Therese Standal har fått bevilget lønnsmidler til tre år som forsker gjennom Kreftforeningen. Hun har i flere år vært en sentral medarbeidere i myelomatose-gruppen ved Institutt for kreftforskning og molekylærmedisin. I tiden framover skal de undersøke om bruken et nytt medikament vil kunne øke levetiden og gi bedre beinhelse til pasienter med beinmargskreft.

- Vi håper at de resultatene vi kommer fram til kan være med på å gi oss bedre forståelse for mekanismene bak denne sykdommen og vil gi ny kunnskap som kan komme til nytte for bedre behandling av pasientene, sier Standal til www.kreftforeningen.no.

Standal fikk i 2007 forskningsprisen i Medisinsk teknologi.

Les hele bloggen her.

Les mer om saken hos Forskning.no

NASA-veteran Michael Gernhardt vil holde sitt foredrag 16. desember. I tillegg til sine 43 dager på romferder, har han gjennomført fire romvandringer. Han var også sjåfør for månebil-prototypen som ble vist fram under innsettingsparaden for president Barack Obama i 2009.

Seminaret åpnes av blant andre polarforsker og prosjektleder for BBCs storsatsing "Oceans", Paul Rose. Hans velkomsthilsning overføres direkte fra Antarktis under åpning av symposiet kl 09.00 torsdag den 16.desember.

Gernhardt og Rose er to av flere "ekstreme helter" som gjester Trondheim og NTNU torsdag og fredag.Her finner du en liste over alle foredragsholderne og informasjon om Explorers Night på Samfundet (fredag).

Seminaret er åpent for alle - påmelding skjer her.

Gribbestad blir delaktig i Ulrik Wisløffs ”K.G. Jebsen Center of Exercise in Medicine” og i Anne-Lise Børresen-Dales ” K.G. Jebsen Centre for Breast Cancer Research” (UiO).

K.G Jebsen Centre for Breast Cancer Research vil studere brystkreftsvulster og genetikk i celler fra mer enn 2000 pasienter. Hver celle skal studeres på forskjellig molekylærnivå for å finne kreftsvulstenes ”molekylære portrett”. Målet med prosjektet er å finne likheter og ulikheter, for så å kartlegge og systematisere disse. Kunnskapen kan føre oss nærmere skreddersydd behandling for kreftsyke.

Ved dette senteret vil professor Gribbestads gruppe få ansvar for metabolsk profilering. Det vil si at de, ved hjelp av MR-teknologi, skal se på det metabolske nivået i cellene – som er avtrykket av cellenes prosesser.

Det nye senteret skal ledes av Anne-Lise Børresen-Dale, Institutt for Kreftforsking ved Universitet i Oslo.

For mer informasjon om Ingrid Gribbestads forskning, se her.

”K.G. Jebsen Center of Exercise in Medicine” blir navnet på det nye forskningssenteret. Det overordnete målet for det nye senteret er å finne ut hvorfor det er så sterk sammenheng mellom kondisjon og fremtidig hjertehelse.

-  Det er utvilsomt at bevilgningen fra K.G. Jebsen gjør det mulig for oss å gjennomføre prosjekter av topp internasjonal kvalitet hvor et samarbeid mellom forskere og leger med forskjellig kompetanse samles om ett felles mål: bedret hjertehelse i befolkningen, Vi forventer at forskningen vil bedre mulighetene for diagnostikk og behandling av hjertesykdom gjennom store befolkningsstudier, studier av pasienter, samt eksperimentelle studier på molekyl- og cellenivå, sier Ulrik Wisløff, som er professor i kardiovaskulær fysiologi ved Det medisinske fakultet.

Stifelsen Kristian Gerhard Jebsen ble etablert av familien etter avdøde skipsreder Kristian Gerhard Jebsen i 2009. Stiftelsen gir blant annet støtte til ulike prosjekter innenfor medisinsk forskning og maritim forskning. Formålet er å styrke en fri og uavhengig norsk forskning og å bidra til å bygge sterke internasjonale forskningsmiljøer. Den eneste forutsetning stiftelsen setter er at forskningen skal dreie seg om ”medisinsk translasjonsforskning” – den skal altså knytte forbindelsen mellom laboratoriebenken og sykesengen.

I tillegg til det nye senteret ved Det medisinske fakultet, får tre andre forskningsmiljøer tildeling fra stiftelsen:

- Anne-Lise Børresen-Dale, UiO: K.G. Jebsen Centre for Breast Cancer Research
- Jan Haavik, UiB: K.G. Jebsen Centre for Research on Neuropsychiatric Disorders
- Finn Olav Levy, UiO: Jebsen Cardiac Research Centre

De nye sentrene får til sammen 64 millioner kroner. Med tildelinger som er gjort tidligere i år, har stiftelsen i sitt første virkeår delt ut 87,5 millioner kroner.

- Det K.G. Jebsen nå gjør er veldig unorsk, og det er prisverdig at stiftelsen ikke har lagt føringer på hva midlene skal brukes til, men har latt en internasjonal komité velge ut de beste prosjektene etter søknader fra forskerne. Gaven utløser enda mer penger til forskning fra NTNU, St.Olavs hospital og Helse Midt-Norge slik at det totale beløp av ”nye penger” til forskning per år for vår del, er så mye som 12-14 millioner kroner, sier Wisløff.

Pressemelding fra Stiftelsen K.G.Jebsen

Les mer om saken i NTNUs forskningsmagasin Gemini.

"Markedet flommer over av selvhjelpspakker med hensikt å hjelpe oss ned i vekt. Mange tror kanskje at dette er et nytt fenomen, men den første bestselgeren kom så tidlig som i 1963. Den gang som nå, var diett et kontroversiellt tema." Slik starter Strømmen og Kulsengs tekst. Hele kronikken kan du lese her.

HUNT-tallene viser at 45 prosent av dem som er overvektige og 12 prosent av de som er i fedmegruppen i alderen 13-19 år, vurderer seg selv som normalvektige. Dette er langt flere enn ved siste måling for 11 år siden, skriver NRK på sine nettsider.

- Ungdommene synes i større grad at vekta er passe og tenker ikke på å slanke seg. Dette tyder på at normen for hva som er passe vekt har forskjøvet seg de siste årene, sier professor i ungdomsmedisin, Turid Lingaas Holmen.

Les mer om saken på NRK Puls` nettsider.

- Foreldre undervurderer ofte barns overvekt. Og fordi vi som befolkning blir rundere, endrer vi synet på hva som er normalt. En 6-åring er ikke for tynn selv om man kan se ribbeina, sier psykologspesialist Silje Steinsbekk ved St. Olavs hospital til NRK.no.

Her kan du se NRK Puls` sending om barn og overvekt.

Tema under konferansen er blant annet hvordan menneskekroppen påvirkes i ekstreme omgivelser og hvordan utfordringer under vann og ute i verdensrommet kan løses.

Det som får ”ekstrempersonene” til Trondheim like før jul er professor Alf O. Brubakk og hans internasjonalt anerkjente ekstremforskningsmiljø ved Det medisinske fakultet. Dette tverrfaglige miljøet er kjent for sin forskning innenfor medisinsk teknologi, trening og helse, høydesyke, kulde og dykking.

Konferansen avsluttes fredag kveld med ”Explorers night” på Samfundet. Her vil flere legender fra den ekstreme verden: Sir Chris Bonington, Jay Buckey, Herbert Nitsch og Børge Ousland, fortelle om sin eventyrlyst og sine bragder. Arrangementet starter kl 1800 og krever påmelding.

Foredragsholdere under Explorers Night: 
Herbert Nitsch
Kjent som ”the deepest man on earth”. Kan holde pusten under vann i ni minutter og holder 31 verdensrekorder knyttet til dykking.  

Børge Ousland
Har utført en rekke polekspedisjoner og er i følgeNational Geographic Adventure “arguably the most accomplished polar explorer alive”.

Sir Chris Bonington
Er storbritannias mest kjente klatrer.

Jay Buckey
Var astronaut på romfergen Columbia under ”Neurolab mission” fra 17.april – 3.mai 1998.

Foredragsholdere under konferansen på dagtid: 

Randy Jirtle
Nominert som Person of the Year i Time Magazine i 2007. Hans fagfelt er epigenetikk: hvordan omgivelsene og det vi opplever påvirker våre genetiske uttrykk.  

David Elliot
Var ansvarlig for dykkingen i Shell og er en av verdens mest respekterte dykkeleger.

Michael Gernhardt
Astronauten Gerhardt er ansvarlig for deler av det som planlegges på Mars og på Månen – har blant annet konstruert den nye månebilen.

Bengt Saltin
Ekspert på høyde

Martin Gibbala
Hevder at en kan få like god effekt av trening i 15 minutter som trening i timer

Michael Lang
Ansvarlig for all vitenskapelig dykking ved Smithesonian Institution i Washington, med omfattende erfaring fra Antarktis

Drew Richardson
President for PADI, verdens største sportsdykkerorganisasjon

Allan Crowley
Ledende ekspert på ”translasjonsforskning” – hvordan en kan kombinere kunnskap fra dyreforsøk med kunnskap om effekter på mennesker

Paul Rose
Kjent fra blant annet BBC serien Oceans, ekspedisjonsleder, profesjonell dykker og polar utforsker vil være med direkte fra Antarktis hvor han er på ekspedisjon til The Dry Valleys, Antarktis.

Her kan du laste ned PDF med mer informasjon om både konferansen og "Explorers Night".

Om du har spørsmål, kontakt: 
Svein Erik Gaustad
Tlf. 72828034  
Mobil: 920 56 552      

Pressekontakt: 
Beate Horg
Tlf. 73 59 89 23
Mobil 412 11 821

 

5–10 prosent av alle kvinner i fruktbar alder har en hormonforstyrrelsen PCOS (polycystisk ovariesyndrom). Dette medfører økte mannlige kjønnshormoner, sjelden eller ingen menstruasjon og insulinresistens. Mange PCOS-kvinner er også overvektige.

En annen fellesnevner er at kvinnene kan ha problemer med å bli gravide og komplikasjoner i svangerskapet om de blir gravide. De har også noe økt risiko for å utvikle svangerskapsdiabetes og/eller svangerskapsforgiftning, og for å føde for tidlig.

Preparatet Metformin brukes i dag i behandling av flere av disse symptomene. Det har blitt ansett som en vidundermedisin for PCOS-kvinner, også mot komplikasjoner i svangerskapet.

– Resultatene fra vår studie gir ingen holdepunkter for å anbefale metforminbehandling av PCOS-kvinner i graviditeten, sier overlege ved Kvinneklinikken på St. Olavs Hospital og forsker ved Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer, Eszter Vanky til Forskning.no.

Den 24. september i år stod flere forskere fra Det medisinske fakultet på scenen på Blæst hvor fortalte om hva som fungerer for kroppen, hvordan det står til med den norske folkehelsa og hvordan en kan spise og trene riktig for at kroppen skal ha det bra.

NRK Kunnskapskanalen (NRK2) sender den 4. desember kl. 16.10 et redigert opptak av dette Researchers` Night-arrangementet, hvor du blant annet får møte Steinar Krokstad, samfunnsmedisiner og leder for Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag – HUNT, overlege og spesialist i endokrinologi Bård Kulseng (som også er leder for regionalt senter for sykelig overvekt), lege og professor i immunologi Vibeke Videm, klinisk ernæringsfysiolog Trude Balstad og professor i kardiovaskulær fysiologi, Ulrik Wisløff.  

Søndag 21. november fikk NRK Newtons seere et innblikk i hvordan det ser ut oppe i nesa på programleder Kristoffer Sagmo Aalberg. Overlege og professor i øre-, nese-, hode-, halskirurgi, Ståle Nordgård, ga seerne en omfattende forklaring på hva de så der oppe, hvorfor nesa er som den er, og hva vi bruker nesa til.

Hele innslaget kan du se her.

I 2007 laget professoren to rapporter om kvikksølv og yrkessykdom for Arbeids- og inkluderingsdepartementet. I avslagene fra NAV blir arbeidet brukt som hovedargumentasjonen mot å gi erstatning til tannlegeassistentene.

Professoren er sjokkert over at hans forsking er brukt til å nekte tannlegeassistentar kvikksølverstatning.

– Hvis de velger å se såpass snevert på det at de bare tar utgangspunkt i det vi har skrevet, så synes jeg ikke det er riktig, sier Hilt til NRK.

Les mer om saken hos NRK.

I ”Turnuslegene” følger TV Norge fem nyutdannede leger til fem ulike legekontor i distrikts-Norge, og seerne får se hvordan legene praktiserer det de har lært og hvordan de håndterer å måtte ta livsviktige valg og avgjørelser – helt alene.

Erik Madssen er i doktorgradsstipendiat ved Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk hvor han forsker på koronar hjertesykdom, og jobber ved Legevakta i Trondheim lokalisert på St.Olavs 5-6 netter i måneden. I serien får vi følge ham mens han har distriktsturnus ved Klokkerbakken legekontor i Kongsberg kommune. Opptakene ble gjort høsten 2008.

Serien går på TV Norge tirsdager kl. 20.30.

Her kan du lese mer om Erik Madssen og mer om serien Turnuslegene finner du her.

Norske foreldre lar i stor grad barna bestemme hvilken mat som skal stå på middagsbordet, viser en undersøkelse fra Opplysningskontoret for frukt og grønt.

- Barn trenger veiledning, og det er derfor vi er foreldre. Dette gjelder selvsagt også kostholdet. Det er foreldrene, ikke barna, som har kunnskaper om sammensetningen av et sunt kosthold, sier Ingul til Aftenposten.

Å la barnet stadig vekk bestemme selv hva det skal spise er en form for omsorgssvikt, mener forskeren.

- Det er som å spørre lille Lise hvilke klær hun har lyst til å ha på seg når det er 20 kuldegrader utenfor, og hun tar på seg sommerskjørt, sier Ingul.

Temaet tas også opp i TV2s God Morgen Norge tirsdag 9.november, hvor Charlotte Bjørk Ingul er gjest.

Under seminaret presenteres forskningsprosjekter og videre forskningsmuligheter basert på HUNT-materialet.

Seminaret arrangeres den 18.november kl. 09.30 - 15.45 ved Høgskolen i Nord-Trøndelag (HiNT), Røstad, Levanger.

Informasjon om påmelding og fullstendig program finner du her.

Den 10.november arrangeres Forsker Grand Prix i Trondheim: Med spenstige og kanskje til og med det som kan oppfattes som uortodokse virkemiddel, skal ti stipendiater fra hele NTNU vise fram sin forskning for et allment publikum.

Alle fakulteter og Sentre for fremragende forskning (SFF) ved NTNU stiller med hver sin kandidat. Kandidatene fra Det medisinske fakultet/Centre for the Biology of Memory  er: 
Maiken Bratt Elvestad
Tora Bonnevie

De øvrige kandidatene kan du lese mer om på Forsker Grand Prix` hjemmesider

Konseptet er utviklet i Danmark, og er hentet til Norge gjennom Forskningsrådet/Forskningsdagene. Konferansier under Forsker Grand Prix i Trondheim er NRK-profil Anne Lindmo.

Tid: 10.november kl. 19.30
Sted: Storsalen, Studentersamfundet

Her finner du påmeldingsskjema og mer informasjon om arrangementet.

 "Intelligent medisin" er målrettede og multifunksjonelle partikler som kan brukes både i diagnostisering og medisinering av pasienter. Nanomedisin kan for eksempel brukes i kreftbehandling: Ved å feste målsøkende sporstoffer til bitte små kapsler, kan medisinering av kreftsvulster foregå lokalt i svulsten uten å ødelegge det friske vevet. Dette er både mindre smertefullt for pasientene og vil spare samfunnet for mange helsekroner.

NTNU-prosjektet “Personalized diagnosis and tumour specific therapy:The use of multifunctional nanoparticles” representerer et unikt tverrfaglig samarbeid ved NTNU mellom flere fakultet:DMF, NT, IVT og IME. Prosjektet, som er finansiert av Satsingsområde Medisinsk teknologi, har som mål å forbedre den tidlige diagnosen av kreft og forbedre kreftbehandling ved å kombinere levering av nanomedisin med ultralydbehandling.

SINTEF prioriterer nanomedisin og nanoteknologi for medisinske anvendelser, og har nylig vedtatt at dette forskningsfeltet skal være en egen konsernsatsing de neste fire år. Samlet representerer dette en helt unik nanomedisin - satsing.

Les mer om satsingen i Universitetsavisa.

For mer informasjon, ta kontakt med
Professor Catharina Davies
Tlf. 73 59 36 88

Forskningssjef ved SINTEF Toril N.Hernes
Tlf.93 02 83 41
 

Er du en frisk, overvektig (BMI mellom 30 og 35 kg/m2)*, inaktiv mann i alderen 18 til 50 år? (Slik regner du ut din BMI: vekt (kg)/ (høyde (m) x høyde (m)).

Catia Martins ved Det medisinske fakultet skal i gang med en studie for å undersøke den akutte effekten en treningsøkt har på smaksopplevele og regulering av hormoner som er viktig for stoffskifte hos friske overvektige personer.

Deltakerne blir bedt om å møte til undersøkelse fire morgener med en ukes mellomrom. En av gangene skal de hvile, de tre neste skal de gjennomføre en treninigsøkt.

Deltakerne vil få frokost og lunsj ved hver undersøkelse. I løpet av formiddagen vil det bli tatt blodprøver, og du vil bli spurt om å vurdere din sultfølelse og smaksopplevelse av forskjellige matvarer.

Hvis du er interessert i å delta i studien og ønsker mer informasjon, vennligst kontakt
Dr Catia Martins
Email: catia.martins@ntnu.no
Telefon: 72825358

Det er ventet over 90 deltagere fra de fire medisinske fakultetene Bergen, Oslo, Tromsø og Trondheim. Konferansen har et spennede og bredt faglig innhold, og spenner fra de basalfaglige, molekyærforskende miljøene til klinisk behandling og epidemiologi. I tillegg ønsker arrangørene å inspirere de forskende medisinstudentene til å ta sine forskningsresultater i bruk gjennom å arrangere et symposium om innovasjon og forskning:

- Forskningsresultater er en viktig viktig ressurs, og vil bli ennå viktigere i framtiden. Dessverre er vi i Norge alt for dårlige til å patentere og kommersialisere det vi lager, slik at andre utnytter kunnskapen og skaper arbeidsplasser med den. Både GSM viktigeste medikamentet mot leddgikt ble forsket fram ved NTNU, men andre har brukt denne kunnskapen i kommersiell sammenheng, med stort hell, sier Frampeik - arrangør Bjørn Mørkedal.

Frampeikstyret har derfor invitert innovasjonskompetanse i form av forsker Kurt Ingar Draget, Eivind Andersen fra Technology transfer office (TTO) og Nicolas Elvemo fra Venture cup. Disse vil gi de kommende legene en innføring i hvordan de skal sette gode idéer ut i live. Særlig interessant blir Kurt Ingar Dragets innlegg. Han har gått fra basalfaglige arbeider på brunalger til kliniske forsøk hvor algemolekyler brukes i behandlingen av pasienter med cystisk fibrose.

Lørdag og søndag vil delegatene presentere egne, ferske forskningsresultater, innledet av seniorer innen de forskjellige fagfeltene. Ispedd det faglige er også et sosialt program hvor konsert med det engelske medisinsang samt gallamiddag på Britannia lørdag er de største trekkplasterne.

På Frampeiks nettsider kan du lese mer om arrangementet. 

Det er generelt en stor økning av snusere i det norske samfunnet. Men før var det blant menn økningen var størst. Nå øker snusbruken mest hos unge kvinner, spesielt på videregående skole.

– Det var menn som begynte å røyke, og kvinner fulgte opp røykemønsteret. Nå ser det ut som om kvinnene følger i menns spor når det gjelder snusen, sier daglig leder av HUNT, Steinar Krokstad til TV2.

Se hele innslaget hos TV2.

Artikkelen avdekker flere momenter i immunforsvaret som tidligere har vært ukjente. Forskerne forklarer blant annet funksjonene til TLR4, som er et nøkkelprotein som oppdager farlige bakterier i kroppen.

Likeverdige førsteforfattere i artikkelen "The Rab11a GTPase Controls Toll-like receptor 4-Induced Activation of Interferon Regulatory Factor-3 on Phagosomes" er Harald Husebye, Marie Hjelmseth Aune og Jørgen Stenvik. Inflammasjonsgruppa ledes av professor i cellebiologi, Terje Espevik.

Les mer om artikkelen hos Forskning.no

Hele artikkelen kan lastes ned/kjøpes hos Immunity.

Fedme har store samfunns- og helsemessige konsekvenser. Målet med studiet er å styrke kompetansen på området og utvikle kunnskap om hvordan fedme og overvekt kan forebygges og behandles.  

Studiet er under planlegging, fullstendig beskrivelse av studieprogram og studieretning foreligger i løpet av høstsemesteret 2010. Opptakskrav og –rammer annonseres her.

Studiet starter opp høsten 2011.  

Les mer om bakgrunnen for etableringen av studietilbudet i Adresseavisen.

Youtubevideoen «New ideas are addictive» er laget av firmaet Massive Rhino AS.

Se videoen her.  

HUNT 3 er den siste av tre store befolkningsundersøkelser gjennomført på befolkningen i Nord-Trøndelag. Samlingen av helsedata og biologisk materiale brukes av forskere over hele verden, og er en viktig kunnskapskilde for å forstå sosiale helseforskjeller og for å bedre folkehelsen.

- NTNU har allerede investert mer enn 40 mill kr i HUNT 3 og regnet med at sluttfinansieringen på 3,6 mill kr fra Helse- og omsorgsdepartementet skulle komme i Statsbudsjettet, sier dekan Stig Slørdahl.

(Summen er endret til 3,6 mill etter nye beregninger.)

Fremragende forskning
Mange forskningsmiljø i landet har lenge arbeidet for å øke den tematisk uavhengige forskningsstøtten (FRIPRO). Endelig ser det ut til at Regjeringen har tatt viktigheten av denne innover seg, og styrker denne areaen med 60 millioner kroner i 2011. Dette er gledelig, og kan bety at vi kan snu den negative trenden om at en stadig mindre andel av forskningsmidlene går til forskerinitiert grunnleggende forskning.

Universitetssykehuset styrkes
Regjeringen foreslår også å øke helseforetakenes inntekter med nærmere en milliard i 2011. Dette skal gå til økt pasientbehandling og bedre kvalitet.

- Det gir allikevel en forventning om en større økonomisk handlingsrom for universitetssykehuset St.Olavs Hospital, som er spydspissen for helsetjenesten i Midt-Norge. Dette vil komme pasienter, ansatte, studenter og forskere til gode, sier Slørdahl.

Riktig prioritering av studieplasser
Forslaget om å opprette 2200 nye studieplasser er også gledelige nyheter. At flere av disse studieplassene kommer realfagene og helse- og sosialfag til gode, er også en riktig prioritering av Regjeringen.

Da 103 studenter møttes ved åpningen av Den tekniske høiskole i Trondhjem (seinere Norges tekniske høyskole - NTH) 15.september i 1910, var den forventede levealderen i Norge 52 år. 100 år seinere er den økt til 81 år. Denne betydelige økningen i levealder er resultatet av en enorm velstandsutvikling, og i en viss grad av store medisinske framskritt.

Etableringen av den tekniske høgskolen i Trondheim, som i dag er en del av Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU), var et nasjonalt løft som sikret landet teknologisk kompetanse. Institusjonen har hatt en avgjørende betydning for å bygge norsk industri og gjort det mulig å utnytte våre enorme naturressurser gjennom en sikker og forsvarlig utbygging av både vannkraft, olje- og gassanlegg.

Denne virksomheten har også gjort oss rike, og i stand til å ha en av de beste helsetjenestene i verden. Derfor har også helsesektoren grunn til å feire NTNUs store jubileum.

Potensialet i å koble det teknologiske miljøet i Trondheim og de medisinske miljøene ble demonstrert tidlig. Det vanligste var at miljøene samarbeidet, mens noen klarte å tilegne seg spesialkompetanse gjennom studier. Et godt eksempel på dette er Asbjørn Følling. Han var født på en bondegård i Nord-Trøndelag i 1888 og ble uteksaminert som sivilingeniør i 1916. Han flyttet så til Oslo og tok medisinsk embedseksamen i 1922 og medisinsk doktorgrad i 1929. Følling klarte å påvise et stoff i urinen til barn som ble født friske, men som siden utviklet psykisk utviklingshemming. Årsaken var en aminosyre som hopet seg opp i kroppen, noe som kunne påvises av kjemiske analyser av urinen. Etter hvert ble det klart at skadene i nervesystemet og de alvorlige konsekvensene kunne forebygges med et spesielt kosthold. Følling løste gåten på grunn av sin unike fagbakgrunn innen kjemi og medisin.

De færreste har Føllings spesielle kompetanse. Det er derfor samarbeidet mellom mennesker i teknologimiljøet og de medisinske miljøene som er unikt for NTNU

I 1967 ble Lars Grimsrud ansatt ved NTH som professor i teknisk varmelære. I USA hadde han vært med på å utvikle prototypen til en kunstig nyre. I Trondheim innledet han et samarbeid med nyreekspertene på Sentralsykehuset (nå St.Olavs Hospital). Det resulterte i produksjon av et kommersielt produkt – Nycotrons dialyseapparat.
På samme tid ble det klart at det var et stort behov for økt teknologisk kompetanse i helsesektoren. Radiumhospitalet trengte biofysikere. Det resulterte i at det i 1970 ble etablert en egen studieretning for biofysikk og medisinsk teknologi i Trondheim. Professor Sverre Westin var en av hovedarkitektene bak den nye studieretningen. På 60-tallet ble det jobbet for at Trondheim skulle få det tredje medisinske fakultet i Norge og Westin hadde nok et håp om at dette kunne aktualisere behovet for en medisinutdanning i byen.

Komiteen som behandlet saken viet i sin innstilling (1964) et helt kapittel til de medisinske fagene. Konklusjonen var at Trondheim var det eneste sted "som er naturlig sentrum i et distrikt folkerikt nok til å by muligheter for utbygging av et sykehus som kan tjene som universitetsklinikk". Kampen stod mellom Tromsø og Trondheim, og de fleste var sikre på at Trondheim ville vinne. Skuffelsen var derfor stor da kirke- og undervisningsminister Kjell Bondevik signaliserte at han gikk for Tromsø, som også ble resultatet av prosessen. Dette ble imidlertid en inspirasjonskilde til å fortsette arbeidet for et medisinsk fakultet i Trondheim og ikke minst styrke samarbeidet mellom NTH og sykehusmiljøet.

Et spesielt vellykket samarbeid oppsto mellom kybernetikkmiljøet ved NTH og hjertemedisinerne på Sentralsykehuset rundt 1970. Det teknologiske miljøet ble ledet av professor Jens Glad Balchen og det hele startet da en av stipendiatene hans, Rune Aaslid, kom i kontakt med legen og stipendiaten Alf O. Brubakk ved sykehuset.
Målsettingen var å bygge en modell av hjerte- og karsystemet som skulle hjelpe legene til å diagnostisere hjertesykdommer. Det ble snart klart at de trengte opplysninger om blodstrøm uten å måtte stikke noe inn i blodårene. Slik begynte utviklingen av et ultralydapparat som kunne måle blodstrømhastigheter ved hjelp av Doppler-prinsippet. En annen stipendiat, Bjørn Angelsen, ble engasjert i arbeidet. Sammen utviklet de en prototype som overlege Liv Hatle ved Sentralsykehuset raskt innså kunne bli et viktig verktøy for hjertespesialister.

Sommeren 1976 ble det ved hjelp av studenter bygget ti Doppler ultralydapparater. Liv Hatle fikk ett, mens en ung gynekolog i Ålesund, Sturla Eik-Nes, var en av de andre som tok i bruk nyvinningen. Dette var starten på en vitenskapelig og industriell suksess (GE Vingmed i Horten).
Den største seieren er imidlertid pasientenes: I dag undersøkes hjerte og hjerteklaffer uten blodige målinger og inngrep, og gravide kvinner har en god og sikker svangerskapsomsorg.
Trondheim fikk til slutt medisinutdanning i 1975 (fullverdig studium fra 1993). Utdanningen er så moderne og nyskapende at den i mange år er blitt regnet som den beste i landet.

Det har aldri tidligere vært større behov for å finne nye løsninger innenfor helsesektoren. Vi ser konturene av tidenes største helseutfordring i Norge: eldrebølgen. Skal vi beholde dagens helsetilbud om 25 år, krever det at hver tredje ungdom rekrutteres til sektoren (mot hver sjette i dag). Vi trenger nye løsninger og en felles innsats fra teknologer, samfunnsvitere, humanister og medisinere.

I juni i år åpnet det nye universitetssykehuset i Trondheim, St. Olavs Hospital, med en prislapp på rundt 12 milliarder kroner. Her har helseforetak og universitet bygd et sykehus hvor universitetet har en egen etasje i hvert av de kliniske byggene. Hensikten med den spesielle integreringen er å bringe forskere fra hele NTNU nær pasientbehandlingen for å utvikle framtidens helsetjeneste.

For å håndtere helseframtiden må NTNU spille en sentral rolle. Jeg har stor tro på at historien om nye hundre år viser at Norges sprekeste 100-åring tok den utfordringen.

Stig Slørdahl

Mer informasjon om seminaret "Fra forskning til forside v4.0" finner du her.

Vi vet at det foregår mye bra forskning, undervisning og klinisk aktivitet i Midt-Norge som er rettet mot utviklingsland. Mange forskere i regionen har et aktivt samarbeid med utvalgte institusjoner og enkeltforskere i utviklingsland, og Det medisinske fakultet har et ønske om å bidra til mer samarbeid, nettverk og faglig erfaringsutveksling på dette området. Fagdagen den 20.oktober er ment som et bidrag til økt samarbeid, samtidig som det skal gi faglig påfyll og inspirasjon til videre forskning.

Målgruppa for fagdagen er de som driver forsknings-, undervisnings- eller klinisk aktivitet rettet mot utviklingsland. Videre tror vi fagdagen kan være av interesse for studenter som tar utdanning innen helsefag/medisin. Fagdagen vil vær en inspirasjon til videre tenking om hovedoppgave, videre utdanning eller spesialisering innen fagområdet global helse.

Tema

Mor/barn helse i utviklingsland: Gjesteforelesninger ved bl.a. Bernt Lindtjørn, UiB og Sturla Eik-Nes, NTNU

Infeksjons- og vaksinasjonsforskning: Gjesteforelesninger ved bl.a. Stig Frøland, Rikshospitalet og Ulrich Schaible, direktør ved Research Center Borstel, Tyskland

Norges policy og finansieringsmuligheter innenfor Global helseforskning: Foredrag ved bl.a. Norad, Forskningsrådet og Norsk forum for global helseforskning

Frist for å melde seg på fagdagen og sende inn abastracts er 10.oktober. Mer informasjon om fagdagen, program og påmeldingsskjema finner du her.

Det er bidraget fra ekteparet Kandel som har fått mest oppmerksomhet i forkant av Kavlidagen. Det kommer imidlertid også andre stjerneforskere som kan være verdt å få med seg, nemlig fire av årets Kavliprisvinnere: Nadrian Seeman og Donald Eigler (nanovitenskap), og Thomas Südhof, Richard Scheller og James Rothman (nevrovitenskap).

Her finner du program for Kavlidagen og i Universitetsavisa kan du lese mer om eliteforskerne. 

”TRENING I SVANGERSKAPET - En randomisert klinisk studie av trening av overvektige gravide” er et samarbeidsprosjekt mellom Det medisinske fakultet, NTNU og Kvinneklinikken ved St.Olavs Hospital. Målsettingen med studien er å øke kunnskapen om helsen hos overvektige gravide.

Trening utgjør er en viktig del av studiet, og formålet med dette er å finne ut om trening har effekt under svangerskapet, knyttet til forebygging og behandling av svangerskapsrelatert sykdom (svangerskapsdiabetes, høyt blodtrykk, rygg- og/eller bekkenrelaterte smerter, urin- og/eller avføringslekkasje). Forskerne ønsker også å finne ut om trening påvirker mors og fosterets hjertefunksjon i graviditeten, og om treningen påvirker selve fødselen.

Om du ønsker å delta i studien må du ha mulighet til å møte opp på St.Olavs hospital minst to ganger i uka for å trene. Det blir foretatt fysiske tester i 14.svangerskapsuke, uke 35 og tre måneder etter fødselen. Deltagerne må også svare på spørreskjema og avgi blodprøve.

For mer informasjon eller påmelding, ta kontakt med Trine Moholdt, Institutt for samfunnsmedisin, telefon 97 09 85 94, e-post: trine.moholdt@ntnu.no.

Les mer om hvorfor folkehelsa blir bedre og bedre i Trønder-Avisa.

Tid: 24.september kl. 18.00 – 19.15
Sted: Blæst, Trondheim
Gratis inngang

Vann eller vin, helgekos eller slankehelg, hardtrening eller rusletur, superdietter eller vegetarkost? Hva fungerer for kroppen, og hvordan står det egentlig til med den norske folkehelsa? Går det an å spise riktig og trene nok uten at det går på helsa (og pengeboka) løs? Og hvilke grep kan du ta for å bli bedre fornøyd med den kroppen du faktisk har? 

Steinar Krokstad, samfunnsmedisiner og leder for Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag – HUNT, skal sammen med overlege og spesialist i endokrinologi Bård Kulseng (som også er leder for regionalt senter for sykelig overvekt), avsløre hvordan det egentlig står til med den norske kroppen.  

Lege og professor i immunologi Vibeke Videm vil sammen med forsker og klinisk ernæringsfysiolog Trude Balstad fortelle deg det du ikke visste om mat og om matens usynlige funksjoner.

Professor i kardiovaskulær fysiologi, Ulrik Wisløff, skal sammen med flere forskere vise fram treningsmetoden som faktisk funker.

Få også inspirasjon, tips og råd om hvordan du kan lage sunn mat på en enkel måte fra kjøkkensjef på Credo, Trond Åm. Det blir også demonstrasjon av den forskningsbaserte treningsmetoden 4x4 – som gir svært god effekt på kondisjon og muskler, uansett om du er topptrent eller mosjonist!

Konferansier: Njord Røv, redaktør i Schrødinger Katt, NRK

Musikk: The Four, som spiser og spiller på grønnsaker.

Her kan du laste ned Body Nights poster

Kontakt: 
Beate Horg
Kommunikasjonsleder
Det medisinske fakultet
Mobil 41 21 18 21

Kvelden arrangeres med støtte fra Researchers` Night 2010/Norges Forskningsråd.