Nyheter

Dagens regionale infrastruktur for energi må utvikles for å oppnå et mer bærekraftig energisystem. Denne utviklingen vil være guidet av globale mål og retningslinjer, og for at disse målene skal nås og retningslinjene være effektive er man nødt til å finne regionale investeringsstrategier som er optimale i et globalt perspektiv.

For tiden arbeider Morten med en investeringsmodell som bruker resultater fra en global klimamodell og optimerer utbygningen av et regionalt kraftsystem. For å komme frem til en optimal investeringsstrategi vil modellen også ta hensyn til kortsiktig operasjonell planlegging med usikkerhet i etterspørsel og tilgjengelig fornybar energi.

Ifølge senterleder Asgeir Tomasgard er disse samlingene svært viktige for et tverrfaglig og samfunnsorientert forskningssenter som CenSES. Da må forskerne møtes jevnlig for å stimulere hverandres forskning og for å styrke kommunikasjonen utad.

Å delta i samfunnsdebatten er en del av senterets oppdrag. Senterledelsen ønsker derfor at flest mulig av CenSES forskere bidrar med populærvitenskapelige artikler og kronikker, i tillegg til de akademiske artiklene i vitenskapelige tidsskrifter.

Claude R. Olsen fra Teknomedia holdt kurs i hvordan skrive populærvitenskapelige artikler mens Stewart  Clark fra NTNU holdt kurs i hvordan skrive akademisk engelsk. Asgeir Tomasgard presenterte aktuelle brukercaser, og Ola Edvin Vie orienterte kort om prosessen rundt publisering i tidsskrift.

For å kvalifisere som miljøvennlig skal teknologien gi lave karbonutslipp, ikke påvirke økosystemet unødvendig og ikke ha unødvendige negative helseeffekter. Videre skal teknologiene kunne implementeres i stor skala med de gitte ressursene som finnes.

- Dette prosjektet gir innsikt i hvilke energityper vi bør satse på når vi skal verne om klimaet, forteller Edgar Hertwich, prosjektleder og professor ved NTNU. Gjennom prosjektet skal forskerne studere hva konsekvensene og behovene for ressurser er innenfor de ulike teknologiene. – I samfunnet fokuserer vi i stor grad på klimaeffekt, men det er viktig å vite hvilke konsekvenser de ulike teknologiene har for miljøet vårt, forteller Hertwich.

Forskerne vil gå metodisk til verks for å utvikle et rammeverk som kan identifisere og bedømme miljørisiko og hvordan teknologiene vil påvirke miljøet. Videre vil de vurdere hvordan innføring av teknologien i stor skala vil kunne slå ut. Med seg på laget har de profilerte forskere, som Sangwon Suh og Roland Geyer ved University of California, Andrea Ramirez ved Utrecht Universitet og Wang Zhongyingved Energiforskningsinstituttet til Kinas planleggingskomitè.

Arbeidet gjennomføres for FNs ressurspanel, som ledes av Aslok Kolsa, grunnlegger av Development Alternatives i India, og Ernst von Weizsäcker, grunnlegger av Wuppertal Institute og Kassel Universitet i Tyskland. Rapporten skal publiseres av FNs miljøprogram.

Arbeidet skal gjennomføres i fire steg. Først skal alle temaer for å kvalifisere som miljøvennlig identifiseres, før livssyklusanalyser kan utvikles. Dernest står datainnsamling og diskusjoner med interessenter om dataen på agendaen før selve modelleringen kan starte. Prosjektet tar et langsiktig perspektiv og ser på innføring av nye teknologier frem mot 2050.

 – CenSES er viktig for å bygge nasjonal kompetanse. Når CenSES lykkes, betyr det at det blir lettere for meg å lykkes, både i jobben jeg har, og i valgene jeg skal gjøre som kunde hjemme, sa Borten Moe under lanseringenskonferansen til CenSES 27. juni.

Høye forventninger

Statsråden forventer at CenSES utfører uavhengige, faglig funderte analyser og skaffer kunnskap som er relevant for brukerne. Han oppfordrer forskerne til å være synlige der samfunnsvitenskapelige energi- og klimaspørsmål blir drøftet på arenaer i inn- og utland, og at de aktivt formidler forskningen til beslutningstagere og allmennheten. 

– Jeg har en generell oppfordring til akademia og forskningsmiljøene om at de må bidra mer aktivt i samfunnsdebatten og det offentlige ordskiftet enn de gjør i dag. Der er det et stort rom for forbedringer, sier han.

Trenger gode råd

Ett område han gjerne vil ha hjelp til, er å få større gjennomslag for bygging av nye overføringslinjer innenlands. Statnett har planer om å investere 40 milliarder kroner de neste tjue årene, blant annet for å ruste opp kraftnettet til å ta i mot mer fornybar energi. Men det blir ikke mulig uten en annen virkelighetsoppfatning i mange deler av landet ifølge statsråden. 

Budsjettene til miljøvennlig energiforskning er tre ganger høyere i dag enn før klimaforliket. Den økte satsingen skal ikke bare komme Norge til gode ifølge statsråden.

– Å lykkes innebærer ikke bare å finne løsninger som er gangbare i Norge, men også å finne løsninger, teknologi og tilnærming som er mulig å overføre til andre deler av verden. 1, 3 milliarder mennesker har ikke tilgang til elektrisitet. Parallelt med å løse verdens energi- og klimaproblemer er vi avhengige av å løse verdens fattigdoms- og velstandsproblem. Det er meningsløst å gjøre det ene uten å gjøre det andre, sier han.

Ros fra Forskningsrådet

– Brukerpartnerne kan bidra til forskningen i senteret gjennom å sette aktuelle temaer på agendaen, bidra til brukercase som kan studeres av forskerne og delta i diskusjoner om forutsetninger som blir brukt, sier Arne Stokka, medlem av ledergruppa i CenSES og seniorforsker ved SINTEF teknologi og samfunn. 

– Dessuten blir relevansen i forskningen utprøvd, fortsetter han. Både energiselskaper, industri, tjenesteleverandører og offentlig virksomhet er representert blant brukerpartnerne.

– Vi har erfaring i at inkludering av brukerpartnerne i forskningsprosjekter kan være utfordrende, og derfor startet vi opp møtene tidlig og legger stor vekt på å få til en god kommunikasjon, sier Stokka.

Etter møtene på vårparten ligger ballen nå hos lederne av forskningsområdene i CenSES, som har en oppgave i å inkludere temaer som brukerpartnerne har adressert i sine forskningsprosjekt.

Temaene som ble diskutert på brukermøtene var energieffektivisering i bygninger, Norge som grønt batteri for Europa, naturgass sin rolle i energiforsyningen, elektrisitet og transport, eksport av energiteknologi og verdien av fleksibilitet i energisystemet. Forskningen skal ta opp disse temaene, og prosjektene kan eksempelvis gjennomføres gjennom masteroppgaver og doktorgradsoppgaver.

Praktisk rettet

Mens forskningen innen CenSES har tidsperspektiv på fem til åtte år skal delprosjektene fra brukerpartnerne kunne gjennomføres fra ett til to år. Fokus skal være på faktiske problemstillinger man møter hos brukerpartnerne, samtidig som de samsvarer med de langsiktige målene i forskningssenteret. På møtene fikk man både gode diskusjoner og innspill.

– Vi har fått utelukkende positive tilbakemeldinger fra de brukermøtene vi har hatt, og dette er noe vi helt klart skal følge opp, avslutter Stokka.

Les mer om brukermøtet i Bergen på paraplyen.nhh.no.