<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?><rss version="2.0"
	xmlns:content="http://purl.org/rss/1.0/modules/content/"
	xmlns:dc="http://purl.org/dc/elements/1.1/"
	xmlns:atom="http://www.w3.org/2005/Atom"
	xmlns:sy="http://purl.org/rss/1.0/modules/syndication/"
		>
<channel>
	<title>Kommentarer til Rektoratets blogg</title>
	<atom:link href="http://www.ntnu.no/blogger/rektoratet/comments/feed/" rel="self" type="application/rss+xml" />
	<link>http://www.ntnu.no/blogger/rektoratet</link>
	<description>NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITETET</description>
	<lastBuildDate>Mon, 29 Apr 2013 08:55:24 +0000</lastBuildDate>
	<sy:updatePeriod>hourly</sy:updatePeriod>
	<sy:updateFrequency>1</sy:updateFrequency>
	<generator>http://wordpress.org/?v=3.4.2</generator>
	<item>
		<title>Kommentar til Utfordring: Hvordan reduserer vi frafallet? av Martin Ystenes</title>
		<link>http://www.ntnu.no/blogger/rektoratet/2013/04/utfordring-hvordan-reduserer-vi-frafallet/comment-page-1/#comment-12453</link>
		<dc:creator>Martin Ystenes</dc:creator>
		<pubDate>Mon, 29 Apr 2013 08:55:24 +0000</pubDate>
		<guid isPermaLink="false">http://www.ntnu.no/blogger/rektoratet/?p=1083#comment-12453</guid>
		<description>For flere år siden la jeg tallene for de største gruppene i en Studmag-undersøkelse inn i et regneark og så etter korrelasjoner med hvor fornøyd studentene var med studiet. Jeg finner dessverre ikke dataene eller filen igjen, men resultatet var overraskende og overraskende tydelig:
 
Det var ingen korrelasjon med fornøydhet med miljøet (ekstrem spredning).
Det var en svak positiv korrelasjon med fornøydhet med lærerens fagkunnskaper.
Det var en svak negativ (!) korrelasjon med fornøydhet med lærerens pedagogiske ferdigheter.
Det var en sterk positiv korrelasjon med angivelsen med hvor mye de jobbet.

Det siste stemmer med flere undersøkelser som viser at det som skaper størst motivasjon på en arbeidsplass er følelsen av å ha gjort en innsats. Måloppnåelse har selvfølgelig også av betydning, men bare hvis det føles fortjent.

Jeg har fulgt dette prinsippet i flere år: Studentene skal føle at de jobber med faget, og at jobbingen betaler seg. Det betyr igjen at de må se resultatet av jobbingen.

Studentene er kommet for å jobbe og for å få en utdannelse. Mye kan være negativt, men det mest negative er om de kommer hjem etter endt semester og føler at de ikke har kommet noe videre. Det betyr at man må stille krav og ha ambisjoner. Da mister man kanskje noen, men man beholder de som ønsker resultater av studiet. De er i flertall og det er de man ønsker å ha med videre. 

Mitt tredje punktet er: Data forstyrrer mer enn det hjelper, og de forstyrrer andre enn de hjelper. Få PC&#039;ene ut av forelesningssalene, og gjerne ut av øvingstimene. Jeg har gjort det de siste årene, og tilbakemeldingene fra referansegruppene har hele tiden vært at det var bra og riktig.</description>
		<content:encoded><![CDATA[<p>For flere år siden la jeg tallene for de største gruppene i en Studmag-undersøkelse inn i et regneark og så etter korrelasjoner med hvor fornøyd studentene var med studiet. Jeg finner dessverre ikke dataene eller filen igjen, men resultatet var overraskende og overraskende tydelig:</p>
<p>Det var ingen korrelasjon med fornøydhet med miljøet (ekstrem spredning).<br />
Det var en svak positiv korrelasjon med fornøydhet med lærerens fagkunnskaper.<br />
Det var en svak negativ (!) korrelasjon med fornøydhet med lærerens pedagogiske ferdigheter.<br />
Det var en sterk positiv korrelasjon med angivelsen med hvor mye de jobbet.</p>
<p>Det siste stemmer med flere undersøkelser som viser at det som skaper størst motivasjon på en arbeidsplass er følelsen av å ha gjort en innsats. Måloppnåelse har selvfølgelig også av betydning, men bare hvis det føles fortjent.</p>
<p>Jeg har fulgt dette prinsippet i flere år: Studentene skal føle at de jobber med faget, og at jobbingen betaler seg. Det betyr igjen at de må se resultatet av jobbingen.</p>
<p>Studentene er kommet for å jobbe og for å få en utdannelse. Mye kan være negativt, men det mest negative er om de kommer hjem etter endt semester og føler at de ikke har kommet noe videre. Det betyr at man må stille krav og ha ambisjoner. Da mister man kanskje noen, men man beholder de som ønsker resultater av studiet. De er i flertall og det er de man ønsker å ha med videre. </p>
<p>Mitt tredje punktet er: Data forstyrrer mer enn det hjelper, og de forstyrrer andre enn de hjelper. Få PC&#8217;ene ut av forelesningssalene, og gjerne ut av øvingstimene. Jeg har gjort det de siste årene, og tilbakemeldingene fra referansegruppene har hele tiden vært at det var bra og riktig.</p>
]]></content:encoded>
	</item>
	<item>
		<title>Kommentar til Publisering med solidarisk perspektiv av Torbjørn Netland</title>
		<link>http://www.ntnu.no/blogger/rektoratet/2013/03/publisering-med-solidarisk-perspektiv/comment-page-1/#comment-12351</link>
		<dc:creator>Torbjørn Netland</dc:creator>
		<pubDate>Thu, 21 Mar 2013 11:38:07 +0000</pubDate>
		<guid isPermaLink="false">http://www.ntnu.no/blogger/rektoratet/?p=1059#comment-12351</guid>
		<description>@Magnus Rom Jensen _ Ville det ikke være mye bedre å bruke pengene nettopp til å &quot;kjøpe fri&quot; artikler på høyeste nivå fra etablerte og velrennomerte forlag (Elsevier, Springer etc), istedenfor å oppfordre til å publisere i de mange svake og usynlige OA-jorunalene?</description>
		<content:encoded><![CDATA[<p>@Magnus Rom Jensen _ Ville det ikke være mye bedre å bruke pengene nettopp til å &laquo;kjøpe fri&raquo; artikler på høyeste nivå fra etablerte og velrennomerte forlag (Elsevier, Springer etc), istedenfor å oppfordre til å publisere i de mange svake og usynlige OA-jorunalene?</p>
]]></content:encoded>
	</item>
	<item>
		<title>Kommentar til Nyskapende studenter – verdens beste fornybare ressurs av Ida Kristin Holm Karlsen</title>
		<link>http://www.ntnu.no/blogger/rektoratet/2013/03/nyskapende-studenter-verdens-beste-fornybare-ressurs/comment-page-1/#comment-12302</link>
		<dc:creator>Ida Kristin Holm Karlsen</dc:creator>
		<pubDate>Fri, 15 Mar 2013 12:17:09 +0000</pubDate>
		<guid isPermaLink="false">http://www.ntnu.no/blogger/rektoratet/?p=1071#comment-12302</guid>
		<description>Jeg skal gi dere et godt råd som virkelig støtter opp om studentenes behov. Dere sier det jo selv, de er framtiden. Vil dere satse på framtiden, da sørger Norges TEKNISKE univeritet for at Its learning kommer i iPhone- og Android-format.</description>
		<content:encoded><![CDATA[<p>Jeg skal gi dere et godt råd som virkelig støtter opp om studentenes behov. Dere sier det jo selv, de er framtiden. Vil dere satse på framtiden, da sørger Norges TEKNISKE univeritet for at Its learning kommer i iPhone- og Android-format.</p>
]]></content:encoded>
	</item>
	<item>
		<title>Kommentar til Publisering med solidarisk perspektiv av Magnus Rom Jensen</title>
		<link>http://www.ntnu.no/blogger/rektoratet/2013/03/publisering-med-solidarisk-perspektiv/comment-page-1/#comment-12301</link>
		<dc:creator>Magnus Rom Jensen</dc:creator>
		<pubDate>Thu, 07 Mar 2013 10:35:32 +0000</pubDate>
		<guid isPermaLink="false">http://www.ntnu.no/blogger/rektoratet/?p=1059#comment-12301</guid>
		<description>@Frode Lindgjerdet:
Jeg tror ikke det er slike publikasjoner som menes som Open Access i denne sammenhengen. Såvidt jeg har forstått skal ikke fondet brukes til å &quot;kjøpe fri&quot; artikkler fra tidskrift som i utgangspunktet ikke er OA. 

Når det er sagt: PLOS one er også forholdsvis dyrt å publisere i:
http://www.plos.org/publish/pricing-policy/publication-fees/

Magnus Rom Jensen
Universitetsbibliotekar, NTNU</description>
		<content:encoded><![CDATA[<p>@Frode Lindgjerdet:<br />
Jeg tror ikke det er slike publikasjoner som menes som Open Access i denne sammenhengen. Såvidt jeg har forstått skal ikke fondet brukes til å &laquo;kjøpe fri&raquo; artikkler fra tidskrift som i utgangspunktet ikke er OA. </p>
<p>Når det er sagt: PLOS one er også forholdsvis dyrt å publisere i:<br />
<a href="http://www.plos.org/publish/pricing-policy/publication-fees/" rel="nofollow">http://www.plos.org/publish/pricing-policy/publication-fees/</a></p>
<p>Magnus Rom Jensen<br />
Universitetsbibliotekar, NTNU</p>
]]></content:encoded>
	</item>
	<item>
		<title>Kommentar til Publisering med solidarisk perspektiv av Frode Lindgjerdet</title>
		<link>http://www.ntnu.no/blogger/rektoratet/2013/03/publisering-med-solidarisk-perspektiv/comment-page-1/#comment-12300</link>
		<dc:creator>Frode Lindgjerdet</dc:creator>
		<pubDate>Tue, 05 Mar 2013 14:14:26 +0000</pubDate>
		<guid isPermaLink="false">http://www.ntnu.no/blogger/rektoratet/?p=1059#comment-12300</guid>
		<description>Blir ikke dette veldig dyrt? Brill som så vidt jeg har skjønt er en av de internasjonalt ledende på akademiske publikasjoner, skal ha €2000 som kompensasjon pr artikkel.

http://www.brill.com/open-access-policy</description>
		<content:encoded><![CDATA[<p>Blir ikke dette veldig dyrt? Brill som så vidt jeg har skjønt er en av de internasjonalt ledende på akademiske publikasjoner, skal ha €2000 som kompensasjon pr artikkel.</p>
<p><a href="http://www.brill.com/open-access-policy" rel="nofollow">http://www.brill.com/open-access-policy</a></p>
]]></content:encoded>
	</item>
	<item>
		<title>Kommentar til En campus for framtida av Rektoratets blogg &#187; Blog Archive &#187; Marsjordre for Dragvoll-løsning - NTNU</title>
		<link>http://www.ntnu.no/blogger/rektoratet/2013/02/en-campus-for-framtida-3/comment-page-1/#comment-12296</link>
		<dc:creator>Rektoratets blogg &#187; Blog Archive &#187; Marsjordre for Dragvoll-løsning - NTNU</dc:creator>
		<pubDate>Thu, 28 Feb 2013 08:55:19 +0000</pubDate>
		<guid isPermaLink="false">http://www.ntnu.no/blogger/rektoratet/?p=1037#comment-12296</guid>
		<description>[...] oktober vedtok styret fem forutsetninger  for å vurdere en annen campusløsning enn dagens. Ingen skal være i tvil om at de var alvorlig [...]</description>
		<content:encoded><![CDATA[<p>[...] oktober vedtok styret fem forutsetninger  for å vurdere en annen campusløsning enn dagens. Ingen skal være i tvil om at de var alvorlig [...]</p>
]]></content:encoded>
	</item>
	<item>
		<title>Kommentar til En campus for framtida – hva må til? av Torbjørn Digernes</title>
		<link>http://www.ntnu.no/blogger/rektoratet/2012/08/en-campus-for-framtida-%e2%80%93-hva-ma-til/comment-page-1/#comment-949</link>
		<dc:creator>Torbjørn Digernes</dc:creator>
		<pubDate>Mon, 10 Sep 2012 07:35:23 +0000</pubDate>
		<guid isPermaLink="false">http://www.ntnu.no/blogger/rektoratet/?p=975#comment-949</guid>
		<description>Det er bra at dere  engasjerer dere i diskusjonen om en mulig samlokalisering.
Realfagbygget kan i noen forhold være et relevant sammenligningsgrunnlag for det prosjektet vi nå skal vurdere.
Hovedformålet med Realfagbygget var å samle realfagene fra Rosenborg, Lade og Gløshaugen, og bygge disse fagmiljøene sammen. Etter mine observasjoner tror jeg dette formålet e r vel oppnådd. Faggruppene innenfor samme fagfelt er integrerte og dermed mer robuste enn før, mye av den overlappen som fantes i emneporteføljen er fjernet, og studieprogrammene har bedre muligheter til å bruke emner på tvers. Men denne typen effekter er ikke et hovedformål med det samlokaliserings¬prosjektet vi nå skal se på.
Tverrfaglig samarbeid var også en ønsket utvikling. Også her er det noen eksempler å vise til: Biodiversitetsfeltet har utviklet seg de senere årene, med samarbeid mellom biologi og matematiske fag som en bærebjelke. Vi står nå overfor en videre satsing på livsvitenskapene, hvor biologi, bioteknologi, medisin, informatikk og matematiske fag er viktige bidragsytere. Jeg tror samlede realfagsmiljø gjør det enklere å utvikle disse initiativene. 
Det vil ikke være overraskende om det fortsatt er muligheter som ikke er utnyttet. Fagmiljøene som sitter i bygget kan sikkert reflektere over både hva som er gjort, og hva som ikke er gjort. 
Jeg tar også inn over meg erkjennelsen om at geografisk nærhet ikke er en tilstrekkelig forutsetning for samarbeid, man må faktisk ville det – og vil man, tror jeg nærhet er fremmende for å utvikle det.
Men tilbake til vurderingen av dagens samlokaliseringsprosjekt. Det er ingen tvil om at en flytting av Dragvoll til en sentrumsnær campus vil koste store summer. Det er derfor jeg legger så stor vekt på at dette må sees på som en gjenskaping av kapasitet, og finansieres gjennom å realisere verdier som nå ligger i campusen på Dragvoll. Det er neppe realistisk at det vil være politisk vilje til å realisere store verdier fra Dragvollcampusen til andre formål. 
Ny kapasitet til Dragvollfagene må vi regne med å skape gjennom nye bevilgninger, og dette har stått øverst på prioritetslisten til NTNU de siste 10 årene.</description>
		<content:encoded><![CDATA[<p>Det er bra at dere  engasjerer dere i diskusjonen om en mulig samlokalisering.<br />
Realfagbygget kan i noen forhold være et relevant sammenligningsgrunnlag for det prosjektet vi nå skal vurdere.<br />
Hovedformålet med Realfagbygget var å samle realfagene fra Rosenborg, Lade og Gløshaugen, og bygge disse fagmiljøene sammen. Etter mine observasjoner tror jeg dette formålet e r vel oppnådd. Faggruppene innenfor samme fagfelt er integrerte og dermed mer robuste enn før, mye av den overlappen som fantes i emneporteføljen er fjernet, og studieprogrammene har bedre muligheter til å bruke emner på tvers. Men denne typen effekter er ikke et hovedformål med det samlokaliserings¬prosjektet vi nå skal se på.<br />
Tverrfaglig samarbeid var også en ønsket utvikling. Også her er det noen eksempler å vise til: Biodiversitetsfeltet har utviklet seg de senere årene, med samarbeid mellom biologi og matematiske fag som en bærebjelke. Vi står nå overfor en videre satsing på livsvitenskapene, hvor biologi, bioteknologi, medisin, informatikk og matematiske fag er viktige bidragsytere. Jeg tror samlede realfagsmiljø gjør det enklere å utvikle disse initiativene.<br />
Det vil ikke være overraskende om det fortsatt er muligheter som ikke er utnyttet. Fagmiljøene som sitter i bygget kan sikkert reflektere over både hva som er gjort, og hva som ikke er gjort.<br />
Jeg tar også inn over meg erkjennelsen om at geografisk nærhet ikke er en tilstrekkelig forutsetning for samarbeid, man må faktisk ville det – og vil man, tror jeg nærhet er fremmende for å utvikle det.<br />
Men tilbake til vurderingen av dagens samlokaliseringsprosjekt. Det er ingen tvil om at en flytting av Dragvoll til en sentrumsnær campus vil koste store summer. Det er derfor jeg legger så stor vekt på at dette må sees på som en gjenskaping av kapasitet, og finansieres gjennom å realisere verdier som nå ligger i campusen på Dragvoll. Det er neppe realistisk at det vil være politisk vilje til å realisere store verdier fra Dragvollcampusen til andre formål.<br />
Ny kapasitet til Dragvollfagene må vi regne med å skape gjennom nye bevilgninger, og dette har stått øverst på prioritetslisten til NTNU de siste 10 årene.</p>
]]></content:encoded>
	</item>
	<item>
		<title>Kommentar til En campus for framtida – hva må til? av Tore Syversen</title>
		<link>http://www.ntnu.no/blogger/rektoratet/2012/08/en-campus-for-framtida-%e2%80%93-hva-ma-til/comment-page-1/#comment-350</link>
		<dc:creator>Tore Syversen</dc:creator>
		<pubDate>Mon, 03 Sep 2012 07:58:31 +0000</pubDate>
		<guid isPermaLink="false">http://www.ntnu.no/blogger/rektoratet/?p=975#comment-350</guid>
		<description>Rektor peker på at en samlokalisering vil bidra til tverrfaglig samarbeid innen forskning og utdanning. Det er også mange andre faktorer som har stor betydning for å realisere slike mål. Hvor viktig fysisk samlokalisering er kan man få et begrep om ved å gjøre en undersøkelse av konsekvensene (forskning og undervisning) det har fått å samle realfagene i Realfagbygget. Ambisjonene ved daværende Universitetet i Trondheim var svært høye og mitt inntrykk er at man fortsatt har et (langt) stykke å gå. Miljøene på Dragvoll trenger utvilsomt mer plass, men å flytte Dragvoll-miljøet nærmere sentrum vil koste store summer og masse arbeidstid - som i begge tilfeller kan anvendes til alternative formål. Rektor og hans stab kan starte med å vise at Realfagbygget har bidratt til tverrfaglig samarbeid - og for såvidt også mellom ulike grupper innen samme fag(!)</description>
		<content:encoded><![CDATA[<p>Rektor peker på at en samlokalisering vil bidra til tverrfaglig samarbeid innen forskning og utdanning. Det er også mange andre faktorer som har stor betydning for å realisere slike mål. Hvor viktig fysisk samlokalisering er kan man få et begrep om ved å gjøre en undersøkelse av konsekvensene (forskning og undervisning) det har fått å samle realfagene i Realfagbygget. Ambisjonene ved daværende Universitetet i Trondheim var svært høye og mitt inntrykk er at man fortsatt har et (langt) stykke å gå. Miljøene på Dragvoll trenger utvilsomt mer plass, men å flytte Dragvoll-miljøet nærmere sentrum vil koste store summer og masse arbeidstid &#8211; som i begge tilfeller kan anvendes til alternative formål. Rektor og hans stab kan starte med å vise at Realfagbygget har bidratt til tverrfaglig samarbeid &#8211; og for såvidt også mellom ulike grupper innen samme fag(!)</p>
]]></content:encoded>
	</item>
	<item>
		<title>Kommentar til En campus for framtida – hva må til? av Jon Lamvik</title>
		<link>http://www.ntnu.no/blogger/rektoratet/2012/08/en-campus-for-framtida-%e2%80%93-hva-ma-til/comment-page-1/#comment-349</link>
		<dc:creator>Jon Lamvik</dc:creator>
		<pubDate>Fri, 31 Aug 2012 11:46:48 +0000</pubDate>
		<guid isPermaLink="false">http://www.ntnu.no/blogger/rektoratet/?p=975#comment-349</guid>
		<description>Ressursforbruk.
Har noen forsøkt å kalkulere det samlete ressursforbruk som vil bli krevet fra det vitenskapelige personale på Dragvoll fra startskuddet for planlegging inntil de er i arbeid i nye lokaler omkring Gløshaugen. Dette kan ta år med sterkt redusert kapasitet for mange til å bedrive forkning og undervisning.
Jon Lamvik
professor emeritus</description>
		<content:encoded><![CDATA[<p>Ressursforbruk.<br />
Har noen forsøkt å kalkulere det samlete ressursforbruk som vil bli krevet fra det vitenskapelige personale på Dragvoll fra startskuddet for planlegging inntil de er i arbeid i nye lokaler omkring Gløshaugen. Dette kan ta år med sterkt redusert kapasitet for mange til å bedrive forkning og undervisning.<br />
Jon Lamvik<br />
professor emeritus</p>
]]></content:encoded>
	</item>
	<item>
		<title>Kommentar til Et e-rom med utsikter av Jan Erik Kaarø</title>
		<link>http://www.ntnu.no/blogger/rektoratet/2012/06/et-e-rom-med-utsikter/comment-page-1/#comment-344</link>
		<dc:creator>Jan Erik Kaarø</dc:creator>
		<pubDate>Mon, 18 Jun 2012 22:29:35 +0000</pubDate>
		<guid isPermaLink="false">http://www.ntnu.no/blogger/rektoratet/?p=964#comment-344</guid>
		<description>Takk for ditt innspill, Rune M.
 
Den versjonen av Innsida 2.0 som er gjort tilgjengelig for ansatte mangler ganske riktig en del funksjonalitet. Det har vært en bevisst strategi fra prosjektets side å lansere systemet på et tidlig stadium, fordi de ønsker å gi brukerne muligheter til å påvirke både hvordan Innsida skal virke og se ut. 

Utviklerne er takknemlige for alle forslag til forbedringer. Innspillene blir  vurdert i forhold til kost/nytte, og med basis i disse ønskene blir nå systemet gradvis forbedret. Nye funksjoner innføres ca. annenhver uke. 

Som alltid i slike utviklingsprosjekter er ikke pengesekken stor nok til å oppfylle hele den lange ønskelista med en gang. Men faktum er at årets budsjett i mai ble øket. Prosjektet hadde i starten av 2012 et budsjett på vel 3,3 mill. kroner. Dette har vi nå øket til nærmere  4,5 mill. kroner.

Dette strekker likevel ikke dette til å holde samme høye utviklingstakt i høst, som i vår. Men uansett så vil forbedringsarbeidet fortsette også neste halvår. Så når vi til høsten en gang slår av gamle Innsida skal ansatte og studenter oppleve Innsida 2.0 som et minst like godt, og helst bedre, alternativ til intranett for NTNU. 

Jan Erik Kaarø
Medlem av styringsgruppa for Basis IT, der Innsida 2.0 inngår som et av sju prosjekter.</description>
		<content:encoded><![CDATA[<p>Takk for ditt innspill, Rune M.</p>
<p>Den versjonen av Innsida 2.0 som er gjort tilgjengelig for ansatte mangler ganske riktig en del funksjonalitet. Det har vært en bevisst strategi fra prosjektets side å lansere systemet på et tidlig stadium, fordi de ønsker å gi brukerne muligheter til å påvirke både hvordan Innsida skal virke og se ut. </p>
<p>Utviklerne er takknemlige for alle forslag til forbedringer. Innspillene blir  vurdert i forhold til kost/nytte, og med basis i disse ønskene blir nå systemet gradvis forbedret. Nye funksjoner innføres ca. annenhver uke. </p>
<p>Som alltid i slike utviklingsprosjekter er ikke pengesekken stor nok til å oppfylle hele den lange ønskelista med en gang. Men faktum er at årets budsjett i mai ble øket. Prosjektet hadde i starten av 2012 et budsjett på vel 3,3 mill. kroner. Dette har vi nå øket til nærmere  4,5 mill. kroner.</p>
<p>Dette strekker likevel ikke dette til å holde samme høye utviklingstakt i høst, som i vår. Men uansett så vil forbedringsarbeidet fortsette også neste halvår. Så når vi til høsten en gang slår av gamle Innsida skal ansatte og studenter oppleve Innsida 2.0 som et minst like godt, og helst bedre, alternativ til intranett for NTNU. </p>
<p>Jan Erik Kaarø<br />
Medlem av styringsgruppa for Basis IT, der Innsida 2.0 inngår som et av sju prosjekter.</p>
]]></content:encoded>
	</item>
</channel>
</rss>