Samtidig har vi ved NTNU lagt grunnlaget for en ny organisering av arbeidet med campusutvikling. 
Vår oppgave er å bistå Kunnskapsdepartementet i KVU-prosessen. Men fra vårt ståsted er det minst like viktig å se utviklingen av campus i et langsiktig, strategisk perspektiv.

Styrke konkurranseevnen

Vårt mål må være å utvikle en campus som styrker vår framtidige konkurranseevne – som igjen i sterk grad er knyttet til studentrekruttering.

Hvordan kan vi utvikle en moderne campus, der studentene ønsker å være – og som i seg selv virker attraktiv både på kommende studenter og forskere? Kan vi ved hjelp av den fysiske utformingen styrke integreringen av forskning og utdanning? Kan vi bidra til å legge enda bedre til rette for tverrfaglighet, både i forskning og undervisning? Slike og lignende spørsmål må vi legge til grunn for vår langsiktige tenking om campus.

Utredning og visjoner

For å møte begge disse utfordringene, blir det nå satt ned to prosjektgrupper, som skal arbeide – hver for seg, men også i samarbeid – med henholdsvis støtte til konseptutvalgutredningen og den langsiktige, strategiske visjonen.

Inge Fottland blir studiesjef

Samtidig blir det et lederskifte i campusorganisasjonen. Inge Fottland går tilbake til stillingen som studiesjef – fra 1. juli i fast stilling. Det er ikke enkelt å skulle erstatte Inge, verken når det gjelder kompetanse eller erfaring. Men om noen skulle klare det, er det Tone Merethe Berg Aasen. Vi har hentet Tone Merethe fra rektors stab for utdanning og læringskvalitet, og er takknemlig for å få låne henne i denne intensive og viktige fasen i prosjektet.

Til gjengjeld får utdanningsområdet tilbake sin studiesjef. Jeg vet at det er meget godt mottatt i Studieavdelingen. Det er forståelig, for det har virkelig skjedd mye positivt, og vært en meget god utvikling i avdelingen, i Inges tid som studiesjef.

Fra nå av vil han ha muligheten til å bruke all sin tid og kapasitet på studieområdet – det trenger vi!

Faglig tyngde

Når det gjelder Visjonsprosjektet, har vi vært så heldige at avtroppende dekanus på fakultet for arkitektur og billedkunst, Tore Haugen, har sagt ja til å lede dette arbeidet. Både i kraft av sin faglige tyngde, og med sin inngående kjennskap til organisasjonen, er Tore avgjort rett mann på rett sted. Han vil også i stor grad involvere resten av NTNU-organisasjonen i visjonsarbeidet.

Ja fra øverste hylle

I det hele tatt har det vært en glede å hente inn de personene som skal arbeide videre med campusutvikling. Vi hadde ei ønskeliste med navn fra øverste hylle – og alle svarte ja!

Det gjør meg trygg på at skuta er på stø kurs. Da er vi robuste nok til å takle at en kaptein går fra borde og en ny kommer om bord, selv om det helt sikkert kommer noen brottsjøer underveis – det gjør gjerne det under høststormene.

Jeg vil rette en helhjertet takk til Inge for hans utrettelige og uvurderlige innsats i to omganger for campusprosjektet. Samtidig ønsker jeg hell og lykke til Tone Merethe og hennes mannskap.

* * *
Du kan lese mer om den nye prosjektorganiseringen og planene på Innsida.

Magisk grense på 30 % jenter

NTNU har stadig meget god søkning. En viktig utfordring er å redusere frafallet. Her fra immatrikuleringen. Foto: NTNU/IVT-fakultetet.

Vi hadde en gledelig økning i fjor. At nivået holder seg er derfor veldig positivt, og ingen selvfølge. 10,1% av alle søkere hadde NTNU på førsteplass.

Flere jenter enn noen gang  velger teknologi. Etter høstens opptak er ferdig har vi antagelig passert den magiske grensen for 30% jenteandel på disse fagene. Endelig ser vi resultater etter en langsiktig og bred rekrutteringsjobb. Vi kan håpe på at en kultur er i ferd med å endres.

Kjente fag mer populære 

Et annet trekk vi ser i årets søkning, er at årsstudier i «kjente»  skolefag  er blitt mer og mer populær. Ungdommene synes det  er mindre skummelt å forplikte seg i ett år. Det gledelige er at mange finner faget og studiene så spennende at de ønsker å fortsette på  en bachelorgrad.

Nå endrer vi reglene slik at studenter fra årsstudier kan søker seg intern  overgang til 2. år i bachelorstudiene  hvis karakterene er gode nok for programmet de ønsker å begynne på. Det vil gjelde alle interne overganger mellom NTNU studieprogram. Det gagner ikke noen å komme «bakveien» inn på et studium. 

Mangler tilhørighet

Ungdommene viser oss tillit ved å velge NTNU. Det forplikter og motiverer oss til å legge forholdene til rette slik at de skal lykkes med sine studier. Frafall er en utfordring ikke minst for studentene selv, men også for oss.

Studentene søker gode læringsmiljø. Flere studenter sier at de mangler følelse av tilhørighet til  studieprogrammet første året. Det kan vi absolutt gjøre noe med. Allerede nå blir det viktig å forberede hvordan nye studenter tas i mot, ikke bare i de første fadderukene men  gjennom hele det første året. Jeg vil gjerne oppfordre til å løfte fram gode eksempler på tiltak som bedrer dette. 

Mindre frafall øverst på ønskelista

Jeg hører gjerne hva studentene selv ser kunne forbedres. En reduksjon i frafall er øverst på min ønskeliste i kommende periode.

Les mer om årets søkertall i Universitetsavisa og på Adressa.no.

Studentsatsingen er i regi av Technoport, en forening der NTNU og SINTEF sammen med flere bedrifter og offentlige etater formidler muligheter smart teknologi bringer i overgangen til en grønn økonomi.

I år har Technoport gått i samarbeid med NHO Trøndelag, som har «oppdrag energi» som tema for sin årskonferanse 17. april. Årskonferansen er vertskap for studentsatsingen Technoport Powering the Green Transition, hvor 300 NTNU masterstudenter skal presentere sine prosjektresultat for trøndersk næringsliv. Prosjektene har fokus på bærekraftige løsninger for framtida, og skal være små skritt på veien mot en grønnere økonomi.

Vinnerne av Technoport Students Mission Rio 2012. Foto: Technoport/ Max Hallqvist.

Blant prosjektene skal det kåres en vinnergruppe. Selv har jeg gleden av å være juryleder for andre år på rad. I fjor kunne vi i juryen sende vinnergruppen til klimatoppmøtet i Rio de Janeiro. I år vil vinnergruppa motta et reisestipend på 50 000 kroner og selv kunne velge seg et relevant reisemål som er i tråd med Technoports formål.

 På kvelden samme dag, 17. april, inviterer Technoport til den niende Technoport Awards-seremonien.  En seremoni som hedrer menneskene bak banebrytende teknologi og kunnskap. Her skal tre priser, inkludert prisen til beste studentprosjekt, deles ut. Technoport har valgt å legge studentprisen inn som en viktig del av Technoport Awards-utdelingen fordi vi ønsker å ære framtidas helter, på samme måte som dagens helter. Samtidig ønsker vi å hedre studenter som gjør en innsats for å løse globale utfordringer.

 Vi har alle behov for noen helter vi kan strekke oss etter. 17. april er du herved invitert til å møte morgendagens helter under «Powering the Green Transition«-utstillingen på Rica Nidelven og under Technoport Awards!

Program og registrering finner du på: http://www.technoport.no/events/awards/            

Studentene står for framtidens verdiskaping, skriver Johan Hustad.

Vet du at NTNU-studenter står bak både Fun Run og Wordfeud, spill som er listet på topp i nedlastning på verdens smartphones? Og at Atmel Norways teknologi, som omsetter for over 6 milliarder kroner globalt, startet som en studentide hos oss?

Studenter som våger å satse på sin gode ide har høy prioritet i 2013. Vi har kreative og dyktige studenter som kan skape internasjonale suksesser.

Oscar for gründere

I april har vi vår egen Oscarutdeling: Gründernes Oscarfest 24.april. Der deler vi ut startstøtte til regionens beste forretningside. Studenter fra Trøndelag, Møre og Romsdal konkurrerer om finaleplass til den nasjonale forretningsplankonkurransen Venture Cup.  I flere år på rad har våre studenter gått seirende ut i den nasjonale konkurransen.

Nyskaping er populært.  Nå tilbyr vi studentene våre mange ulike emner hvor de lærer om entreprenørskap og innovasjon i bredt for å fornye nærings- og samfunnsliv. Vi utdanner også spesialister på forretningsutvikling gjennom Entreprenørskolen, og innovasjonseksperter i masterstudiet Entreprenørskap, innovasjon og samfunn ved Geografisk institutt og vi er vertskap for den nasjonale forskerskolen i innovasjon.

Globale utfordringer

Vi trenger studenter for å løse store globale utfordringer. I juni samler vi 450 studenter fra hele verden til energikonferansen International Student Energy Summit (ISES). NTNU konkurrerte om vertskapsrollen og vant, i tøff konkurranse mot flere høytstående universiteter. Konferansen arrangeres av studenter på NTNU, som samarbeider tett med foreningen Student Energy i Canada, og med frivillige student-ambassadører fra hele verden.

Arrangementet skal oppdatere, inspirere og forene studenter som har ambisjoner og drivkraft til å forme fremtidens energihåndtering. En lang rekke anerkjente foredragsholdere har meldt sin ankomst til NTNU i juni.

Hva er suksessoppskriften?

Akkurat som i idretten, så er det flere svar på det. Et godt utgangspunkt (rekruttering), godt støtteapparat (solid utdanning), en nyskapende kultur og litt flaks er viktige ingredienser. Nært samarbeid med næringslivet er en forutsetning for å løfte gründerne videre. Næringslivet kommer til NTNU med gode spørsmål (relevans), uløste behov og kapital for å støtte ideer og gründere.  

Uten en god heiagjeng , uten noen som både pusher og gir gode råd, utfordrer, veileder og trøster, når en ikke verdenseliten.  Det handler om kunnskap. Det handler om vinnerkultur. Det handler om at noen tror på en og er villig til å satse penger på en. 

Vi trenger flere som heier. Og ikke bare heier, men som er villige til å investere i gründerne.  Studenter er virkelig verdens beste fornybare ressurs!

Innlegget er tidligere publisert i nyhetsbrevet til NTNU Alumni. Ikke alumni-medlem? Det blir du her.

Publisering koster

I mange land har universitet og forskere ikke råd til å anskaffe dyre tidsskrifter.

Den vanligste modellen er at publisering betales gjennom abonnement. Her har forlagene full kontroll og dikterer betingelsene. En annen måte er det som kalles Golden Open Access. Her betaler man i forkant for å publisere, artikkelen kommer raskere ut samtidig som forskeren beholder alle rettigheter til artikkelen. 

Både nasjonalt og internasjonalt er det en erkjennelse av at det er nødvendig å finne måter å finansiere slike publiseringsavgifter på, særlig der man ikke har ekstern finansiering. Opprettelsen av publiseringsfond ved universitetene er et slikt virkemiddel som kan støtte og stimulere til økt åpen publisering. 

Vi hører av og til om useriøse OA-utgivere. Jeg vil understreke at det ved NTNU er snakk om dekning av forfatterbetaling i fagfellevurderte OA-tidsskrifter som er godkjent på nivå 1 eller 2 i Databasen for høyere utdanning.

EU presser på

EU kommisjonen vil under Horizon 2020-programmet gjøre åpen tilgang til et grunnleggende prinsipp. Dette betyr at det blir et krav om åpen publisering for forskingsprosjekt som har finansiering under dette programmet. Det er også påtrykk fra kommisjonen mot alle medlemsland om å ta et tilsvarende standpunkt når det gjelder forskning finansiert med nasjonale midler. Målet er at 60 prosent av europeisk-finansierte forskningsartikler skal være åpent tilgjengelig i 2016.

Forventning til Forskningsmeldingen

I den forrige forskningsmeldingen var det uttrykt at regjeringen prinsipielt mener at alle vitenskapelige artikler som er resultat av offentlig finansiert forskning, skal være åpent tilgjengelige. Jeg forventer at den kommende forskningsmeldingen vil utdype dette.

NTNU på vei

Det skjer en del ved NTNU også. Blant annet var flere forskere i 2012 medforfattere på 30 vitenskapelige artikler i det største internasjonale OA-tidsskriftet PLoS One. Det er en økning på 18 artikler fra 2011.

Universitetsbiblioteket har etablert tjenesten NTNU Open Access Journals for forskere og fagmiljøer ved NTNU som ønsker å starte opp fagfellevurderte OA-tidsskrifter.  I dag har vi fire slike tidsskrifter, og antall nedlastinger herfra viser en sterk økning.

Sikre samfunnet fri tilgang

Beslutningen om å etablere et publiseringsfond er forankret i vår IP-politikk hvor det er slått fast at NTNU gjennom publisering vil bestrebe seg på å sikre samfunnet fri og åpen tilgang til universitetets resultater.

I tråd med dette, sa vi i styresaken om Høy kvalitet i forskningen at vi ville etablere en økonomisk støtteordning for frikjøp av publiseringsrettigheter, slik at forskere kan få dekket merkostnader ved åpen publisering.

I første omgang vil vi prøve ut en ordning med et publiseringsfond for «open access»-publisering i to år. Vi setter av en million kroner hvert år i prøveperioden. Ordningen skal administreres av Universitetsbiblioteket.

Styrker demokratiet

Fri tilgang til vitenskapelige resultater kan styrke demokrati og fri meningsutveksling og bidra til spredning av forskning til nye brukergrupper. I mange land har universitet og forskere ikke råd til å anskaffe dyre tidsskrifter, ved OA-publisering deles kunnskap solidarisk uavhengig av økonomiske muligheter. Dette er også en del av samfunnsoppdraget og helt i tråd med vår visjon om Kunnskap for en bedre verden.
Jeg håper publiseringsfondet vil bidra til å gjøre NTNUs forskning mer synlig og tilgjengelig. Lykkes vi, kan det bidra til å øke både siteringshyppighet og «impact factor» i forskjellige rangeringer.  

Åpen publisering kan også bidra til økt siteringshyppighet. Foto: NTNU Info.

Utålmodighet

Det er betydelig frustrasjon ved NTNU over at vårt departement synes å ha valgt å overse den tydelige prioritering som NTNUs styre har gjort gjennom vedtak om campusløsning i mer enn ti år. Derfor synes jeg det er positivt at Kristin Halvorsen har gått inn i denne prosessen med et klart løfte om at NTNU skal få en politisk avklaring av konseptvalget, som gjør at vi kan komme videre med vår utvikling.

Det haster med å få en løsning på arealbehovet på Dragvoll. Foto: NTNU Info

Men situasjonen som har rådet til nå, har ledet til utilfredsstillende arbeids- og læringsmiljø, og den vil forverres ytterligere når det nå synes klart at prosessen foran oss kan lede til at det går seks-åtte år eller mer, før nye lokaler er innflyttingsklare. Derfor var det ikke overraskende at styret var unisont på å vektlegge behovet for straksløsninger for å bedre arbeidsforholdene på Dragvoll. De forsterket den utålmodigheten som var uttrykt i mitt vedtaksforslag, om at «det er avgjørende å få midlertidige løsninger som kan avhjelpe arealbehovet på Dragvoll i mellomperioden», gjennom å be om en orienteringssak om hvilke muligheter som finnes for dette.

Vi er allerede i gang med saken, og skal komme tilbake til styret den 19. mars med en rapport om hvordan disse mulighetene ser ut.

Langsiktige behov

Det er knapt noen andre saker som er så egnet til å skape debatt og engasjement, både i styret og i organisasjonen, som spørsmålet om hvilken campusutvikling som er best for NTNU. Det er ikke overraskende. NTNU har identifisert mange behov i vår campusplan, og alle fagmiljø er opptatt av at vi ikke gjør enkeltbeslutninger som går ut over andre viktige behov som NTNU har.

Vi trenger å se langsiktig på campusutviklingen for å sikre at NTNU kan vokse på en harmonisk måte inn i framtida. Vi skulle gjerne ha konkretisert disse langsiktige behovene best mulig, men det blir nok ikke tid til en bred prosess innenfor den tidsplanen som er lagt for KVUen. Men kanskje kan det være mulig å ha en parallell prosess med noe lenger varighet som tegner et bredere langsiktig bilde og at resultater fra dette arbeidet kan være klart på det tidspunkt det kommende styret skal ta stilling til resultatet av KVUen.  Da vil styret se hvilke konkrete avveiningsbehov som må gjøres.

Forutsetningene står fast

I oktober vedtok styret fem forutsetninger  for å vurdere en annen campusløsning enn dagens. Ingen skal være i tvil om at de var alvorlig ment. I dagens vedtak står styret fast ved at disse må avklares med Regjeringen før endelig valg av campusløsning blir gjort. I klartekst betyr dette blant annet at vi må ha klare politiske signaler om en finansieringsløsning som innebærer at den økonomiske risikoen ikke skal bæres av NTNU, men av staten.

Beslutningsgrunnlag gjennom utredning

Jeg leser både på og mellom linjene i de mange engasjerte debattinnleggene som har stått på trykk, en frykt for at KVUen er en skinnmanøver, og at det i realiteten styres mot samlokalisering. Jeg vil gjerne si at fra min side at er det en klar forutsetning at KVUen utreder to reelle løsningsalternativer, som begge ivaretar NTNUs behov for faglig strategisk utvikling og vekst.

Det er ganske åpent om de forutsetningene styret har lagt til grunn vil kunne oppfylles i begge alternativer. Hvis ikke det er tilfellet, så ser jeg det slik at NTNUs valg i realiteten styres av den situasjonen. Hvis begge alternativer oppfyller forutsetningene, vil man veie ulike egenskaper ved alternativene for å velge det som vurderes best å samsvare med NTNUs strategi og samfunns­oppdrag.

Det ble også understreket av flere av styremedlemmer i dag; spørsmålet om valg av alternativ skal styret komme tilbake til når KVU-prosessen er til veis ende. 

Jeg ser også at gjennomføring av en KVU har den klare fordelen – rent bortsett fra at vi omsider får saken ut av dødvanne – at den vil sette en endelig stopper for mulige omkamper.  Jeg er overbevist om at NTNU kan utvikle seg godt i begge de to løsningene vi er bedt om å utrede. En fortsatt stillstand ville derimot vært et alvorlig hinder for videre utvikling.

Politisk forankring uansett valgutfall

Noen har tidligere tatt til orde for at hele saken utsettes til etter valget til høsten.  Ett av argumentene er at det kan skje et politisk skifte, og at dette kan influere på prosessen. Til dette vil jeg si at saken uansett må forankres på nytt etter valget, uavhengig av om det blir et nytt politisk flertall eller ikke. Mulige skifter av personer i beslutningsposisjoner kan påvirke politiske føringer.

Denne saken har dessuten så store dimensjoner og vil trenge så lang tid å gjennomføre at vi trenger bred politisk oppslutning; den kan ikke stå og falle med skiftende politiske konstellasjoner.

Ikke tape tempo

Grunnen til at det er viktig å komme i gang med utredningsarbeidet nå, er først og fremst at vi ikke bør risikere å tape tempo ytterligere. Regjeringen har gitt tydelige signaler om at vi ikke vil få fortgang i Dragvoll-utbyggingen uten en KVU. Nøkkelen til en raskest mulig løsning for Dragvoll ligger derfor i å få gjennomført KVUen innenfor tidsfristen ved kommende årsskifte.

Samtidig skal NTNU arbeide kontinuerlig for at også de andre tiltakene i campusplanen – som omfatter utbygging på Kalvskinnet, ESFRI og samling av kunst- og musikkmiljøene – kan realiseres så raskt som mulig.

 Drahjelp fra KD

Uansett står situasjonen på Dragvoll aller øverst på agendaen. Vi må så snart som overhodet mulig finne både kortsiktige og mer varige løsninger som sikrer gode lærings- og arbeidsmiljø for studenter og ansatte på Dragvoll.

I en sak der tilliten til departementet kan virke nokså tynnslitt i noen av miljøene våre, vil det være et godt grep fra våre eiere å yte drahjelp til gode interimløsninger for Dragvoll-fagene.

—

Les mer om saken og styremøtet i Universitetsavisa.

De første signalene  etter besøket fra den sakkyndige komitéen, ga oss ingen forhåndsvarsel om det som skulle komme – tvert i mot. Det handlet om strålende, engasjerte studenter og dekaner.  Og det har vi!

Vi har også høy kvalitet på utdanningen, og bare så det er sagt: Dette er ikke en evaluering av NTNUs utdanning! NOKUT sier da også at «Vi betviler ikke at NTNU tilfører samfunnet høyt kvalifiserte kandidater som er etterspurte i arbeidsmarkedet.»  Vel og bra – og vel kjent.

Alvorlig

Men vi har ikke orden på kvalitetssikringssystemet. Og det er det vi ble evaluert på.  Vi er ikke gode nok på å følge opp arbeidet på en systematisk måte. Komiteen sier at vi har for dårlige systembeskrivelser og rutiner. Og det holder faktisk ikke at utdanningen holder høy kvalitet, når vi ikke har greid å systematisere rutinene som skal sikre at kvalitetsavvik blir fanget opp og forbedret i alle ledd.

Dette er selvsagt alvorlig. Og som prorektor for utdanning og læringskvalitet, er jeg nødt til å spørre hvor og hvordan det har sviktet.  Noe av forklaringen er nok av strukturell art, noe er kulturelt – og helt grunnleggende handler det om ledelse. 

Utdanningsvirksomheten ved NTNU er mangeartet, både i struktur og i organisering. Vi har basert kvalitetsarbeidet på prinsippet om tilpassing til de enkelte studieprogrammers egenart. Dessverre må vi innse at det ikke holder. Skal vi ha en mulighet til systematisk og enhetlig oppfølging, må systemet også være enhetlig og generisk.

Kvalitetskultur

Men heller ikke det er nok, om vi ikke har en gjennomgående holdning i organisasjonen til at kvalitetssikring er viktig. Dette handler i stor grad om å bygge en kvalitetskultur. Og som vi vet – kultur handler om ledelse.

Kvalitetsledelse er for lengst satt på dagsorden.  Kvalitet i utdanningsledelse var, sammen med kvalitet i forskningsledelse, tema for ledersamlingen på Oppdal i januar. De gode diskusjonene vi hadde der, både i grupper og i plenum, er et veldig godt utgangspunkt for det videre arbeidet. 

Et annet forhold som er viktig for å lykkes med kvalitetsarbeidet, er engasjerte studenter. I dag har rektor og jeg hatt møte med flere av våre studentledere, og om temperaturen til tider var høy rundt bordet, var samtalen meget konstruktiv – og er vi hundre prosent enig om målet. Vi kommer fortsatt til å arbeide tett sammen med studentene, som har vært sterke pådrivere rundt om i organisasjonen for en bedre oppfølging av tilbakemeldinger på studiene.  

Unik mulighet

Som sagt, rapporten har gitt oss en trøkk. Men det trøkket skal vi til noe positivt!  Nå har vi en unik mulighet til å få full oppmerksomhet på kvalitetsarbeidet i studieprogrammene, ved instituttene og fakultetene.

Vi skal ta med oss rådene fra NOKUT  inn i det utviklingsarbeidet som alt er i gang. Rapporten påskynder dette arbeidet ytterligere, og vi kommer til å sette fullt trykk på å få på plass et forbedret system i løpet av den fristen som NOKUT gir oss. Jeg er overbevist om at vi skal komme i mål på godkjent tid, og at sluttresultatet vil bli et kvalitativt enda bedre utdanningstilbud fra NTNU.

Les hele rapporten på Innsida.

Johan Hustad søker fire nye år som prorektor for nyskaping.

Vi har nylig hatt dekanseminar om nyskaping. Et dekanseminar er et slags faglig toppmøte her på NTNU. Jeg pleier å si at NTNU har en unik kultur for nyskaping, og på seminaret fikk jeg virkelig bekreftet at det stemmer.

 - Nyskaping skal være gøy – og samfunnsnyttig!
- Vi skal vise fram og fortelle de gode historiene, slik at vi kan inspirere hverandre!
- Nytenkende ledelse kan gi rom for mer nyskaping!

Dette er ord som falt på dekanseminaret.

Valgår og rektorskifte

Jeg tror 2013 blir ett av de mer spennende årene. I år skal mye skje. Norge går inn i et valgår, og vi merker at den politiske tonen skjerpes. Uansett farge og fasong på den kommende regjeringa, må vi som brenner for nyskaping gjennom norsk utdanning og forskning håpe på økt oppmerksomhet rundt alt vi får til, når det bare legges til rette for det.

2013 er også et år for rektorskifte her på NTNU.  Torbjørn Digernes har gjort en utmerket jobb og var den som satte nyskaping på dagsorden. Fra høsten vil Gunnar Bovim kunne tilføre ny kraft til de mange nyskapingsprosjektene.

Ikke blanke ark

Min egen periode som Norges første prorektor for nyskaping utløper også. Jeg har valgt å søke om nye fire år. Nå skjer det så mye på nyskapingsområdet Et nytt fokusområde for NTNU er blitt en viktig del av vårt oppdrag som universitet. Jeg har et brennende ønske om fortsatt å bidra til forankring og strategisk satsning på nyskaping, både internt og i møtet med samfunnet rundt oss.

For å lykkes, er det viktig å være flink og sulten og ikke flink og mett. Et nytt år betyr nye muligheter, men vi stiller så visst ikke med blanke ark.

Vi skal jobbe videre på det gode grunnlaget som er lagt – og vi skal inspirere mange flere til å delta i nyskaping med NTNU.

Gunnes tar opp et viktig tema, nemlig forholdet rundt midlertidige tilsettinger i offentlig sektor, og det gir meg en god anledning til å svare, og gjøre rede for nettopp hva NTNU gjør for å redusere andelen av midlertidig ansatte.

Stortinget har vedtatt midlertidighet

Som universitet er NTNU i en spesiell stilling når det gjelder behov for en del midlertidige stillinger. Først og fremst ved at Stortinget har bestemt at visse stillinger skal være midlertidige: Såkalte utdanningsstillinger som stipendiater (3-4 år) og postdoktor (2-4 år), samt lederstillinger på åremål.  I tillegg er det slik at det vitenskapelige personalet jevnlig tildeles forskningsterminer med forskning på full tid, og da må de fastsatte undervisningsoppgavene ofte løses gjennom vikariater.

Fast stilling bra for ansatte og bra for NTNU

Vi i NTNU-ledelsen deler fullt og helt oppfatningen om at midlertidighet bare bør brukes der dette er nødvendig. Først og fremst naturligvis av hensyn til den enkelte medarbeider, men også fordi vi som arbeidsgiver er tjent med at våre ansatte har gode og forutsigbare arbeidsforhold.

Derfor har vi iverksatt en rekke tiltak for å få ned andelen midlertidig ansatte, og det har hatt effekt: Omfanget av midlertidige tilsettinger innen relevante stillingstyper er redusert fra ca. 18 prosent i 2008 til 15 prosent i 2012. Til sammenligning er det mer enn våre store kollegauniversiteter i Norge har oppnådd, der midlertidigheten i gjennomsnitt i samme periode har sunket fra ca. 20 prosent til ca. 19 prosent.

Gir oss ikke

Men vi gir oss ikke med dette!

Dette er de retningslinjene som NTNU, etter vedtak i styret i 2011 og 2012, legger til grunn i vår tilsettingspolitikk: 

• Hovedregel for alle tilsettinger ved NTNU (både eksternt og internt finansiert) er fast tilsetting, med unntak av utdanningsstillinger, vikariater og åremålsstillinger. Tilsetting i midlertidig stilling skal derfor begrunnes særskilt.
• Strategiske planer med tilhørende bemanningsplaner skal brukes for å skape forutsigbarhet og dermed minske behovet for midlertidighet.
• Midlertidige tilsettingsforhold skal gjøres om til faste dersom arbeidstakeren allerede har sterkt stillingsvern og fortrinnsrett til annen stilling.
• NTNU skal i større grad tilsette eksternt finansierte forskere og teknisk/administrativt personale i faste stillinger selv om det er lovhjemmel for midlertidighet, spesielt dersom tilsettingen skjer innenfor strategi og strategiske bemanningsplaner.
• Bruk av vikarbyrå begrenses til å løse akutte situasjoner, og innenfor en periode på 6 måneder.
• Problematikken omkring midlertidighet skal drøftes med tjenestemannsorganisasjonene minst to ganger i året.
• Fakultetene skal melde tilbake hvilke konkrete mål for reduksjon av midlertidighet i utvalgte stillingstyper som planlegges.
• Midlertidighetsproblematikk skal være et fast punkt under styringsdialogene med fakultetene.

Jeg vil også legge fram en ny sak for styret i løpet av vårsemesteret, med anbefalinger om videre tiltak og mål for arbeidet med å redusere unødvendig midlertidighet.

På Europaturnéen til Anne Sophie Mutter og TrondheimSolistene i høst rakk vi også innom CERN i Genève.  I dag er det gjenbesøk her på NTNU. Representanter fra CERN besøker faktisk NTNU regelmessig. De er særlig interesserte i å etablere kontakter med faglærere som kan fungere som bindeledd mellom NTNU og CERN, slik at samarbeidet kan bli vitalisert. Det finnes også mange svært spennende muligheter for NTNU-studenter ved en av verdens mest avanserte forskningsinsitusjoner.

Ikke helt som stereotypien

Stereotypien det fleste av oss har om CERN er et sted der noen tusen fysikere i hvite frakker og håret strittende til alle kanter springer rundt og leter etter kvarker og bosoner, og prøver å forstå hva som skjedde i det første milliardte­dels sekundet etter «the Bing Bang».

Det stemmer ikke, i hvert fall ikke helt.

Riktignok foregår verdens fremste eksperimentelle partikkelfysikkforskning her, og eksperimenter i disse laboratoriene ser nå ut til å ha observert Higgs-bosonet, en lenge «ettersøkt» partikkel. Og der er nesten 3500 ansatte og kontraktører der. Men bare 2-300 er partikkelfysikere. Partikkelfysikkforskerne, 11000 av dem, sitter stort sett i sine hjemmebaser over hele verden, og har bare korte opphold ved CERN.

Verdens mest avanserte forskningsinfrastruktur

Hva gjør da de drøyt 3000 andre ved CERN? 

Foto/copyright: CERN.

Jo, de bygger og driver det som vel må være verdens mest avanserte forskningsinfrastruktur. Large Hadron Collider er i sannhet et imponerende anlegg. Hør bare på et knippe utvalgte fakta:

I en sirkelformet tunell 80 meter under bakken, med en omkrets på 27 kilometer går det to rør med en diameter på ca 4 centimeter. Trykket i rørene er under 10^-7 Pascal, som svarer til 10^-12 av atmosfæretrykket.  I disse rørene går det en strøm av protoner hver sin vei, med en hastighet kloss oppunder lysets. Det vil si at de rekker 11 000 runder i den 27 km lange tunellen på ett sekund. Protonene er pent pakket sammen i pakker på drøyt 100 milliarder i hver. Det er 2800 slike pakker rundt ringen, hver med en lengde på litt under 8 cm og et tverrsnitt på ca 20 mikrometer.  Det er altså nesten 10 meter mellom hver protonpakke. For å holde dem i sirkelbanen i tunellen, bøyes strålen av med magneter. Det er styrken på magnetene som avgjør hvor stor avbøyning man får, og dermed hvor stor diameter ringene må ha får å kunne «huse» en protonstråle med nesten lysets hastighet. Den praktiske grensen for magnet er i dag en feltstyrke på 8-9 Tesla. Til det kreves det superledende elektro­magneter, som bygges i seksjoner på knapt 15 meter. 23 km av omkretsen av tunellen dekkes av 1232 slike magneter. De må nedkjøles av superflytende helium ved en temperatur på 1.9^o Kelvin, altså under den temperaturen vanlig flytende helium har. Energien i protonstrålene svarer til bevegelsesenergien i et stort passasjerfly i lufta. For å gjøre det hele litt mer «spennende», så kan det skje at kan en magnet feiler, eller strålen kan bli ustabil av andre grunner. Hvis protonstrålene kommer ut av kontroll, kan de gjøre dramatisk stor skade på anlegget. Denne situasjonen må instrumenteringen kunne oppdage, og tømme ringene for protoner og kvitte seg med denne energimengden i løpet av brøkdelen av et sekund.

Gigantisk fotoapparat

På fire steder er det laget eksperimenthaller, der de to rørene krysses og protonstrømmene kan kollidere. I ett av krysningspunktene ligger detektoranleggene ATLAS. Det er bygget en kjempestor underjordisk fjellhall for å huse det. Anlegget veier ca 7000 tonn, er 43 meter langt og 22 meter i diameter.

Kollisjonssonen der rørene krysser hverandre er ca 5 cm lang. Når to protonpakker krysser hverandre skjer det ca 20 protonkollisjoner. Når det er 100 milliarder protoner i hver pakke skjønner vi at det med så små partikler som skal treffe hverandre, ikke er stor sannsynlighet for kollisjon. Men siden det er 40 millioner pakker som krysser hverandre hvert sekund, skjer det likevel bortimot en milliard kollisjoner pr sekund.

ATLAS-detektoren er egentlig et gigantisk fotoapparat som omgir rørene, og som registrerer de partiklene som skapes i kollisjonene. Det tas «bilder» i alle retninger og i et meget bredt strålingsspektrum. 40 millioner bilder i sekunder blir det, det blir det virkelig «big data» av.

Datareduksjon blir derfor en viktig oppgave, og det er laget meget sofistikerte metoder for å identifisere hvilke hendelser og bilder det er verdt å ta vare på for nærmere analyse.

Kollisjoner skaper positroner

I kollisjonene skapes det også noen positroner – antimaterievarianten av et elektron. Et fascinerende lite eksperiment som det ble arbeidet med utenom selve akseleratorringen var å lage en innretning som skulle være i stand til å måle vekten på et positron, dvs å måle hvordan det oppfører seg i et gravitasjonsfelt. Bare tanken på å veie antimaterie er jo litt vanskelig å fatte. I dette prosjektet var det flere studenter som var engasjerte.

Hvis du ikke har mistet pusten ennå, finner du enda mye mer på disse stedene: LHC , LHC Design Report og ATLAS. 

For å lage og drive et slikt anlegg,  trengs det mest avanserte som finns av teknologi, og i mange tilfeller teknologi som ikke finnes, men må spesialutvikles for å tilfredsstille de behovene LHC har. Virksomheten må derfor engasjere seg i å flytte teknologifronten på mange andre områder enn fysikk.

Og dette dreier seg om alle slags teknologi, fra avansert sensorteknologi, lynhurtig elektronikk, høyhastighets bildebehandling, geomatikk med ekstremt nøyaktig posisjoneringsmåling (det må for eksempel korrigeres for den nedbøyning som skjer av rørene som fører protonene på grunn av at vekten av ATLAS-detektoren får fjellgrunnen til å bøyes ned.), byggemetoder med ekstremt nøyaktige dimensjoner, meget avanserte styringssystemer, visualiseringsmetoder av store datamengder, magnetteknologi, inkludert kryoteknologi og superledning, pluss en mengde andre teknologier – mange av dem arbeides det med ved flere institutter ved NTNU.

Besøk fra NTNUs entreprenørskole

Under vårt besøk ved CERN var årets kull fra NTNUs entreprenørskole på besøk. Deres oppdrag var å gå gjennom en del av CERNs teknologiportefølje for å se etter potensiale for kommersialisering i andre anvendelsesområder enn de CERN har utviklet dem for.

Kreftbehandling

Et eksempel på ting som kunnskapen har gitt bidrag til, er utvikling av det som kalles protonterapi, en ny strålingsterapi i kreftbehandling. Det spesielle med denne terapien er at den kan siktes inn mot en kreftsvulst og ødelegge den, uten å gjøre så mye skade på omliggende vev som tradisjonell røntgenstråling forårsaker. PET-scannere bygger også på kunnskap fra CERN.

Opp gjennom CERNs historie har det vært god kontakt med NTH/fagmiljøer. Det finnes flere eksempler på ting i akseleratoranlegget som har blitt til gjennom NTNUs bidrag. I de senere årene har kontakten blitt redusert noe, og CERN ønsker å revitalisere samarbeidet.

Mange muligheter for NTNU-studenter

Det er mange muligheter å benytte seg av.

Det finnes et stipendprogram for teknologistudenter hvor man kan søke om opp til 12 måneders stipend og f. eks gjøre prosjekt- og masteroppgave. Alle slags teknologistudenter kan i prinsippet søke, og det er faktisk lettere for ikke-fysikkstudenter å få stipend enn for fysikkstudenter.

Det finnes også doktorgradsprogram som delfinansierer doktorstudier, og det finnes postdok-muligheter. Flere som har vært ved CERN på opphold har gått inn i avanserte norske instrumenterings- og offshorebedrifter. Neste søknadsfrist for begge disse stipendordningene er 5. mars.

Avansert utdanningstilbud

Behovet for slik kompetanse aktualiseres nå også i Norge. Norge går inn i ESS- prosjektet i Lund (European Spallation Source – et nøytronanlegg som blant annet vil kunne brukes som et gigantisk mikroskop som kan se på materialer på atomære dimensjonsnivå). Dette prosjektet vil ha behov for mange av de samme akseleratorteknologiene som benyttes ved CERN, og det er etablert nært samarbeid mellom ESS og CERN.

De siste to ukene i august skal CERN arrangere «CERN Accelerator School» her ved NTNU. Dette er trolig det det mest avanserte utdanningstilbudet i akseleratorteknologi i verden.