Norges teknisk-naturvitenskapelige universitetet

Sats mer på de beste

Konsentrert satsing på noen institusjoner vil bidra positivt til anskaffelse av ny, forskningsfremmende infrastruktur. Her solenergiforsøk. (Foto: Geir Mogen/NTNU)

Konsentrert satsing på noen institusjoner vil bidra positivt til anskaffelse av ny, forskningsfremmende infrastruktur. Her solenergiforsøk. (Foto: Geir Mogen/NTNU)

Det er lett å bli inspirert av resultatene i OL for tida. Og jeg mener resultatene har overføringsverdi til forskning og høyere utdanning.

Selv er jeg uendelig stolt av vår egen NTNU-student Tiril Eckhoff, som så langt har hentet både en bronse og en gullmedalje.

Innenfor idretten er det ikke vanskelig å få aksept for at det lønner seg å satse på de beste. Ikke bare gir det resultater på de internasjonale konkurransearenaene; det drar også med seg breddeidretten, og gjør at mange flere strekker seg ekstra for å bli enda bedre.

Jeg synes det er grunn til å innføre samme tankegang i universitets- og høgskolesektoren.

Kontaktkonferansen tidligere i vinter – Kunnskapsministerens konferanse for rektorene ved alle landets universiteter og høgskoler – ble jeg utfordret til å snakke om hvordan NTNU kan bidra til å løfte den norske universitets- og høgskolesektoren. Mitt svar er at det gjør vi best ved selv å bli enda bedre.

Hvordan bli bedre?

Da er det logiske oppfølgingsspørsmålet:  Hvordan blir vi bedre?

Norsk høyere utdanning og forskning har hatt en positiv utvikling siden årtusenskiftet. Både produktiviteten og kvaliteten har økt. Og det er sterkere konkurranse om både studentene og forskningsmidler i dag enn for 15 år siden. Konkurransen er også i mye større grad internasjonal.

Men det er viktig med bevissthet rundt hva man konkurrerer om og hvordan man organiserer konkurransen. For mye konkurranse om for små midler er ikke effektiv ressursbruk, og kan like gjerne føre til fragmentering som til kvalitet.

En hovedutfordring er å finne en god balanse mellom konkurranse og konsentrasjon av ressurser. Også i universitetsverdenen er det en klar sammenheng mellom ressurser og hvem som gjør det best på for eksempel internasjonale universitetsrangeringer.

Premierer framgang

Det resultatbaserte finansieringssystemet har hatt god effekt, særlig på produktiviteten. De «gamle» universitetene utmerker seg med flest forskningsmiljøer av høy kvalitet. Og som andre institusjoner vil si: Det er disse institusjonene som har mest ressurser. Men finansieringssystemet har premiert de institusjonene som har forbedret seg mest  – uansett utgangspunkt, heller enn de som reelt viser høyest kvalitet.

Dersom man nå ønsker å vektlegge målet om å være internasjonalt ledende høyere, mener jeg at finansieringssystemet må justeres slik at det i større grad enn i dag premierer kvalitet og støtter opp under samarbeid.

Infrastruktur avgjørende for kvalitet

Konsentrert satsing på noen institusjoner vil bidra positivt til anskaffelse av ny, forskningsfremmende infrastruktur, og vil være av stor betydning for å gjøre norske institusjoner til attraktive samarbeidspartnere og legge til rette for god rekruttering.

På samme måte som i toppidretten, krever også høyere utdanning og forskning i den internasjonale toppklassen, ressurser.  Min oppfordring til kunnskapsministeren er derfor: Konsentrer innsatsen. Bruk ressursene strategisk. Sats enda mer på de beste!

 

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , ,

2 kommentarer

URL for tilbakesporing | RSS feed for kommentarer

  1. Gunnar Bovim har demonstrert sitt «leder»talent i StOlav og Helse Midt-Norge. Begge har endt i skandale.
    Nå er han omplasserrt til NTNU som får lide.
    Vi ser allerede hvordan det går

  2. Egil G Gjølme sier:

    Sats mer på de beste?
    Rektor skriver; «Innenfor idretten er det ikke vanskelig å få aksept for at det lønner seg å satse på de beste. Ikke bare gir det resultater på de internasjonale konkurransearenaene; det drar også med seg breddeidretten, og gjør at mange flere strekker seg ekstra for å bli enda bedre»

    Stikk motsatt: de mest suksessrike idrettene som har lyktes internasjonalt (f.eks langrenn) Har vel egentlig gjort det stikk motsatte. Stor bredde og gode oppgaveorienterte læringsmiljøer skaper toppene. Ikke motsatt! et godt eksempel er det unike langrennsmiljøet i Meråker

Toppen