Synlig på nett

Likevel ble det ikke drukket champagne verken til frokost eller kvelds. Som jeg har sagt mange ganger før; det finnes mange rankinger, de speiler alle ulike deler av virksomheten – og ingen av dem gir et fullstendig bilde av et universitets kvalitet. Jeg prøver alltid å se bakom tallene i slike undersøkelser, for å forstå mer presist hva de forteller noe om, og bruke den innsikten det skaper i forbedringsarbeidet vårt.  Webometrics publiseres to ganger i året av det spanske forskingsrådet, og måler først og fremst hvor synlig universitetet er på verdensveven, og hvor mange vitenskapelige publikasjoner og andre relevante fagartikler som er gjort tilgjengelig på nett.

La meg uansett slå fast: Det ER viktig for NTNU å være synlig på nett! Internett er vår tids viktigste kanal både for formidling og søking av informasjon. Vi har lagt ned store ressurser i å utvikle nettsidene våre, og det er positivt at dette gir så målbare resultater.

I praksis måles synlighet i Webometrics gjennom hvor stort informasjonsomfang en institusjon publiserer på sine nettsider, og hvor mange som lenker seg opp til nettsidene. Særlig den siste indikatoren kan sies å uttrykke noe om hvor mange og hvem som ser vår kunnskap som relevant for sin virksomhet.

Solidarisk

Synligheten har stor betydning for vår profil og vårt omdømme, og muligheten til å rekruttere de beste studentene og forskerne. Men kanskje like viktig er åpenhet og tilgjengelighet på nett i et demokratisk og solidarisk perspektiv.  Ved NTNU ønsker vi en åpenhetskultur; vi oppfordrer til å åpne våre data for omverden, og til aktiv deling og spredning på nett. Vi er opptatt av “Open Access”, som er et initiativ til å gjøre forskningsinformasjon lettere tilgjengelig for alle. Google Scholar, som inngår i en av indikatorene i Webometrics, er eksempel på en slik åpen kilde som er like tilgjengelig for forskere ved fattige universitet i u-land som ved de mest ressurssterke land og læresteder.  Dette handler med andre ord om en policy for formidling og deling av kunnskap, og passer godt med vår visjon om Kunnskap for en bedre verden

Bryr seg om NTNU

Det kom en strøm av gratulasjoner i løpet av gårdagen, fra mange hold. Selv om jeg stadig er like nøktern når det gjelder grunnlaget for gratuleringen, setter jeg stor pris på hver eneste hilsen. De forteller først og fremst at mange bryr seg om NTNU og vil at vi skal gjøre det godt. DET er en verdi som knapt kan måles.

Ryddet plass

Forsvarsministeren har vært på et to dagers besøk i Trøndelag. Mandag besøkte han Ørland hovedflystasjon, og i dag deltok han med foredrag på et seminar i regi av Luftkrigsskolen. Egentlig skulle statsråden returnere til Oslo rett etter foredraget, men da de fem viktigste kunnskapsinstitusjonene i regionen gjorde felles sak og ba om et møte, ble det på kort varsel ryddet plass i programmet og flybilletten booket om. Det var ingen ting som tydet på at ministeren angret på den rokkeringen; tvert i mot var det en meget engasjert forsvarsminister som både lyttet og snakket i den timelange samtalen.

Det er naturligvis ingen tilfeldighet at forsvarsministeren er på trøndelagsbesøk i disse tider. Våre lokalpolitikere har da også gjort en grundig innsats for å legge fram fordelene ved at den framtidige hovedflybasen legges til Ørlandet.

Kompetansepartner

For NTNU, som et nasjonalt universitet, er det viktig å understreke at vi er og kommer til å være en kompetansepartner for forsvaret, uansett hva som blir den endelige flybaselokaliseringen.

Både SINTEF og NTNU har et mangeårig samarbeid med Forsvaret. Prosjektene spenner fra avising og korrosjonsproblematikk på F-16 og beregning av flystøy, til samfunnssikkerhet og beskyttelse mot terror.

Men det er ingen grunn til å legge skjul på at geografisk nærhet er en viktig drivkraft for å utløse samarbeidsprosjekter. Luftkrigsskolen er etterhvert blitt en viktig del av det høyere utdanningsmiljøet i Trondheim, og samarbeider tett med både NTNU og høgskolene. Samspillet mellom militærfaglig utdanning og utdanning innenfor andre viktige samfunnsområder, er blitt stadig mer vektlagt, og samarbeidet mellom flere relevante fagmiljøer har fått økende betydning de senere årene.

Kunnskapsbaserte arbeidsplasser

For forsvaret er det også en stor fordel for rekruttering av de gode hodene, at det finnes et attraktivt arbeidsmarked for de som flytter med. I den sammenheng er det naturligvis et solid kort for trøndelagsregionen å kunne vise til de kunnskapsbaserte arbeidsplassene som finnes i hele spekteret fra NTNU og SINTEF via høgskolene til universitetssykehuset St. Olav. Dette er jo utfordringer vi også kjenner godt ved NTNU – tida med én-karrieres-familier er definitivt forbi!

Mer og bredere kompetanse

Forsvarsminister Barth Eide ga tydelig uttrykk for at forsvaret i tida framover trenger både mer og bredere kompetanse for stadig mer komplekse utfordringer. I den langtidsplanen som er under arbeid, er et eget kapittel viet kompetanseutvikling, og kompetansen må også hentes gjennom mer samarbeid med sivil sektor. Skolesjef Fauske ved Luftkrigsskolen fulgte opp med å understreke hvilke banebrytende muligheter de ser gjennom et enda tettere samarbeid med teknologi- og forskningsmiljøene i Trondheim.

Selv er jeg overbevist om at det fortsatt er et ubrukt potensial i et samarbeid mellom NTNU og forsvaret, og en synergi som går begge veier. For NTNU vil det ikke være aktuelt å gå inn på den militære siden, som våpensystemer, men vi har mye å bidra med på den sivilrelaterte delen av virksomheten. Ikke minst gjelder det innenfor driftsteknikk og logistikk. Både kollega Andersen ved HiST, og jeg har fagbakgrunn fra dette området, blant annet fra romstasjonsprogrammet til ESA (European Space Agency). Da jeg på slutten av 80-tallet var med på å starte opp samarbeidet mellom Marintek og ESA, var det erfaringsoverføring fra offshore som var nøkkelordet. Jeg tror at begge sektorer har noe å lære av hverandre, og at det fortsatt er store gevinster å hente med kunnskaps­overføring begge veier.

Behov i endring

Forsvaret og kunnskapsinstitusjonene har en felles forståelse av at framtidas behov er en størrelse i konstant endring. Og som forsvarsministeren sa, med et visst understatement; forsvaret må løse problemet med en gang det oppstår. Det kan vel tenkes kunnskapsinstitusjonene har et og annet å lære av forsvaret om raske beslutninger, selv om konsekvensene av å tenke seg om en ekstra gang er noe mindre dramatiske i vår sektor.

Utfallet av hovedflybasen er ikke gitt. Men jeg merket meg at Barth Eide utvetydig slo fast at selv om forsvaret i sin natur har en distriktsprofil, er det fullstendig uaktuelt å flytte de tre krigsskolene. Det skal fortsatt ligge i de tre største byene, nettopp for å høste fordelen av samspill med de andre store utdanningsinstitusjonene.

EiT ble etablert på NTNU i 2001 som et svar på spørsmål fra næringslivet, privat og offentlig virksomhet. De mente at NTNUs studenter burde lære å samarbeid på tvers av faggrenser. Studenten skal kommunisere og samarbeide slik at hun eller han kan bidra til helhetlige løsninger i et tverrfaglig prosjektarbeid. Læringsutbytte er fyldig beskrevet.  Når jeg leser evalueringene år for år, ser jeg hvordan dette unike NTN-emnet har utviklet seg i positiv retning år for år. Fornøydheten blant både studenter og landsbyledere, har økt. EiT er kommet for å bli.

Det er en fascinerende bredde i temaene som tas opp i de ulike landsbyene .  En gruppe landsbyer har i vår et overordnet temaet knyttet til globale klimautfordringer. I alt har 800 studenter valgte Mission Rio. Det er et prosjekt knyttet opp mot Technoport.

Eksperter i team er et innovativt undervisningsopplegg som vektlegger ulike læringsformer. Det er det eneste undervisningsopplegget som NTNU  har mottatt  NOKUTs utdanningskvalitetspris for. Dette skjedde i 2002.  Siden den gang har vi fått en 2. pris (LAOS i 2005) og en 3. pris (Forvei i 2010).

EiT har utviklet seg mye siden 2002. Jeg ønsker alle landsbyledere og studenter lykke til med vårens EiT, og ser fram til å høre mer om de ulike prosjektene som utvikles i vårens 73 landsbyer.

De første brukertestene som ble gjennomført i 2011, har gitt svært positive tilbakemeldinger, også fra brukere i utlandet. Utenlandske studenter ved norskkursene har uttrykt et ønske om en videreutvikling av NoW til trinn 2 og trinn 3.

Kunnskap fra flere fagområder

Nå skal NoW utvides med kunnskap fra forskjellige fagområder ved instituttet. Lingvistisk kunnskap blir allerede brukt i en grammatikk-sjekker hvor brukeren kan skrive inn en setning og få tilbakemelding om den er korrekt eller ikke – og i så fall, hva som er feil.  

Fonetisk kunnskap er basis for et uttaletreningsprogram som utvikles i CALST-prosjektet, hvor øvingsmaterialet er knyttet opp til lyder som forventes å være vanskelig for en utenlands bruker. De aktuelle lydene detekteres gjennom automatiske kontrastive analyser mellom norsk og ca. 500 ulike språk. Brukerne av uttaletreningsprogrammet kan arbeide med åtte forskjellige varianter av norsk (dialekter).

I faglig grenseland

Det er veldig spennende å se at innovative undervisningsmetoder i grenseområdet mellom språk, kommunikasjon og teknologi blir utviklet på nye måter.  Og hvor man tar i bruk nye kommunikasjonsteknikker og læringsmetoder. En stor takk til instituttet som har utviklet dette tilbudet på kort tid.  Det er en viktig forutsetning for at NTNUs fagmiljøer kan nå sine internasjonale mål.

I eit intervju med Uniforum seier stortingsrepresentant frå Vest-Agder og Høgre, Svein Harberg at “dei tradisjonelle universiteta og dei nye universiteta handsama forskjellig, sjølv om alle er universitet. Medan forskarane ved dei tradisjonelle universiteta får forska i 50 prosent av arbeidstida si, får forskarane ved dei nye universiteta berre forska i 25 prosent av arbeidstida si.”

Sjølv om nokon kan hende vil hevde at eit kvart initiativ for å styrke økonomien i universitet- og høgskolesektoren er positive, synest eg ikkje dette er klok politikk. Det har eg også svart på spørsmål frå Uniforum, og ikkje uventa er mine rektorkolleger i Oslo og Bergen einige.

Heilskapleg politikk

Dette handlar likevel ikkje om dei “gamle” universiteta mot dei “nye”, eller om dei store mot dei små. Dette handlar om kva slags heilskapleg politikk Norge skal ha for utvikling i høgare utdanning.

I høve til folketalet, har me alt no fleire universitet enn dei landa me brukar å samanlikna oss med. Der går utviklinga tvert om i motsett retning, med konsentrasjon og fusjonar, ikkje minst av omsyn til ein stadig sterkare, internasjonal konkurranse om forskingsmidlar og talent.

Ikkje økonomisk drivkraft

Det har dessutan vore ein politisk premiss i utviklinga av sektoren, at det ikkje skal vera ei økonomisk drivkraft for å søkje status som universitet. Ei slik utvikling som den føreslegne, bør difor ha eit tydelegare politisk grunnlag i ei vurdering av kor mange universitet Noreg har rom for, og under kva føresetnader dei skal utvikla seg.

– Dersom dette blir gjort tydeleg, og det blir tilført friske midlar for å utvikla ein eigenart for desse institusjonane som kompletterer dagens struktur, så kan det vera ein politikk for ei positiv utvikling av norsk, høgare utdanning. Det som ikkje må skje, er at dei eksisterande midlane i sektoren blir spreidde tynnare ut over fleire institusjonar.

I merknaden føreslår opposisjonspartia og å auke den samla grunnløyvinga til sektoren. Det er klok politikk! Ei sterkare satsing på forsking og høgare utdanning er den beste investeringa nasjonen kan gjere for å trygge velferdssamfunnet og sikre verdiskaping i framtida.

Samtidig utfordrer vi miljøene på hvordan vi kan utvikle de spisse, internasjonale toppmiljøene. Dette vil kreve tydelige prioriteringer, og i neste omgang en faglig konsentrasjon gjennom robuste fagmiljøer med høy kvalitet. I denne siste uka før juleferien, er dekanene, studenttingets ledere og rektoratet samlet i to dager for å diskutere veien videre: Hva skal være våre overordnete, strategiske satsinger i de kommende år?  Den diskusjonen tar vi med videre til den store ledersamlingen på Oppdal i slutten av januar.

Ambisiøs internasjonalisering

NTNU har mange fagmiljøer av internasjonal standard. I 2011 laget vi vår hittil mest ambisiøse handlingsplan for internasjonalisering. Ambisjonen er at internasjonalisering skal integreres i all faglig aktivitet i alle NTNUs fagmiljøer. Internasjonalisering skal finnes i alle studieprogrammer, i alle forskningsaktiviteter og i innovasjons- og nyskapingsinitiativer.

NTNU har hatt et mangeårig samarbeid med kinesiske kunnskapsinstitusjoner. Jeg er fornøyd med at vi har lykkes med å videreutvikle dette også i 2010, til tross for den friksjonen som har vært mellom landene på nasjonalt nivå. I år har vi også hatt en særlig satsing på å utvikle samarbeid med India, ikke minst gjennom det ni dager lange arrangementet India 2011. Jeg vil benytte anledningen til å takke alle som bidro til at det ble et strålende arrangement som også høstet anerkjennelse hos våre myndigheter.

En annen hovedprioritet har vært aktiv deltakelse i Europa. Jeg har tilbragt mye tid i Brüssel dette året, i oppgaver for European University Association (EUA). Det er ikke tilfeldig: EU er nå i ferd med å definere den neste store forskningssatsingen, Horizon 2020, som skal gå fra 2013 til 2020 og hvor innovasjon vil stå sentralt. Med NTNUs sterke kobling mellom forskning og innovasjon har vi ambisjoner om å være en aktiv deltaker i denne satsingen.

Meget gode fagevalueringer

Kvaliteten på våre fagmiljøer blir blant annet vurdert gjennom Forskningsrådets fagevalueringer.  De har i 2011 gjennomført to evalueringer; i biologi, medisin og helsefag og i geofag.  NTNU kom i det store og hele meget godt ut av disse evalueringene: Fire av fagmiljøene ved Fakultet for naturvitenskap og teknologi (NT) rangeres som fremragende ifølge evalueringen. Det gjelder Senter for bevaringsbiologi (CCB) og miljøtoksikologi ved institutt for biologi og mikrobiell bioteknologi og biopolymergruppen ved institutt for bioteknologi. Ved Det medisinske fakultet får Senter for hukommelsesbiologi (CBM)/Kavli-instituttet for systemnevrovitenskap karakteren “undoubtedly Excellent”, og forskningsgruppen “Cardiovascular Clinical and Translational Science” “svært bra til fremragende”. Ved institutt for petroleumsteknologi og anvendt geofysikk rangeres faggruppen anvendt geofysikk som svært godt/excellent.  Jeg vil gratulerere alle involverte – vi vet alle at resultatene ikke har kommet rekende på ei fjøl! Samtidig er det grunn til tilfredshet over at de som ikke skåret høyt i denne evalueringsrunden, allerede har tatt fatt på analysearbeidet for å ta grep og komme sterkere tilbake.

God søkning

Vårt viktigste samfunnsoppdrag er å utdanne mennesker.  Det var derfor god grunn til å glede seg da det ved årets semesterstart møtte opp 6826 nye studenter – det er ny rekord.  Minst like positiv er den gode utviklingen i kvinnelige søkere til teknologiutdanningen.  Den har heller ikke kommet av seg selv, men er resultatet av en årelang, bevisst og solid satsing fra mange gode krefter. Med like bevisst satsing, skal vi også nå like gode resultater når det gjelder kjønnsbalansen i vitenskapelige stillinger.

Godt arbeidsmiljø viktigst

De siste årene har vi avdekket flere utfordringer knyttet til arbeidsmiljøet. I 2011 har vi vi for alvor satt fart på HMS-området og  gjennomført en rekke utbedringer. Fra midten av januar får vi på plass et nytt avvikssystem, og alle enhetene er godt i gang med lokale beredskapsplaner.  Helse, miljø og sikkerhet vil ha meget høy prioritet også i 2012, og jeg har varslet at det vil være nulltoleranse for ikke å følge opp dette området.  NTNU skal være et godt og trygt sted både å studere og arbeide!

Gode arbeidsforhold er også knyttet til gode arealer. Der har vi særlig store utfordringer på Dragvoll, der arealsituasjonen er prekær. Mangelen på studentarbeidsplasser, arealer til biblioteksfunksjoner og laboratorier er grundig dokumentert, og vel kjent for våre eiere. Det må være et mål for 2012 at vi endelig skal få gjennomslag for nybygg på Dragvoll.

 Samhandling og fellesskap

 Hver høst har vi en dialogrunde på alle fakultetene.  Det er viktige og nyttige samtaler, der vi ikke bare møter fakultetsledelsen og alle instituttlederne, men også representanter fra det viktigste nivået i organisasjonen; faggruppene  – arnestedet for utdanning og forskning.

Mitt budskap i høstens dialogmøter, har vært å søke samarbeid og tenke helhet. Alle har blitt oppfordret til å se seg rundt: Hvordan kan jeg bidra til NTNU-helheten? Hvem kan jeg samhandle med, for selv å bli bedre? Hvordan kan vi utnytte den tverrfaglige kompetansen, til å utvikle enda bedre løsninger? Ingen blir bedre av å arbeide helt alene med sitt!  Vi blir alltid bedre når vi bryner egne idéer mot andres.

Det gjelder også på tvers av båsene vitenskapelig og teknisk-administrativt ansatt. Om man arbeider med kjernevirksomheten, undervisning, forskning, formidling og nyskaping, eller med de administrative eller tekniske støttefunksjonene som er helt nødvendig for å kunne utøve vår kjernevirksomhet, bidrar alle til helheten. Det viktige i denne sammenheng er ikke stillings­betegnelsen, men kompetansen vi har og kvaliteten på arbeidet vi utfører. Der skal kravene være høye, det MÅ de være, om vi skal lykkes i å nå målene.

Solidaritet

Kunnskap for en bedre verden er en ambisiøs visjon. Men det er naturlig for et universitet som vårt å legge lista der. Det er vårt demokratiske og solidariske oppdrag som universitet; å bruke vår viten til beste for samfunnet. I dette samfunnsoppdraget har hver og en av oss en jobb å gjøre, et bidrag i den store sammenhengen.

Apropos vårt solidariske oppdrag; også i år har vi valgt å gi julegaven til noen som virkelig trenger det. I år går pengene til Medisinstudentenes humanitæraksjon, MedHum i Trondheim. De har tilegnet neste aksjon til arbeidet for barn som fødes av HIV-positive mødre i Mosambik. Gjennom kunnskap, veiledning og medisinsk behandling, kan smittefaren reduseres fra 35 prosent til under fem prosent – et gigantisk sprang i retning mot en generasjon fri for aids.

Ved NTNU er vi med rette stolte av våre engasjerte studenter. MedHum er bare en av mange organisasjoner som viser at studentene, til tross for en krevende hverdag, har både evne og vilje til å bry seg om verden utenfor lesesalen.  Årets julegave gir også mening og innhold til vår visjon om kunnskap for en bedre verden.

Med dette vil jeg ønske alle studenter og ansatte en riktig god jul og vel møtt i 2012 til et nytt, framgangsrikt og meningsfylt år!

Vi valgte å droppe møterommene på Gløshaugen denne gangen, og la møtet til flerfaselaben på Tiller. Dermed kunne ministeren også få en rask omvisning i noen av de laboratoriemiljøene som har hatt avgjørende betydning for utviklingen av de norske olje- og gassprovinsene gjennom forskning på flerfasestrømning, og som nå er aktuell gjennom det nye anlegget for CO₂-fangst.

Det er selvsagt ikke tilfeldig at olje- og energiministeren besøker Trondheim. NTNU og SINTEF er blant Europas ledende miljøer på energi og petroleum; mer enn 1100 forskere er direkte involvert i dette fagfeltet.

Møtet med Borten Moe ga en verdifull anledning til å utdype innspillet som NTNU og SINTEF tidligere har gitt til det regjeringsoppnevnte energiutvalget, som skal avgi sin innstilling på nyåret i 2012. Vi diskuterte også hvordan NTNU og SINTEF kan bidra med sin kunnskap til å belyse ulike handlingsalternativer for å oppnå mer effektiv energibruk og mindre utslipp.

Energiforskning fikk et viktig løft gjennom klimaforliket, det ledet til en økning i innsatsen med om lag 600 millioner kroner årlig. Nok energi og et bærekraftig energiforbruk er en av de største utfordringene kloden står overfor. Samtidig er det et stort verdiskapingspotensial i norske energiressurser. Derfor mener vi at det nå er på tide å satse videre.

For å lykkes, må innsatsen konsentreres i robuste forskningssentre. Etableringen av forskningssentre for miljøvennlig energi (FME) er et riktig spor i så måte. Nå må aktiviteten rundt disse forsterkes, og det bør etableres nye sentre innen fremtidens kraftnett, Smart­Grids og energieffektivisering i industrien, blant annet.  

NTNU og SINTEF har allerede en sterk internasjonal posisjon på dette området. Det er, med våre nasjonale forutsetninger, både naturlig og viktig at norske forskningsmiljøer hevder seg på den internasjonale arenaen.  Utdanning og forskning innenfor energiområdet er så viktig for Norge, at temaet med fordel kan vies spesiell oppmerksomhet i den kommende Energimeldingen.

 15. oktober kom statistikken, som viste at aldri før har flere studenter startet på NTNU. Av de som takket ja til et tilbud i sommer møtte 6826 opp og meldte seg til studier. Det er flere enn noen gang. Jeg er samtidig imponert over den treffsikkerhet vi har på å fylle disse plassene.  Det står respekt av den empirien som ligger til grunn for opptaksprosessene.

 I tillegg vet vi også at aldri før har flere utvekslingsstudenter takket ja og møtte opp ved studiestart, hele 1200.  Vi er nå det universitetet som tar opp flest nye norske studenter, i alt 5944. Til sammenligning tok Universitetet i Oslo opp 5227 nye.  Vi har også flest utenlandske studenter.  Det er første gang vi går forbi landets største universitet i opptak av nye studenter, og mottak av internasjonale.

Det var knyttet spenning til flere omlegginger av studieprogramporteføljen.  SVT la om sine bachelorstudier i samfunnsvitenskapelige fag.  Det var gledelig å se at denne omleggingen hadde god appell på nye studenter. I høst er så å si alle programmene helt fulle. Det var god søkning til  programmene.

En annen  meget spennende og vellykket  omlegging, omfattet SVTs  profesjonsstudium i psykologi.  Den største omlegging på 15 år innebar omlegging fra 1+5 til ett 6-årig studium med direkte opptak fra videregående skole. Ikke noe studium ved NTNU hadde flere søkere til hver studieplass. Alle 58 som takket ja møtte opp.  Både årsstudiet og bachelorstudiet beholder sin popularitet.  Det blir spennende å følge dette studiet framover.  Med fokus på profesjonsstudiet fra dag en, får studentene en god start.

En siste kommentar i denne omgangen knytter jeg til våre 2-årige masterprogram. De har hatt en gledelig økning.  I år ser vi for første gang en vesentlig bedre tilstrømning til våre internasjonale studieprogram. Her er det fortsatt en jobb å gjøre med å rekruttere studenter.  Økt internasjonale nettverk innen utdanning  og institusjonsallianser kan være viktige verktøy i dette arbeidet.  Jeg ser fram til å arbeide mer med dette.

Det står respekt at det utdanningsarbeidet NTNU gjør, og alle fortjener ros for å brette opp armene og bidra ekstra med vårt viktigste samfunnsoppdrag, utdanning av kandidater. Bloggen diskuterer kvantitet.  Vi er alle enig om at kvantitet ikke må gå på bekostning av kvalitet. Jeg ser at fagmiljøene har stor bevissthet på dette, og i vurderinger av nye studieplasser har vi en sunn konservatisme. Det vil vi tjene på i det lange løp. I skrivende stund er det likevel grunn til å være aldri så lite stolt. NTNU befester sin posisjon som utdanningsinstitusjon nr.1 .

Partnere for nyskaping

Topplederkonferansen er et resultat av NTNUs regionale samarbeid med SpareBank 1 SMN og NTE. Sammen er vi Partnere for nyskaping, et likeverdig strategisk samarbeid som skal bidra til økt konkurransekraft gjennom samhandling mellom forskningsmiljø og næringsliv i Midt-Norge.

Tema for dagen er “Internasjonale vinnerkort for midtnorsk næringsliv”. Torger Reve skal holde åpningsforedraget og vil dra opp de store linjene om våre internasjonale vinnerkort, både for Norge og Midt-Norge spesifikt.

Mer enn en konferanse

Topplederkonferansen har på disse seks årene utviklet seg til å bli mer enn bare en dagskonferanse. Ambisjonen om å få til konkrete prosjekter drevet av næringsliv og akademia i fellesskap, har vært med helt fra begynnelsen. Kontinuitet og fornying er stikkord når arbeider med workshoptema for Topplederkonferansen. Jeg har lyst til å nevne noen eksempler på hva vi har fått til:

Innen rekruttering har vi forsterket samarbeidet, blant annet med økt innsats i næringslivsringer og strategiske råd.  I fjor ble blant annet Ideportalens fremtid diskutert. Her har vi fått med oss universitetene i Bergen og Tromsø og høgskolene i Sør- og Nord-Trøndelag på å bruke Ideportalen som et felles koblingsverktøy for bedrifter og studentoppgaver. Vi har også jobbet med å koble flere næringslivs- og samfunnsaktører på de tverrfaglige gruppene i Eksperter i Team.

Midtnorske bedrifter er opptatt av å møte økte krav til samfunnsansvar på en lønnsom og fornuftig måte. Etter en workshop om CSR – bedriftenes samfunnsansvar –  er vi nå i gang med å få på plass et kompetansenettverk for næringslivet.

Kraftsituasjonen

Etter fjorårets diskusjoner fikk vi til et møte med olje- og energiministeren, hvor kraftsituasjonen i Midt-Norge ble tatt opp. Videre har vi fått til økt satsning på smartgrid, fremtidens energisystemer, og vi har fått på plass et demoprosjekt på Steinkjer. Mulighetene som ligger i satsningen er store, og vil bli diskutert i årets workshop om innovasjon.

I fjorårets workshop om Internasjonalisering, etterlyste bedriftslederne mer kompetanse på partnermodeller, kulturforståelse og forhandlingsteknikk i nye markeder. Denne diskusjonen viderefører vi i år.

Raskere kommersialisering

Et annet viktig område som ble diskutert på Topplederkonferansen i fjor var hvordan vi får til raskere kommersialisering av ideer fra kunnskapsmiljøene. En sentral utfordring var å sikre midler nok til å avklare kommersialiseringspotensialet i forskningsresultater fra NTNU. Med workshopdiskusjonen i fjor lyktes vi med å avklare behov og ønsker fra fagmiljø og næringsliv. Ved årsskiftet var ordningen, som har navnet NTNU Discovery, på plass, med finansiering fra Nord-Trøndelag Fylkeskommune, Sør-Trøndelag Fylkeskommune, SpareBank 1 SMN og NTNU.

NTNU Discovery dekker finansieringsgapet mellom NTNUs nyskapingsmiljøer på den ene siden og offentlige virkemidler og andre finansieringsmuligheter på den andre siden (FORNY, Innovasjon Norge, såkornaktører etc).

Viktig arena

Topplederkonferansen er også blitt en viktig møteplass for kontakt og nettverksbygging. For mange er nok pausene nesten like viktige som foredragene, og bruker anledningen aktivt til å bli kjent med så mange som mulig. I tillegg til forskere og forskningsledere fra NTNU og SINTEF, deltar  rektorer og forskningsledere fra høgskolen i Molde, Høgskolen i Ålesund, Høgskolen i Nord-Trøndelag og Høgskolen i Sør-Trøndelag. Fra næringslivet møter bedriftsledere for en lang rekke store og små bedrifter i regionen.

Kort sagt: Topplederkonferansen er blitt en av de viktigste arenaene i Midt-Norge. Her er det allerede skapt mye – og framover skal vi skape mye mer!

Universitetets gull

Mer enn 2000 ph.d.-kandidater er tatt opp på våre ph.d.-programmer. Alle representerer en viktig ressurs for universitetet og for samfunnet. Våre doktorkandidater er universitetets “gull”, og jeg er stolt og takknemlig for det verdifulle arbeid de gjør hos oss. Dette er i hovedsak unge mennesker som bruker krefter på å oppnå landets høyeste kompetanse, og som senere skal bruke dette i ulike jobber innenfor og utenfor akademia. Ph.d.-utdanningen markerer overgangen fra utdanning til forskning. I forskerutdanningen kommer kandidaten for alvor i inngrep med aktive forskningsmiljøer. Vi vil møte kandidatene på en inkluderende måte faglig og sosialt. Veilederne er viktige – men også alle andre i fagmiljø, administrasjon og ledelse. Ikke alle ph.d.-kandidater er ansatte på NTNU, men det er av stor betydning at de også inkluderes faglig og sosialt under opphold på NTNU.

Synliggjøre kompetanse

Den ferdige doktoren fra NTNU får relevant stilling både innenfor og utenfor akademia og dette viser at kompetansen er etterspurt.  Samtidig ser vi utfordringen med å gjøre ph.d.-kompetansen synlig for flere samfunnsaktører, dette betyr å formidle merverdien en doktor representerer sammenliknet med en masterkandidat. Vi står ovenfor både nasjonale og globale utfordringer; her er klima, energi og befolkningsvekst noen overskrifter. Våre ferdige doktorer representerer på mange måter framtidas håp i forhold til disse utfordringene.

Håndbok og felles standard

Med heftet “Kvalitet i ph.d.utdanningen. Felles standard og Håndbok” vil vi først og fremst nå fram til alle som er tatt opp på våre ph.d.-programmer og alle veilederne. Men like viktig er det å nå alle ledere, utvalg og administrasjon.

Heftet består av to deler, der første del beskriver en felles standard for ph.d.-utdanningen som skal gjelde for alle enheter. Andre del er en håndbok med tiltak som skal fremme kvalitet i alle trinn, krydret med eksempler på god praksis. Heftet skal være et hjelpemiddel for å oppnå et best mulig doktorgradsløp, fra rekruttering og opptak til innlevering og disputas.

Heftet er et direkte resultat av utredningsprosjektet “Forskerrekruttering og ph.d.-utdanning” fra juni 2009. Utredningsprosjektet viste at mye er bra, men at mye også kan bli bedre. Andre forbedringstiltak vi er i gang med, er internasjonalisering av ph.d.-utdanningen, bedre oppfølgingssystemer, videreutvikling av veilederkompetanse og ekstern synliggjøring.

Stolte

Vi i NTNU-ledelsen er – med god grunn – stolte av alle som arbeider for å styrke doktorgradsutdanningen ved universitetet. Jeg vil berømme det kontinuerlige forbedringsarbeidet som pågår ved alle fakulteter og institutter. Mange dyktige veiledere inspirerer og støtter sine kandidater, og bidrar til at de leverer en avhandling av høy internasjonal kvalitet.

Nasjonalt utmerker NTNU seg positivt med å uteksaminere mange doktorer hvert år, med at våre doktorer gjennomfører, at de bruker kortere tid og at vi tar opp mange nye kandidater hvert år. Mye er bra, men vi strever fortsatt med refusjoner, avbrudd og gjennomføringstid.  NTNU styrker derfor grepet om utdanningen, både når det gjelder kvalitet og relevans. Jeg er ikke i tvil om at vi i fellesskap vil klare å oppfylle de høye ambisjonene som vi har for doktorgradsutdanningen i årene som kommer.

Film og presentasjon

Håndboken er utarbeidet i samarbeid med doktorgradskandidatenes interesseorganisasjon (DION). Mandag 7. november møter jeg kandidatene på Dragvoll for å presentere håndboken for dem, og tirsdag 8. november vil jeg holde samme presentasjonen på Gløshaugen. DION vil deretter vise en film om livet som ph.d.-kandidat, som er laget av PhD comics. Vi håper på stort oppmøte!