Nyhetsarkiv

- Riktig regulering av cellesyklus er nødvendig for vekst og utvikling av alle organismer. Det er også nødvendig for å forhindre kreft som er forårsaket av ukontrollert celledeling, forklarer forsker Siv Anita Hegre ved Institutt for kreftforskning og molekylærmedisin (IKM) ved NTNU.

- Ved å studere hvordan normale celler oppfører seg gjennom cellesyklus kan man forstå opphavet til kreft. Dette kan føre til mer effektiv behandling, og tidligere og mer presis diagnose.

Det forskerne har funnet er at for ulike celler så kan ulike gener være involvert i celledingsprosessen – alt ettersom hva cellenes funksjon er.

Dette kom fram ved å undersøke hvilke gener som er aktive under celledeling i friske overhudsceller (HaCaT/humane keratinocytter). Disse ble så sammenlignet med livmorhalskreft-celler (HeLa) og normale primære celler (fibroblaster), hvor det viste seg at de tre celletypene har 125 gener til felles som er sterkt relatert til cellesyklus-funksjoner.

I overhudscellene fant de over 1000 gener som kan knyttes til celledeling. Disse 1000 kan igjen deles inn i tre hovedkategorier:

• «Husholdningsgener» med allerede kjente funksjoner i celledelingsprosessen;
• Gener med spesifikke egenskaper for overhudscellenes funksjon (som fornyelse av huden og sår-heling);
• Gener med en markør (H3K27me3) som er assosiert med gener som går fra å være avslåtte til å bli aktive i det DNA skal kopieres.

Relatert publikasjon:

• Transcription profiling during the cell cycle shows that a subset of Polycomb-targeted genes is upregulated during DNA replication. Peña-Diaz J et.al.

- AID er det eneste proteinet i kroppen vår hvis normale funksjon er å mutere gener. Hvis AID muterer feil gener, kan dette få store konsekvenser. All ny kunnskap om AID proteinet, som er essensielt i immunforsvaret, men som ved feil kan gi opphav til kreft i lymfesystemet (B celle lymfom), er viktig i forhold til diagnose, prognose og målrettet behandling av disse kreftformene, sier forsker Bodil Kavli.

Fordi celler med AID muterer svært lett, kan kreftceller med AID lett utvikle motstandsdyktighet mot behandling, og en bedre forståelse av AID kan i fremtiden bidra til utvikling av mer målrettede legemidler.

- Vi har i detalj kartlagt kjerneimport og kjernelokaliserings-signalet til AID og vist at dette signalet også dirigerer AID til nukleoli inne i cellekjernen. Ved å studere AID mutanter har vi funnet at AID sin biologiske aktivitet defineres ved kjerneimporthastighet og DNA-deaminerins aktivitet.

Internasjonal oppmerksomhet

Funnene har allerede fått internasjonal oppmerksomhet. Professor David Schatz spesialist i feltet ved Yale University School of Medicine, USA, har anbefalt artikkelen på siden Faculty of 1000, en side som identifiserer og evaluerer de viktigste artiklene i biologi og medisin.

Publikasjonen

• A combined nuclear and nucleolar localization motif in activation-induced cytidine deaminase (AID) controls immunoglobulin class switching, Hu Y et.al.

Studien som ble ledet av Stein Hallan ved Institutt for kreftforskning og molekylærmedisin (IKM) har blitt publisert i det anerkjente tidsskriftet Journal of the American Medical Association (JAMA).

Relativ risiko øker ikke med alder

Hallan et.al. bekrefter også at den relative risikoen for å dø av nyresvikt ikke øker med alder, da eldre mennesker ofte også har andre helseproblemer. Allikevel er den absolutte risikoen for å dø større ved nyresvikt i høyere alder.

Studien

• Age and Association of Kidney Measures with Mortality and End-stage Renal Disease. Hallan SI, et.al.

Foreløpig har APIM blitt testet på laboratoriemus med menneskelige kreftceller, men ifølge Professor Marit Otterlei nærmer gruppen seg nå utprøving på mennesker.

Les mer i Adresseavisa: Ny kreftmedisin in 2014.

Les mer om blant annet IKM's Centre of Molecular Inflammation Research (CEMIR) hos DMF.

- Forskning er en forutsetning for all fremgang. Kreftforeningen satser på kreftforskning fordi vi vet at det er veien å gå for å oppnå bedre behandling og et bedre og lengre liv for kreftpasienter, sier generalsekretær i Kreftforeningen Anne Lise Ryel.

IKMs Terje Espevik leder ett av prosjektene

Espevik forsker på aktivering av en gruppe molekyler som heter Toll-lignende reseptorer (TLR) som er svært viktige i betennelsesreaksjoner i kroppen.

- Immunforsvaret vårt og betennelser er som et tveegget sverd i forhold til kreftutvikling, sier Espevik.

I noen tilfeller vil en betennelse føre til ødeleggelse av kreftcellene. I andre tilfeller vil en betennelse stimulere til vekst av kreftcellene.

- Vår forskning på TLR og hvilke mekanismer i betennelsesreaksjonen som bidrar til kreftutvikling vil være kunnskap som kan bekjempe kreft i fremtiden, sier Espevik.

Halvparten av Kreftforeningens midler går til kreftforskning

- Forskning har høy prioritet i Kreftforeningen og halvparten av våre midler går til kreftforskning, sier Ryel.

Hele spekteret av kreftforskning er representert blant prosjektene som får støtte i år; fra grunnforskning til anvendt, pasientnær forskning. Dette inkluderer alle de store kreftformene, også de med dårlig prognose slik som lungekreft. Lungekreft er den nest vanligste krefttypen hos både kvinner og menn, og den som tar flest liv.

- Kreftforeningen er stolt over å kunne bevilge så betydelige midler til kreftforskning i år. Vi har internasjonalt anerkjente kreftforskere i Norge og det er viktig at de gis midler til å drive sin forskning. Gjennom våre givere skapes det håp for fremtiden, avslutter Ryel.

- Dette er kunnskap som øker forståelsen av hvordan immunforsvaret gjenkjenner både Yersinia-bakterien og andre bakterieinfeksjoner. Videre kan dette brukes til utvikling av nye antibakterielle medisiner og vaksiner, sier Egil Lien, professor ved Institutt for kreftforskning og molekylærmedisin (IKM) ved NTNU og førsteamanuensis ved UMass Medical School i USA.

Les mer om funnene på Forskning.no.

Les mer hos Forskning.no.

- Hos alle de 8 pasientene i pilotstudien hadde antall svulster og størrelsen på svulstene gått ned etter 12 uker med behandling, forteller Helge Waldum.

- Det var heller ingen som rapporterte om alvorlige bivirkninger, så dette er lovende med tanke på videre utprøvning på flere pasienter, fortsetter Waldum.

Helge Waldum er professor ved Institutt for kreftforskning og molekylær medisin, Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Universitet (NTNU), og overlege ved Medisinsk klinikk, St. Olavs Hospital, og er den som har ledet den norske delen av studien. Lignende utprøvninger foregår også ved Royal Liverpool University Hospital i England.

Overproduksjon av gastrin

- Legemiddelet som har blitt testet ut hindrer signaloverføring fra hormonet gastrin til andre celler i magen, forklarer Waldum.

Gastrin er blant annet med på å kontrollere hvor mye magesyre som dannes etter at vi har spist. Dette gjør det ved å binde seg til reseptoren CCK2 på enterochromaffin-like (ECL) celler i mageveggen som dermed stimuleres til å produsere histamin (se figur). Histamin stimulerer så en annen celletype til å produsere magesyre. Når nok magesyre er produsert vil en tredje celletype skille ut somatostatin som får gastrinproduksjonen, og dermed magesyreproduksjonen, til å stoppe opp.

Etter et måltid blir G celler stimulert til å produsere hormonet gastrin som binder seg til reseptoren CCK2 på ECL celler i mageveggen. Disse blir dermed stimulert til å produsere histamin som får parietal celler til å produsere magesyre. Når nok magesyre er produsert vil D celler skille ut somatostatin som får G cellene til å stoppe produksjonen av gastrin. Figur: Bjørg Mikalsen.

- Hos noen mennesker dannes det ikke nok magesyre og de gastrinproduserende cellene får dermed aldri beskjed om å stoppe produksjonen, forteller Waldum.

Det kan være flere grunner til at det ikke lages nok magesyre, for eksempel kan de syreproduserende cellene ha blitt ødelagte på grunn av infeksjon med magesårbakterien Helicobacter pylori eller betennelse i magesekkveggen. Felles er at gastrinnivået i blodet er kronisk forhøyet.

Gastrin og celledeling

I tillegg til å kontrollere histaminproduksjonen til ECL celler, påvirker gastrin også veksten til disse cellene.

- Derfor får ECL cellene hos disse personene konstant beskjed om å vokse og dele seg, og danner dermed en svulst, sier Waldum.

- ECL cellene finnes i kjertler som ligger spredt rundt i veggen i magesekken, og det dannes derfor mange små svulster hos personene med for høyt gastrinnivå, fortsetter Waldum.

Disse svulstene er i utgangspunktet godartede, men kan utvikle seg til å bli ondartede og danne dattersvulster i andre organer. Pasientene overvåkes derfor nøye og må jevnlig få sjekket innsiden av magesekken ved hjelp av endoskopi. Noen blir også operert og får fjernet den nedre delen av magesekken hvor de gastrinproduserende cellene befinner seg.

- Hvis vi kan behandle disse pasientene med en pille, vil det spare dem for mye ubehag, sier Waldum.

- Legemiddelet vi har testet ut binder seg til CCK2-reseptoren og hindrer dermed gastrin i å binde seg. ECL cellene får derfor ikke noe signal om å vokse og dele seg, forklarer Waldum.

Nevroendokrine svulster

Svulstene som utgår fra ECL celler kalles nevroendokrine svulster siden de oppstår i hormonproduserende celler. Et hormon er en signalsubstans som skilles ut fra en celle og påvirker en annen celle, enten i nærheten eller andre steder i kroppen. Hormonproduserende celler fins i nesten alle organer og nevroendokrine svulster kan derfor også oppstå i nesten alle organer, men er vanligst i mage-tarmkanalen og lungene. Svulster fra ECL cellene er den vanligste typen nevroendokrin svulst i magen, men nevroendokrine svulster utgjør bare en mindre andel av alle tilfeller av svulst i magesekken.

- Det oppdages omtrent 30 nye tilfeller av ECL svulster i Norge pr år, men symptomene på svulster i mage-tarmsystemet er ofte svært diffuse så det reelle tallet er nok noe høyere, sier Waldum.

Kreft i magesekken

Det som kalles magekreft er svulster som vanligvis har blitt ansett for å utgå fra andre celletyper enn ECL cellen. Magekreft deles ofte inn i intestinal type og diffus type. Antall nye tilfeller av magekreft har gått kraftig ned de siste 50 årene og var på 475 i 2009, men det er i hovedsak den intestinale typen som viser nedgang. Noen studier tyder faktisk på at den diffuse typen øker i antall.

 

- I motsetning til hva man trodde før, fant vi at mange magekrefttilfeller av diffus type også utgår fra ECL cellen og dermed egentlig er nevroendokrine svulster, forteller Waldum entusiastisk.

- Dette betyr at legemiddelet vi har testet i pilotstudien kanskje også kan virke på disse pasientene hvis de har høye nivåer av gastrin i blodet, avslutter Waldum.

Les flere forskningsprosjekt som Kreftforeningen støtter.

Les mer her.

Kongressen som ventes å trekke 1100 deltakere fra hele verden, viser det siste innen palliasjon og smertelindring.

Professor Stein Kaasa ved Institutt for kreftforskning og molekylær medisin (IKM) er styreformann for både EAPC Research Network (EAPC RN) og European Palliative Care Resarch Center.

Eir – iPad-medisin

Et av prosjektene som vil bli presentert på kongressen er Eir – et nytt standardisert web-basert vurderingsverktøy for smerte, som kan brukes innen palliasjon for kreftpasienter.

Ideen er at pasienter kan registrere symptomer på en iPad el.l., som igjen informerer legene. Programvaren vil også foreslå videre undersøkelser og behandling.

En pilotstudie foregår allerede ved kreftklinikken i Trondheim.

Instituttleder Magne Børset gir en oversikt over IKM og nevner blant annet bruken av kjernefasiliteter som et viktig bidrag til forskningen. Han trekker også fram viktige områder som palliativ behandling og genom-sekvensering av kreft.

Sistnevnte er en økende trend innen kreftforskning, hvor sekvensering kan føre til mer spesifikke diagnoser og behandlinger.

International Innovation profilerer også to av IKMs forskere, Hans Krokan og Ann-Charlotte Iversen, og deres arbeid innen henholdsvis DNA reparasjon og genomstabilitet, og svangerskapsforgiftning som en mulig indikasjon på hjerte-karsykdommer.

Krokans forskning ser på mekanismene bak skade på DNA (som danner grunnlag for kreft) og hvordan DNA repareres gjennom DNA reparasjons-proteiner. Dette kan lede til bedre diagnoser, og med tiden, mer målrettet behandling.

Iversen forsker på en mulig sammenheng mellom svangerskapsforgiftning (pre-eklampsi) og risiko for hjerte-karsykdommer blant kvinner. Begge deler flere risikofaktorer, og forskere sammenligner inflammasjonsmekanismer assosiert med både svangerskapsforgiftning og aterosklerose (også kjent som åreforkalkning).

International Innovation – Healthcare er tilgjengelig ved gratis registrering.

Ikke-melanom hudkreft er den hyppigste formen for kreft i Norge og har fortsatt økende forekomst. Norge har vært et foregangsland i utviklingen av lokal fotodynamisk terapi, som har vært en godkjent behandlingsform for ikke-melanom hudkreft i Norge siden 2003.

Lokal fotodynamisk terapi er en flertrinnsbehandling som inkluderer flere praktiske prosedyrer. Prosedyrene har vært praktisert på ulike måter, og enkelte synes ikke å gi tilfredsstillende effekt. Det var derfor behov for å gjennomgå og systematisere rutinene for å optimalisere behandlingen.

Arbeidet som foregikk i perioden 2007-2010 resulterte i anbefalinger som er praktisk utformet, og gir pasientene gode, relevante opplysninger i forkant av behandling. Det legges vekt på konkrete tiltak som kan redusere pasientens smerteopplevelse under selve behandlingen.

Overlege Eidi Christensen mottok prisen på vegne av gruppa på Legeforeningens landsstyremøte denne uken.

Gruppas arbeid er presentert i artikkelen «Guidelines for practical use of MAL-PDT in non-melanoma skin cancer», der Christensen er førsteforfatter og professor Cato Mørk er sisteforfatter. Begge er tilknyttet, IKM, Det Medisinske Fakultet, NTNU.

Øvrige forfattere er: Trond Warloe, Susanne Kroon, Jüren Funk, Per Helsing, Ana M Soler, Henning Stang, Øystein Vatne. Artikkelen er publisert i Journal of the European Academy of Dermatology and Venereology.

Gruppas anbefalinger er presentert på møter og kongresser og er blitt internasjonalt anerkjent.

Les mer her.

Therese Standal har fått bevilget lønnsmidler til tre år som forsker gjennom Kreftforeningen. Hun har i flere år vært en sentral medarbeidere i myelomatose-gruppen ved Institutt for kreftforskning og molekylærmedisin. I tiden framover skal de undersøke om bruken et nytt medikament vil kunne øke levetiden og gi bedre beinhelse til pasienter med beinmargskreft.

- Vi håper at de resultatene vi kommer fram til kan være med på å gi oss bedre forståelse for mekanismene bak denne sykdommen og vil gi ny kunnskap som kan komme til nytte for bedre behandling av pasientene, sier Standal til www.kreftforeningen.no.

Standal fikk i 2007 forskningsprisen i Medisinsk teknologi.

Artikkelen avdekker flere momenter i immunforsvaret som tidligere har vært ukjente. Forskerne forklarer blant annet funksjonene til TLR4, som er et nøkkelprotein som oppdager farlige bakterier i kroppen.

Likeverdige førsteforfattere i artikkelen "The Rab11a GTPase Controls Toll-like receptor 4-Induced Activation of Interferon Regulatory Factor-3 on Phagosomes" er Harald Husebye, Marie Hjelmseth Aune og Jørgen Stenvik. Inflammasjonsgruppa ledes av professor i cellebiologi, Terje Espevik.

Les mer om artikkelen hos Forskning.no.

Hele artikkelen kan lastes ned/kjøpes hos Immunity.