Norges teknisk-naturvitenskapelige universitetet

Velkommen til teknologisk vårfest

Gleden ved å igangsette et spennende eksperiment er ikke blitt mindre selv om jeg har vært prorektor for nyskaping på NTNU i snart fem år. Det er derfor med litt kribling i magen jeg nå innser at det bare er knappe tre uker igjen til historiens første teknologiske vårfest i Trondheim.

Alle som er opptatt av teknologisk innovasjon og entreprenørskap er invitert. Jeg håper naturligvis at så mange som overhodet mulig av dere vil delta under festivitasen. Vår målsetning er at investorer, studenter, forskere, gründere, utviklere og bedriftsledere skal møtes for å skape nye ideer og nytt næringsliv. Og ha det morsomt mens det står på.

Eksperimenterer med nye konsept

I helgen 25. – 27. april varmer vi opp med Fremtidscamp og Start up weekend, før Innovasjonskonferansen Technoport 2014 braker løs mandag 28. april. Vi har jobbet for at programmet skal være inspirerende, lærerikt og innovasjonsfremmende. Stripa på Gløshaugen er åstedet.

I år eksperimenterer vi med flere nye konsept samtidig som vi kjører på med noen gamle klassikere. Fra lunsj mandag 28. til lunsj onsdag 30.april kan du blant annet:

• Høre inspirerende foredragsholdere fra hele verden, som Jonas Kjellberg (S) Skype, Lauren Anderson (AUS) Collaborative Consumption, Liz Wald (US) Indiegogo, Johan H. Andresen (N) FERD og David Rowan (UK) the Wired på «Technoport Talks».

• Identifisere spennende forretningsmuligheter og være med å løse industrielle utfordringer under vårt nye workshop-konsept «Share The Problem».

• Jobbe med forretningsutvikling under en av våre mange workshops

• Investere i spennende oppstartsbedrifter, eller bare delta på festen på Norges aller første live aksjebaserte crowdfunding under «The Live Crowdfunding Experiment».

• Utvide ditt nettverk ved å delta på en av våre mange «partner events», eksempelvis FME Innovasjonsforum, Venture Capital og NxtTechnoRama.

Se hele programmet og registrer deg her. 

Gründernes Oscars-fest

Mandag 28. april blir det også gründernes Oscars-fest på Studentersamfundet under Innovator. Det er den største prisutdelingen for gründere i Midt-Norge. Her får du ta del i suksesshistoriene til dem som virkelig tør å satse.

Registrer deg her hvis du vil være med.

Tirsdag fortsetter Technoport 2014, og samtidig finner Topplederkonferansen og IPIN Conference sted. Entreprenørskap123 er et gratistilbud til studenter. Det er også åpen dag på NTNU for elever fra videregående skoler fra hele landet.

Den digitale morgendagen

Onsdag avrunder Technoport 2014 det hele med å ta en titt inn i krystallkulen på den digitale og bærekraftige morgendagen. Det er til og med mulighet for en etterfest på filmfestivalen Kosmorama ved å melde seg på NxtTechnoRama.

Er du litt forvirret? Slapp av. Det er jeg også, og slik er det ofte når man eksperimenterer. Jeg håper og tror at de innovasjonsmotiverte og gründerglade blant oss vil finne opptil flere spennende arrangement å delta på i Trondheim den siste uken i april. Hjertelig velkommen skal du være!

Stikkord: , , , , ,

1 kommentar

URL for tilbakesporing | RSS feed for kommentarer

  1. Frode Lindgjerdet sier:

    Hei. Jeg er bare administrativt ansatt ved NTNU. Men jeg forsker litt på siden og mitt interessefelt er er særlig norsk luftmakt i mellomkrigstiden. Det høres kanskje litt sært ut, men det åpner for å belyse en rekke interessante problemstillinger av generell interesse da Gründere også bør være interessert i hvilke kulturelle variabler som påvirker hvordan deres nyskaping blir oppfattet.

    Flyvåpnene (Marinen og Hæren hadde ett hver) var fra starten av veldig teknologiintensivt, men særlig Hærens flyvåpen var underlagt en organisasjon hvor endringstakten var relativt lav. Dette ga seg klare uttrykk i interessekamp. Mens offiserene i Hærens flyvåpen var ivrige på å bli en selvstendig våpengren, var marineflygerne tilfredse med å være «skip med vinger». Dette var ikke minst tydelig i de artiklene de skrev i sine fagtidsskrift. Mens hærflygerne så seg selv som forvaltere av noe helt nytt og grensesprengende, var synet i Marinens flyvåpen det at man bare fylte en ny nisje i et større hele.

    Hvilket potensial man så i eksisterende teknologi og hvilke forventninger man hadde til fremtidig utvikling, var i høyeste grad preget av hvilken plass man hadde i Forsvaret.Fra første verdenskrig sluttet i 1918 og frem til Den spanske borgerkrigen (1936-1939) skjedde det en rivende teknisk utvikling. Et jagerfly ble umoderne på fem år (F-16 har holdt ut i over 30!), men i praksis visste man lite om effektene av strategisk bombing eller styrkeforholdet mellom defensive kontra offensive stridsmidler. Uten dagens sofistikerte beregningsmodeller, ble det synsingen frem til teknologien ble testet ut i krig.

    Men med Den spanske borgerkrigen ble spåmannskunsten innhentet av virkeligheten. Man så at med den eksisterende teknologien hadde man små muligheter til å bombe en motstander til underkastelse slik f.eks. den italienske strategen Guilo Douhet hadde forutsagt. Jagerflyene viste også større evne til å avskjære bombefly enn hva f.eks. Storbritannias statsminister Stanley Baldwin hadde ment da han formet den berømte tesen om at «the bomber will always get through».

    Siste halvdel av 1930-tallet gikk stormaktene over til helmetallfly av aluminium. Norge med sine begrensede ressurser kunne vanskelig henge med i denne utviklingen. Men som nøytral småstat uten egen flyproduksjon hadde man også et åpnere sinn overnfor impulser utenfra. Mens f.eks. Storbritannia og USA ignorerte en rekke taktiske og strategiske lærdommer som kom ut av krigen i Spania, sugde miljøet i Norge til seg disse impulsene og forsøkte å tolke hva det betydde for Norge.

    I 2012 leverte jeg et paper om hvordan ulike gruppeinteresser påvirket teknologiforståelsen innen flyvåpnene på ICOHTECs årlige konferanse. I år skal jeg levere et om Norges valg av jagerfly i mellomkrigstiden. Jeg har også belyst tema et teknologiforståelse i norsk luftmaktstenkning i Luftkrigsskolens skriftsere (no 24). Kostnader betales av egen lomme og gjøres i ferie og fritid. Men én dag kan det jo hende at det å belyse teknologisk utvikling i et historisk perspektiv også blir interessant for NTNU?

Toppen