Norges teknisk-naturvitenskapelige universitetet

Campusutvikling – mye mer enn en byggesak

Heidi representerer framtidas NTNU, som mulig rektor i 2060. (Foto Thor Nielsen.)

Heidi representerer framtidens NTNU, som mulig rektor i 2060. (Foto Thor Nielsen.)

Fredag møtte jeg framtiden.  Det var et både hyggelig og tankevekkende møte.

Framtiden het Heidi, og hun sa at hun var klar til å overta rektorjobben i 2060. Deretter overrakte hun rapporten fra Visjonsprosjektet. Visjonsprosjektet har utarbeidet framtidsbilder for utviklingen av NTNU i et femtiårig perspektiv.  Med andre ord – det universitetet Heidi kan overta, sammen med rektorkappen, rundt 2060. Så langsiktig må vi faktisk tenke, når vi i tida framover skal legge grunnlaget for et NTNU som framtidig og nasjonalt og internasjonalt universitet, med høy, tidsriktig kvalitet på utdanning og forskning.

For det er det det handler om: Hvordan kan vi tilby utdanning av høy kvalitet, som møter framtidas krav både til undervisningsformer og innhold? Hvordan kan vi øke kvaliteten i hele bredden av vår forskning, og legge til rette for at enkelte fagmiljøer kan bli internasjonalt ledende på sitt felt? Hvordan kan vi sørge for at den kunnskapen vi utvikler deles med samfunnet, og bidrar til velferd og verdiskapning?

Mye mer enn en byggesak

Derfor er campusutvikling så mye, mye mer enn en byggesak. Og nettopp derfor satte vi i gang visjonsprosjektet. Med forankring i NTNUs strategi Kunnskap for en bedre verden, skulle prosjektet beskrive hvordan campusutvikling kan bidra til å videreutvikle NTNU som et attraktivt universitet i en ny digital virkelighet og med økt internasjonalisering.

Kunnskapsdepartementet har også lagt et femtiårsperspektiv til grunn for sin konseptutvalgutredning (KVU). Også KVU-rapporten ble overrakt, og gjort offentlig, sist fredag. Det er to grundige og gode rapporter. Og de peker i samme retning; begge anbefaler en konsentrert campus nær Gløshaugen.

La det være helt klart: Jeg er overbevist om at NTNU kan leve videre, og utvikle et godt universitet, med ulike varianter av campusutvikling. Slik jeg leser rapportene, argumenterer de imidlertid godt for at en samling av virksomheten vil bidra positivt for NTNUs faglige utvikling og vår evne til å løse det nasjonale og internasjonale samfunnsoppdraget.

Ulike strategiske veivalg

Visjonsprosjektet har lagt til grunn at NTNU i 2060 fortsatt er et universitet med en teknisk-naturvitenskapelig hovedprofil, en faglig bredde omtrent som i dag og med et samfunnsoppdrag som ikke har endret seg vesentlig.

Men ut fra denne virkeligheten kan det gjøres ulike strategiske veivalg. De veivalgene er det viktig å diskutere i organisasjonen. Jeg vil oppfordre til å delta aktivt i den diskusjonen, fordi den i så stor angår hva slags universitet vi ønsker for framtida; og ikke minst – hvilke veivalg  vil på best mulig måte ivareta vår samfunnsrolle og bidra til å løse samfunnsoppdraget.

Rapporten beskriver fire mulige utviklingsperspektiver:

Vekst innebærer at både NTNU og byen har langt flere studenter og innbyggere, og hvor utdanningsvirksomheten er fordoblet og med langt større bredde i tilbudet. Elite beskriver et universitet som har snevret inn fagbredden for å satse på utvikle fagmiljøer i internasjonal toppklasse. Digital skisserer en framtid der undervisning og veiledning hovedsakelig skjer på nettet, mens en fleksibel og konsentrert campus er supplert med flere læringssatelitter, også utenfor Trondheim. Urban opphever skillet mellom byen og universitet, som dermed kan benytte hverandres arealer og tilbud og knytte virksomheten tettere sammen.

Internasjonalt konkurransedyktig

Jeg tror at framtidens universitet vil ha tatt opp i seg noe av alle disse trendene. Men som visjonsrapporten også slår fast: Noen trekk er uansett felles når det gjelder hvilke krav campus må tilfredsstille: Framtidens NTNU skal være internasjonalt konkurransedyktig og attraktivt for dyktige studenter og ansatte. Det innebærer at både Trondheim som vertsby og campus må ha kvaliteter langt over gjennomsnittet.

Endringstakten øker – både sosialt og kulturelt, økonomisk og teknologisk. Derfor må også campus være dynamisk og fleksibel når det gjelder muligheten til å utnytte arealer og bygninger. IKT og digitalisering vil endre modellene for læring og kunnskapsproduksjon fundamentalt. Det får konsekvenser for mobilitet og differensierte møteplasser. Samhandlingen mellom universitet og samfunnet omkring øker.

Det betyr at grensene mellom arbeidsliv og akademia bygges ned, og campus må kunne tilby gode møteplasser og arenaer for samhandling. Og ikke minst: Framtidens universitet skal være bærekraftig.  Miljøperspektivet vil være fundamentalt, med vekt på minimering av energiforbruk og skadelige utslipp, og med effektive, miljøvennlige transportløsninger. Vi skal dessuten holde høy standard når det gjelder helse, miljø og sikkerhet.

Inviterer til innspill

Nå skal vi bruke tida framover til å tenke godt og grundig. Og vi inviterer både hele NTNU-organisasjonen og våre venner til å tenke sammen med oss.

Mens KVU-en skal gjennom en kvalitetssikring, såkalt KS1, i regi av Finansdepartementet, skal visjonsrapporten behandles i NTNUs organer, med sikte på et styrevedtak 12. juni. KS1-behandlingen skal etter planen fullføres i løpet av høsten.

I likhet med visjonsrapporten, er også KVU-rapporten tilgjengelig for alle som ønsker å sette seg inn i saken.  At en KVU-rapport blir gjort offentlig fra første dag, er ikke vanlig, og er gjort etter ønske fra NTNU.  Det forteller noe om hvor viktig denne saken er, og hvor stor interesse som er knyttet til utfallet, ikke bare på NTNU, men i regionen og også nasjonalt. Den erkjennelsen har Kunnskapsdepartementet tatt inn over seg, og den er viktig å ha med seg i den videre prosessen.

Politisk prosess

Jeg har dessuten stor respekt for at dette er en politisk prosess, der både NTNUs anliggender og andre forhold må avveies.  Framtidig campusløsning for NTNU er et politisk spørsmål, men vårt eget syn og anbefaling vil naturligvis veie tungt.

I disse dager sender vi visjonsrapporten til et stort antall av våre venner og samarbeidspartnere; sentrale offentlige institusjoner, inkludert og fylkeskommuner og interesseorganisasjoner; andre kunnskapsinstitusjoner og de store næringslivsaktørene – blant mange andre.  Vi har bedt dem svare innen 31. mars.

Store investeringer

Uansett valg av løsning, enten det blir i form av en konsentrert campus eller videre utbygging på Dragvoll, er vi avhengig av politisk vilje til store investeringer. Derfor bruker jeg også mye tid på å snakke med de som til slutt skal ta beslutningen, politikere både i regjeringen og på Stortinget. Hovedfokus i samtalene er NTNUs utvikling som attraktivt studiested og som en stadig viktigere aktør i norsk og internasjonal forskning.  Jeg er både glad over den tydelige interessen politikerne viser for NTNUs framtidige utvikling og imponert over hvor godt informert de er.

Men minst like viktig er den diskusjonen vi nå skal ha i egen organisasjon. Jeg håper at alle som ønsker å engasjere seg i NTNUs framtidige utvikling, bruker de kanalene og de møteplassene som vil bli etablert for innspill og kunnskapsbasert debatt. Mer informasjon om disse finner du på denne nettsida.

Viktig rolle, viktige valg

I likhet med meg, er du neppe verken student eller ansatt på NTNU i 2060. Men det universitetet som Heidi – eller noen av hennes jevnaldrende – skal lede om femti år, vil ha en minst like viktig rolle for samfunnet som NTNU har hatt og har i dag. Det skal skape ny kunnskap og nye løsninger på utfordringer vi i dag ikke har en anelse om. Det skal fortsatt være et av de viktigste fundamentene i kunnskapsnasjonen Norge.

Og det skal framfor alt være i stand til å skape kunnskap for en bedre verden. De valgene vi gjør i år, vil påvirke i hvilken grad Heidi, og hennes studenter og ansatte, vil lykkes.

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , ,

Stengt for kommentar.

Toppen