Norges teknisk-naturvitenskapelige universitetet

Et kort skritt i riktig retning

StatsbudsjettetDet skortet ikke på forventninger. Så tydelig som regjeringen har vært i sine ambisjoner om å utvikle både høyere utdanning og forskningsmiljøer i internasjonal toppklasse, forventet jeg et statsbudsjett med stort trykk. Dette budsjettet er et skritt i riktig retning, men jeg skulle ønske at skrittlengden var enda lengre.

Kvalitet koster

Kvalitet koster. Derfor er det nødvendig å prioritere, og støtte opp under de fagmiljøene som har muligheter til å bli verdensledende. Regjeringen varslet en elitesatsing, og leverer i budsjettet 70 millioner kroner, som skal bidra til å utvikle forskning i verdensklasse. 15,8 millioner av denne satsingen kommer til NTNU. Det er viktig for oss, med ambisjoner om å være et internasjonalt fremragende universitet, og for Norge som kunnskapsnasjon i en globalisert verden, at vi klarer å tiltrekke oss de beste hodene internasjonalt. Jeg lover at vi skal nyttiggjøre oss de midlene! Jeg legger også til grunn at dette er starten på en større satsing i årene som kommer. NTNU har til sammenligning investert rundt 300 millioner de siste ti årene på miljøet rundt May-Britt Moser og Edvard Moser – som nå har resultert i nobelpris. Det har vært verdt hver krone! Det koster å bygge opp toppforskningsmiljøer, men det er en investering som lønner seg på sikt.

Rimer dårlig

Det rimer derimot dårlig med elitesatsingen at det som kommer av nye stipendiatstillinger, i sin helhet går til høgskolene og de nye universitetene. Jeg har forståelse for at det er nødvendig å bygge opp profesjonsstudiene ved disse institusjonene. Men en kunnskapsnasjon trenger også langsiktig grunnforskning! Jeg forventer derfor at veksten i stipendiatstillinger framover går til å styrke forskning på høyt nivå, i tråd med regjeringens intensjoner. NTNU får et kutt i lønns- og priskompensasjonen på 20,6 millioner kroner, som et «tiltak for avbyråkratisering og effektivisering». Det er klart at dette begrenser vår mulighet til å gjøre strategiske prioriteringer. Det er mitt klare mål at vi gjennomfører denne innsparingen uten at det går direkte ut over forskning og utdanning.

Studieavgift

Som vi hadde fått signaler om på forhånd, åpner regjeringen nå for å innføre studieavgift for studenter utenfor EØS-området. Som alle mine kolleger ved de andre universitetene, er jeg skeptisk! Som NTNU-rektor er jeg stolt over å kalle oss landets mest internasjonale universitet, målt i studentutveksling. Konkret får vi et kutt på 11,4 millioner, som foreslås kompensert gjennom studieavgift. Det er en problemstilling som vi i alle fall må vi tenke meget nøye gjennom, før vi bestemmer oss for hva vi vil gjøre.

Positivt løft

Regjeringen lanserte også Langtidsplan for forskning og høyere utdanning i går. Den bebuder en satsing blant annet på områdene hav, klima, miljø og miljøvennlig energi og muliggjørende teknologier. Dette samsvarer godt med våre egne tematiske satsinger. For NTNU er det positivt at vi nå kan se fram til et kraftfullt, nasjonalt løft på disse områdene. Alt i alt har regjeringen lagt opp til en reell vekst til forskning, øremerket EU-kontingent, Fri prosjektstøtte (Fripro), muliggjørende teknologier, og vitenskapelig utstyr/forskningsinfrastruktur. Det skal de ha honnør for. Med utgangspunkt i regjeringens egne ambisjoner, regner jeg med at dette er starten på en større satsing på forskning i årene framover.

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , ,

Stengt for kommentar.

Toppen