Norges teknisk-naturvitenskapelige universitetet

Strukturendringer i vente – hva blir NTNUs rolle?

Torbjørn Røe Isaksen varsler endringer i universitets- og høgskolesektoren. Her fra et besøk ved NTNU Entreprenørskolen. (Foto: H. Fjørtoft, NTNU)

Torbjørn Røe Isaksen varsler endringer i universitets- og høgskolesektoren. Her fra et besøk ved NTNU Entreprenørskolen. (Foto: H. Fjørtoft, NTNU)

Regjeringen har helt fra den tiltrådte, vært tydelig på at den vil øke kvaliteten i universitets- og høyskolesektoren. Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen fulgte nylig opp med å varsle endringer både i struktur og innhold.

NTNU er – som alle institusjoner i sektoren – utfordret til å beskrive vår plass i en sektor med færre institusjoner, og hvilken strategisk posisjon vi ønsker å ha i 2020.

Best, ikke billigst

«Norge kan aldri bli billigst, men vi kan bli best». Sitatet er hentet fra regjeringsplattformen, og konsekvensen er opplagt; nasjonen trenger en befolkning med høy kompetanse. Dette er i tråd med min oppfatning av NTNUs samfunnsoppdrag.

Spørsmålet kunnskapsministeren stiller, er om dagens struktur i sektoren er tilpasset ambisjonene om at Norge skal blir en ledende kunnskapsnasjon.

For kort tid siden fikk vi en konkret bestilling fra Kunnskapsdepartementet som ledd i arbeidet med en ny stortingsmelding om strukturen i norsk høyere utdanning. Vi skal blant annet beskrive vår ønskete strategiske profil i 2020, inkludert faglige prioriteringer og ambisjoner innen kjerneoppgavene forskning, utdanning og kunnskapsdeling; hvem som vil være våre viktigste målgrupper og partnere og hvilke hovedgrep vi vil gjennomføre for realisere denne profilen.

Nasjonal rolle

Vi utfordres også til å vurdere og konkretisere tiltak som fremmer samarbeid, arbeidsdeling, konsentrasjon og sammenslåing. Departementet ber oss om svar på hvordan vi kan styrkes gjennom sammenslåing med en eller flere andre institusjoner, og hvordan vi kan bidra til å løfte kvaliteten på utdanning og forskning ved andre institusjoner gjennom sammenslåing. Som en av de store institusjonene i sektoren, blir vi også bedt om å vurdere vår nasjonale rolle.

Regionale dialogmøter

Departementet har lagt opp til regionale dialogmøter i september. 17. september skal vi møte kunnskapsministeren, sammen med Høgskolen i Nord-Trøndelag, Høgskolen i Molde, Høgskolen i Sør-Trøndelag, Høgskolen i Volda og Høgskolen i Ålesund. Tre uker før dette møtet skal vi levere et kort notat som oppsummerer hvor langt vi er kommet i arbeidet, og hvilke strukturendringer vi ønsker å diskutere på møtet. Innen utgangen av oktober skal vi levere en løypemelding til departementet.

Tre scenarier

Vi tar naturligvis dette oppdraget seriøst ved NTNU, og har hatt en oppstartdiskusjon i dekanmøtet. Som et utgangspunkt tenker vi oss at vi kan strukturere tenkingen langs tre ulike scenarier om hva er NTNU best tjent med:

  1. videreutvikle NTNU innenfor dagens organisatoriske rammer
  2. tettere integrasjon/fusjoner i Midt-Norge
  3. tettere integrasjon/fusjoner innenfor teknologi i hele landet (desentralisert campus)

Vi har satt ned fire arbeidsgrupper innenfor tematikkene teknologi, økonomi, medisin- og helsefag og lærer-/lektorutdanning.  Alle gruppene ledes av en prorektor.

Hard prioritering

Vi har ikke har ubegrenset tid til rådighet. Det betyr at mange må prioritere hardt for å bidra til svaret vi skal gi kunnskapsministeren. Heldigvis har vi også en del å bygge på. Vi leverte et innspill til regjeringens langtidsplan før jul, og vi har tenkt mange lange og gode tanker om universitetet framover i forbindelse med campusprosjektet.

Det er viktig nå å lage en prosess som vil gi gode resultater i form av ny innsikt og viktige vurderinger og analyser, som uansett utfall vil gjøre oss til et bedre universitet fram mot 2020.

Jeg vil komme tilbake med informasjon om dette arbeidet etter hvert som det skrider fram.

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Toppen