Det medisinske fakultet

- Vi ønsker å hjelpe norsk medisin til å bli gode og hevde seg internasjonalt, sa Rommetveit under åpningen.

Søkerne blir nøye vurdert av fagfolk. Stiftelsen K. G. Jebsen har nå til sammen 8 sentre rundt om i landet.

KGJ både penger  og kvalitetsstempel
- En fellesnevner for de prosjektene vi støtter, både innen medisinsk forskning og andre områder, er at vi har store og konsentrerte satsninger, sa Rommetveit.

Anders Sundans senter for myelomforskning er ett av de ferskeste K. G. Jebsen-sentrene. Stiftelsen bidrar årlig med til sammen 16 millioner kroner til hvert senter fordelt over fire år.

I tillegg til pengene fra stiftelsen, bidrar også Det medisinske fakultet, NTNU og St. Olavs Hospital med midler. Kreftforeningen har også vært en viktig støttespiller for myelomgruppa, og har blant annet bidratt til stipendiatstillinger.
- K. G. Jebsen betyr ikke bare penger til forskning, men er også et kvalitetsstempel, sa dekanus Stig Slørdahl og sykehusdirektør Nils Kvernmo under åpningen.

Mer individuell behandling er målet
Professor Anders Sundan skal lede senterets forskere mot målet om å gi pasienter med beinmargskreft en bedre behandling. Både basalforskning og mer klinisk forskning har en plass i forskningen.

I dag finnes ingen behandling som kan kurere beinmargskreft/myelomatose, men med mer forskning ønsker forskerne ved senteret å kunne gi en mer individuell behandling til hver enkelt pasient.

- En av senterets ambisjoner er å samle inn prøver fra alle myelomatosepasientene i Norge i en nasjonal biobank for deretter å kartlegge ulike pasientgrupper og se hvilken behandling de enkelte responderer på, sa Sundan under åpningen.

 

- En av hovedtankene bak det nye senteret er systematisk å samle beinmargsprøver fra de fleste norske myelomatosepasientene. Vi vil da få så mange pasientprøver at det vil være mulig å lete etter undergrupper av pasienter for eksempel ved mutasjonsanalyse av kreftcellene, forklarer Sundan.

 

I tillegg ønsker senteret systematisk å undersøke effekten av nye eller eksisterende cellegifter på kreftcellene og på celler i mikromiljøet.

 

- Dette kan identifisere grupper av pasienter som vil ha nytte av ett bestemt medikament, og undersøkelsene kan bidra til å identifisere helt nye legemidler som vil virke ved myelomatose, sier Sundan.

 

Fire millioner i fire år

Stiftelsen Kristian Gerhard Jebsens styre deler i alt ut 48 millioner kroner til etablering av tre nye sentre innen medisinsk forskning i 2012.

 

Ett av de nye sentrene er Sundans myelomatoseforskning. Ved Universitetet i Oslo opprettes det et senter for psykoseforskning og Universitetet i Bergen får et senter for diabetesforskning. Hvert av de tre sentrene får fire millioner kroner hvert år i fire år framover. I tillegg kommer en stor egeninnsats fra universitet og andre samarbeidspartnere.

 

Felles for K.G. Jebsen-sentre er at forskningen skal være "medisinsk translasjonsforskning" – den skal knytte forbindelsen mellom laboratoriebenken og sykesengen.

 

Uhelbredelig sykdom

- Myelomatose er en kreftsykdom som rammer ca 350 nordmenn hvert år. Myelomatose regnes som en blodkreft-sykdom, men kreftcellene finnes først og fremst i beinmargen, og myelomatose kalles ofte på folkemunne for «beimargskreft», forklarer Sundan.

 

Forekomsten av kreftcellene i beinmargen fører nesten alltid til ødeleggelse av beinvev og osteoporose, som er en alvorlig følgetilstand ved myelomatose. Det er de siste fem årene gjort betydelige framskritt i behandling av myelomatose, både med cellegift-behandling av kreftcellene, men også med behandling av beinsykdommen ved myelomatose. Myelomatose er imidlertid fortsatt en uhelbredelig sykdom.

 

- Vi har arbeidet med myelomatose de siste 15 årene med mål å forstå den underliggende biologien bak denne alvorlige sykdommen. Med den generøse støtten fra Stiftelsen K.G. Jebsen vi nå vil motta vil denne forskningen få et betydelig løft der målet på sikt er å  kunne gi bedre og målrettet behandling for den enkelte pasient, sier Sundan.

 

Hedre minnet om skipsreder Jebsen

Stiftelsen er opprettet for å hedre minnet om skipsreder Kristian Gerhard Jebsen og hans innsats for norsk og internasjonal skipsfart og næringsvirksomhet. Stiftelsen ble etablert av Aud Jebsen med familie i 2009. Stiftelsen har en tilsiktet varighet på inntil 30 år, og vil kunne bidra med betydelig økonomisk støtte til ulike samfunnsnyttige formål. Ved årsskiftet 2011/2012 hadde stiftelsen en kapital på rundt 900 MNOK.

 

Stiftelsen Kristian Gerhard Jebsen har en forholdsvis omfattende formålsbestemmelse. Til nå har stiftelsen engasjert seg på kulturfeltet og innenfor medisinsk forskning og maritim/marint rettet forskning. Stiftelsen ønsker gjennom sin virksomhet å styrke en fri og uavhengig norsk forskning samt bidra til å bygge sterke internasjonale forskningsmiljøer.

 

Nærmere omtale av stiftelsen er gitt på www.stiftkgj.no.

 .

.

 

Årlig gjennomføres 5000 fedmeoperasjoner. Tall fra Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT) viser at 2,5 prosent av den voksne befolkningen (over 20 år) har enten BMI over 40 eller 35-39,9 med tilleggssymptomer. Det utgjør 90.000 nordmenn.

 

- Vi trenger et betydelig løft når det gjelder kompetanse hos helsepersonell på dette området, og dette er noe NTNU tar tak i med dette studiet, sier Bård Kulseng som er koordinator for studiet og leder for Regionalt senter for Sykelig Overvekt ved St. Olavs Hospital.

 

Forebygger med mer kunnskap

- Forebygging framfor behandling blir viktig framover, mener student Mari Ellingsbø.

Hun og Hanna Flækøy Skjåkødegård er to av de tolv masterstudentene som fikk plass på det første kullet på studieretningen i fedme og helse. Mari har medisinbakgrunn, mens Skjåkødegård har en grunnutdanning som fysioterapeut.

- Som fysioterapeut har jeg sett hvordan overvekt stadig blir et større problem i samfunnet. Kurven går oppover for både midjemål og BMI, sier hun.

 

Mer fedme i Norge

Behovet for spesialkompetanse om fedmeproblematikken blant helsepersonell er stor. Fedme gir økt dødelighet og er en risikofaktor for flere sykdommer. Konsekvensene for folkehelsen og assosierte sosioøkonomiske kostnader er derfor enorme. Som det første universitetet i Norge startet NTNU derfor et studietilbud i fedme og helse høsten 2011.

 

Forskningsbasert utdanning

Studentene skal tilegne seg en bred teoretisk forståelse av fedmeproblematikken. Studiet tar for seg fedmens årsaker, samt forebygging, behandling og konsekvenser av fedme.

NTNU og St. Olavs Hospital har i en årrekke forsket på fedmerelaterte spørsmål, og kan vise til svært gode resultater. Ny kunnskap og forskning vil derfor prege utdanningen, som er knyttet til forskningsmiljøet ved Det medisinske fakultet ved NTNU og Regionalt senter for sykelig overvekt ved St. Olavs Hospital.

 

Attraktivt studietilbud

Med 250 søkere til 12 plasser var fedme og helse-masteren ett av de mest populære masterprogrammene på NTNU i fjor.

Masterprogrammet er åpent for søkere med 3-årig helse-, idretts- eller ernæringsfaglig utdanning. Søknadsfrist er 15. april 2012.

Studietilbudet organiseres som en fordypning innenfor 2-årig master i klinisk helsevitenskap, og er åpent for søkere med 3-årig helse-, idretts- eller ernæringsfaglig utdanning. Les mer om studiet på studiesidene.

 

Før Stoltenberg erklærte senteret for åpnet, fikk han og de andre inviterte gjestene en omvisning rundt i laboratoriearealene av May-Britt og Edvard Moser, som leder senteret.

 

Stoltenberg rettet i sin tale en stor takk til ekteparet Moser for deres iherdige innsats for hjerneforskningen og deres søken etter stedssansen.

 

- Det er flott at vi i Norge kan være ledende på verdensbasis innen hjerneforskning, sa Stoltenberg og trakk fram hvor viktig kunnskap og forskning blir for Norge i framtida.  

 

Senter for fremragende forskning og Kavli-institutt

Senter for hukommelsesbiologi (CBM) ble etablert i 2002 som et Senter for fremragende forskning med støtte fra Forskningsrådet i ti år.

 

I 2007 ble CBM ett av 15 prestisjetunge Kavli-institutt: The Kavli Institute for Systems Neuroscience. Når Norwegian Brain Centre (NorBC) er opprettet, vil dette Kavli-instituttet være det første og største senteret under denne paraplyen.

 

Norwegian Brain Centre holder hus på Medisinsk teknisk forskningsenter (MTFS) på Øya, og ledes av professorene May-Britt og Edvard Moser. De har knyttet til seg en rekke internasjonalt fremragende forskere og samarbeidspartnere.

 

Forskningsrådet bevilget i fjor 80 millioner kroner til forskningsutstyr for hjerneforskning, mens NTNU har investert 42 millioner kroner i utbygging av laboratoriefasilitetene som nå står klare.

 .

 

Et rekordhøyt antall abstracts ble levert inn til kongressen – totalt 678! De tre største kategoriene er Omsorg ved livets slutt, Smerte og Andre symptomer. Av alle abstractene ble de sju med høyest score plukket ut til å ha presentasjoner i plenum. 98 skal gi presentasjoner i parallellsesjoner, og hele 528 ble invitert til å posterpresentasjoner.

 

Programmet består også av åtte sesjoner med inviterte forelesere, med tema som palliasjon hos demente, forskningsmetodikk, kakeksi etc.

 

Registrering foregår via kongressens nettside

 

Preseminar: begrenset antall plasser

4. og 5. juni arrangeres et preseminar på Jegtvolden i Inderøy i regi av EAPC Research Network og European Palliative Care Research Centre (PRC).

 

De store symptomgruppene innen kreft, smerte, dyspne og kakeksi, er tema for seminaret, som har som mål å være et diskusjonsforum for det fremste av forskning innen disse temaene. Blant ekspertene som vil delta på seminaret er: David Currow (AU), Augusto Caraceni (IT), Peter Lawlor (CA), Andrew Somogyi (AU), Robin Fainsinger (CA), Vickie Baracos (CA) og Amy Abernethy (US).

 

Maksimum 60 deltakere kan delta på preseminaret, og det er førstemann til mølla.

 

Mer informasjon om preseminaret finnes også på nettsiden.

 

9000 ungdommer i alderen 13-19 år ble gjennom Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT) fulgt gjennom flere år. Da de var 24 år, hadde 17 prosent av dem ikke fullført videregående skole. En overvekt av disse hadde dårlig helse.

 

Studien viser at dårlig helse bidro til betydelig høyere fravær fra arbeidslivet i ung voksen alder, og dette kunne ikke forklares med selve skolefrafallet alene, eller foreldres utdanningsnivå.

 

Studien er publisert i Journal of epidemiology  and community health.

 

Overgang fra ungdom til voksen

- Uten å trekke for sterke konklusjoner om årsak-virkning, indikerer studien at dårlig helse øker sårbarheten for å bli sosialt ekskludert i overgangen fra tenårene til voksenlivet, sier De Ridder.

 

Hun mener vi trenger mer kunnskap om hvordan helseforholdene blant ungdommene påvirker viktige prosesser i overgangen fra ungdomstid til voksen liv, og særlig om samspillet mellom egen helse og opplevde krav og muligheter i arbeidslivet.

 

- Kanskje er det på tide å rette blikket mot tiltak både i skolehelsetjenesten og på skolens pedagogiske metoder, antyder De Ridder.

 

Et stort samfunnsproblem også internasjonalt

I Norge og ellers i Europa blir skolefrafall og manglende arbeidsintegrering blant unge mennesker oppfattet som et voksende problem, med store individuelle så vel som samfunnsmessige konsekvenser. Vi vet at frafall i videregående skole og manglende arbeidsintegrering er sterk assosiert, men det har vært lite forskning om hvilken rolle ungdommenes helse spiller, altså sammenhengen mellom egen helse i ungdomstida, skolefrafall og påfølgende arbeidsintegrering i ung voksen alder.

 

Som ledd i et større prosjekt (Ung-Trygd - finansiert av blant annet Norges forskningsråd, Samarbeidsorganet og NTNU) har vi undersøkt forekomsten av skolefrafall og arbeidsintegrering blant nesten 9000 ungdommer i Nord-Trøndelag. Ungdommene var mellom 13 og 19 år da de svarte på spørreskjema (Ung-Hunt1 i 1995 – 1997) og blant annet fikk spørsmål om egen helse. Ungdommene ble så fulgt med andre datakilder med registrering av mottak av langvarige trygdeytelser i perioden hvor de var mellom 19 og 28 år. Koblingene ble foretatt med tillatelse fra Regional etisk komité. Langvarige medisinske ytelser ble definert som mer enn et halvt år fravær fra arbeidslivet per kalenderår med mottak sykepenger, rehabiliteringspenger, attføringspenger eller uføretrygd. Langvarig mottak av dagpenger eller sosialstønad ble registrert som ikke-medisinske ytelser.

 

Når deltagere var blitt 24 år, var det 17 % som ikke hadde fullført videregående skole.  Ved 22 års alder eller senere mottok årlig 22 % av dem uten fullført videregående skole langvarige ytelser, mot 6 % blant dem som hadde fullført videregående. I en tidsperiode på 5 år (mellom 24-28 år) hadde nesten halvparten av de som ikke hadde fullført skolegang mottatt langvarige ytelser, mot hver sjette blant dem som hadde fullført. De fleste langvarige fravær var på grunn av medisinske ytelser. 

Kjernefasilitetene skal gjøre teknisk utstyr, metoder og kompetanse mer tilgjengelig for forskere både regionalt og nasjonalt. 

Fasilitetene kan for eksempel analysere gener fra mennesker, dyr og planter; identifisere spesielle proteiner i organismer; analysere stoffskifte i celler, visualisere strukturer i celler og organismer for å forstå hvordan signaler går inne i dem; og foreta avanserte utregninger og sortering av store datamengder.

 

Teknisk Ukeblad om kjernefasilitetene

 

Les mer om hvilke tjenester de fem nye kjernefasilitetene tilbyr på deres nettsider:

• Genomics Core Facility (GCF)
• Bioinformatics Core Facility (BioCore)
• Proteomics and Metabolomics Core Facility (PROMEC)
• Cellular and Molecular Imaging Core Facility (CMIC)
• MR Core Facility

 

Om lag 150 kvadratmeter er avsatt til museumsformål i Kunnskapssenterets 3. etasje, over hovedinngangen rett ved det store biblioteket. Mesteparten av museet er planlagt i såkalt trafikkareal. Utstillingen blir følgelig svært tilgjengelig.

– Vi ønsker et museum med dynamikk, utskiftbare, digitale elementer og variert profil, sier Ivar Skjåk Nordrum ved Det medisinske fakultet (DMF). Han leder museumsutvalget med medlemmer fra både universitet og sykehus. 

–  Ambisjonen er levende formidling av medisinsk historie, og museet skal henvende seg til alle - ikke bare fagfolk og spesielt interesserte, fastslår Skjåk Nordrum.

– Hvorfor er det viktig å etablere et slikt medisinsk museum? 

–  Det er viktig at vi er noe mer enn vår samtid. Et medisinsk museum kan bidra til perspektiv og refleksjon, og demme opp for det jeg oppfatter som et problem i dag: historieløshet. Hvis vi har forankring til historien, har vi bedre muligheter for å gå ut av vår egen lille sfære og prøve å betrakte verden noe mer sammenlignende.

–  Medisinsk museum skal kort sagt forsøke å få oss til å tenke. Dessuten er det viktig at vi skaper identitet og eierskap til fag og arbeidsplass, ikke bare til egen karriere, sier Skjåk Nordrum.

Det medisinske museet vil ikke bli fylt med gammelt sykehusutstyr. Men der det er naturlig å vise gjenstander for å belyse utvalgte temaer, har museumsplanleggerne mye å ta av. På et loft på Brøset ligger det lagret store mengder antikvarisk utstyr. Denne verdifulle samlingen, med alt fra jernlunge til laboratorieutstyr, er i stor grad samlet av Jon Lamvik - professor emeritus og «grand old man» ved Det medisinske fakultet.

Med det første lyses det ut en 25-prosents stilling for museumsformidling. Denne stillingen legges inn under Det medisinske fakultet, Strategi- og forskningsseksjonen.

Kunnskapssenteret er planlagt fullført i september 2013. Trondheims nye medisinske museum åpner når senteret tas i bruk.

 

Om sykehushistorien på Øya

11:30 – 12:45 (Biblioteket m/videooverføring til ISM, møterommet 1. etasje)

Fagmøte for forskere: Tema ikke fastsatt

 13:00 – 15:00 (Allrommet/foajéen)

Aktuell samfunnsmedisin:Lavkarbo: Folkehelsetiltak, risikosport eller mediaflopp?

Dette burde være aktuelt stoff i ei etterjulstid, men mange av oss lurer på hva slags fenomen dette er. Hva vet vi ut fra den forskningen som foreligger, er lavkarbo sunt eller er det farlig - og hvilken rolle har mediene spilt i denne "epidemien"?

Innledere:

-          Professor dr. med. Kristian Midthjell, HUNT forskningssenter, NTNU. Han har i mange år arbeidet med overvekt i et folkehelseperspektiv og er også medlem i Statens råd for ernæring.

-          Kommunikasjonsleder Anne Steenstrup-Duch, Det medisinske fakultet, NTNU. Hun arbeider daglig med formidling av forskningsstoff, og har bl.a. godt kjennskap til hvordan mediene arbeider.

Møteleder: Jostein Holmen

 Vel møtt alle interesserte!

Vi søker frivillige forsøkspersoner med diagnostisert søvnapné som ikke har alvorlige sykdommer som begrenser evnen til fysisk trening. 

 

Studien består av 12 uker med intervalltrening og medisinske undersøkelser av søvnkvalitet, lungefunksjon, hjertefunksjon, kondisjon, blodprøver og spørreskjema ved starten av studiet, og etter 12 og 24 uker. Som deltaker vil du bli tilfeldig trukket til en av 2 grupper, en gruppe som skal trene intervalltrening og en gruppe som skal fortsette med sin vanlige livsstil. Prosjektet er godkjent av Regional komite for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk, Midt-Norge. For å få mer informasjon om studien ta kontakt med Lungemedisinsk Poliklinikk, St Olavs Hospital, Trondheim på epost Marit.Setvik@stolav.no

 

Eller telefon 72 82 81 79 (telefonen er betjent på dagtid mellom 08:00-15:00)

- Dette er 16 % høyere enn på NTNU tilsammen og i tillegg 12 % høyere enn valgoppslutningen på fakultetet med nest høyest valgoppslutning, sier Thyness.

Hun blir den andre medisinstudenten noensinne som sitter som leder av Studenttinget.

Studenttinget nettside

.

.

.

Medisinstudentenes humanitæraksjon startet for 20 år siden, og har siden starten samlet inn mange millioner kroner til primærhelse og forebyggende medisin i forskjellige deler av verden.

- Ved NTNU er vi stolte av våre engasjerte studenter. MedHum er en av mange organisasjoner som viser at studentene, til tross for en krevende hverdag, har både evne og vilje til å bry seg om verden utenfor lesesalen. Det er en glede og et privilegium å få bidra til dette engasjementet, ved å gi 200 000 kroner fra NTNU til dette viktige og framtidsrettede arbeidet, sier Digernes.

MedHum-aksjonen 2012 vil gå til en av de aller svakeste gruppene i ett av verdens mest fattige land: barn som blir født av hiv-positive mødre i Mosambik. De fleste barn som dør av aids, er blitt smittet av mor. Uten behandling overfører 35 prosent av hiv-positive mødre smitten til barna sine. Optimal medisinsk behandling og veiledning kan redusere smittefaren til under fem prosent - et gigantisk sprang i retning mot en generasjon fri for aids.

.

- Forsinket vekst og pubertet kan både føre til skade og påvirke livskvaliteten. I tillegg gir det en økt byde for pasienten som prøver å leve med sykdommen, sier forsker Marite Rygg ved Institutt for Laboratoriemedisin, Barne- og kvinnesykdommer.

15- 20 prosent av lupuspasienter er barn. Barn med lupus er ofte hardere og mer tydelig rammet, noe som resulterer i mer aggressiv behandling. Både guttene og jentene i studien hadde en økt BMI (Body Mass Index, en skala for å måle overvekt), noe som antakeligvis skyldes bruk av stereoider i medisiner.

Den autoimmune sykdommen lupus er en kronisk revmatisk sykdom der ulike organer, som for eksempel hud, ledd, nyrer, hjerte, blod og hjerne, kan bli rammet.

Ryggs studie er en av få studier som tar for seg effektene av lupus og sykdommens innvirkning på vekst og utvikling hos barn.