In the News

• Stedsansen består av flere uavhengige komponenter (2013/06/06 09:58)

  Nyheterã??|ã??Min første publikasjon Stedsansen består av flere uavhengige komponenter H S Valeurã?? Stedsansen er lokalisert i et lite område i hjernens mediale temporallapp og er organisert i flere funksjonelle moduler.
• Decoding Space and Time in the Brain (2013/06/03 17:37)

  “?henceforth, space by itself, and time by itself, are doomed to fade away into mere shadows, and only a kind of union between the two will preserve an independent reality.
• Sådan skaber hjernen din stedsans (2013/05/24 12:46)

  Nu kan forskerne se, hvilke celler der snakker til hvem i hjernen - ved at tænde lyset. Det kaster lys over, hvordan vores stedsans bliver skabt. Inde i montren på Kavliinstituttet ser vi en oplyst og stærkt forstørret udgave af en nervecelle.
• Gro Amdam - en av Norges ti smarteste (2013/05/21 09:55)

  Ruth Lothe Leste du VG på lørdag i pinsen? Avisen kåret Norges ti klokeste hoder - og Amdam er blant dem! Hovedoppslaget i VG helg var i pinsen kåringen eller snarere utnevnelsen av de ti skarpeste hjernene i landet.
• Sådan opstår hjernens gittermønstre (2013/05/15 08:44)

  Det vakte international opsigt, da forskere i 2005 fandt ud af, at rottehjerners stedsans er bygget op om 'gitterceller', som sender elektriske signaler til resten af hjernen. Nu er det lykkedes at finde ud af, hvordan gitrene bliver til.
• Neurocientistas tentam desvendar o nosso sentido de orientação (2013/05/13 12:08)

  Em 2005, May-Britt Moser relatou, com o seu marido, Edvard Moser, e alguns colegas, a descoberta em ratos de células cerebrais que funcionam como uma
• Neurocientistas tentam desvendar nosso senso de localização (2013/05/13 08:15)

  13/05/2013 - 03h00 Publicidade JAMES GORMAN DO "NEW YORK TIMES" Em 2005, May-Britt Moser relatou, com seu marido, Edvard Moser, e alguns colegas, a
• Mosers: At the right time and place (2013/05/09 03:16)

  by New York Times Service Leave a Comment The Mosers are exploring the way the brain records and remembers movement in space, which they speculate may

Kva høyrer hjernen din på no? [nysgjerrigper.no 15.12.2009]
Visste du at hjernen din stiller seg inn på bestemte frekvensar, akkurat som vi stiller inn ein radiokanal?

How the Brain Filters out Distracting Thoughts to Focus on a Single Bit of Information [sciencedaily.com 23.11.2009]
The human brain is bombarded with all kinds of information, from the memory of last night's delicious dinner to the instructions from your boss at your morning meeting.

NTNU-forskere vant millionpris [adressa.no 22.09.2008]
Medisinprofessorene Edvard og May-Britt Moser vant den prestisjetunge Stora Fernströmpriset.

Brain operates own 'satellite navigation' system [netindia123.com 15.09.2008]
The human brain possesses a unique navigation system, much like satellite navigation, with in-built maps, grids and compasses, according to neuroscientist Hugo Spiers.

Brain operates own 'satellite navigation' system [malaysiasun.com 15.09.2008]
The human brain possesses a unique navigation system, much like satellite navigation, with in-built maps, grids and compasses, according to neuroscientist Hugo Spiers.

The 'satellite navigation' in our brains [eurekalert.org 11.09.2008]
Our brains contain their own navigation system much like satellite navigation (“sat-nav”), with in-built maps, grids and compasses, neuroscientist Dr Hugo Spiers told the BA Festival of Science at the University of Liverpool today.

Historisk Kavli-seremoni [forskning.no 09.09.2008]
Så kunne de aller første vinnerne av Kavliprisene motta sine utmerkelser, kollegenes anerkjennelse og publikums hyllest.

Fred Kavli hedres for fundamental forskning [blv.no 08.09.2008]
Den norsk-amerikanske multimilliardæren og filantropen Fred Kavli ble mandag tildelt Teknas gullmedalje for sin innsats for fundamental vitenskapelig forskning til beste for menneskeheten.

Fred Kavli hedres for fundamental forskning [com 08.09.2008]
Den norsk-amerikanske multimilliardæren og filantropen Fred Kavli ble mandag tildelt Teknas gullmedalje for sin innsats for fundamental vitenskapelig forskning til beste for menneskeheten.

Litt Nobel [dagbaldet.no 06.09.2008]
Når milliardær Fred Kavli (81) fra Romsdalen snakker, er selv president George W. Bush lutter øre.

De viktigste trønderne [adressa.no 03.09.2008]
Dette er trønderne og de Trøndelags-bosatte personene på listen over Norges tusen viktigste menn og kvinner ifølge årets nye utgave av “Hvem er hvem?” Navnene er ordnet alfabetisk, de er ikke rangert etter makt.

Fred Kavli - en ny Nobel [nrk.no 01.09.2008]
Han har blitt kalt den nye Alfred Nobel - romsdølingen som med to tomme hender reiste til USA på 1950-tallet og ble multimilliardær på sensorer til rakett- og våpenindustrien.

Starter viktig hjerneforskning [dagensmedisin.no 25.08.2008]
En ung NTNU-forsker får én million euro for å forske på nyfødte nerveceller i voksne hjerner. Forskningen kan få betydning for behandling av sykdommer i hjernen.

EU-millioner til nyfødte nerveceller [ntnu.no 20.08.2008]
Den unge forskeren Ayumu Tashiro ved NTNUs Senter for hukommelsesbiologi får ca 1 million Euro over en periode på fem år for å drive forskning på hvilken rolle nyfødte nerveceller i voksne hjerner spiller for hukommelse og læring.

Nobelprisvinner holder foredrag i Samfundet 10.09.2008 [innsida.ntnu.no 20.08.2008]
Eric Kandel fikk nobelprisen I 2000 for sitt arbeid innen nevrobiologi, på hvilken rolle signaler i hjernen spiller for læring og hukommelse.

Har forskning som hjertesak [utdanningsnytt.no 20.08.2008]
– Jeg trenger gode eksempler på forskningsresultater som folk kan forstå og som taler til følelsene, sa minister for forskning og høyere utdanning Tora Aasland (SV) på seminaret “Forskning på dagsorden” i dag.

Norsk pris til utenlandske forskere [dagensmedisin.no 04.08.2008]
Tre forskere deler Kavli-prisen for nevrovitenskap, som deles ut for aller første gang. En svensk forsker fra Karolinska Institutet i Stockholm er blant de tre.

Ursäkta, var hittar jag lokalsinnet? [sr.se 28.07.2008]
En del människor har ett fantastiskt bra lokalsinne, och hittar med stort självförtroende rätt i både kända och okända miljöer. Andra tycks kunna gå vilse i en by med bara en vägkorsning. Varför är vi så otroligt olika bra på att hitta?

Hjernens indre skala [forskning.no 04.07.2008]
Hjernen har en innebygget skala for å bestemme avstand, har norske forskere funnet ut. Hos rotter går skalaen fra en halv til ti meter.

Ein Koordinatensystem im Kopf [NZZ Online 11.06.2008]
Im Hirn von Ratten hat man drei Typen von Nervenzellen entdeckt, die der Navigation dienen: Die ersten erstellen ein körpereigenes Koordinatensystem, die zweiten eine Karte der Umgebung, und die dritten registrieren Laufrichtung und Tempo. Zurzeit wird untersucht, wie diese Informationen integriert werden.

40 heimische Forscher im Rennen um EU-Fördergelder [derstandard.at 04.06.2008]
2.200 Bewerber für ERC-Advanced Grants - Rund 200 Top-Forscher erhalten 517 Mio. Euro - Zwei weitere “Starting- Grants” für Österreich

Vitenskapens rockestjerne [adressa.no 03.06.2008]
Nobelprisvinner James D. Watson revolusjonerte genetikken og medisinen da han oppdaget strukturen til DNA-molekylet.

De første Kavliprisvinnerne [forskning.no 28.05.2008]
De aller første vinnerne av Kavliprisene i nanovitenskap, nevrovitenskap og astrofysikk er nå kunngjort.

Ingen Kavli-pris til NTNU-forskere [adressa.no 28.05.2008]
De tre første Kavliprisene ble nylig delt ut i Oslo, men ingen av prisene gikk til norske forskere.

Utakt - et hjernetriks [forskning.no 26.05.2008]
Oppi hjernen tikker hjernecellene i takt, og lager en karakteristisk hjernerytme. Men noen ganger går cellene i utakt – med vilje. Det kan være helt nødvendig for at hjernen skal klare å lage et indre kart over omgivelsene våre, tror norske hjerneforskere.

Æresdoktor-gliset [rbnett.no 24.05.2008]
Eresfjordingen som Time Magazine har kalt “den neste Nobel” ble i går kåret til æresdoktor ved universitetet der han ble utdannet sivililingeniør i 1955.

Milliardær spanderer millioner på unge [tu.no 23.05.2008]
Filantropen Fred Kavli (81) ble sist fredag utnevnt til æresdoktor ved sitt gamle studiested i Trondheim – Norges tekniske høyskole som det het da han tok eksamen i 1955. Kavli reiste til USA og gjorde det stort med etablering av eget firma og levering av sensorutstyr til bl.a. amerikansk romfart.

Den nye Nobel [aftenposten.no 17.05.2008]
Allerede da Fred Kavli gikk på Firda landsgymnas, bestemte han seg for å gjøre noe for menneskeheten. Nå er tiden inne.

Publiserer ny artikkel i Nature [universitetsavisa.no 16.05.2008]
Snart også i Science. Gjett hvem?

«Hodeløse» unge bilførere trenger hjelp [aftenbladet.no 06.05.2008]
Forskere mener unge under 25 år ikke er modne nok til å kjøre bil. Hjernen er ikke nok utviklet, men det er mulig å trene opp gode holdninger.

Hukommelsen - mer robust enn du tror [aftenposten.no 15.04.2008]
Hvem er jeg? Hvor er jeg? En kritikerrost norsk roman har nylig satt søkelys på hukommelsessvikt. Heldigvis er fullstendig svikt sjelden - bortsett fra ved skader og sykdom.

Skrivekløe [universitetsavisa.no 26.03.2008]
Vitenskapelig publisering påvirkes av tellekantene. Går det i samme retning i alle fag?

Le cerveau, un athlète en quête de stimulation [lesechos.fr 25.03.2008]
Dernier volet de notre série : le cerveau a besoin d'être entretenu pour rester en forme. La stimulation maintient les neurones en activité et renforce le réseau synaptique.

Stjernøs nivelleringsprosjekt [morgenbladet.no 29.02.2008]
Stjernøs for­slag vil­le in­ne­bæ­re en sterk svek­kel­se av forsk­nings­uni­ver­si­te­te­ne i Nor­ge. Nev­ro­fy­sio­lo­gen Ed­vard Mo­ser ved NTNU som er en av de frem­ste fors­ker­ne i Nor­ge av min ge­ne­ra­sjon sier han vil rei­se uten­lands om NTNU «ut­van­nes» slik ut­val­get fore­slår. Han le­der et Sen­ter for frem­ra­gen­de forsk­ning (SFF), og en kos­me­tisk ut­vi­del­se av SFF-ord­nin­gen vil ikke kom­pen­se­re for Stjernøs ni­vel­le­ring.

- Det siste vi har på plass, er det vi trenger mest [Aftenposten 25.01.2008]
Visste du at hjernen ikke er ferdig utviklet før du er 25, og at det kan være noe av forklaringen på at unge oftere kommer ut for alvorlige ulykker i trafikken?

Tenåringer blir hjerneforskere [universitetsavisa.no 21.02.2008]
Elever fra videregående skole utplasseres hos hjerneforskere i verdensklasse.

Truer med utflagging [universitetsavisa.no 23.01.2008]
- Det er ikke sjanse for at vi blir i Trondheim om Stjernø-innstillingen blir en realitet. Dette sier May-Britt Moser og sikter til den fremragende forskerkompetansen som er blitt skapt på Centre for the Biology of Memory.

Skal løse Alzheimer-gåten [dagbladet.no 18.01.2008]
DET DUKKER STADIG OPP forskningsartikler som gir håp til de som frykter Alzheimers sykdom.Tren riktig og spis riktig, løs kryssord og les bøker. Vær sosial.At det fins håp for å forebygge sykdommen, er oppmuntrende lesning.Men hva om forskerne kunne finne ut akkurat hvor i hjernen utviklingen av Alzheimers sykdom starter?

Regjeringens kunnskapspolitikk [regjeringen.no 15.01.2008]
- Det er gjennom vår evne til innovasjon og bruk av kunnskap at vi i Norge kan bidra og hevde oss internasjonalt. Det sa forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland i sin åpningstale på Lerchendalkonferansen i Trondheim i dag.

Forskningsministeren til Trondheim for å bli fremragende [ntnu.no 14.01.2008]
Forskningsminister Tora Aasland kommer til NTNU tirsdag 15. januar.

What is really in the mind of rat? [news.xinhuanet.com 07.01.2008]
Scientists said they have found the grid cells in the mind of a rat provide a kind of index for memories in the way of an internal global positioning system, according to media reports Monday.

What is really in the mind of rat? [people.com.cn 07.01.2008]
Scientists said they have found the grid cells in the mind of a rat provide a kind of index for memories in the way of an internal global positioning system, according to media reports Monday.

Online neuroscience encyclopaedia [scienceblogs.com 30.12.2007]
I've just found this Encyclopaedia of Computational Neuroscience on Scholarpedia. Each entry is written by an expert in the field, and is very comprehensive..

EU støtter norsk Alzheimer-forskning [Dagensmedisin.no 20.12.2007]
Forskere ved NTNU i Trondheim har fått 14 millioner kroner over fem år for å se nærmere på årsaken til Alzheimers sykdom. Laboratorierotter kan gi forskerne svar.

Ny triumf for hukommelsesbiologi [Universitetsavisa 13.12.2007]
- Dette er som å bli utpekt til et europeisk ”center of excellence”, sier Edvard Moser om at en av hans forskere, som en av svært få, mottar 14 millioner forskningskroner fra EU.

The grid in the mind of a rat 'was totally unpredicted' [nj.com 11.12.2007]
As rat No. 10073 scurried across the open box, picking up bits of chocolate cereal, several scientists huddled nearby, looking at a computer screen. Every time the little white rodent with the implanted electrodes moved to a new location, different neurons in its brain fired and a signal was sent to the computer.

Prestisjepris for PhD-avhandling [Universitetsavisa 04.12.2007]
Postdoc Rosamund Langston, ved Senter for hukommelsesbiologi, har fått British Neuroscience Association Postgraduate Prize.

Kanskje litt mer til høyre...? [Gemini 24.10.2007]
De leter etter hukommelsen. Foreløpig har de funnet stedsansen. Og fått finansiering til evig tid.

Gammel student gir millioner til NTNU [adressa 14.08.2007]
Den tidligere NTH-studenten Fred Kavli er tilbake på universitetet med millioner i sekken.

Norges første Kavli-institutt [forskning.no 14.08.2007]
Det regner penger og prestisje over norske hjerneforskere. Den norskamerikanske milliardæren Fred Kavli har utnevnt Senter for hukommelsesbiologi ved NTNU til det eneste norske av hittil 15 prestisjetunge Kavli-institutter.

Moser & Moser skal lede Norges første Kavli-institutt [Universitetsavisa 14.08.2007] Det har ikke manglet på internasjonale tilbud til forskerne tilknyttet Senter for hukommelsesbiologi, og kanskje spesielt til ekteparet Moser. Takket være Fred Kavli vil noen av landets beste hjerner bli i Norge og forske på hjernen.

Ny viten om det mystiske hjernekartet [forskning.no 26.02.2007]
Inni hjernen finnes verdens smarteste kart over steder vi kjenner. Tenkeboksen har nemlig bare ett eneste kartblad, men kan til gjengjeld fort forandre kartbildet fra en oversikt over stua, til ei skisse av Times Square.

Hvordan huske forskjell på jul og jul [forskning.no 16.02.2007] Hvordan klarer vi å huske forskjell på julaften i fjor og julaften i forfjor? Ny norsk forskning peker mot at hjernen holder styr på like minner ved å lagre dem på så ulik måte som mulig.

Through the Grid, a Window on Cognition [science-community.sciam.com 23.01.2007]
IN 1971, WHEN NEUROSCIENTISTS John O'Keefe and Jonathan Dostrovsky (now at University College London and Toronto Western Research Institute, respectively) first reported the existence of place cells in the hippocampus, it created no stir. No one started building computational models of it. No one rushed out to replicate it.

Bløff og forbløffende [Aftenposten 17.01.2007]
Forvirret? I så fall kan du trøste deg med at et team norske forskere i fjor fant ut hvordan vi hele tiden kan vite hvor vi er. Som du kanskje har gjettet, dreier det seg om stedsansen vår.

NTNU-sentre fikk toppscore [Universitetsavisa 19.12.2006]
NTNU-Sentre for fremragende forskning (SFF) får toppkarakterer fra Forskningsrådets internasjonale evaluringskomité.

Speak, Memory: Research Challenges Theory Of Memory Storage [ScienceDaily 14.11.2006]
Daily events are minted into memories in the hippocampus, one of the oldest parts of the brain. For long-term storage, scientists believe that memories move to the neocortex, or “new bark,” the gray matter covering the hippocampus. This transfer process occurs during sleep, especially during deep, dreamless sleep.

Hjernens navigasjonssenter kartlegges [tidsskriftet 05.10.2006]
I et bestemt område av rottehjernen er det nå identifisert celler som registrerer informasjon om dyrets posisjon, bevegelsesretning og hastighet.

I meccanismi neuronali alla base della memoria spaziale degli animali [NormaleNews 04.08.2006]
Li studierà Alessandro Sale, postdoc in Neurobiologia alla Scuola Normale, chiamato dal Centre for the Biology of Memory, in Norvegia. Tra neurobiologia ed etologia un periodo di intenso lavoro e di ricerca a pochi chilometri dal circolo polare artico in uno dei Centri di Eccellenza stabiliti dal Research Council della Norvegia.

Kranke Nerven [derStandard 10.07.2006]
Jeder Vierte von neurologischer Erkrankung betroffen - dazu gehören unter anderem Schlaganfall, Depressionen und Schizophrenie

Slik navigerer du [Aftenposten 08.05.2006]
Moserlaboratoriet ligger ved NTNU i Trondheim, ved koordinatene 63,36N 10,23E på verdenskartet. Mer billedlig talt ligger det på en av de største høydene innen hjerneforskningens verden.

CERVELLO: C'E' UN 'NAVIGATORE' CHE AIUTA AD ORIENTARCI [ANSA.it 04.05.2006]

Når hjernen melder pass [Universitetsavisa 01.02.2006]
Hva har sjøhester med Alzheimer å gjøre? Det er et av mange spørsmål som besvares på Lørdagsuniversitetet, der hukommelse er tema i vår.

Careers in Neuroscience Research [Science 04.11.2005]
Understanding processes that lead to memory has been the basis of Norwegian neuroscientist Edvard Moser's research career to date. Now a professor of neuroscience and a director of a neuroscience research institute in Norway, he tells Next Wave North European editor, Anne Forde, what experiences and outlook have counted most in his success.

Down memory lane [Universitetsavisa 28.10.2005]
When in Rome, do as the Romans do. With this proverb in mind, neuroscientist Francesca Sargolini from the Italian capital enjoys stumbling around on a pair of skies when in Trondheim.

Doktoren svarer [Morgenbladet 01.09.2005]
Denne uken: Marianne Fyhn som har disputert med avhandlingen Representasjon av sted i hippocampus og entorhinal cortex ved Senter for hukommelsesbilogi, NTNU i Trondheim.

Fant stedsansen [jakt&fiske 08.2005]
Forskergruppen til professorene Edvard og May-Britt Moser ved Norges teknisknaturvitenskapelige universitet (NTNU) har funnet ut hvor stedsansen sitter, nemlig i bindeleddet mellom hukommelsessentret og resten av hjernen. Oppdagelsene vekker såpass til oppsikt at tidskriftet Nature har laget en større artikkel om funnene. Dette kan få stor betydning for blant anna alzheimer-forskning.

Minnene våre er knyttet til steder [forskning.no 22.07.2005]
Har du lagt merke til at det nesten er umulig å tenke på minnet om en hendelse, uten å huske hvor sakene skjedde? Norske forskere har funnet ut hvorfor.

Stedsans kan trenes [Aftenposten.no 20.06.2005]
Stedsansen er omtrent like rettferdig fordelt som hukommelsen. Noen husker alt, andre nesten ingenting.

NTNU-forskere fant stedsansen [Adressa 20.06.2005]
Funnet av en stedscomputer i hjernen vil kunne få betydning for behandling og forebygging av Alzheimer.

Suksess for nytt senter [Adressa 19.06.2005]
Artikkelen i Nature er det hittil største internasjonale gjennombruddet for Senter for biologisk hukommelsesforskning. Men ekteparet Edvard og May Moser og de øvrige forskerne i gruppen har også publisert resultater i andre anerkjente vitenskapelige tidsskrifter, blant annet flere artikler i amerikanske magasinet Science.

L'hippocampe et ses neurones [europa.eu 04.2005]
Comment notre cerveau code-t-il nos expériences vécues ? Quel tri opère-t-il dans la masse des informations qui lui parviennent ? Et comment parvient-il à mobiliser les souvenirs utiles ? Les neurobiologistes ont identifié les principales pièces du puzzle de la mémoire : un neurotransmetteur, le glutamate ; un mécanisme, la potentialisation à long terme (la PLT); et une région cérébrale, l’hippocampe. Mais l'assemblage de ces éléments reste mystérieux.

Hugsar som ei rotte [forskerforbundet 01.2005]
Ei rotte spring rundt i laboratoriet. Ho ser nokså vanvittig ut med ei høgteknologisk hette på hovudet. Leidningar derfrå fører til ei datamaskin. “Brrrt”, seier det frå datamaskina. Det er lyden av rotta som hugsar.

På jakt etter minner

På sporet av hukommelsen

Intervju; A Centre of Excellence [Impuls 10.2004]
En kan for eksempel trene en mus til å gjøre en hukommelsestest, skru av genet for å se om den har glemt minnet, for så å skru på genet og se om den husker det igjen. Et fan-tastisk selektivt verktøy!

Hvordan husker vi to nesten like ting? [16.09.2004]
Ved Centre for the Biology of Memory på NTNU i Trondheim har professorene Edvard og May-Britt Moser funnet ut at vi har et område i hjernen som forstørrer det som er forskjellig ved to opplevelser – som ellers er ganske like!

Fant ukjent hukommelsessystem [Universitetsavisa 26.08.2004]
Forskere ved NTNU har gjort funn som gir ny forståelse av hvordan hukommelse lagres i hjernen. Funnene vil ha betydning for å forstå demens og andre hukommelseslidelser. Nå blir de offentliggjort i tidsskriftet Science.

Oppdaget nye minnesystemer [Forskning 27.08.2004]
Blir du imponert over hjernen fordi den husker alle pinkodene dine, eller fører deg til riktig plan i parkeringshuset når du er ferdig med handlerunden? Norske forskere har funnet ut hvordan det går an.

Postmodernism and Language [blog/typepad 01.08.2006]
This cellular grid is a flat Euclidian geometric universe. So the rat inhabits, by virtue of its brain structure and neurophysiology, a Euclidean world. There is little reason to doubt that human brains contain similar structures and physiology, though presumably more complex. Scientists are now scrambling to determine whether this is so.

Høy sosial status gjør deg smartere, [TV2 08.2004]
Ifølge forskning får dominante rotter flere nerveceller i en viktig region i hjernen, sammenlignet med rottene som underordner seg.

Sosial status påvirker hjernen, [forskning 08.2004]
Sosial status kan virke inn på hjernens struktur. Dominante rotter får flere nerveceller i en viktig region i hjernen, sammenlignet med rottene som underordner seg.

Hjernens minne på data? [Schrødingers katt 28.06.2004]
Edvard Moser er professor ved Senter for hukommelsesbiologi , ett av tre Sentre for fremragende forskning ved NTNU i Trondheim. Der er han beskjeftiget med forskning på hjernens hukommelse. Her forsøker han å svare på om hjernens minne kan lastes ned på en datamaskin for så å kunne brukes igjen, og om hjernens hukommelse kan erstattes med et datamaskinlager.

Rotter anstrenger seg for å huske – men bare hvis det lønner seg [forskning 16.04.2004]
Forskere arbeider for å finne sammenhengen mellom bestemte hjerneceller og hva en rotte velger å gjøre når den konfronteres med «valgets kval». Slik kommer det stadig ny, spennende kunnskap om hvordan også menneskehukommelsen virker.

Døra åpen for flere fremragende sentra [Universitetsavisa 18.11.2002]
Utdannings- og forskningsminister Kristin Clemet gikk langt i lovnadene om at flere forskningsmiljøer kan bli sentre for fremragende forskning (SFF). Hele 40 søknader var med i finalen da Forskningsrådet skulle plukke ut de beste vitenskapelige fagmiljøene i Norge. Blant disse finnes det flere miljøer som godt kan bli et fremragende forskningssenter, mente Clemet. Men hvilket miljø det kan bli, ville hun ikke si noe om.

Fremtiden ligger i hukommelsen [Forskning 05.2002]
Hvis du vil forstå mekanismene som forårsaker Alzheimers sykdom, senilitet og andre former for hukommelsessvikt, er det en stor fordel å forstå hvordan den normale hukommelsen virker. Ett av målene med vår forskning er at den på lang sikt skal kunne bidra til mer effektiv behandling av hukommelsessvikt, sier professor Edvard Moser.

Hjerneforsking på tvers av fag [Forskning 05.2000]
Zoologar og psykologar med felles interesse for lukt og minne har skapt eit unikt tverrvitskapleg miljø innanfor hjerneforsking ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU).

NTNU satser på hjerneforskning [Universitetsavisa 09.1998]
Alzheimers syndrom er en av flere sykdommer og lidelser som har sitt opphav i hjernen. Aldersdemens, hukommelses-svikt, epileptisk utløst hukommesessvikt, synshemning, er plager som rammer mange. Felles for dem er at medisinen vet for lite om hvilke prosesser som ligger bak. Dette er en viktig årsak til at en gruppe forskere ved NTNU nå ønsker å etablere et tverrfaglig miljø for hjerneforskning.

Lærenemme rotter kan gi viten om hukommelsestap [Gemini 27.02.1997]
Ei dyvåt rotte har brukt 38 sekunder på å finne igjen en skjult redningsplanke i et stort basseng. Hun har klart oppgaven, men vet ikke at hun samtidig bidrar med ny kunnskap om hjerneskader hos mennesker.

Seks hjernedoktorander [Uniforum 20.1995]
I denne uken har seks unge hjerneforskere fra den samme forskergruppen disputert for den medisinske eller filosofiske doktorgrad under Det medisinske fakultet. De har alle drevet forskning omkring en spesiell del av hjernen - hippocampus - som er særlig viktig for hukommelsen. Forskningen har funnet sted ved Nevrofysiologisk institutt, Instituttgruppe for medisinske basalfag under ledelse av professor Per Andersen.