Det medisinske fakultet

9000 ungdommer i alderen 13-19 år ble gjennom Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT) fulgt gjennom flere år. Da de var 24 år, hadde 17 prosent av dem ikke fullført videregående skole. En overvekt av disse hadde dårlig helse.

Studien viser at dårlig helse bidro til betydelig høyere fravær fra arbeidslivet i ung voksen alder, og dette kunne ikke forklares med selve skolefrafallet alene, eller foreldres utdanningsnivå.

Studien er publisert i Journal of epidemiology  and community health.

Overgang fra ungdom til voksen

- Uten å trekke for sterke konklusjoner om årsak-virkning, indikerer studien at dårlig helse øker sårbarheten for å bli sosialt ekskludert i overgangen fra tenårene til voksenlivet, sier De Ridder.

Hun mener vi trenger mer kunnskap om hvordan helseforholdene blant ungdommene påvirker viktige prosesser i overgangen fra ungdomstid til voksen liv, og særlig om samspillet mellom egen helse og opplevde krav og muligheter i arbeidslivet.

- Kanskje er det på tide å rette blikket mot tiltak både i skolehelsetjenesten og på skolens pedagogiske metoder, antyder De Ridder.

Et stort samfunnsproblem også internasjonalt

I Norge og ellers i Europa blir skolefrafall og manglende arbeidsintegrering blant unge mennesker oppfattet som et voksende problem, med store individuelle så vel som samfunnsmessige konsekvenser. Vi vet at frafall i videregående skole og manglende arbeidsintegrering er sterk assosiert, men det har vært lite forskning om hvilken rolle ungdommenes helse spiller, altså sammenhengen mellom egen helse i ungdomstida, skolefrafall og påfølgende arbeidsintegrering i ung voksen alder.

Som ledd i et større prosjekt (Ung-Trygd - finansiert av blant annet Norges forskningsråd, Samarbeidsorganet og NTNU) har vi undersøkt forekomsten av skolefrafall og arbeidsintegrering blant nesten 9000 ungdommer i Nord-Trøndelag. Ungdommene var mellom 13 og 19 år da de svarte på spørreskjema (Ung-Hunt1 i 1995 – 1997) og blant annet fikk spørsmål om egen helse. Ungdommene ble så fulgt med andre datakilder med registrering av mottak av langvarige trygdeytelser i perioden hvor de var mellom 19 og 28 år. Koblingene ble foretatt med tillatelse fra Regional etisk komité. Langvarige medisinske ytelser ble definert som mer enn et halvt år fravær fra arbeidslivet per kalenderår med mottak sykepenger, rehabiliteringspenger, attføringspenger eller uføretrygd. Langvarig mottak av dagpenger eller sosialstønad ble registrert som ikke-medisinske ytelser.

Når deltagere var blitt 24 år, var det 17 % som ikke hadde fullført videregående skole.  Ved 22 års alder eller senere mottok årlig 22 % av dem uten fullført videregående skole langvarige ytelser, mot 6 % blant dem som hadde fullført videregående. I en tidsperiode på 5 år (mellom 24-28 år) hadde nesten halvparten av de som ikke hadde fullført skolegang mottatt langvarige ytelser, mot hver sjette blant dem som hadde fullført. De fleste langvarige fravær var på grunn av medisinske ytelser. 

Kjernefasilitetene skal gjøre teknisk utstyr, metoder og kompetanse mer tilgjengelig for forskere både regionalt og nasjonalt. 

Fasilitetene kan for eksempel analysere gener fra mennesker, dyr og planter; identifisere spesielle proteiner i organismer; analysere stoffskifte i celler, visualisere strukturer i celler og organismer for å forstå hvordan signaler går inne i dem; og foreta avanserte utregninger og sortering av store datamengder.

Teknisk Ukeblad om kjernefasilitetene

Les mer om hvilke tjenester de fem nye kjernefasilitetene tilbyr på deres nettsider:

• Genomics Core Facility (GCF)
• Bioinformatics Core Facility (BioCore)
• Proteomics and Metabolomics Core Facility (PROMEC)
• Cellular and Molecular Imaging Core Facility (CMIC)
• MR Core Facility

Om lag 150 kvadratmeter er avsatt til museumsformål i Kunnskapssenterets 3. etasje, over hovedinngangen rett ved det store biblioteket. Mesteparten av museet er planlagt i såkalt trafikkareal. Utstillingen blir følgelig svært tilgjengelig.

– Vi ønsker et museum med dynamikk, utskiftbare, digitale elementer og variert profil, sier Ivar Skjåk Nordrum ved Det medisinske fakultet (DMF). Han leder museumsutvalget med medlemmer fra både universitet og sykehus. 

–  Ambisjonen er levende formidling av medisinsk historie, og museet skal henvende seg til alle - ikke bare fagfolk og spesielt interesserte, fastslår Skjåk Nordrum.

– Hvorfor er det viktig å etablere et slikt medisinsk museum? 

–  Det er viktig at vi er noe mer enn vår samtid. Et medisinsk museum kan bidra til perspektiv og refleksjon, og demme opp for det jeg oppfatter som et problem i dag: historieløshet. Hvis vi har forankring til historien, har vi bedre muligheter for å gå ut av vår egen lille sfære og prøve å betrakte verden noe mer sammenlignende.

–  Medisinsk museum skal kort sagt forsøke å få oss til å tenke. Dessuten er det viktig at vi skaper identitet og eierskap til fag og arbeidsplass, ikke bare til egen karriere, sier Skjåk Nordrum.

Det medisinske museet vil ikke bli fylt med gammelt sykehusutstyr. Men der det er naturlig å vise gjenstander for å belyse utvalgte temaer, har museumsplanleggerne mye å ta av. På et loft på Brøset ligger det lagret store mengder antikvarisk utstyr. Denne verdifulle samlingen, med alt fra jernlunge til laboratorieutstyr, er i stor grad samlet av Jon Lamvik - professor emeritus og «grand old man» ved Det medisinske fakultet.

Med det første lyses det ut en 25-prosents stilling for museumsformidling. Denne stillingen legges inn under Det medisinske fakultet, Strategi- og forskningsseksjonen.

Kunnskapssenteret er planlagt fullført i september 2013. Trondheims nye medisinske museum åpner når senteret tas i bruk.

Om sykehushistorien på Øya

11:30 – 12:45 (Biblioteket m/videooverføring til ISM, møterommet 1. etasje)

Fagmøte for forskere: Tema ikke fastsatt

 13:00 – 15:00 (Allrommet/foajéen)

Aktuell samfunnsmedisin:Lavkarbo: Folkehelsetiltak, risikosport eller mediaflopp?

Dette burde være aktuelt stoff i ei etterjulstid, men mange av oss lurer på hva slags fenomen dette er. Hva vet vi ut fra den forskningen som foreligger, er lavkarbo sunt eller er det farlig - og hvilken rolle har mediene spilt i denne "epidemien"?

Innledere:

-          Professor dr. med. Kristian Midthjell, HUNT forskningssenter, NTNU. Han har i mange år arbeidet med overvekt i et folkehelseperspektiv og er også medlem i Statens råd for ernæring.

-          Kommunikasjonsleder Anne Steenstrup-Duch, Det medisinske fakultet, NTNU. Hun arbeider daglig med formidling av forskningsstoff, og har bl.a. godt kjennskap til hvordan mediene arbeider.

Møteleder: Jostein Holmen

 Vel møtt alle interesserte!

Vi søker frivillige forsøkspersoner med diagnostisert søvnapné som ikke har alvorlige sykdommer som begrenser evnen til fysisk trening. 

Studien består av 12 uker med intervalltrening og medisinske undersøkelser av søvnkvalitet, lungefunksjon, hjertefunksjon, kondisjon, blodprøver og spørreskjema ved starten av studiet, og etter 12 og 24 uker. Som deltaker vil du bli tilfeldig trukket til en av 2 grupper, en gruppe som skal trene intervalltrening og en gruppe som skal fortsette med sin vanlige livsstil. Prosjektet er godkjent av Regional komite for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk, Midt-Norge. For å få mer informasjon om studien ta kontakt med Lungemedisinsk Poliklinikk, St Olavs Hospital, Trondheim på epost Marit.Setvik@stolav.no

Eller telefon 72 82 81 79 (telefonen er betjent på dagtid mellom 08:00-15:00)

- Dette er 16 % høyere enn på NTNU tilsammen og i tillegg 12 % høyere enn valgoppslutningen på fakultetet med nest høyest valgoppslutning, sier Thyness.

Hun blir den andre medisinstudenten noensinne som sitter som leder av Studenttinget.

Studenttinget nettside

.

.

.

Medisinstudentenes humanitæraksjon startet for 20 år siden, og har siden starten samlet inn mange millioner kroner til primærhelse og forebyggende medisin i forskjellige deler av verden.

- Ved NTNU er vi stolte av våre engasjerte studenter. MedHum er en av mange organisasjoner som viser at studentene, til tross for en krevende hverdag, har både evne og vilje til å bry seg om verden utenfor lesesalen. Det er en glede og et privilegium å få bidra til dette engasjementet, ved å gi 200 000 kroner fra NTNU til dette viktige og framtidsrettede arbeidet, sier Digernes.

MedHum-aksjonen 2012 vil gå til en av de aller svakeste gruppene i ett av verdens mest fattige land: barn som blir født av hiv-positive mødre i Mosambik. De fleste barn som dør av aids, er blitt smittet av mor. Uten behandling overfører 35 prosent av hiv-positive mødre smitten til barna sine. Optimal medisinsk behandling og veiledning kan redusere smittefaren til under fem prosent - et gigantisk sprang i retning mot en generasjon fri for aids.

.

- Forsinket vekst og pubertet kan både føre til skade og påvirke livskvaliteten. I tillegg gir det en økt byde for pasienten som prøver å leve med sykdommen, sier forsker Marite Rygg ved Institutt for Laboratoriemedisin, Barne- og kvinnesykdommer.

15- 20 prosent av lupuspasienter er barn. Barn med lupus er ofte hardere og mer tydelig rammet, noe som resulterer i mer aggressiv behandling. Både guttene og jentene i studien hadde en økt BMI (Body Mass Index, en skala for å måle overvekt), noe som antakeligvis skyldes bruk av stereoider i medisiner.

Den autoimmune sykdommen lupus er en kronisk revmatisk sykdom der ulike organer, som for eksempel hud, ledd, nyrer, hjerte, blod og hjerne, kan bli rammet.

Ryggs studie er en av få studier som tar for seg effektene av lupus og sykdommens innvirkning på vekst og utvikling hos barn.

Se innslaget på TV2 her.

- Nordmenn er dårligst i verden på kondombruk. Vi føler oss alt for trygge når det gjelder kjønnssykdommer. Klamydia, herpes og HIV blir mer og mer vanlig i Norge, forteller leder i MSO, Hanne Beate Solberg.

Medisinstudentenes budskap på årets AIDS-dag var derfor klart: Bruk kondom!

MSO driver seksualopplysning for ungdom, og drar ofte ut på skoler for å lære elevene om sex og samliv. Les mer på deres nettsider.

.

Hvert år kåres de beste hovedfagsoppgavene innen kategoriene basal, klinisk og epidemiologi, samt  en egen pris for forskerlinjestudenter. Nytt av året var en egen kategori innen global helse, som er et felt fakultetet ønsker å satse mer på.

I tillegg ble det ut fra vinnernes presentasjoner av sin oppgave kåret en vinner for beste presentasjon. Denne prisen, på 3000 kroner, gikk til Nina Kjenstadbakk med oppgaven "Beintetthet, en markør for kreftrisiko?", som også var vinner i kategorien epidemiologi.

De andre vinnerne var:

- Global helse: Marianne Lund og Ruth Eig med oppgaven "HIV infection and nutrituon – a study of HIV positive children and their caregivers in Loitikitok, Kenyo".

- Basal: Martha Vorkinn med oppgaven "VitaePro-Cytochrome P-450 (CYP3A4) – in vitro Metabolic Interaction".

- Klinisk 1: Eirik Salvesen med oppgaven "Oppfølging av pasienter operert for patellar tendinopati – "Jumpers knee".

- Klinisk 2: Ingvill Marie Tryti Isaksen med oppgaven "Nefrotisk syndrom – kliniske manifestasjoner og forløp anskueliggjort ved en klinisk studie".

- Forskerlinje: Carl Pintzka med oppgaven "Adapting neuropsychological tests for online administration".

Hver kategori ble premiert med 3000 kroner, diplom og blomster.

På bildet, øverst fra venstre: Ruth Eig, Marianne Lund, Nina Kjendstadbakk.

Nede fra venstre: Eirik Salvesen, Carl Pintzka og Ingvill Marie Tryti Isaksen.

11:30-12:45 (Møterommet 1. etasje):

Fagmøte for forskere: Flerblinding i kliniske og epidemiologiske studier

Hvordan bør data ideelt sett analyseres i randomiserte kontrollerte studier, og hvordan kan dette overføres til epidemiologiske studier med tanke på at funnene som presenteres i størst mulig grad er basert på reelle funn og ikke et resultat av "fisketurer"? Finnes det en "Code of conduct" som kunne gjelde både randomiserte og epidemiologiske studier? Kan Midt-Norge gå foran som en nasjonal og internasjonal spydspiss?

Sven Magnus Carlsen, professor, avdeling for anvendt klinisk forskning, NTNU

13:00-15:00 (Allrommet/foajéen 1.etasje):

Aktuell samfunnsmedisin: Samhandlingsreformen: Hva skjer?

Samhandlingsreformen trer i kraft fra januar 2012. Bl.a. en leder i Tidsskrift for den norske legeforening uttrykte nylig bekymring, under tittelen: "Ja til samhandling, nei til hastverk". Så hvordan er status i vår region? Er kommunene forberedt og utstyrt med tilstrekkelig kompetanse og kapasitet? Hvordan vil det fungere når sykehusene definerer når en pasient er utskrivingsklar, mens kommunene enten får overta pasienten eller betale? Hvor er fastlegene, helsesøstrene og jordmødrene i samhandlingsplanene? Dette er noen av spørsmålene vi håper å få belyst i møtet.

Innledere ved møtet vil være:

Kommuneoverlege Ragnhild Aunsmo, Innherred samkommune

Overlege Dagfinn Thorsvik, Helse Nord-Trøndelag

Begge møtene er åpne for alle interesserte.

Finn resultatene av fagevalueringene her.

Se hele lista på studentrådets hjemmeside.

Fakultetet har stor studentaktivitet. I alt søkte hele 13 studentorganisasjoner om en samlet sum på 75 700 kroner. 55 982 kroner ble fordelt på 11 søkere. Én tildeling er utsatt, mens initiativstyret kull'11 ikke fikk innvilget pengene de søkte om.

- Velferdsmidlene er støtte til studentsosiale aktiviteter. Det er et bidrag til å fremme og støtte oppunder et godt studentmiljø her på fakultetet, sier velferdsmiddelansvarlig i studentrådet, Emilie R. Skytøen

Velferdsmidlene bevilges årlig fra fakultetet og deles ut av Studentrådet to ganger i året; høst og vår. Neste søknadsfrist er 1. februar. Studenter kan søke om penger til konkrete prosjekter eller utstyr, eller søke om driftsutgifter for foreninger.

Til dette prosjektet søker vi personer med hjertesvikt der diagnosen er stilt av lege og behandlet med medisiner i stabil dose, som har :

• Et hjerte med nedsatt pumpefunksjon
• Redusert fysisk kapasitet
• Som ikke har vært innlagt på sykehus siste seks måneder
• Som ikke har planlagt inngrep i nær fremtid
• Bosatt i Trondheimsområdet

Prosjektet er godkjent av Regional komite for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk, Midt-Norge.

Studien består av 12 uker med trening og 3 medisinske undersøkelser av hjertefunksjon fordelt over 1 år. Studien skal undersøke hjertefunksjon med ultralyd og MR, kondisjon, spørreskjema og blodprøver. Som deltaker vil du bli trukket til en av 3 ulike treningsgrupper.

For å få mere informasjon om studien ta kontakt med Hjertemedisinsk Poliklinikk, St Olavs Hospital. Trondheim på telefon 72827145 (telefonen er betjent på dagtid mellom 08:00-15:00)