Norges teknisk-naturvitenskapelige universitetet

Nytt år, tidenes muligheter

Rektorene Helge Klungland (HiST), Arne Erik Holdø (HiN), Marianne Synnes (HiÅ), Jørn Wroldsen (HiG) og Gunnar Bovim (NTNU), diskuterte muligheter og utfordringer ved fusjon. (Foto: Gunnar Kåre Hansen, NTNU Info).

Rektorene Helge Klungland (HiST), Arne Erik Holdø (HiN), Marianne Synnes (HiÅ), Jørn Wroldsen (HiG) og Gunnar Bovim (NTNU), diskuterte muligheter og utfordringer ved fusjon. (Foto: Gunnar Kåre Hansen, NTNU Info).

2015 blir spennende for alle universiteter og høyskoler, uavhengig av fusjonsdiskusjoner eller ikke. UH-landskapet vil endres; «nye» ambisiøse  institusjoner vil etableres og utfordre «gamle».

Stortingsmeldingen om ny struktur i UH sektoren er lovet omkring påske. Den vil trekke opp forslag til nytt landskap, hvor hensikten er å heve kvaliteten i norsk høyere utdanning innen forskning og undervisning, slik at sektorens samfunnsoppdrag blir utført best mulig.

Hva er kloke veivalg?

NTNU står midt i denne spennende diskusjonen. Hva er kloke veivalg for de neste 20 år?

Onsdag diskuterte ledelsene, styremedlemmer, tillitsvalgte og studenter ved NTNU og Høgskolene i Sør-Trøndelag, Gjøvik, Narvik og Ålesund muligheter og utfordringer en fusjon kan gi.

Det er mange argumenter for at utdanningsoppdraget blir bedre med en stor institusjon, «nye NTNU».

Dagens NTNU er i seg selv stor og robust med mange studieprogram. Vi dekker flere utdanningsområder som er viktig i samfunnsutviklingen; eksempelvis teknologi, lærer, helse og økonomi.

Ikke helhetlig i dag

Det er legitimt å spørre hva fordelene vil være med flere studietilbud, ansatte og studenter på Norges nest største universitet. Men tar vi et tettere blikk på dagens studieprogramtilbud ser vi at utdanningsområdene på NTNU hver for seg ikke utgjør et helhetlige tilbud. Jeg gir noen eksempler under.

På teknologiområdet tilbyr vi sivilingeniørutdanning; i hovedsak 5-årig integrerte masterprogram men også 2-årige program. De siste har økt mest i antall. Ved en fusjon med høgskolene vil det nye NTNU bli en tung nasjonal aktør også innen ingeniørutdanning (3-årig bachelor). Den gjennomføres i tett samarbeid med lokalt næringsliv.

Teknologiområdet gis mulighet til en helhetstenkning omkring ingeniør- og sivilingeniørutdanninger. Den siste i to varianter, enten som 3+2 løp eller integrerte 5-årige med ulike kvaliteter. Næringslivet signaliserer at de trenger kandidater med alle tre typer utdanningsløp.

Nordiske erfaringer med ulike løp

NTNU samarbeider i dag med nordiske forskningstunge teknologiuniversiteter i Nordic5tech-alliansen. I denne alliansen har flere av institusjonene gode erfaringer med å forvalte ulike løp studieprogram innen ingeniør, sivilingeniørutdanning og doktorgradsutdanning. Et godt eksempel er Danmarks tekniske universitet (DTU), hvor 3-årige ingeniørutdanningene er satt sammen annerledes enn bachelor og kandidatstudier som tilsvarer våre sivilingeniørstudier.

Innen helseområdet tilbyr NTNU profesjonsutdanning i medisin og psykologi, begge 6-årige løp. I tillegg har vi noen 2-årige masterprogram.

Skal vi strategisk legge opp helhetlig tilbud innen helse, slik myndighetene ber om i Stortingsmelding 13 Utdanning for velferd, må vi også se på  3-årige bachelorutdanninger. Det skriver dekan Stig Slørdahl i sin blogg. Jeg er helt enig. Gode eksempler på forskningssterke universiteter som har fusjonert med høgskoler for å oppnå denne muligheten, er Karolinska Institutet i Sverige. Det er imponerende å se den helheten de har i sin portefølje av studieprogram innen helse. Det samme kan sies om Lunds universitet, som også har en komplett portefølje innen teknologi.

Slagkraftig etter sammenslåing

En fusjon med HIST vil gi et bredt studietilbud innen utdanningsområdene økonomi og lærerutdanning.  En fusjonert institusjon vil bli svært slagkraftig på nasjonalt nivå innen begge områdene.

Innen lærerutdanning vil man få robuste pedagogiske- og fagdidaktiske fagmiljø som i kombinasjon med de øvrige disiplinmiljøene vil være i stand til å tilby komplette lærerutdanningstilbud på alle skoletrinn.

Innen økonomi finnes det flere rapporter som diskuterer synergiene mellom økonomimiljøer; den siste en mulighetsstudie for økonomistudiene i Trondheim fra 2009 . I dag har vi allerede samarbeid innen lærer- og økonomiområdet langs flere akser, men potensialet tas bedre ut i en fusjon.

Internasjonalt skjer det endringer

Internasjonalt opplever alle utdanningsinstitusjoner en endring i måten å drive undervisning på. Digitale medier blir mer og mer viktig i innhenting av kunnskap og samhandling. Det er en stor forventning om å bruke hensiktsmessig digitale verktøy i læringsaktiviteter.

I jula hadde jeg gleden av å lese rapporten «The further development of e-learning at Uppsala University» fordi jeg deltar i deres internasjonale gruppe som skal gi råd om videre utvikling.

Det var spesielt interessent å lese hvordan fusjonen med Høgskolen på Gotland  fra 1. juli 2013,  påvirker og motiverer hele Uppsala universitet til å ta i bruk ny teknologi og til å utvikle mer innovative  undervisningsmetoder  for sine campus studenter, både i Uppsala og på Gotland. En middels stor høgskole (6000 studenter) med solid kompetanse på fleksibel utdanning oppnådd over tid, inspirer det store, tradisjonsrike Uppsala universitet med nærmere  40000 studenter, til å tenke nytt.

Tenke nytt om e-læring

Uppsala styrkes ved å bli utfordret på multicampus-konseptet. Det gir muligheter til samarbeid om utdanning på tvers av landegrenser, sier de også. I min forrige rektoratblogg   diskuterte jeg hvordan NTNU bruker ressurser for å utvikle nye undervisningsformer og ønsker en kulturendring.

Er vi som Uppsala, vil en multicampus-modell inspirere oss til å tenke nytt omkring e-læring.

Dagens NTNU er robust og stort i norsk sammenheng. Sammenlignet med relevante institusjoner i våre naboland, bør vi være endringsvillige og se etter utviklingsmuligheter.

Brede og komplette utdanningstilbud gir store muligheter til tverrfaglige forskningssamarbeid. Det «nye» NTNU vil være bedre i stand til å konkurrere og samarbeide med tilsvarende internasjonale institusjoner, både innen utdanning og forskning.

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Stengt for kommentar.

Toppen