Norges teknisk-naturvitenskapelige universitetet

Gullkort mot Europa

450 EU-millioner er i boks. Men potensialet er større.

450 EU-millioner er i boks. Men potensialet er større.

NTNU er Norges tredje største aktør i FP7 etter SINTEF og UiO. Men dersom vi måler EU-støtte fra FP7 opp mot totale FoU-utgifter, hevder vi oss ikke fullt så godt i en i nasjonal sammenheng som vi skulle ønske,  og Kunnskapsdepartementet peker på NTNU som det universitetet med størst potensial for økt deltakelse.

EUs 7. rammeprogram (FP7) går mot slutten. Det er tid for å gjøre opp status.

Tredje størst i Norge

Målet i vår internasjonale handlingsplan om bevilgninger fra programmet tilsvarende 450 millioner kroner er oppfylt med rundt 120 prosjektdeltakelser. NTNU er Norges tredje største aktør i FP7 etter SINTEF og UiO. Vi kan med andre ord være rimelig godt fornøyde. Jeg vil takke og gratulere de EU-aktive fagmiljøene med innsatsen!

Langt bak i Norden og Europa

Det er likevel skår i gleden. I arbeidet med en nasjonal strategi for Norges deltakelse i det nye europeiske rammeprogrammet, Horisont 2020, peker Kunnskapsdepartementet nettopp på NTNU som det universitetet med størst potensial for økt deltakelse. Dersom vi måler EU-støtte fra FP7 opp mot totale FoU-utgifter, hevder vi oss ikke fullt så godt i en i nasjonal sammenheng som vi trodde. Vi ligger også relativt langt bak våre europeiske og nordiske partnere når det gjelder inntekter fra FP7. Så vel Danmarks tekniske universitet og Københavns Universitet, som Chalmers, KTH og Aalto er atskillig større aktører. Her er det selvfølgelig ulike forklaringer og vi kan diskutere hvordan tallmaterialet benyttes og tolkes. Men vi kommer ikke bort fra at NTNU pekes ut som en viktig bidragsyter til at Norge skal nå sine mål i det nye rammeprogrammet.

Passer NTNUs profil

Det er både inspirerende og krevende å møte slike forventninger ved starten av et nytt rammeprogram. Men det er i tråd med våre egne ambisjoner for deltakelse i Horisont 2020.

Også det nye rammeprogrammet passer NTNUs profil godt. Det treffer mange av våre fagmiljøer når det gjelder faglig-tematiske prioriteringer. Vi skal heller ikke glemme de tematisk åpne  virkemidlene som spenner fra grunnforskning til markedsnær forskning og innovasjon. Mulighetene for økt deltakelse er med andre ord store.

Faglig utbytte viktigst

Det stor oppmerksomhet på at Norge må få igjen det vi legger inn i det nye rammeprogrammet økonomisk sett. Vi konkurranseutsetter rundt 15 milliarder kroner av de nasjonale forskningsmidlene gjennom Horisont 2020. Selvfølgelig er det viktig med en høy returrate for å opprettholde forskningsvolumet i Norge. Men for forskergruppene som skal delta er det faglige utbyttet av å samarbeide internasjonalt som må stå i første rekke. Tilgang til de siste forskningsresultatene, deltakelse i utvikling av ny kunnskap og internasjonal synlighet må være drivkraften.

Gullkort

Vi vil fortsatt støtte forskergrupper som søker EU gjennom det administrative støtteapparatet, gjennom virkemidlene i EU-handlingsplanen og gjennom insentiver. Vi vil sammen forsøke å finne gode løsninger på kapasitetsutfordringene. Det siste er at vi har gitt sju grupper ved NTNU «gullkort» mot Europa, dvs. finansiering av en faglig prosessleder og driftsmidler for å vinne europeiske prosjekter.

De sju gruppene er Manufacturing, Carbon capture and Storage, Obesety, Experimental and Theoretical Approaches to Human Language, Energy systems and policy, Energy Efficient Computing Systems, Smart Cities.

Motivasjon største utfordring

Vår største utfordring videre er å motivere enda flere til å delta. Enda flere må bli overbeviste om at det er store faglige gevinster av være med.  Uten det klarer vi ikke å innfri egne og andres ambisjoner om at NTNU skal markere seg enda sterkere i Horisont 2020 enn i FP7.

Stikkord: , , , , , , , , , ,

Stengt for kommentar.

Toppen