Norges teknisk-naturvitenskapelige universitetet

Hva skjer hvis skottene stemmer for uavhengighet?

I dag strømmer skottene til valgurnene.  Foto: Thinkstock

I dag strømmer skottene til valgurnene.
Foto: Thinkstock

18. september er det folkeavstemning om skotsk uavhengighet. Fortsatt EU-medlemskap, valuta og økonomi og sysselsetting er viktige spørsmål når skottene går til urnene. Men hva skjer med forskning og forskningssamarbeid? Vil det gå som før ved en eventuell løsrivelse?

Jeg kommer nettopp fra England/Wales nå, og spørsmålet «What if» ble ikke stilt.

Anledningen var et styremøte i UKCCSRC ( UK Carbon Capture Storage Research Centre) i Cardiff. Der er jeg utenlandsk representant i styret for forskningssenteret. Senteret har hovedsete i Edinburgh, men er finansiert fra England. Nå pågår et femårig forskningsprogram (2012-2017) for karbonfangst og lagring med et budsjett på til sammen 140 millioner kroner. To fullskala anlegg for fangst og lagring planlegges, det ene skal ligge i Skottland.

Framtidige olje- og gassinntekter

Dette var en av de politiske sakene som ble diskutert, men ingen spurte: «What if?» Den store driveren for skottene er nok framtidige inntekter innen olje/gass. I drosjen ut til flyplassen etter møtet sa de det slik:

«Vi er det eneste «landet» som har funnet olje/gass, og som har blitt fattigere.»

Dette var bakteppet, når framdrift, oppnådde resultater og videre planer for et senter med 41 universiteter som medlemmer, ble diskutert. Det sier noe om størrelsen og utfordringene med å koordinere Senteret, samt å få gode resultater. Viktigheten med kunnskapsoverføring (knowledge transfer) ble behandlet i et eget prosjekt (RAPID). Dette er høyt på dagsorden og ble diskutert i et eget møte med industrirepresentanter tilstede (Industial Advisory Board).

CCS er sterk prioritert

Forskningsresultater ved universitetene skal komme til anvendelse både gjennom teknologiutvikling og utdanning av masterstudenter og doktorgradsstudenter med relevant kunnskap. Utvikling av kostnadseffektive metoder for karbonfangst og lagring er sterkt prioritert i Storbritannia.

Forskningsprosjektene favner bredt i ulike metoder og teknologier og er i hovedsak støttet gjennom statlige bevilgninger. Jo nærmere man kommer anvendelse, dess mer blir finansiert av de industrielle aktørene gjennom engineering og undersøkelser. Et eksempel er Petershead-anlegget i Skottland hvor de ser på fangst og lagring av karbon fra naturgassfyrt anlegg for kraftproduksjon. Her er lagringer planlagt i et offshore reservoar (Goldeneye). Nitidige feltspesifikke studier er under utførelse.

Har ambisjon om mer samarbeid

Vi har gjort mye på dette i Norge, men har ikke hatt særlig mye samarbeid med UK (jeg kom inn i styret nå, dette var mitt første møte). Min ambisjon er å få til mer samarbeid. Kompetansen i Norge er stor på dette området både industrielt (Statoil spesielt) og i forskningsmiljøene. Her kommer mulig samarbeid med Norge sterkere inn.

Dette er tema når olje- og energiministeren i slutten av neste uke møter ledelse fra både NTNU og SINTEF. Hovedbudskapet er at arbeidet i Norge må intensiveres ytterligere gjennom økte bevilgninger til forskning og utdanning. Det gjelder spesielt til fullskala demonstrasjonsprosjekter hvor hele verdikjeden fra fangst til lagring studeres. Slik kan vi skaffe erfaringer nok til å bygge kostnadseffektive løsninger på sikt.

Den globale kommisjonen for økonomi og klima la denne uka fram en ny klimarapport. Hovedkonklusjonen er at klimavennlig politikk ikke er en brems, men en pådriver for sterk og varig økonomisk vekst. Da trenger vi politisk vilje, kunnskap og samarbeid over landegrenser.

Stikkord: , , , , , , ,

Stengt for kommentar.

Toppen