Institutt for kreftforskning og molekylær medisin

Ikke-melanom hudkreft er den hyppigste formen for kreft i Norge og har fortsatt økende forekomst. Norge har vært et foregangsland i utviklingen av lokal fotodynamisk terapi, som har vært en godkjent behandlingsform for ikke-melanom hudkreft i Norge siden 2003.

Lokal fotodynamisk terapi er en flertrinnsbehandling som inkluderer flere praktiske prosedyrer. Prosedyrene har vært praktisert på ulike måter, og enkelte synes ikke å gi tilfredsstillende effekt. Det var derfor behov for å gjennomgå og systematisere rutinene for å optimalisere behandlingen.

Arbeidet som foregikk i perioden 2007-2010 resulterte i anbefalinger som er praktisk utformet, og gir pasientene gode, relevante opplysninger i forkant av behandling. Det legges vekt på konkrete tiltak som kan redusere pasientens smerteopplevelse under selve behandlingen.

Overlege Eidi Christensen mottok prisen på vegne av gruppa på Legeforeningens landsstyremøte denne uken.

Gruppas arbeid er presentert i artikkelen «Guidelines for practical use of MAL-PDT in non-melanoma skin cancer», der Christensen er førsteforfatter og professor Cato Mørk er sisteforfatter. Begge er tilknyttet, IKM, Det Medisinske Fakultet, NTNU.

Øvrige forfattere er: Trond Warloe, Susanne Kroon, Jüren Funk, Per Helsing, Ana M Soler, Henning Stang, Øystein Vatne. Artikkelen er publisert i Journal of the European Academy of Dermatology and Venereology.

Gruppas anbefalinger er presentert på møter og kongresser og er blitt internasjonalt anerkjent.

Les mer her.

Therese Standal har fått bevilget lønnsmidler til tre år som forsker gjennom Kreftforeningen. Hun har i flere år vært en sentral medarbeidere i myelomatose-gruppen ved Institutt for kreftforskning og molekylærmedisin. I tiden framover skal de undersøke om bruken et nytt medikament vil kunne øke levetiden og gi bedre beinhelse til pasienter med beinmargskreft.

- Vi håper at de resultatene vi kommer fram til kan være med på å gi oss bedre forståelse for mekanismene bak denne sykdommen og vil gi ny kunnskap som kan komme til nytte for bedre behandling av pasientene, sier Standal til www.kreftforeningen.no.

Standal fikk i 2007 forskningsprisen i Medisinsk teknologi.

Artikkelen avdekker flere momenter i immunforsvaret som tidligere har vært ukjente. Forskerne forklarer blant annet funksjonene til TLR4, som er et nøkkelprotein som oppdager farlige bakterier i kroppen.

Likeverdige førsteforfattere i artikkelen "The Rab11a GTPase Controls Toll-like receptor 4-Induced Activation of Interferon Regulatory Factor-3 on Phagosomes" er Harald Husebye, Marie Hjelmseth Aune og Jørgen Stenvik. Inflammasjonsgruppa ledes av professor i cellebiologi, Terje Espevik.

Les mer om artikkelen hos Forskning.no.

Hele artikkelen kan lastes ned/kjøpes hos Immunity.