Norges teknisk-naturvitenskapelige universitetet

Fusjon og fremragende forskning

Fusjon HBEtter vedtaket om fusjon i styret ved NTNU, arbeider vi i ledelsen med å se på hvordan vi best kan forberede endringen. Formelt er vedtaket sendt til Kunnskapsdepartementet, og selv om vi ikke har mottatt formelt svar derfra, har vi fått signaler om at forslaget blir tatt til følge.

Gode samhandlingsarenaer

Denne uken skal jeg sammen med rektor ved Høgskolen i Sør-Trøndelag og flere dekaner, besøke Høgskolen i Gjøvik (tirsdag) og Høgskolen i Ålesund (onsdag).  Dermed er vi i gang med et av de viktige grepene i prosessen; å skape gode samhandlingsarenaer. Torsdag er jeg invitert til allmøte på Fakultet for arkitektur og billedkunst (AB) – det første i en rekke allmøter på fakultetene. Jeg gleder meg til å snakke om muligheter og utfordringer, og er spent på å høre innspillene fra fagmiljøene. Særlig vil jeg være lydhør for hvilke forhold ansatte er opptatt av at vi må beholde og forbedre.

Uro og bekymring

Det har vært overraskende mange positive henvendelser fra ansatte i helt ulike fagmiljøer rundt om på NTNU etter fusjonsvedtaket. Jeg er fullstendig klar over – og har stor respekt for – at mange også føler uro og bekymring. Den samme uroen finnes på de tre høgskolene vi skal fusjonere med. Det er viktig at dette nå formuleres, slik at alle som arbeider med fusjonen kan være oppmerksomme på hva organisasjonene er særlig opptatte av.

Like mye forskningstid – totalt

Jeg vet at mange er spent på om det vil bli endringer i fordeling av tid mellom forskning og undervisning. Det blir ikke mindre forskningstid som følge av fusjon! Det vi derimot har diskutert en stund ved NTNU, er om vi i sterkere grad bør knytte forskningstid til resultater. Det er i dag en liten del av de vitenskapelig ansatte som står for en stor del av publiseringene. Over tid er ikke dette bærekraftig, og vi må se på om forskningstiden skal fordeles på en annen måte.

Fusjon skal styrke kvaliteten

En bekymring jeg hører, er om vi nå skal gi opp de faglige ambisjonene om å være internasjonalt fremragende. Jeg tar ansvaret for at vi ikke har vært tydelige nok i budskapet. La meg slå det fast: Vi skal ha minst like høye ambisjoner som før! Vi fusjonerer for å styrke kvaliteten – både på forskning og utdanning. Vi fortsetter nå arbeidet for å stimulere til verdensledende miljø og alle toppforskningssatsingene pågår med uforminsket styrke. Samtaler om aktuelle fagområder for «international chairs» – særlig påkostede høyprofilerte professorater – går fremover. Stjerneprogrammet utvikler seg videre, og «Onsager fellowships» for å rekruttere særlig lovende nye vitenskapelig ansatte, blir snart klargjort.

Brüssel-kontor

Vi er også i ferd med å åpne et eget Brüssel-kontor. Dette kontoret skal hjelpe til med det møysommelige arbeidet som ligger i å lære EU-systemene bedre å kjenne, være veivisere for egne forskere, og sikre at vi er til stede når satsinger og utlysninger formes. Våre kolleger ved blant annet Danmarks Tekniske Universitet (DTU) har lenge hatt slikt kontor, og rapporterer stor nytte av sin tilstedeværelse. Ingen av disse satsingene svekkes ved fusjon, vi kommer bare til å få større kraft på dem.

Sterke disiplinfag en del av vår identitet

Noen frykter for disiplinfagenes framtid i fusjonen, at de risikerer å ende opp som underleverandører til profesjonsutdanningene. Det engasjementet er jeg glad for. Vår identitet står og faller med at vi holder oppe sterke disiplinfag og grunnforskningsmiljøer, det er en del av vår identitet og skal fortsatt være det. Dette er også noe av det våre fusjonspartnere har pekt på som attraktivt ved dagens NTNU, at vi har selvstendige disiplinfag som står på egne bein og som utvikler egen identitet videre. Vi skal heller ikke glemme at sterke miljøer innenfor de matematiske og naturvitenskapelige fagene er helt avgjørende for mye teknologisk nyskaping, og er en del av fundamentet for det viktige samarbeidet mellom NTNU og SINTEF. Det er en klar ambisjon at vi skal gjøre det langt bedre på ERC-konkurransearenaen i det europeiske forskningsrådet. Og vi skal fortsette med å hevde oss i konkurransen om nye sentre for fremragende forskning (SFF) og sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI). Derfor må vi sammen diskutere hvordan vi kan legge forholdene ytterligere til rette for mer og bedre grunnforskning. Stjerneprogrammet, gullkortgrupper og andre stimuleringstiltak kan kanskje ytterligere suppleres. Slikt arbeid ønsker jeg at vi fokuserer på fremover, helt uavhengig av fusjonsarbeidet.

Internasjonalt gjennomslag

Noen forskningsområder blir stimulert av fusjonen, som for eksempel i SFI-ene Marine Operations Center (MOIS) i Ålesund og Sustainable Innovations for Automated Manufacturing of Multi-Material Products (SMART) på Gjøvik/Raufoss. Her kan flere koble seg på, og vi kan oppnå høyere kvalitet og internasjonalt gjennomslag. Tilsvarende vil vi i fellesskap med Gjøvik kunne videreutvikle Europas beste fagmiljø på informasjonssikkerhet. Men det viktigste grunnlaget for fremragende forskning finnes allerede ved NTNU, i en rekke fagmiljøer som er eller har potensial til å bli, internasjonalt ledende. Den kommende fusjonsprosessen skal ikke svekke det grunnlaget.

Stø kurs mot kvalitet

Jeg mener nå ikke å undervurdere organisasjonsomkostningene som følger prosessen. Det vil kreve både ledelsesoppmerksomhet og ressurser i en periode. Noen kommer til å bruke mye tid til å legge til rette for en god prosess og en god organisering av den nye institusjonen, og til å utvikle en faglig plattform. Det arbeidet er en investering som vil lønne seg på sikt. Men som jeg skrev i min forrige blogg; mange vil ikke, eller i svært liten grad, bli berørt av prosessen i sin forsknings- og undervisningshverdag. De bør fortsette sitt faglige engasjement med uforminsket styrke. I motsetning til mange andre fusjoner, er denne IKKE igangsatt for å si opp folk, eller for å kutte kostnader. Vi fusjonerer for å oppnå faglig gevinst, og for å bli enda bedre i stand til å oppfylle samfunnsoppdraget. Kort sagt: Vi vil holde stø kurs mot enda bedre kvalitet.

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

3 kommentarer

URL for tilbakesporing | RSS feed for kommentarer

Nettsider som lenker til dette innlegg

  1. Medvirkning som fundament : Rektoratets blogg -NTNU | 04/03/2015
  1. Birgit Cold sier:

    Et steds identitet – NTNU’s identitet – er et resultat av
    – de fysiske omgivelsene
    – det som foregår
    – våre forestillinger om dette stedet (Canter 1077)

    Som arkitekt har jeg skissert tre forerstillinger om NTNU’s fysisk-geografiske utvikling de neste 50 år:
    “Slangen” – Bygge, kjøpe, leie hus fra Hovedbygget til Torget i Midtbyen
    “Tårnbyen” – bygge slanke tårn m broer immellom på gløshaugenplatået
    “Landsbyen” – bygge ut høgskoleparken i 2-3 etasjer m grønne gater og torg.
    Forestillinger, idéer, visjoner kan være avgjørende for å utvikle og skape det nye NTNU over tid. Med hilsen Birgit Cold

  2. Jens O. Andersn sier:

    Dersom ein skal knyte forskningstid til resultat, må ein sjølsagt
    normere dette, dvs sjå dette i samanheng med dei ressursane ein får tildelt.
    Dersom ein er utdefinert fordi ein ikkje tilhøyrer eit strategisk område
    (og difor ikkje får PhD eller PD) er det heilt urimeleg å bli straffa for
    dette viss ein har ein relativt god publikasjonsrate.
    Det er i dag alt for lite samanheng mellom vitskapleg potensial og
    tildeling av forskningsmiddel. Det er i alt for stor grad avgjord
    av t.d. NFR som har for mange program og for lite pengar til
    frie prosjekt. Diverre er vel NTNU nøydd til å springe etter pengane, men resultatet er at ein del forskarar med høgt potensial er utdefinerte.
    Det er diverre lite som tyder på at NTNU har forstått dette.

    Eg forventar likevel at Rektor og leiinga ved NTNU tar dette
    innover seg – elles fell alle argument om framifrå forskning til jorda med eit brak.

Toppen