct professor ved University of Alberta i Kanada og forskningsleder ved International Union Against Tuberculosis and Lung Diseases i Paris. Han har blant annet medvirket i utviklingen av en global strategi for bekjempelse av tuberkulose.

Tid: Torsdag 27. januar kl. 13.15 – 14.00
Sted: LA21 i Laboratoriesenteret, St.Olav Hospital
Det vil bli anledning for publikum å stille spørsmål etter forelesningen

Foredraget er en del av Det medisinske fakultets satsing på Global helse.

 

Styrker hjerneforskningen i Trondheim

Tora AaslandNTNU investerer 42 millioner for knekke hjernekoden. Forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland la i dag ned grunnstenen for Norwegian Brain Centre(NorBC).

 

 

Styrker hjerneforskningen i Trondheim

Tora AaslandNTNU investerer 42 millioner for knekke hjernekoden. Forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland la i dag ned grunnstenen for Norwegian Brain Centre(NorBC).

 

 

Det nye hjerneforskningssenteret vil trolig bli verdens største laboratorium for måling av elektrisk aktivitet i store grupper av hjerneceller, såkalte nevrale nettverk. Senteret er en videreføring av NTNUs langsiktige satsing på hjerneforskning med The Kavli Institute for Systems Neuroscience (KI)/Centre for the Biology of Memory (CBM) i front.
Norwegian Brain centre vil i tillegg til å forske, ta imot stipendiater og forskere fra innland og utland som trenger trening i det nyeste av hjerneteknologi. Senteret vil både huse og utvikle det beste av teknologi for å studere nettverk i hjernen.

En av de nyeste teknikkene som er under rask utvikling er virusbaserte teknikker for å skru på og av aktivitet i bestemte nerveceller, og ny teknologi for å måle mikroskopiske signaler inne i cellene.

NTNU utvikler og oppgraderer laboratorier og infrastruktur for hjerneforskningen knyttet til The Kavli Institute for Systems Neuroscience (KI)/Centre for the Biology of Memory (CBM) ved Det medisinske fakultet.

– Vi ønsker å styrke, samle og spisse innsatsen på hjernefronten ytterligere under Norwegian Brain Centre. Senteret vil bidra til å sette Trondheim og Norge på det internasjonale forskningskartet, sier rektor Torbjørn Digernes. 
 
– Vi har vokst fra et lite miljø til å bli en motor på feltet i løpet av ti år, sier senterleder på Kavliinstituttet, Edvard Moser. – Arealene våre femdobles til godt over fire tusen kvadratmeter, og standarden oppgraderes. Nå skaper vi et senter som skal dekke et bredt spekter av metodiske tilnærminger for å forstå hvordan hjernens nettverk jobber. Alt fra teoretiske studier i fysikk til mikroskopiske studier av nervecelle-koblinger, til avbildningsstudier av den utførende hjernen. Hjernen er en såpass stor gåte at det er nødvendig med mange tilnærmingsmåter for å knekke koden.

Statståd Tora Aasland berømte NTNU for å prioritere sitt hjerneforskningsmiljø.
– Jeg vil med glede meddele at vi i departementet har bestemt oss for å sikre stabile og gode betingelser for dette fremragende forskningsmiljøet i årene framover. Vi vil være med å sikre en videreføring av dette senteret, sier Tora Aasland. 

Samtidig som man ønsker et sterkt samarbeid med lokale forskningsmiljø ved NTNU, St. Olavs Hospital og i Helseregionen, skal senteret være en spydspiss i forskningen på verdensbasis. I tillegg til NTNUs bidrag, finansieres forskningsvirksomheten fra Forskningsrådet (SFF og NorBrain), European Research Council (ERC), Kavlifoundation, Bettencourt-Schueller Foundation, EUs rammeprogram og andre kilder.

 

 


 

Ett av verdens mest avanserte MR-laboratorium til NTNU

Ingrid Gribbestad20.januar åpner MR Metabolomics Lab, ett av verdens mest avanserte MR-laboratorium. Nyvinningen vil få stor betydning for kreftforskningen ved NTNU og forskerne som skal bruke laben har allerede fått stor internasjonal oppmerksomhet rundt sine resultater

 

Ett av verdens mest avanserte MR-laboratorium til NTNU

Ingrid Gribbestad20.januar åpner MR Metabolomics Lab, ett av verdens mest avanserte MR-laboratorium. Nyvinningen vil få stor betydning for kreftforskningen ved NTNU og forskerne som skal bruke laben har allerede fått stor internasjonal oppmerksomhet rundt sine resultater

 

Det er Professor Ingrid Gribbestad og hennes MR Cancer Group som skal jobbe med kreftforskning i det nye laboratoriet. Teamet får stor internasjonal oppmerksomhet for sin unike analysemetode som kobler MR-teknologi og kunnskap om metabolitter (molekyler som viser prosesser og energiomsetning i celler). Ved hjelp av den moderne MR-teknologien og dataanalyser får forskerne svært detaljerte bilder av kreftsvulster. Forskningen kan føre til en bedre og mer individualisert medisinering av kreftpasienter.

- Vi er svært glade for å ha fått kanskje verdens beste MR Metabolomics Lab til Trondheim. Det gir oss unike faglige muligheter og gjør oss til en attraktiv samarbeidspartner i flere store nasjonale og internasjonale prosjekter, sier Ingrid Gribbestad.

MR Metabolomics Lab vil også få en sentral rolle i to av de nye KG Jebsen-sentrene i Norge: MR Cancer Group er samarbeidspartnere med både Ulrik Wisløffs ”K.G Jebsen Center of Exercise in Medicine” og Anne-Lise Børresen-Dahles ”K.G. Jebsen Centre for Breast Cancer Research” (UiO).

MR Metabolomics Lab vil også utgjøre en viktig infrastruktur for flere andre forskningsaktiviteter ved NTNU, St. Olavs Hospital og SINTEF. Laben vil blant annet ha en omfattende nevrovitenskaplig prosjektaktivitet samt forskning knyttet til fiskeprosjekter og miljø-metabolomics.

Det nye laboratoriet er finansiert av NTNU, St. Olavs Hospital og Forskningsrådet.

 

Inggard Lereim slått til ridder

LereimFredag 7. januar ble professor og dr. med Inggard Lereim slått til ridder av første klasse av St. Olavs orden. Den høye utmerkelsen får han for mangeårig innsats både nasjonalt og internasjonalt innen trafikksikkerhet, trafikkmedisin og idrettsmedisin.

 

Inggard Lereim slått til ridder

LereimFredag 7. januar ble professor og dr. med Inggard Lereim slått til ridder av første klasse av St. Olavs orden. Den høye utmerkelsen får han for mangeårig innsats både nasjonalt og internasjonalt innen trafikksikkerhet, trafikkmedisin og idrettsmedisin.

 

Et ja-menneske, en handlingens mann, evne til å formidle, stå på-vilje, entusiasme, idealisme, kompetanse, struktur, system, administrator, sjef, respekt for mennesket, mer enn en behandler

Som nyslått ridder fikk Lereim mange gode ord under markeringen på St. Olavs Hospital fredag formiddag. Hovedpersonen selv holdt en innholdsrik og personlig takketale på den store dagen.
– Jeg vil først og fremst takke min familie, min kone og mine barn, som jeg er en stor takk skyldig. Også mine søsken er her i dag, og det setter jeg stor pris på, sa Lereim. Sønnen holdt tale, i tillegg til at barnebarnet også sang for den nyslåtte ridderen.
 
Kolleger og bekjente fikk også en personlig takk fra Lereim, hvis hjerte alltid kommer til å banke for trafikksikkerhet og idrett.
– Idretten har stått, står og kommer fortsatt til å stå mitt hjerte nært. Det er også fantastisk å se hva som har skjedd på universitetet når det gjelder forskning og formidling. For meg er det hovedoppgaven å ta vare på pasienten. Er ikke det vi gjør bra for pasienten, så skal vi la være, sa Lereim.

Idrett og trafikk
Skipresident Sverre Seeberg trakk frem at utnevnelsen er en stor ære også for skiidretten.
– Inggard Lereim er med på å synliggjøre hvor viktig idrettsmedisin er, i tillegg til hans engasjement for skadeforebyggende arbeid. Vi har hatt stor glede av deg og ditt brennende engasjement i jobben, sa Seeberg.
– Sikring av barn i bil har vært et hjertebarn for deg, og vi er utrolig takknemlig for det du har bidratt med, sa direktør for trafikksikkerhet i Samferdselsdepartementet, John Arild Jenssen.

Internasjonal anerkjennelse
Lereim har vært blant de viktigste aktørene i oppbyggingen av både nasjonalt og internasjonalt antidoping-arbeid, og hans virke på området har gitt ham stor internasjonal anerkjennelse. Han har blant annet jobbet med FIS, Den Europeiske olympiske komité, IOC og Norges idrettsforbund og den olympiske og paralympiske komité, og dette arbeidet har brakt ham IOCs pris for banebrytende internasjonalt antidoping-arbeid. Lereim var også leder for helsetjenesten for OL på Lillehammer, VM på ski, ishockey og håndball, og han har vært sjef for det medisinske apparatet rundt de norske landslagsutøverne i nordiske vintergrener.

Mangeårig innsats
Helt siden 70-tallet har Lereim vært en av landets ivrigste pådrivere for skadeforebyggende arbeid, både i trafikken og på andre samfunnsområder. For å nå sine mål har han samarbeidet med mange akademiske institusjoner, offentlige etater, media, trafikksikkerhetsorganisasjoner og bilprodusenter, for å nevne noen. Blant resultatene kan nevnes lov om sikring av barn i bil og opprettelsen av regionale skadeanalysesentra. Den nyslåtte ridderen har veiledet og bedømt doktorander i hele Norge, og har i løpet av karrieren selv publisert rundt 150 vitenskapelige artikler innen hovedsakelig kirurgi, som spesialist i kirurgi, ortopedi og idrettsmedisin. Han har også mottatt flere priser og utmerkelser for forskningsarbeid, ulykkesforebyggende virksomhet og anti-dopingarbeid

Inggard Lereim er i dag ansatt som professor i medisin ved Det medisinske fakultet, NTNU og som spesialrådgiver i Helse Midt-Norge RHF.

Tekst: Christina Yvonne Olsen, St.Olav Hospital