Norges teknisk-naturvitenskapelige universitetet

Halvparten av professorene bør være kvinner

JentedagenNTNU har fra 2004 til 2014 økt andel kvinnelige professorer med ti prosent. Vi må jobbe hardt for å få flere kvinner til å bli professorer. Norge er på 27. plass i Europa når det gjelder andel kvinnelige forskere. Her er foto fra Jentedagen 2015. Foto: Kai. T. Dragland.

LIKESTILLING: Hun har lyst hår, og det var da hun ble professor at de små lappene begynte å dukke opp. Hver morgen lå det en ny lapp med en blondinevits på pulten hennes. Med sirlig håndskrift fortalte vitsene om hvor dumme blondiner er. Hun tok vare på dem alle sammen. Puttet dem i en skuff. Prøvde å overse det. Etter tre måneder begynte bunken med lapper å bli en liten haug. Det begynte å bli slitsomt. En morgen tok hun vitseskriveren på fersken. Det var en eldre mannlig kollega. Han ble ikke flau engang. Smilte til henne, og mente at såpass burde hun tåle. For hun var vel ikke så fin på det at hun ikke tålte en spøk?

Hersketekikker og jantelov

Det er to ord som dekker dette. Hersketeknikker og janteloven. Hvis det blir viktigere å vokte revir enn å ta imot kraften av samarbeid mellom to kjønn, er vi på feil spor. Eksempelet er dessverre ikke enestående. Likestillingsrådgiver Svandis Benediktsdottir har etter 14 år ved NTNU skrevet ned mange slike historier fra samtaler med kvinner som har kommet til henne for å be om hjelp. Det som begynte med noen sider har blitt en hel bok. Slik kan vi ikke ha det på NTNU.

NTNU har fra 2004 til 2014 økt andel kvinnelige professorer med ti prosent. Vi er nummer fire av norske universiteter med andel kvinnelige professorer. Best i klassen er Universitet i Tromsø med 31,5 prosent. Rett bak kommer Universitetet i Oslo, dernest Universitetet i Bergen. Og så kommer NTNU.

Jenterevlusjonen innen teknofagene

Noe kan forklares ved at fra en student tas opp og til vedkommende kan bli professor, går det gjerne 20 år. Antall jenter som søkte seg til teknofag for 20 år siden var laber. Det kommer til å ta mange år før vi kan høste kvinnelige professorer av jenterevolusjonen innenfor teknofagene ved NTNU.

Aktiv rekruttering til teknofag har vært en stor suksess. Men det er ingen selvfølge av det blir mange kvinnelige professorer i miljøer hvor det er mange kvinnelige studenter. Det er flere miljøer ved NTNU som i mange år har hatt mange kvinnelige studenter og stipendiater, men hvor det fortsatt er få kvinnelige professorer. Det er situasjonen ved NT-fakultetet, DMF, SVT, AB, VM og HF. Det finnes fortsatt et institutt ved IVT hvor det ikke jobber en eneste kvinne i en akademisk stilling.

Hvorfor er det slik? Hvorfor faller kvinnene av den akademiske karrierestigen? 

Det skal vi nå finne mer ut av. Vi har fått 4 millioner fra Forskningsrådet og programmet «Balanse» for å forske på hva som hemmer og fremmer likestilling ved NTNU. Det er de kulturelle utfordringene våre forskere ved Institutt for tverrfaglige kulturstudier skal se på. Vi legger 4 millioner i potten selv også, slik at det totale beløpet blir 8 millioner.

Aktiv rekruttering av kvinnelige forskere

Vår langvarige satsing på likestilling gjorde at vi i 2007 fikk Kunnskapsdepartementets likestillingspris. Vi har i flere år brukt 4,3 millioner årlig på tiltak for å få kvinner til å fortsette den akademiske karrierestigen til topps. Vi bruker pengene på rekrutteringsaktiviteter som Jentedagen og Jentecamp.

Kvinnelige forskere kan få kvalifiseringsstipend som gjør at de kan kjøpe seg fri fra undervisning en periode, og bare konsentrere seg om å publisere. Vi har også mentorprogrammer, og vi har komiteer som skal lete og finne kvinnelige kandidater til akademiske stillinger. Vi må bruke erfaringene vi har fra aktiv rekruttering av kvinnelige studenter til å bli mer aktive med å rekruttere kvinnelige forskere.

Norge på 27. plass i Europa på likestilling i akademia

Norge har i flere år blitt kåret til verdens beste land å være mamma i. Vi må også jobbe for at Norge skal være verdens beste land å være kvinnelig professor i. Der er det overraskende langt igjen. En statistikk fra UNESCO Institute for Statistics, October 2012, viser at Norge er på 27. plass i Europa når det gjelder andel kvinnelige forskere.

På førsteplass er Latvia med 52,4 prosent kvinnelige forskere, så kommer Makedonia med 51,4 prosent, dernerst Litauen med 50,9 prosent, på fjerdeplass er Monaco med 50,0 prosent og på femteplass er Bulgaria med 47,6 prosent. Tallet for Norge i denne undersøkelsen er 35,2 prosent kvinnelige forskere.

Faller av den akademiske karrierestigen

Forskning fra EU, She Figures 2012, viser at Norge og NTNU følger den samme utviklingen som i EU. Det kan være mange kvinnelige studenter og stipendiater, men de faller av den akademiske karrierestigen og er underrepresentert i de høyeste nivåene. Det gjelder også ledelse. Bare ti prosent av rektorene ved universiteter i EU er kvinner. Her er det Finland og Sverige som er best i klassen med flest kvinnelige rektorer.

Jeg besøkte nettopp til Emmanuel College ved Cambridge University. Gutter har studert her siden 1583. Kvinnelige studenter ble først tillatt i 1979.  Nå må vi alle gjøre det vi kan for å forvalte jenterevolusjonen blant studentene ved NTNU.

Vi har jobbet hardt for å komme så langt. Nå må vi jobbe enda hardere for å få mange av dem til å bli professorer. 

Stikkord: , , ,

2 kommentarer

URL for tilbakesporing | RSS feed for kommentarer

  1. Morten Fyhn Amundsen sier:

    Gi like muligheter til utdanning. Utnevn og ansett professorer etter evne. Jeg ser ikke hvorfor man skal etterstrebe et arbitrært mål som femti prosent kvinnelige professorer. Om vi en dag passerer 50 %, skal vi da «gå inn» for å rekruttere flere menn? Det vil bli like meningsløst som det motsatte er nå.

  2. Lars Petter E sier:

    Spent på hva «jobbe hardere for å få mange av dem til å bli professorer» betyr. Kvotering? Kvinnepoeng? Begge midler virker mot sin hensikt, og fører til rekuttering av feil personell. Hvorfor skrives det så lite om frafall fra studier? Det er langt mer interssant enn søkertall.

    Universitetet mister sin faglige betydning om det skal være et verktøy for politikk.

Toppen