Norges teknisk-naturvitenskapelige universitetet

Vi kan tape kampen om de beste hodene

NTNU konkurrerer om de beste hodene i verden. Det samme gjør kunnskapsnasjonen Norge. Da kan vi ikke akseptere at vi mister gode forskere fordi andre land har langt bedre rutiner for å behandle søknader om oppholdstillatelse.

Gunnar Bovim er bekymret over den lange saksbehandlingstiden for søknader om opphold for vitenskapelig ansatte.  Illustrasjonsfoto: Personene på bildet har ingen ting med den aktuelle saken å gjøre. (Foto: Rune P. Ness/Gemini).

Gunnar Bovim er bekymret over den lange saksbehandlingstiden for søknader om opphold for vitenskapelig ansatte. Illustrasjonsfoto: Personene på bildet har ingen ting med den aktuelle saken å gjøre. (Foto: Rune P. Ness/Gemini).

Nylig fikk tre av våre iranske stipendiater avslag på sine søknader om midlertidig oppholdstillatelse i Norge. Det var da gått mer enn seks måneder siden de startet i sine stillinger ved NTNU etter tillatelse om tidlig arbeidstart.

 Tilsatt i samsvar med loven

De tre ble tildelt sine stillinger fordi de var de best kvalifiserte søkerne etter konkurranse. Med andre ord – helt i samsvar med tjenestemannslovens bestemmelser. Etter at de tiltrådte, har de allerede produsert verdifulle forskningsresultat i sine respektive prosjekter. Nå er de midt i sin eksamensperiode for vårsemesteret.
Som rektor har jeg selvfølgelig ingen tanke om å legge meg opp i UDIs vurderinger om hvem som skal få opphold i Norge. Det jeg er bekymret over, både på vegne av NTNU og Norge som kunnskapsnasjon, er den lange saksbehandlingstiden for søknader om opphold for vitenskapelig ansatte innen akademia i Norge.

 Personlig belastning, tap av ressurser

I tillegg til den personlige belastningen for de det gjelder, betyr en avslutning av PhD-studiet store problemer for de forskningsprosjektene stipendiatene arbeider i. Ofte har det også negativ innvirkning på forpliktelser vi har som følge av inngåtte avtaler. NTNU investerer betydelige ressurser i våre stipendiater, som ikke gir forventet uttelling når arbeidet ikke kan fullføres.

 Ikke første gang

Dessverre er det ikke første gang våre utenlandske ansatte rammes av lang saksbehandlingstid ved søknad om oppholdstillatelse. For Norge som kunnskapsnasjon og NTNU som et universitet med høye internasjonale ambisjoner, er det svært uheldig at det tar så lang tid å behandle søknader om oppholdstillatelse.

Norske universiteter er i hard konkurranse om de beste kandidatene fra hele verden og taper i konkurransen mot land som har mer effektiv saksbehandling for søknad om oppholdstillatelse. Dette rammer norsk forskning, universitetenes muligheter til å hevde seg internasjonalt og vårt ry som attraktive samarbeidspartnere.

Brev til UDI

Også tidligere har NTNU uttrykt sin bekymring rundt denne problemstillingen, men praksis viser at lite har skjedd. Jeg har derfor sendt et brev til UDI og bedt om en forklaring på hvorfor saksbehandlingstiden fortsatt er svært lang, og hva som gjøres for å bedre forholdene.

Stikkord: , , , , , , , , , , ,

10 kommentarer

URL for tilbakesporing | RSS feed for kommentarer

  1. Hatef sier:

    Thank you very much for the effort you have taken to discuss the issue with UDI and of course writing this letter and spread the word in the media.

    More than the long processing time, there is another question:

    If they are the best brains for their positions and as good as you said, WHY exactly are they deported? I am afraid the article is somehow evading to enter to this discussion.

  2. Ehsan sier:

    Tusen takk for din støtte og visdom. Noen av folkene som berøres har publisert innlegget ditt i sin kampanje.

    FB.com/SEDAI.event

  3. Pendula sier:

    Jeg kan ikke se at Bovims argumentasjon følger logisk. Saksbehandlingstiden har altså ikke hindret disse stipendiatene å arbeide ved NTNU.

    Slik jeg leser dette blogginlegget er saksbehandlingstiden først et problem i de tilfellene der det gis avslag. Dermed kan man ikke si at NTNU taper «de beste hodene» på grunn av saksbehandlingstiden.

    Bovim er kjent med at PTSD og UD har lagt restriksjoner mot studenter og stipendiater fra Iran og Nord-Korea. Er bovims intensjon å villede?

    Løsningen kan uansett være at UD prioriterer saker der det er betydelig mulighet for avslag.

  4. Parisa Sattari sier:

    Thank you very much for the effort that you have done. As an Iranian, I know that the iranian scholars face the discrimination in visa application and processing, because of the Security council embargos over the country. The irony is that 1) those scholars have already driven out of the country, 2)even (and that is only an imaginary situation) IF they transfer the «sensitive» technology, they cannot develop it there, because of the lack of feasibility and 3) the iranian-western governments talks are going on to lift the embargos and there are so many hopes for this. In this case who will be responsible for the wasted time of those deported iranian scholars?

  5. Arne sier:

    Long process is one thing, and rejection of application by UDI is another thing. I think universities and companies should not hire any person without temporary residence permit, until their get their resident permit.

  6. someone sier:

    Norwegian securty police or maybe even the government is PHOBIATIC against Iranians and/or any person coming from middle-east.
    This is also a «cultural» issue rather than political.
    Some other European countries are not an exception either.
    Netherlands, Germany, etc.

    We should give so much exposure to their discriminative and childish justification… so that they feel the pressure from public or media (hopefully)!

  7. Sigurd Skogestad sier:

    Det er flott at rector tar tak i dette. Jeg tror rector må få politikerne på banen for hvorfor strammer UDI inn mot Iran når alle andre land gjør motsatt? Innstramningen begynte lenge før regjeringsskiftet

  8. Sigurd Skogestad sier:

    Jeg mente selvsagt rektor og ikke rector…. Stavekontrollen får ta skylda :-)

  9. Rehan Naqvi sier:

    Jeg er veldig skuffet over hva UDI gjør mot studenter fra Iran. Det er helt i mot norske verdier som jeg kjenner. De fleste iranske studenter i Norge jeg kjenner har ingen politiske tilknytninger til iranske regjeringen. Å si at regjeringen sender studenter å skaffe teknologi som kan brukes til kjernevåpen er helt absurd. De kan gjøre dette bedre ved å sende studenter til andre land f. eks Sverige og ikke minste UK og Frankrike. Og samtidig ser man at mange iranske studenter og forskere drar til amerikanske universiteter og studerer/forsker der til tross for at Iran og USA har ingen diplomatiske relasjoner. Hvorfor i Norge da har vi en sånn politikk? Vil vi tiltrekke gode hoder som bidrar til vitenskapelig fremgang og økonomi bør vi ikke ha en sånn diskriminerende politikk. Dessuten er det helt i mot prinsippene dette landet er bygd på. Og samtidig lar UDI komme flere mennesker til Norge som har egentlig tilknytning til terror organisasjoner og vi har mange ekstremister født/oppvokst i Norge som drar til Syria for å kjeme ved siden av al-Qaida. Mens iranere er aldri involvert i noen slags terrorisme. Tvert i mot prøver dem sitt beste å respektere loven og integrere seg i Norge. Hvilken «image» av vårt land sender vi ut til verden. USA tillater iranere å forske på amerikansk jord mens Norge nekter dem å komme hit! Høres veldig rart ut!

  10. Edmund Brekke sier:

    Jeg skulle likt å vite hvorfor saksbehandlingstidene ofte er mye lengre i Norge enn i andre land. I Norge har jeg blitt forespeilet 9 måneder på en søknad om familieinnvandring, mens en tilsvarende søknad i Singapore tok circa en måned.

    Er UDI underbemannet sammenlignet med singaporeanske ICA? Gjør UDI en grundigere jobb? Har UDI dårligere rutiner? Jobber UDI-ansatte mindre enn ICA-ansatte? Har UDI-ansatte dårligere kompentanse?

    Den slags undersøkelser må vel egne seg for en master-oppgave i sosiologi, statsvitenskap eller lignende?

Toppen