Norges teknisk-naturvitenskapelige universitetet

Kompetanse for en skiftende fremtid – hva trengs?

Deltakere i  paneldebatten, f.v. Wenche Pedersen Dehli (helse- og sosialdirektør i Kristiansand kommune) Therese Eia Lerøen (leder NSO), Sveinung Skule (direktør i NIFU), Charlotte Skourup (forskningsleder i ABB og styremedlem i SFI Mechatronics), Einar Bjørshol (tidligere prosjektleder i KD) og Gunnar Bovim.  (Foto: Stein Mortensholm)

Deltakere i paneldebatten, f.v. Wenche Pedersen Dehli (helse- og sosialdirektør i Kristiansand kommune)
Therese Eia Lerøen (leder NSO), Sveinung Skule (direktør i NIFU), Charlotte Skourup (forskningsleder i ABB og styremedlem i SFI Mechatronics), Einar Bjørshol (tidligere prosjektleder i KD) og Gunnar Bovim. (Foto: Stein Mortensholm)

Utdanner vi den kompetansen som Norge vil trenge i fremtiden?

Det var temaet under et seminar som ble arrangert under Arendalsuka i dag, med deltakere fra UH-sektoren, det politiske miljøet og næringslivet.

NIFUs Sveinung Skule svarte nei på spørsmålet. -Men overutdanningen i Norge er beskjeden, og heldigvis velger de fleste studentene fag som gir jobb nå, føyde han imidlertid til. ​

Omstilling er den nye normalen

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen åpnet seminaret og poengterte hvor normalt omstilling er. Det er omstilling som er den nye normalen, og studentene må bidra til at vi endrer oss og er innovative nok til å holde tritt.

Røe Isaksen pekte også på behovet for enda mer forskningsbasert utdanning, også i profesjonene. Det var et budskap som vakte begeistring hos vår egen prorektor Berit Kjeldstad. Hun ser fram til at vi blir enda bedre på dette etter fusjonen.

Tidligere prosjektleder i Kunnskapsdepartementet, Einar Bjørshol, fortalte om den finske ordningen med en egen komite for framtidstenkning og valg i nasjonalforsamlingen. Det er kanskje noe vi kan tenke på også i Norge? Vi må kunne velge riktig, og da må vi finne de beste metodene for å framskrive oss til hva morgendagens behov er.

Utfordrer vår oppfatning av kompetanse

Mitt innlegg på seminaret hadde tittelen «Kompetanse for en skiftende fremtid: Hvordan kan utdanningsinstitusjonene møte dette?». Mitt hovedpoeng er at dette handler om å ta samfunnsoppdraget på alvor.

Fremtidens utfordringer krever en ny form for kompetanse – og det utfordrer også vår oppfatning av hva kompetanse er. Det blir for snevert å sette likhetstegn mellom kunnskap og kompetanse, uten å supplere og nyansere.

Kompetansebegrepet rommer også endringskompetanse og samhandlingskompetanse. Det omfatter fleksibilitet, evne til mulighetstenking, til å sette sitt eget fag inn i et større perspektiv. Og det rommer ikke minst verdier.

Skreddersøm blir avlegs

Dagens skreddersøm blir fort gårdagens.

Vi utdanner ikke ferdigutdannede mennesker. Vi må utdanne mennesker som kan å ta til seg kunnskap og evner å sortere i informasjonsmengden. Og det gjør vi! Erfaring har vist at de som tas inn på de vanskeligste studiene, også er de som er best til å omstille seg. Den kompetansen legger vi stor vekt på å videreutvikle, blant annet gjennom Eksperter i team og flere nye undervisningsformer.

Styrke samhandlingskompetansen

En av de viktigste endringene vi ønsker å oppnå gjennom fusjonen, er å styrke samhandlingskompetansen. Et nærliggende eksempel er helsefagene, hvor sykepleiere leger som i dag møtes for første gang med en pasient mellom seg, vil få muligheten til innsikt i hverandres fag allerede gjennom studiet.

Fremtidens utdanning vil også kreve nye undervisningslokaler. Vi vil trenge flere møteplasser og færre auditorier. Vi vil trenge arealer og lokaler som er fleksible, med muligheter for flerbruk. Og det vil kreve innovative utdanningsformer.

Alt dette er høyst aktuelle tema på NTNU-agendaen framover, og jeg gleder meg til gode prosesser.

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Stengt for kommentar.

Toppen